S T R A T E G I. Referanser og beregninger

Like dokumenter
C O R D I L L E R A. Analyser og utvikling

M O N J A S & L A C R U Z. Analyser og utvikling

F L O R I D A. Analyser og utvikling

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG!

Kvalitet i bygde omgivelser

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal og Mosjøen - April AtelierOslo

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Kommentar til KPA2016 til Bergen

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016


Hvordan bruker kommunen plantypene i utvikling av offentlige rom? Eksempler fra Oslo kommune

UTESERVERING SKIEN SENTRUM. kortversjon

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Cecilie Thoresens vei

Urban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting

Tiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.

mad.no Mad about Bodøya Presentasjonsdokument,

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Utskrift A3 Arealplankart

HVA VIL VI MED SLUPPEN? Anne Torres Mollan, byplankontoret, presentasjon i Ungdommens Bystyre 27.august 2018

9.MARS 2015 VITALISERING AV KVADRATUREN MULIGHETSSTUDIE

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

HVA ER OMRÅDEUTNYTTELSE

Majorstuen knutepunkt og sporområde

SÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Innhold. Bakgrunn. Overordnete føringer (nasjonalt, regionalt, kommunalt) Regionale Rapporter Stedsbilder. Analyse - Uteområder

Hva er viktig for utviklingen av morgendagens Bryne

Framstilling av analyser i planprosesser ved bruk av GIS-verktøy

HOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider Etat for plan og geodata

Modul 3 Varemerke. Generelt

Matjorda som en del av grøntstrukturen

MOBILITET OG BEVEGELSE

Sykkelhotell med solcellelading av elsykkel Vestby

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

Fagbeskrivelse - introduksjon

Simen Christiansen og Johan Gustavsen, Diplomprogrammering (DIPLOMF), AHO, H2010 MULIGHETEN AV EN BY

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune

Navigering av en mobil mikrorobot

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

Sentrumsutvikling på Saltrød

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

FORSLAG TIL ENDRING AV OMRÅDEPLAN

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Mosaikk. Byens sjel.& byrom Transformasjon Aktivisme Urbant dyrking

Hus 23, Lille Stranden 3

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Sphero Sprk + Programmering i praksis. Tverrfaglig og dybdelæring

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.

BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER

Dette er. Grandkvartalet

Fra visjon til gjennomføring

Eksamen MAT0010 Matematikk Del 2. Badeland. Eratosthenes. Bokmål

Handlingsdel

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i Området det ble varslet oppstart over vises under:

Norge blir til. - IKT i naturfag

PRINSIPPLAN FOR STORGATA I BODØ SENTRUM

Reiserapport - Wien. Studytrip Wien - Budapest Februar. Kristine Reppe Bergen Arkitekthøgskole

Vegdirektoratet Bedre Sikkerhet

Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande. September 2015 Robuste grep

Nes kommune. Barnetråkk Årnes

Midlertidig byrom i Kristiansand: strategi, prosjekt og tiltak

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

1. COACHMODELL: GROW PERSONLIG VERDIANALYSE EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

PLANBESKRIVELSE - Detaljreguleringsplan for Elvebredden, Faret

Oslo = én kommune = 15 bydeler

Velkommen til Anker Hotel

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Tor Harald Tusvik

LEVANGER SØR. Arkidéco AS. Illustrasjoner til reguleringsplan. - Nyskapning og utvikling

BYROM EN IDEHÅNDBOK. Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder. Plankonferansen Bodø

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET

Hva har skjedd i Hamar? Tilbakeblikk til tusenårsskiftet og fram til i dag. slik je ser det! Per Steinar Skjølaas

Samtale og informasjon til andre

Vegnettets betydning for byutviklingen. Mind the Mindemyren. Akkelies van Nes

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

fase 1 : Work Shop idémyldning med 7. klasse analyse og dokumentasjon NTNU 2010 / 11 mari mathisen fasting masteroppgave i arkitektur

KANSKJE LESER KONGEN

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSLAG TIL VISJON FOR TRONDHEIMS BYKJERNE Arkivsaksnr.: 11/22781

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN -

SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Transkript:

S T R A T E G I Referanser og beregninger

Astrid Christine Johnsen Veileder: Markus Schwai NTNU, våren 2014

PROSJEKT 08 23 PROSJEKT VIKTIGE SKISSER KATEGORIER PROGRAMMERING BEREGNINGER 21 28 32 56 OMRÅDER VALPARAÍSO, CHILE FORHOLD INNSAMLET MATERIALE OMRÅDER INNDELING OG STØRRELSE AVSTAND FØLT AVSTAND OG REKKEVIDDE REFERANSER 60 62 66 LITTERATUR VIKTIGE BØKER SCL 2110 LOT-TEK MEDELLÍN SOCIAL URBANISM

Dette heftet inneholder supplerende informasjon til prosessbøkene for å forklarer informasjonen jeg har hatt som utgangspunkt for grepene mine. I tillegg ønsker jeg kort å presentere de referanser, artikler og begreper som har vært viktige i prosjekteringen.

