Publiseringsoppgave: 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Salg 20 773,46 5,5327 114 933 20773,46 5,754 119 531 20773,46 5,754 119 531 20773,46 5,754 119 531 20773,46 5,754 119 531 20773,46 5,754 119 531 IB lager 5 864,06 4,603 26 992 3772,75 4,603 17 367 5193,37 4,603 23 907 5193,37 4,603 23 907 5193,37 4,603 23 907 5193,37 4,603 23 907 UB lager 3 772,75 4,603 17 367 5193,37 4,6033 23 907 5193,37 4,6033 23 907 5193,37 4,6033 23 907 5193,37 4,6033 23 907 0,00 4,6033 0 Varekjøp 18 682,15 4,603 86 000 22194,08 4,6033 102 166 20773,46 4,6033 95 626 20773,46 4,6033 95 626 20773,46 4,6033 95 626 15580,10 4,6033 71 720 Varekostnader 95 625 95 626 95 626 95 626 95 626 95 626 Res.f.skatt 2 878 6 570 6 570 6 570 6 570 6 570 Skatt 0 2 168 2 168 2 168 2 168 2 168 Res.e.skatt 2 878 4 402 4 402 4 402 4 402 4 402 22 009 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3 218 5 002 5 002 5 002 5 002 5 002 IB Kundefordr. 63 615 58 424 59 765 59 765 59 765 59 765 59 765 UB Kundefordr. 58 424 59 765 59 765 59 765 59 765 59 765 0 IB Lager 26 992 17 367 23 907 23 907 23 907 23 907 UB lager 17 367 23 907 23 907 23 907 23 907 0 IB Leverandørgjeld 33 076 40 133 34 055 31 875 31 875 31 875 23 907 UB Leverandørgjeld 40 133 34 055 31 875 31 875 31 875 23 907 0 Drifts kontantstrøm (CFO) 25 091-8 956 2 822 5 002 5 002 20 940 Fri kontantstrøm 23 091-9 556 2 222 4 402 4 402 20 340 Oppløsning av arbeidskapital 35 859 Endelig kontantstrøm -45 215 2 222 4 402 4 402 20 340 35 859 22 009 Nåverdi -2 960,05 Dagens verdi -40370,345 1771 3133 2797,4 11541 18167-2960,1 Kommenter utviklingen i resultat, kontantstrøm og nåverdien: Resultatet er i alle år 4402. Resultatet viser inntekter - kostnader. Resultatgraden (4402/119531) er ca 3,7% og må kunne sies å være noe for lavt.dersom vi forutsetter en omløpshastighet på 2 (2008, 1,32)så ville TKR ha vært 2*3,7%=7,4%. Dette må sees opp mot konkurrrentenes lønnsomhet og opp mot en alternativ investering med lik risiko. (se analysedelen i caset). Balanse Kontantstrøm: KS er veldig negativ i 2009 og deretter positiv i alle årene. Årsaken til den negative KS er hovedsakelig økt varebeholdning og redusert leverandørgjeld. Hvordan påvirker en økning i varelageret KS: Varer som legges på varelageret må også kjøpes inn og dermed skjer det en utbetaling, men de blir ikke solgt og dermed så blir det ingen betaling KF LGJ Hvordan påvirker reduksjon i leverandørgjeld KS: En reduksjon i leverandørgjeld betyr at kreditten som vi får av leverandørene blir redusert. VL Dermed øker finansieringsbehovet i form av økt arbeidskapital og dette påvirker kontantstrømmen negativt. NNV er negativ i denne analysen: Årsaken til dette er for lav KS til å betjene et avkastningskrav på 12%. Kontantstrømmen belastes i perioden med investeringer i arbeidskapital Lev gjeld situasjon 2 og frigjøres deretter i slutten av analyseperioden. Dette gjøres for å beregne renter ikke bare på endringen i KS men også kapitalen som brukes til arbeidskapital. Dersom vi bruker Goal seek så ser vi at bedriften tåler et avkastningskrav på ca 10%. Nåverdien er et absolutt mål (ikke et relativt mål som internrenten), med det menes at nåverdien alltid gir et riktig