SEKTOR 2.2 - Grunnskolen funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2012 - (tall i 1000 kr) Bud. 2013 Tiltak 2013 Tiltak 2014 Tiltak 2015 Tiltak 2016 202 Grunnskole 424 093 4 207 5 807 5 807 5 807 213 Voksenopplæring 12 122 215 Skolefritidstilbud 2 370 222 Skolelokaler 62 659 2 000 2 000 2 000 2 000 223 Skyss av skolebarn 7 158 700 700 700 700 SUM GRUNNSKOLE 508 402 6 907 8 507 8 507 8 507 Tiltak 2013-2016 202 Utvidelse av valgfagordning ungdomsskolen 667 2 267 2 267 2 267 202 Økt ramme skole (delvi kompensasjon elevøkning) 3 300 3 300 3 300 3 300 202 Haugalandsløftet 240 240 240 240 202 Videre- og etterutdanning lærere 700 700 700 700 202 Støtteteam elever med utagerende atferd 0,50 årsverk 237 237 237 237 213 Ny introduksjonsstilling (norskopplæring) 0,50 årsverk 236 236 236 236 222 Økt vedlikehold skolebygg 2 000 2 000 2 000 2 000 223 Økte skyssutgifter som følge av vedtak i 2012 700 700 700 700 Hovedaktiviteter Funksjon 202 Grunnskole Grunnskolens hovedvirksomhet er å drive opplæring av barn/unge i alderen 6 16 år i henhold til kunnskapsløftet og opplæringsloven med forskrifter. I tillegg er målene i avdelingens strategikart styrende. Funksjon 213 Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter gir opplæringstilbud for minoritetsspråklige, spesialundervisning for voksne, og opplæring på grunnskolens område. Funksjon 215 SFO Alle barneskolene har tilbud om SFO. Antall barn i skolefritidsordningen (SFO) ligger stabilt rundt 1100. Det er nå utarbeidet felles retningslinjer for kommunens SFO tilbud. Funksjon 222 Skolelokaler Drift av skolebygg omfatter blant annet renhold, vedlikehold samt oppfølging av enøk og inneklima. De kommunale skolene består av til sammen 46 skolebygg. Funksjon 223 Skyss Elever har etter opplæringsloven krav på gratis skyss til og fra skolen når avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km for elever i 1. klasse og mer enn 4 km for elever i 2. 10. klasse. Det gis også gratis skyss dersom en elev har en varig eller midlertidig funksjonshemming og når veistrekningen er vurdert farlig. Status og utfordringer for sektoren Karmøy har 17 barneskoler og 5 ungdomsskoler. I tillegg har sektoren Vågen læringssenter, Karmøy Voksenopplæringssenter og leirskoledrift. Det er rundt 5500 elever i den offentlige grunnskolen i Karmøy. Høsten 2012 startet det også opp to private skoler; Kvalavåg Montessoriskole med 35 elever, og Sørhåland privatskole med 96 elever. Når det gjelder elevenes faglige læringsutbytte, viser resultatene på nasjonale prøver at vi ligger under landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen viser at trivselen er høy i Karmøyskolen, men at det for noen elever fortsatt er utfordringer knyttet til det psykososiale læringsmiljøet. Dette er et område som skolene har et sterkt fokus på, og det jobbes systematisk og målrettet for at alle elvene skal få et godt læringsmiljø. Rundt 10 prosent av elevene i Karmøy har behov for spesialundervisning. Omfanget ligger over gjennomsnittet for kommunegruppe 13.