P R O S J E K T

PROSESS VIKTIGE SKISSER Valgt å ta med noen av de viktigste skissene mine fra utviklingen av strategien som ikke er i med i prosessbøkene. 08 09

KATEGORIER PROGRAMMERING Jeg endte opp med å jobbe med tilleggsprogrammene til ascensorene i ulike kategorier. Disse eksemplifiseres gjennom ulike program. Kategoriene som kommer frem i presentasjonen av de 13 ascensorene kan knyttes opp mot de fire eksempelprosjektene. Slik kan man bruke skisseprosjektene som eksempler på hvordan kategoriene kan brukes for å lage et stedsspesifikke program. På den måten kan man bruke kategoriene for å se overføringsverdien i samme kategori mellom ulike ascensorer. 23 24

GRØNT - park (rekreasjon) - urban farming - beplantning - parsellhager - bikuber - veksthus INFRA- STRUKTUR - søppel - lys - vannhåndtering - skygge - orienteringspunkt - tsunamievakuering BYROM - amfi - torg - scene - promenade GATER - rehabilitering av bevegelsesårer - forandring i trafikkmønster PROGRAM Større prosjekter, ofte i kombinasjon - kultur og underholdning - utdanning - salg - sosiale tiltak - utdanning - servering OVER- GANG - overgang til langsgående kommunikasjon med kollektivbil videre i samme cerro - knyttet til bifunksjoner som ventearel i skyggen eller utsikt LEK - lekeplass - annet underlag - skate / BMX - klatrevegg - idrettsplass - treningsapparat - utsiktspunkt - labyrint KNUTE- PUNKT Der mer enn to transportmidler møtes innenfor en kort avstand. - overgang til tversgående kommunikasjon med trolebus til andre cerroer - overgang til langsgående kommunikasjon med kollektivbil videre i samme cerro - knyttet til bifunksjoner som ventearel i skyggen eller utsikt BOLIG - fortetting - rehabilitering - infill ASCENSOR Grep i forbindelse med selve ascensoren. - etablere midtstasjon - nye stasjoner

B E R E G N I N G E R

FORHOLD INNSAMLET MATERIALE I situasjonsheftet blir det presentert en rekke registreringer. Mye av bakgrunnsinformasjon knyttet til demografiske og andre forhold i byen mangler en utgreining om hvilke tall og informasjon som ligger til grunn for de. Dette var informasjon jeg fikk av Luis Alvarez, professor i geografi ved det katolske univeristetet, når jeg møtte han i januar. Informasjonen er utarbeidet av Global Urban and Territorial Threat Laboratory, GUTTLAB, i samarbeid med Universidad Andres Bello i Chile. Diagrammene gir likevel nyttig informasjon om forholdene innad i byen, men gir lite sammenlikningsgrunnlag med andre byer. Informasjon hentet andre steder viser derimot at i Valparaíso er det 25% lavere minstelønn enn i Santiago. Arbeidsledigheten i Valparaíso ligger på 9,2%, mens den i Santiago ligger på 7,2%. (guttlab.com) I forhold til strategien har jeg sett på disse kartene i tilknytning ascensorene og på den måten prøvd å trekke konklusjoner. Har forholdene noen sammenheng med ascensorene? Kan forholdene haen innvirkning på prosjekteringen? 28 29

Kartene fra GUTTLAB har en inndeling av byen i ulike grader innenfor kategoriene alder, fattigdom og tetthet. Det er disse nivåene jeg presenterer i de 13 heisene, der forholdene kun er relative til hverandre. 155 m 59 m CERRO 0,6 km2 23 ALDER 1907 878 500 m ÅPNET INNBYGGERE AVSTAND FATTIGDOM TETTHET Bakgrunnsinformasjon om ascensoren og området

OMRÅDER INNDELING OG STØRRELSER Mye av informasjonen tilgjengelig om Valparaíso, som for eksempel innbyggere, størrelser og andre forhold, er knyttet til byens 26 områder. Områdene varierer enormt i størrelse og situasjon. I forhold til prosjektet er det mer interessant å se på forholdene på hver enkelt cerro mer enn forholdene knyttet til store områder. Jeg har dermed valgt å beregne visse størrelser og tall for å ha et utgangspunkt å jobbe med. Først og fremst har jeg valgt å se bort fra tre av områdene når jeg snakker om byen, jeg velger å kun ta med de områdene som knytter som er mer urbane. Derfor ser jeg bort fra område 21 - Placilla, 22 -Peñuelas og 23 - Quebrada Verde. Hvordan sammenhengen mellom områdene og cerroene er er demonstrert på de påfølgende sidene. 32 33