bilde av et prosjekts lønnsomhet eller Lev gjeld situasjon 1 som i Unicono vurdering av fortsatt drift. Avkastningskravet på 12% er forutsatt (vurdert etter kredittmarkedene) i dette caset. Hvis jeg skulle regnet dette ut ville jeg beregnet en kostnad knyttet til EK og en kostnad knyttet til rentebærende gjeld. Må finansieres Ved å utvide tidshorisonten fra 5 til 8 år som vil gi et riktigere bilde av dagens verdi vil den lave årlige KS forplante seg og gjøre NNV ytterligere negativ. Med åtte års tidshorisont gir NNV i basecase på -4.803 (se vedlegg A) Dersom jeg bruker goal seek i det utvidete caset (8 år) ser jeg at bedriften fortsatt tåler et avkastningskrav på 10% for å oppnå NNV=0. Arbeidskapital=omløpsmidler-kortiskig gjeld=kf+vl-lgj KF VL LVGJ Arbeidskapital Arbeidskapital 2008 = 58 424 17 367 40 133 35 658 Arbeidskapital 2009 = 59 765 23 907 34 055 49 617
Regnearket med 10% volumvekst i alle år: Vekstrate 0,10 0,10 0,10 0,10 0,10 Salg 20 773,46 5,5327 114 933 22850,81 5,754 131 484 25135,89 5,754 144 632 27649,48 5,754 159 095 30414,42 5,754 175 005 33455,87 5,754 192 505 IB lager 5 864,06 4,603 26 992 3772,75 4,603 17 367 6283,97 4,603 28 927 6912,37 4,603 31 820 7603,61 4,603 35 002 8363,97 4,603 38 502 UB lager 3 772,75 4,603 17 367 6283,97 4,6033 28 927 6912,37 4,6033 31 820 7603,61 4,6033 35 002 8363,97 4,6033 38 502 0,00 4,6033 0 Varekjøp 18 682,15 4,603 86 000 25362,03 4,6033 116 749 25764,28 4,6033 118 601 28340,71 4,6033 130 461 31174,78 4,6033 143 507 25091,90 4,6033 115 506 Varekostnader 95 625 105 189 115 708 127 279 140 007 154 007 Driftsutg 16 091 18 408 20 248 22 273 24 501 26 951 Res.f.skatt 2 878 7 287 8 076 8 943 9 897 10 947 Skatt 0 2 405 2 665 2 951 3 266 3 613 Res.e.skatt 2 878 4 882 5 411 5 992 6 631 7 335 30 251 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3 218 5 482 6 011 6 592 7 231 7 935 IB Kundefordr. 63 615 58 424 65 742 72 316 79 548 87 502 96 253 UB Kundefordr. 58 424 65 742 72 316 79 548 87 502 96 253 0 IB Lager 26 992 17 367 28 927 31 820 35 002 38 502 UB lager 17 367 28 927 31 820 35 002 38 502 0 IB Leverandørgjeld 33 076 40 133 38 916 39 534 43 487 47 836 38 502 UB Leverandørgjeld 40 133 38 916 39 534 43 487 47 836 38 502 0 Drifts kontantstrøm (CFO) 25 091-14 612-2 839 132 125 28 352 Fri kontantstrøm 23 091-15 212-3 439-468 -475 27 752 Oppløsning av arbeidskapital 57 751 Endelig kontantstrøm -50 870-3 439-468 -475 27 752 57 751 30 251 Nåverdi -3 790,83 KF VL LVGJ Arbeidskapital 2.1) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften opplever 10% volumvekst i alle år: Arbeidskapital 2009 Basecase 59 765 23 907 34 055 49 617 Resultatet er noe høyere enn i basecase, lik 4.882 i 2009 og øker noe hvert år. Resultatgraden i 2009 er i dette tilfellet (4.882/131.484)=0,037 dvs 3,7% og samme som i basecase. Arbeidskapital 2009 10% volumveks 65 742 28 927 38 916 55 753 Det er derfor for lavt i dette tilfellet også. TKR vil være lik som i basecase hvor vi forutsatte en omløpshastighet på 2 og TKR = 2*3,7%= 7,4% Skaper ikke noe mer avkastning til eierne. I forhold til basissituasjonen blir ikke dette noe bedre. Økningen vi har i resultatet er ikke stor nok for å kompensere for den økningen