Kommunens alternative læringsarenaer er nå samlet under fellesnavnet Vågen læringssenter. Holmen, Tårnet, Bøtoppen og Naustet er avdelinger under Vågen. I tillegg vil skuta «Alma av Karmøy» bli et viktig tilskudd til de alternative læringsarenaene. Voksenopplæringssenteret har hatt særdeles gode resultater med opplæring og integrering av flyktninger. Skoleåret 2010/11 gikk over 90 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet videre til utdanning, andre aktiviteter eller jobb. Renhold og vedlikehold Renhold av planlagte tilleggsarealer ved Stangeland ungdomsskole dekkes ved oppsparte renholdshjemler som er overført fra nedlagte barnehager. I budsjettet for 2013 er det gjort endringer i føringen av kostnader knyttet til idrettshaller. Etter hovedregelen skal disse utgiftene fordeles forholdsmessig mellom de funksjoner som benytter hallene. Beregninger viser at skole benytter hallene i ca. 40 prosent av åpningstiden. For å tilpasse budsjettet til rett Kostrafunksjon er rundt 4,2 mill. kroner overført fra funksjonen idrettsbygg til funksjonen for skolebygg. Helårsvirkninger skolenedleggelser Det er lagt inn helårsvirkning fra nedleggelse av Sørhåland og Tuastad skole. For teknisk sektor er innsparingen overført til økt vedlikehold skolebygg, jf. eget tiltak. Kommunene trekkes i rammetilskuddet for elever som går i private eller statlige skoler. Endringene som har skjedd høsten 2012 får imidlertid først effekt i 2014. Kommunen vil med dagens elevtall i de private skolene få et trekk på rundt 10 mill. kroner. Det er tatt høyde for dette i økonomiplanen. Utfordringer Spesialundervisning tilpasset opplæring Det er en klar målsetning å redusere behovet for spesialundervisning. I Karmøy har i dag rundt 10 prosent av elevene behov for spesialundervisning. En relativt stor andel av disse elevene strever med lesing og regning. Disse elevene bør i større grad få et forsvarlig utbytte av undervisningen innenfor den ordinære opplæringen. Det må iverksettes tiltak på flere nivå for å få til varig endring på dette området. Det må jobbes for å snu ressursbruken fra de eldste til de yngste elevene. Spesialpedagogisk kompetanse må også benyttes innenfor den ordinære undervisningen. PPT bruker nå største delen av sin kapasitet til individuelt sakkyndighetsarbeid. Det er nødvendig at PPT også gir veiledning på systemnivå innenfor den ordinære opplæringen. Det kreves høy tverrfaglig kompetanse og kontinuerlig kapasitet til dette arbeidet. Pr. i dag har PPT begrenset kapasitet til å innfri disse kravene. Den spesialpedagogiske kompetansen i kommunen må økes, slik at flere av de som har rett til spesialundervisning får undervisning av lærere som også har en formell kompetanse innenfor dette feltet. Tilførte ressurser til spesialundervisning har ikke økt i takt med behovet. Mange skoler kan i gitte situasjoner oppleve det vanskelig å opprettholde et forsvarlig skoletilbud uten å tilførte ekstra ressurser. Dette er en medvirkende årsak til at skolene har hatt høyere vikarutgifter enn budsjettert. Det skal prøves ut andre tiltak før en mulig omprioritering av midler til variable utgifter foretas. IKT Digital kompetanse er definert som en basisferdighet for barn og unge. Det å beherske digitale verktøy er en svært viktig kunnskap for å prestere på et høyt nivå i dag. Hovedutvalg oppvekst og kultur har vedtatt en IKT plan for grunnskolen i Karmøy. Planen er utarbeidet i samsvar med Kunnskapsløftet, og setter klare mål for elevenes læring på de ulike klassetrinn. En del skoler har store utfordringer i forhold til oppfølging av denne planen på grunn av begrenset IT kapasitet på skolen. Under eksamen og eksamensforberedelser i 10. klasse forutsettes det bruk av digitale verktøy. Nasjonale prøver på de ulike årstrinn gjennomføres også digitalt. Det har tidvis vært utfordrende å gjennomføre en forsvarlig eksamens og prøveavvikling på grunn av datarelaterte problemer. Det er fortsatt et stort behov for en videre oppgradering av både fibernett til skoler og spredenettverk internt på den enkelte skole. FEIDE Felles Elektronisk IDEntitet er løsningen Kunnskapsdepartementet har valgt for at pålogging til ulike Internett tjenester skal være sikker og enkel. Uten FEIDE må en bruker registrere seg hver gang han skal ta i bruk en ny tjeneste på internett. Med FEIDE elimineres disse problemene. Løsningen skal tas i bruk i hele utdanningssektoren fra 1. klasse til universitetsnivå. Implementering av systemet vil foregå fremover.