Valparaíso delt inn i områder

Områder og cerroer, 1:30 000

For å finne ut hvor mange som direkte blir påvirket av ascensoren som transportmiddel og det programmet jeg legger til var jeg nødt til å finne ut hvor langt er villige til å gå for å nå et trasnportmiddel og hvordan denne avstanden påvirkes av den bratte helning. Informasjonen er hentet fra Doktor ingeniøravhandling skrevet av Kathrine Strømmen - Rett virksomhet på rett sted - om virksomheters transportskapende egenskaper. Hun setter ganghastigheten til 6 km/t. AVSTAND FØLT AVSTAND OG REKKEVIDDE Videre definerer hun ulike områder, der A-områdene er urbane sentrumsområder. A- område: folk gidder å gå 800 m - 8 min B - område: folk gidder å gå 500 m - 5 min C - område: folk gidder å 300 m - 3 min Grense for gangavstand satt til 3 km. Hvor mange havner innenfor god tilgjengelighet? Vegdirektoratet anbefaler maks 300 m avstand til holdeplass i områder med tett bebyggelse (feks blokker) og 500 m i områder med mer åpen bebyggelse. Ved helning legges det til 100 meter ekstra gangavstand per 10 meter høyde for å beregne følt avstand. Min vurdering og definisjon av ulike områder i Valparaíso har derfor blitt: A - områder: sentrum B - områder: tett cerro, nedenfor avenida alemania C - områder: mindre tett cerro, ovenfor avenida alemania. Denne informasjonen bruker jeg også i forbindelse med avstander til tversgående kommunikasjon og behov for overgang til andre transportmidler. 56 57

R E F E R A N S E R

Kevin Lynch - The Image of the City Realistisk byanalyse - Karl Otto Ellefsen / Dag Tvilde LITTERATUR VIKTIGE BØKER Jeg hadde et ønske om å bruke symboler til Har spesielt tatt i bruk disse bøkene til å lage meg noen symboler for å lettere gjøre situasjonene som ascensorene befinner seg i forståelige og lesbare. Jeg prøvde å dra erfaringer om både hvordan man leser sine omgivelser og hvordan bruke symboler til å skape assosiasjoner for folk som ikke har besøkt stedet tidligere. 60 61

I forbindelse med konferansen SCL 2210 laget kontoret LOT-EK et fremtidsscenario for ascensorene i Valparaíso. De forestiller seg et system der aksene langs cerroene i byen fremheves, samtidig som de i større grad kobles sammen og overlapper med sentrum. Prosjektet gjenspeiler en helhetlig tenkning om byen med utgangspunkt i eksisterende ascensorer. Prosjektet har 5 trinn. 1: Kartet Kartet gir en oversikt over systemet av ascensorer. Hver ascensor er regisrert og har en fargekode. Aksen er strukket i begge retninger utfra selve ascensoren. SCL 2110 LOT-EK 2: Visjon De fargede linjene somnoe mer enn et grafisk verktøy. Aksene krysser den komplekse topografien og løser samtidig mange infrastrukturutfordringer. 3: Linjene De fargede linjene har en kombinasjon av ulike program, som gangsirkulasjon, sykkelfelt, oppsamling av regnvann og sollys. 4: Noen steder utvider linjene seg og blir felt. Her oppstår det en dialog mellom gammelt og nytt. Det foreslås å aktivisere ascensorene. 5: Ascensor Espíritu Santo Valgt en ascensor for å teste samspillet mellom forslaget og en rekke viktige plasser som Plaza Victoria, biblioteket og La Sebastiana. Informasjonen er hentet og fritt oversatt fra http://www.plataformaarquitectura.cl/2010/10/06/ desarrollo-urbano-mapa-de-intercambio-valparaiso-lot-ek/ 62 63

Medellín har vært inspirerende og fascinerende i seg selv. Det er interessant å se hvordan de har brukt transportmidler som en generator for aktivisering av isolerte nabolag. Og hvordan transportmidler og aktivisering kan får stå store positive utslag i for eksempel sikkerheten i områdene. Mange av de samme forholdene finnes også i Valparaíso, men ikke på langtnær i like stor skala. Det er likevel interessant å trekke paralleller til Medellín og utforske begrepet social urbanism. MEDELLÍN SOCIAL URBANISM 66 67