vi har i varelageret Vekst uten verdiskapning Arbeidskapitalen øker, men varelageret øker også og påvirker KS negativt (se oppgave 1). Samtidig øker leverandørgjelden som betyr at kreditten vi får fra leverandørene øker og finansieringsbehovet reduseres som isolert påvirker KS positivt. Denne effekten er imidlertid ikke nok for å kompensere for økning i varelageret og kundefordringer (se arbeidskapital utregnet til høyre, sammnlignet med basecase) Ved å utvide tidshorisonten til 8 år vil den lave årlige kontantstrøm i også dette scenariet påvirke NNV negativ (fra -3.8 mill til -6.9 mill).
Regnearket med 10% prisvekst på innkjøps- og salgsprisene i 2009 Endring salgspris 0,144 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring råvarepris 0,100 0,000 0,000 0,000 0,000 Salg 20 773,46 5,5327 114 933 20773,46 6,329 131 484 20773,46 6,329 131 484 20773,46 6,329 131 484 20773,46 6,329 131 484 20773,46 6,329 131 484 IB lager 5 864,06 4,603 26 992 3772,75 4,603 17 367 5193,37 5,064 26 297 5193,37 5,064 26 297 5193,37 5,064 26 297 5193,37 5,064 26 297 UB lager 3 772,75 4,603 17 367 5193,37 5,0636 26 297 5193,37 5,0636 26 297 5193,37 5,0636 26 297 5193,37 5,0636 26 297 0,00 5,0636 0 Varekjøp 18 682,15 4,603 86 000 22194,08 5,0636 112 383 20773,46 5,0636 105 189 20773,46 5,0636 105 189 20773,46 5,0636 105 189 15580,10 5,0636 78 892 Varekostnader 95 625 103 452 105 189 105 189 105 189 105 189 Driftsutg 16 091 18 408 18 408 18 408 18 408 18 408 Res.f.skatt 2 878 9 024 7 287 7 287 7 287 7 287 Skatt 0 2 978 2 405 2 405 2 405 2 405 Res.e.skatt 2 878 6 046 4 882 4 882 4 882 4 882 25 575 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3 218 6 646 5 482 5 482 5 482 5 482 IB Kundefordr. 63 615 58 424 65 742 65 742 65 742 65 742 65 742 UB Kundefordr. 58 424 65 742 65 742 65 742 65 742 65 742 0 IB Lager 26 992 17 367 26 297 26 297 26 297 26 297 UB lager 17 367 26 297 26 297 26 297 26 297 0 IB Leverandørgjeld 33 076 40 133 37 461 35 063 35 063 35 063 26 297 UB Leverandørgjeld 40 133 37 461 35 063 35 063 35 063 26 297 0 Drifts kontantstrøm (CFO) 25 091-12 274 3 084 5 482 5 482 23 014 Fri kontantstrøm 23 091-12 874 2 484 4 882 4 882 22 414 Oppløsning av arbeidskapital 39 445 Endelig kontantstrøm -48 532 2 484 4 882 4 882 22 414 39 445 25 575 Nåverdi 0,144-2 072,22 2.2) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften opplever 10% prisvekst i alle år: Prisen kan forholdsvis enkelt påvirke NNV positivt. Med 10% prisøkning er NNV fortsatt negativ, men ikke i så stor grad som i basecase og ved volumvekst. Prisøkningen er derfor ikke stor nok for å få NNV positiv. Hvis prisveksten blir for høy, påvirker det solgte enheter negativt. Videre vil kundefordringer påvirkes av prisøkning. Arbeidskapitalen påvirkes negativt av økte kundefordringer og det tar lang tid å drive inn disse (6 mnd). Resultatgraden i 2009 blir 4,6%. Resultatgraden er noe høyere enn i basecase og med en antatt omløpshastighet lik 2, får jeg TKR = 2*4,6%=9,2%. KF VL LVGJ Arbeidskapital Det vil si bedre enn i basecase, men må sees opp i mot alternativ investering med tilsvarende risiko. Arbeidskapital 2009 Basecase 59 765 23 907 34 055 49 617 Ved å utvide tidshorisonten fra 5 