Karmøy voksenopplæringssenter introduksjonsprogrammet Karmøy kommune har de siste årene tatt imot mange flyktninger med liten eller ingen skolegang. De mangler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i basisfagene. I en periode på tre år har Voksenopplæringssenteret hatt en fordobling av antall deltakere i introduksjonsprogrammet. Gjennomføring av videregående skole I dag er det en for høy andel elever som ikke fullfører videregående skole med bestått eksamen og vitnemål. Uten fullført videregående skole er det svært vanskelig å komme inn i arbeidslivet, og mange av disse elevene går derfor ut i arbeidsledighet og trygd. Arbeidet med å øke andelen elever som gjennomfører videregående skole må starte i grunnskolen, og må ha et særlig fokus siste del av ungdomsskolen. Risikovurdering Spesialundervisning tilpasset opplæring Det er krevende med en høy andel spesialundervisning og økt satsing på den ordinære undervisningen samtidig. Det er også krevende å snu ressursbruken fra de eldste til de yngste elevene. Lærere og foreldre kan oppleve at elevene ikke får god nok hjelp og at de ikke får et forsvarlig utbytte av opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Veksten har medført at spesialundervisning har lagt beslag på en stadig større andel av skolenes budsjetter. Fra 2007 til 2011 økte andelen av lærertimer som gikk til spesialundervisning fra 13,5 til 18,6 prosent. Innstramming i budsjettrammene til skolesektoren gjør det stadig vanskeligere å dekke dette. Dersom veksten ikke stopper opp vil dette ugjøre en budsjettmessig risiko Dersom sektoren klarer å bruke en større andel av ressursene inn mot den ordinære undervisningen fremfor spesialundervisning, vil dette medføre en mer fleksibel ressursbruk og en økt grad av inkludering for elever med behov for særlig tilpasning. Dette vil kunne gi et økt læringsutbytte totalt sett. Elever med utagerende atferd på barnetrinnet Noen få elever på barnetrinnet viser et stort omfang av alvorlig utagerende eller aggressiv atferd i skolen. I Karmøy anslås denne elevgruppen å være rundt 10 elever. Antallet barn som viser denne type atferd er relativt stabil. Det kan derimot se ut til at den atferden disse elevene viser, har blitt mer intens og alvorlig. Utfordringen med de aller mest krevende elevene er vanskelig for barnet selv, foreldre og skole. Disse elevene skaper også utrygghet og forstyrrer undervisningen. Kommunen har et apparat for å håndtere disse elevene, men verken kompetanse eller dimensjon er tilstrekkelig. Gjennom å bygge på de systemer som allerede foreligger, kan det lages et forsvarlig system som et godt stykke på vei kan avhjelpe. Det er en fare for økt bruk av segregerte tiltak når en øker fokus på tiltak rettet mot elever med utagerende atferd på barnetrinnet. En økt bruk av segregering vil være svært uheldig for de elevene det gjelder, og kan frata dem opplevelsen av å være en del av et sosialt fellesskap som er grunnlag for trivsel og mestring. Økning i antall elever Rammen til grunnskolen har de siste årene blitt redusert som følge av færre elever. Utviklingen med lavere elevtall har nå snudd. I de skolene som var kommunale både i skoleåret 2011/12 og i skoleåret 2012/13 har det vært en vekst på 41 elever. En økning i antall elever innenfor skolesektoren vil gi vesentlige utfordringer dersom veksten ikke følges opp med økte ressurser. Først og fremst kan dette påvirke sektorens kapasitet til å oppnå ønskede mål, men det vil også kunne gi direkte økonomiske utfordringer på grunn av for eksempel økt vikarbehov. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn å øke utgiftsrammen for skolen tilsvarende 3,3 mill. kroner i 2013. Dette gjøres i praksis ved at de midler som i økonomiplanen skulle følge med elevene fra Sørhåland og Kvalavåg skoler til nye kommunale skoler ikke tas ut, men blir videreført selv om elevene nå går i private skoler. Vedlikehold Som mange andre kommuner har også Karmøy kommune et betydelig vedlikeholdsetterslep. Selv om det er gjort en del større investeringer i rehabiliteringer for å ta unna deler av etterslepet, er det fortsatt betydelige behov.
Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge 2010 2011 2010 2011 2011 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innb. 6-15 år 87 184 87 942 82 025 85 015 92 213 Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler per innb. 6-15 år 73 312 74 611 66 191 68 975 72 872 Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 1 091 1 694 2 001 1 736 1 956 Elever per kommunal skole 210 225 276 270 213 Andel elever som får spesialundervisning 8,8 % 9,2 % 7,5 % 8,0 % 8,6 % Andel timer spesialunder visning av antall lær ertimer totalt 16,3 % 18,6 % 16,6 % 18,1 % 18,1 % Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-4 årstrinn 12,6 12,8 14,0 13,9 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 5-7 årstrinn 12,6 13,3 14,2 13,9 13,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8-10 årstrinn 15,2 14,5 16 15,5 14,7 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 90,3 % 91,2 % 87,2 % 87,9 % 86,2 % Korr. brutto driftsutg. til grunnskole, lokaler og skyss per elev 88 022 88 685 83 224 85 970 93 710 Netto driftsutgifter SFO, per innbygger 6-9 år 1 492 875 2 956 3 076 4 231 Brutto driftsutgifter SFO, per bruker 16 428 16 999 22 995 23 829 24 795 Foreldrebetaling SFO, ukentlig oppholsdstid 20 timer 1 973 2 143 - - - Andel innbyggere 6-9 år i SFO 53,8 % 53,5 % 64,8 % 66,7 % 62,2 % Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter skolelokaler, kr per kvm 134 87 114 69 74 Ressursbruk og behovsprofil Karmøy har samlet sett noe høyere ressursbruk til grunnskolesektoren enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner, målt i netto driftsutgifter per innbygger 6 15 år. Samtidig er andelen elever som får spesialundervisning høyere, og Karmøy bruker en større andel av lærerressursene til spesialundervisning. Lærertettheten er bedre enn sammenlignbare kommuner, og på nivå med landsgjennomsnittet. Utviklingen fra 2010 til 2011 gjenspeiler første del av endringene i driftsstruktur. Nedleggelse av små skoler bidrar isolert sett til at gjennomsnittlig gruppestørrelse øker. Tall fra SSB tyder på at foreldrenes utdanningsnivå har vesentlig effekt på skoleresultatene. Karmøy har relativt færre personer med høy utdanning enn landsgjennomsnittet. Karmøy har en høyere andel lærere med universitets /høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning. Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning Resultatet på nasjonale prøver i lesing og regning viser at elevene i Karmøy på 5. og 8. trinn presterer under landsgjennomsnittet. Som en konsekvens av dette, er disse to områdene prioriterte utviklingsområder. SFO Karmøy har lave utgifter til SFO. Dette må ses i sammenheng med lavere etterspørsel etter SFO i Karmøy. En klart lavere andel av aldersgruppen 6 9 år går i SFO i Karmøy enn i sammenlignbare kommuner. Det er også en lavere andel av dem som har 100 prosent plass. Brutto utgifter per bruker var imidlertid også lavere enn i sammenlignbare kommuner. SFO prisen er på nivå med det som er vanlig i andre kommuner.
Mål og resultatstyring priorterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Strategisk mål Høy kvalitet i lær ing Skape gode opplevelser (skala 1-5) Tydelige og offensive ledere (skala 1-6) Indikator Ikke Dagens Ønsket Godkjent godkjent nivå resultat resultat resultat Handling Andel skoler som bruker kartleggingsverktøyet SOL ukjent > 80 % 50-80 % < 50 % 9, 10 Andel skoler som bruker kartleggingsverktøyet "Alle teller " ukjent 100 % - 0-99 % 9, 14 Andel skoler som har system for å sette inn nødvendige tiltak etter kartlegging ukjent 100 % 80-100 % 0-80 % 10 Andel elever som opplever at de får nok faglige utfordringer på skolen (skala 1-5) 4,00 4,2-5,0 4,0-4,1 0-3,9 1, 11 