til 8 år vil NNV med 10% prisvekst være lik -4.045,34 (altså ytterligere negativt) (se vedlegg C). Arbeidskapital 2009 prisvekst 10% 65 742 26 297 37 461 54 578 Jeg har funnet hvilken pris som må til for å få NNV lik 0 (forutsatt at endring i råvareprisen er 10% og øvrige faktorer holdes konstant) (se vedlegg F). Med målsøking ser jeg at dersom veksten i pris er 15,4% vil business caset gi en NNV=0, gitt at vekst i råvareprisen fortsatt holdes på 10%. En slik vekst i pris vil påvirke volumet til bedriften, se punkt knyttet til priselastisiteten under avsnitt 4.
Regnearket med 3 måneders kredittid til kundene og 4% rabatt Rabatt og andre prisreduksjoner -0,0400 Kundekredittid 3,00 Salg 20 773,46 5,5327 114 933 20773,46 5,524 114 749 20773,46 5,524 114 749 20773,46 5,524 114 749 20773,46 5,524 114 749 20773,46 5,524 114 749 IB lager 5 864,06 4,603 26 992 3772,75 4,603 17 367 5193,37 4,603 23 907 5193,37 4,603 23 907 5193,37 4,603 23 907 5193,37 4,603 23 907 UB lager 3 772,75 4,603 17 367 5193,37 4,6033 23 907 5193,37 4,6033 23 907 5193,37 4,6033 23 907 5193,37 4,6033 23 907 0,00 4,6033 0 Varekjøp 18 682,15 4,603 86 000 22194,08 4,6033 102 166 20773,46 4,6033 95 626 20773,46 4,6033 95 626 20773,46 4,6033 95 626 15580,10 4,6033 71 720 Varekostnader 95 625 95 626 95 626 95 626 95 626 95 626 Res.f.skatt 2 878 1 789 1 789 1 789 1 789 1 789 Skatt 0 590 590 590 590 590 Res.e.skatt 2 878 1 198 1 198 1 198 1 198 1 198 5 992 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3 218 1 798 1 798 1 798 1 798 1 798 IB Kundefordr. 63 615 58 424 28 687 28 687 28 687 28 687 28 687 Kredittid kunder 6 91,3 91,3 91,3 91,3 91,3 UB Kundefordr. 58 424 28 687 28 687 28 687 28 687 28 687 0 IB Lager 26 992 17 367 23 907 23 907 23 907 23 907 UB lager 17 367 23 907 23 907 23 907 23 907 0 IB Leverandørgjeld 33 076 40 133 34 055 31 875 31 875 31 875 23 907 UB Leverandørgjeld 40 133 34 055 31 875 31 875 31 875 23 907 0 Drifts kontantstrøm (CFO) 25 091 18 918-381 1 798 1 798 17 736 Fri kontantstrøm 23 091 18 318-981 1 198 1 198 17 136 Oppløsning av arbeidskapital 4 781 Endelig kontantstrøm -17 340-981 1 198 1 198 17 136 4 781 5 992 Nåverdi -2 504,55 3.1) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften reduserer kredittiden til 3 måneder og gir 4% i rabatt: Det er bedre men det er ikke nok til å få NNV i 0 KF VL LVGJ Arbeidskapital Kapitalfrigjøringen som inntreffer er ikke nok till å kompensere for tapte inntekter for å få en positiv NNV. Arbeidskapital 2009 Basecase 59 765 23 907 34 055 49 617 Frigjøringen av kapital gjennom reduserte kundefordringer er ikke signifikant nok for å kompesere for et lavere resultat på grunn av rabatten. Arbeidskapital 3 mnd kreditt og 4% rabatt 28 687 23 907 34 055 18 539 På grunn av det lave resultatet vil resultatgraden med 3 mnd kreditt og 4% rabatt være lik (1.198/114.749)= 0,0104, dvs 1, 04%. Det vil si at for å få NNV større enn 0, må kundene som en "løsning", godta en enda kortere kredittid. For å få NNV lik 0, må kundene godta en kredittid lik 2,3 mnd med 4% rabatt (se vedlegg G) Ved å utvide business caset i en utvidet tidshorisont (8 år) vil den negative NNV forsterkes ytterligere i dette scenariet også (NNV=-4.175,89) (se vedlegg D). Regneark til redusert omløpshastigheten i varelageret fra 4 til 2 og klarer å presse ned innkjøpsprisene med 2% Endring råvarepris -0,020 0,000 0,000 0,000 0,000 Salg 20 773,46 5,5327 114 933 20773,46 5,754 119 531 20773,46 5,754 119 531 20773,46 5,754 119 531 20773,46 5,754 119 531 20773,46 5,754 119 531 IB lager 5 864,06 4,603 26 992 3772,75 4,603 17 367 10386,73 #### 46 857 10386,73 #### 46 857 10386,73 #### 46 857 10386,73 #### 46 857 Omløpshastighet lager 2 2 2 2 2 UB lager 3 772,75 4,603 17 367 10386,73 4,5112 46 857 10386,73 4,5112 46 857 10386,73 4,5112 46 857 10386,73 4,5112 46 857 0,00 4,5112 0 Varekjøp 18 682,15 4,603 86 000 27387,44 4,5112 123 551 20773,46 4,5112 93 714 20773,46 4,5112 93 714 20773,46 4,5112 93 714 10386,73 4,5112 46 857 Varekostnader 95 625 94 061 93 714 93 714 93 714 93 714 Res.f.skatt 2 878 8 135 8 482 8 482 8 482 8 482 Skatt 0 2 685 2 799 2 799 2 799 2 799 Res.e.skatt 2 878 5 451 5 683 5 683 5 683 5 683 28 183 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3 218 6 051 6 283 6 283 6 283 6 283 IB Kundefordr. 63 615 58 424 59 765 59 765 59 765 59 765 59 765 UB Kundefordr. 58 424 59 765 59 765 59 765 59 765 59 765 0 IB Lager 26 992 17 367 46 857 46 857 46 857 46 857 UB lager 17 367 46 857 46 857 46 857 46 857 0 IB Leverandørgjeld 33 076 40 133 41 184 31 238 31 238 31 238 15 619 UB Leverandørgjeld 40 133 41 184 31 238 31 238 31 238 15 619 0 Drifts kontantstrøm (CFO) 25 091-23 730-3 663 6 283 6 283 37 521 Fri kontantstrøm 23 091-24 330-4 263 5 683 5 683 36 921 Oppløsning av arbeidskapital 44 146 Endelig kontantstrøm -59 988-4 263 5 683 5 683 36 921 44 146 28 183 Nåverdi -5 985,84 Dagens verdi -53 560,78NOK -3398 4045,21 3611,792 20950,08 22365,9
3.2) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften reduserer VLOH til 2 og innkjøpspris -2%: Er ikke noe godt tiltak KF VL LVGJ Arbeidskapital Varelagerets omløpshastighet viser hvor mange ganger varelageret blir omsatt i løpet av et år, og det er derfor fordel med høy omløpshastighet. Arbeidskapital 2009 Basecase 59 765 23 907 34 055 49 617 Hvis vi reduserer varelagerets omløpshastighet fra 4 til 2 vil dette føre til økt varelager som vil påvirke arbeidskapitalen og KS negativt Arbeidskapital OH = 2, innkjøpspris -2% 59 765 46 857 41 184 65 439 Varer som kjøpes inn til varelageret i påvente av å bli solgt binder opp kapital. (Se også utregning av arbeidskapital på høyre side) Leverandørgjelden øker i forhold til basecase, men det er ikke nok for å kompensere for det høye varelageret, selv om dette er positivt for KS. Resultatgrad med redusert omløpshastighet og redusert innkjøpspris er i 2009 lik (5.451/119.531) dvs 4,5%. Gitt/forutsatt en omløpshastighet lik 2 får jeg TKR =2*4,5%=9%. Ved utvidet tidshorisont vil NNV bli ytterligere negativ (NNV=-9.795,45, se vedlegg E) fordi den dårlige kontantstrømmen forplanter seg i de påfølgende årene. 