Andel elever som gjennomfører videregående opplæring 74 % > 77 % 75-77 % < 75 % 7 Andel elever som opplever god mestring (skala 1-5) 3,80 4,2-5,0 3,9-4,1 0-3,8 5, 6, 7, 8 Andel deltakere som gjennomfører introduksjonsprogrammet og går over i 92 % 95-100 % 90-95 % 0-90% 4 utdanning, andre aktiviteter eller jobb. Andel elever som ikke opplever mobbing på skolen 4,55 5,00 > 4,80 < 4,80 6, 13 Andel elever som trives svært godt på 2, 3, 6, 4,30 > 4,50 > 4,30 < 4,30 skolen 13, 15 Kommunikasjon og samarbeid 4,65 > 4,80 > 4,50 < 4,50 12 Forventninger/ krav og oppfølging 4,20 > 4,70 > 4,50 < 4,50 12 Utviklings- og løsningsorientert 4,60 > 4,70 > 4,50 < 4,50 12 Etaten, avdelingene og hver enkelt enhet har utarbeidet strategikart med mål, indikatorer, måltall og referanser for måloppnåelse. Prioriterte strategiske mål for året 2013 er høy kvalitet i læring, tydelige og offensive ledere og å skape gode opplevelser. Tiltak/handlinger knyttet til verdibasert målstyring: Handling 1 Kompetanse for kvalitet (OK08) Behovet for videre og etterutdanning er stort, og en av hovedmålsetningene med Haugalandsløftet er nettopp kompetansehevning. Fra høsten 2012 er Karmøy med i den statlige satsingen ʺKompetanse for kvalitetʺ. I løpet av skoleåret 12/13 vil 10 lærere gjennomføre videreutdanning innen prioriterte fag. Videreutdanningen gir 30 studiepoeng. Staten krever at kommunen setter av midler til videreutdanning. Fordelingsnøkkelen gjør at staten dekker 50 prosent, kommunen 25 prosent og den enkelte lærer dekker 25 prosent. Hver krone kommunen legger inn utløser dermed 2 kroner ekstra i statlige midler. Rådmannen foreslår å prioritere 0,7 mill. kroner til formålet i 2013, hvilket vil gi til sammen 2,1 mill. kroner til etter /videreutdanning av lærere i Karmøy kommune. Handling 2 Investering Alma av Karmøy Alma av Karmøy er sjøsatt, men mangler seil, ferdigstillelse av byssen og noe elektrisk arbeid. Totale kostnader for dette anslås til 0,7 mill. kroner. Rådmannen foreslår en siste bevilgning på 0,2 mill. kroner i 2013, mens det resterende dekkes innenfor oppvekst og kulturetatens driftsrammer. Handling 3 Valgfag på 9. trinn (OK05) Fra høsten 2012 innføres valgfag i ungdomsskolen. Hensikten er å bidra til økt motivasjon og læring. Innføring av valgfag er et av flere tiltak for å nå målet om en mer praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet. Valgfagene skal innføres gradvis. Høsten 2012 ble valgfag for 8. årstrinn innført, høsten 2013 skal valgfagene innføres for 9. årstrinn, og høsten 2014 for 10. årstrinn. Kostnaden for 2013 er 2,3 mill. kroner, hvorav 0,7 mill. kr knyttet til innføring for 9. trinn.
Handling 4 Ny introduksjonsstilling (OK10) Karmøy har to årsverk knyttet til arbeid med introduksjonsordningen. Med det store antall deltakere (en fordobling fra 2009 til 2012), stadig flere innvandrere med liten eller ingen skolegang og nye lovpålagte oppgaver, vil ikke Karmøy voksenopplæring lenger klare å løse de lovpålagte oppgavene med dagens ressurssituasjon. Det er derfor behov for ytterligere én stilling til dette arbeidet. Rådmannen foreslår at det legges inn 0,3 mill. kroner til å finansiere 50 prosent av denne stillingen, mens resten finansieres internt. Handling 5 Opprette støtteteamstilling for tiltak rettet mot elever med utagerende atferd (OK09) Det skal opprettes et eget støtteteam rundt elever som viser et stort omfang av alvorlig og utagerende atferd på barnetrinnet. Dette er tenkt som et koordinerende team, og er å anse som et høyterskeltiltak, Det vil si at det kun skal etableres rundt de få elevene med de mest alvorlige atferdsvanskene. Teamet skal bestå av de som jobber nærmest barnet enten på skolen, eller på andre arenaer. En lærer fra Vågen læringssenter settes inn i inntil 50 prosent og jobber sammen med de som allerede er rundt eleven (kontaktlærer, spesialpedagog, miljøarbeider). For å kunne dekke opp det antall elever det er sannsynlig at Karmøyskolen vil ha i denne kategorien, vil det være nødvendig med 2 støttelærere tilknyttet Vågen læringssenter. Ved at Vågen læringssenter har to lærere til dette arbeidet, vil man kunne jobbe helhetlig og målrettet rundt 4 til 12 elever hvert år. Vågen læringssenter har pr. i dag én stilling som kan omdefineres til denne type arbeid. Rådmannen foreslår legges inn 0,3 mill. kroner for å finansiere 50 prosent av denne andre stillingen, mens resten finansieres med intern flytting av midler. Handling 6 Haugalandsløftet (OK07) Haugalandsløftet er etablert som et regionalt samarbeidsprosjekt og har som målsetning å heve kompetansen innenfor den ordinære undervisningen. Det er et hovedmål å redusere behovet for spesialundervisning ved å styrke den i barnehage og skole. Dette krever en flerfaglig og tverrfaglig helhetstenkning. Den kommunale prosjektgruppa i Karmøy har valgt ut to sentrale satsingsområder for arbeidet med Haugalandsløftet. De to satsingsområdene er gruppeledelse og språkstimulering. Målsetningen er at systematisk kompetanseheving innenfor disse to feltene skal bidra til at flere elever får en forsvarlig opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Ved å systematisere kartlegging og oppfølgingstiltak innenfor lesing forventer vi at mange elever vil få en bedre leseutvikling. Den kommunale prosjektgruppa har som målsetting å utarbeide en plan for kompetansehevingen innenfor både språkstimulering og gruppeledelse, slik at kompetansehevingen blir satt i system og skjer i en bredere skala. Denne planen skal være ferdig våren 2013. PPT er i gang med et interkommunalt felles kompetansehevingsarbeid innenfor Haugalandsløftet hvor målet er å utvikle et felles skjønn innen sakkyndighetsarbeidet. Dette arbeidet fortsetter i 2013. Rådmannen har lagt inn 240 000 kroner til formålet i 2013. Handling 7 Ny Giv Ny GIV er et treårig prosjekt som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Ungdomsskolene i Karmøy skal videreføre og videreutvikle et tettere samarbeid med de nærliggende videregående skolene. I regi av Ny Giv vil svakt presterende elever på 10. trinn som risikerer å ikke mestre videregående opplæring, få tilbud om tett oppfølging og intensivert undervisning. Tiltaket koster 0,2 mill. kroner. Tiltaket prioriteres innenfor skolesektorens ramme. Handling 8 Etablere KOST lederstilling (50%) Etableringen av støtteteam rundt enkeltelever (jf. handling 5) vil medføre at PPT må sette av mer ressurser til arbeidet som gjøres gjennom KOST (Kontaktutvalget for spesialpedagogiske tiltak). Det er derfor nødvendig å øremerke en egen ressurs til leder i KOST for utvikling og koordinering av arbeidet. Tiltaket prioriteres innenfor skolesektorens ramme. Handling 9 Oppgradering av datanettverket Flere av skolene har behov for oppgradering av nett inn til skolen og det interne nettet på skolen. Det vil i 2013 bli utarbeidet en oversikt over mangler. Handling 10 Innføre verktøy for systematisk observasjon av lesing (SOL) SOL er et nyutviklet kartleggingsverktøy basert på forskning og mange års erfaring innenfor lesing. Elevene vil bli kartlagt 2 ganger i året på alle årstrinn, og det skal iverksettes adekvate tiltak på bakgrunn av resultatene av kartleggingen. Pedagogisk Psykologisk Senter (PPS) har ansvar for veiledning, kursing og oppfølging. Tiltak i regi av SOL er: Øke kompetansen til alle lærerne. Observere, kartlegge og sette inn tiltak ut fra hvor den enkelte elev er i sin leseutvikling.
Å bevisstgjøre elevene og de foresatte på nødvendigheten av systematisk arbeid gjennom hele grunnskolen for å bli en god leser. Etablere SOL veileder(e) ved hver enkelt skole. Ha lesing og leseveiledning som tema på elev og foreldresamtaler. Handling 11 Vurdering for læring Karmøy ble plukket ut til å være med i første pulje av Utdanningsdirektoratet sin satsing på Vurdering for læring (VFL). Hovedmålet for prosjektet har vært å øke lærernes kompetanse i å gi en bedre underveisvurdering til elevene. Selv om det statlige prosjektet avsluttes i løpet av 2012, blir dette et satsingsområde i 2013. Erfaringen fra prosjektet vil bli videreført i arbeidet med satsing på en bedre elevvurdering og det legges opp til erfaringsdeling og kompetanseheving. Handling 12 Lederopplæring Karmøyskolen har en relativt høy andel nye skoleledere. Sektoren skal fortsette med kraftig satsing på intern lederopplæring. Handling 13 System for oppfølging av skolenes arbeid med elevenes psykososiale læringsmiljø Skolesektoren har utarbeidet et kommunalt rammeverk som legger føringer for hvordan skolene skal arbeide med elevenes psykososiale læringsmiljø. Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte skoleåret 2011/12 tilsyn ved 4 av skolene i kommunen hvor elevenes psykososiale læringsmiljø var tema. Tilsynet viste at skolene er kommet ulikt i dette arbeidet. Det er derfor nødvendig å utarbeide et system for oppfølging av skolenes arbeid på dette feltet. Handling 14 Veiledning og oppfølging v/pps Der er etablert ei gruppe ved PPS som skal være pådriver og støttespiller i skolenes arbeid med å øke elevenes regneferdigheter. Handling 15 Drift Alma av Karmøy Skoleåret 2012/13 vil bli et år med ferdigstillelse av skuten, samt prøvedrift og utvikling av driftskonseptet. Drift og vedlikehold vil inngå i virksomheten til Vågen læringssenter, avdeling Holmen. I dette arbeidet vil elever og lærere være engasjert. Viktige elementer vil være samarbeid, ansvarslæring, opplevelse av egen mestring og læring av praktiske ferdigheter i både sjømannskap og vedlikeholdsarbeid. Et nedsatt utvalg vil utrede mer detaljerte planer for driften av Alma av Karmøy og naustet. Antatt driftskostnad anslås til 450 000 kroner, dekket innenfor dagens rammer, men det første driftsåret vil gi mer konkret erfaring. Dersom prosjektet viser seg å bli for kostbart, er rådmannen innstilt på å avhende båten. Andre tiltak Delvis kompensasjon elevøkning (OK06) På grunn av økt elevtall foreslår rådmannen å videreføre de midler som i økonomiplanen skulle følge med elevene fra Sørhåland og Kvalavåg skoler til nye kommunale skoler, selv om elevene nå går i private skoler. Dette utgjør 3,3 mill. kr. Tiltak for økt lærertetthet I Statsbudsjettet for 2013 er det foreslått en fireårig øremerket og søknadsbasert ordning for ungdomsskoler med mer enn 20 elever per lærerårsverk, og der gjennomsnittlige grunnskolepoeng for skolen ligger under landsgjennomsnittet. I Karmøy gjelder dette Vormedal ungdomsskole, hvor det vil kunne forventes fire årsverk til skolen fra høsten 2013. Det må søkes om midler hvert år, da videreføring er avhengig av årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Det er ikke tenkt nye skoler inn i løpet av fireårsperioden. Økt vedlikehold (TE01) Det er tidligere vedtatt å bruke midler teknisk sektor sparer gjennom endringer i skolestrukturen til å styrke vedlikeholdsbudsjettet Opptrapping av vedlikehold ble delvis forskjøvet i 2012 budsjettet, men legges nå inn i sin helhet. Vedlikeholdsbudsjettet er derfor styrket med vel 2 mill. kroner. Med dette tiltaket budsjetteres det nå med 104 kr/kvm til vedlikehold. Dette er fortsatt lavere enn anbefalt normtall på 170 kr/kvm. Overføring av renholdshjemmel 0,25 årsverk som renholder er overført fra barnehage til skole. Dette er en stilling som er frigjort gjennom omstrukturering i barnehagesektoren, og som foreslås overført til skole for å dekke økt areal ved Stangeland ungdomsskole. Økte skyssutgifter (OK11) Det er lagt inn midler for å kompensere for en prisøkning på 1 krone per tur i 2012, endring i skolestrukturen og som følge av vedtak gjort i forbindelse med trafikksikkerhetsplanen. Arbeidsmål i teknisk etat Stabilisere arbeidsnærværet på 93 prosent. Ombygge minst to inngangspartier slik at de oppfyller kravene til universell utforming. Gjennomføre minst 5 inneklimaundersøkelser. Foreta radonundersøkelser på alle skolene. Redusere energibruken per kvm komm. bygg.