4) Hvilke konsekvenser har dine observasjoner av utviklingen i resultat og kontantstrøm for Uniconos strategivalg? En NNV i minus er ikke tilstrekkelig til å tilfredstille kravene. Selskapet er derfor nødt til å gjøre endringer for å skape tilstrekkelig avkastning til eierne. Dersom jeg ser på selskapet over 8 år fremfor de 5 årene som først forutsatt vil den for dårlige KS forplante seg og gjøre NNV ytterligere negativ for alle de ulike scenarioene (se vedlegg A - E). Prisen er det som enklest kan påvirke NNV. Derfor har jeg funnet hvilken pris som må til for å få NNV lik 0 (forutsatt at råvareprisen endres med 10% og øvrige faktorer i caset holdes konstant). Dersom prisveksten er høy kan det påvirke volumet slik at antall solgte enheter påvirkes negativt. Dersom prisen økes vil KF påvirkes slik at arbeidskapitalen vil kunne påvirkes negativt gjennom økte KF. Det viktige vil derfor være hvor mye jeg kan øke prisen med for at effekten på KF ikke skal utligne effekt på NNV. Med målsøking ser jeg at dersom veksten i pris er 15,4% vil business caset gi en NNV=0, gitt at vekst i råvareprisen fortsatt holdes på 10% (se vedlegg F). Dersom prisen økes med 15,4% vil årlig KS påvirkes positivt og igjen gi NNV lik 0. Dette er riktignok ikke realistisk da en prisøkning vil påvirke volumet negativt. Videre har reduksjon i kundens kredittid til 3 måneder ved å gi 4% rabatt positiv påvirkning på NNV. Jeg har derfor funnet ut ved målsøking hvilken kredittid Unicono kan gi kunden for å få 0 i NNV. For å få NNV lik 0, må Unicono kreve 2,3 måneders kredittid fra kunden og samtidig gi 4% rabatt (Se vedlegg G). Det er oppgitt at bedriften driver produksjon og salg av spesialmetaller - jeg forutsetter i denne oppgaven at Unicono opererer i en monopolistisk konkurransesituasjon. Gitt monopolistisk konkurranse og med forutsetning om priselastisitet lik -4, kan jeg ved hjelp av likningen til høyere finne den optimale prisen for deretter å finne den optimale mengde (Perloff, 2009) Forutsatt at MC (marginalkostnadene) er lik 4,6 (innkjøpsprisen) får jeg en optimal pris lik 6,13 (P=4,6/0,75=6,13) Endringen i pris er derfor lik 6,6% (6,13/5,75-1=0,0661) Videre finner jeg at endring i mengde er lik -26,4% (-4*0,0661=-0,2643) ved hjelp av formelen til priselastisitet vist til høyere (Perloff, 2009) Optimal mengde er derfor lik 15.289,26 (20.773,46-(20.773,46*0,264)=15.289,26) NNV for optimal pris og mengde er lik 8,1 mill (se vedlegg H). Oppsummering/anbefaling Det anbefales at selskapet gjennomfører flere tiltak på en gang. Tiltakene bør være knyttet til områder hvor bedriften selv kan påvirke sine resutater. Selskapet bør blant annet vurdere en prisøkning til optimalt nivå i forhold til priselastisitet (og volum). I tillegg bør selskapet søke å øke rabattene fra sine råvareleverandører. Samtidig bør Unicono redusere sin lagerstyring/øke omløpshastigheten. Følgende eksempler kan illustrere hva slags effekter tiltakene samlet kan medføre: * Prisvekst pr. solgte enhet fra 5,75 til 6,13 * Volumreduksjon på -26,4% * Rabatt på råvarepris tilsvarende 1,5% * Reduksjon i kredittid fra 6 til 3 måneder * Økning i omløpshastighet fra 4 til 5 Jeg har (selvsagt) ikke tatt stilling til realismen i nivåene knyttet til eksemplene. Tiltakene kan slik jeg vurderer de i stor grad gjennomføres uavhengig av hverandre. Dersom selskapet gjennomfører i henhold til nevnte nivåer (i eksemplet) vil NNV samlet bli 20,6 mill. for Unicono. (se vedlegg I). Litteraturliste Bowhill, Bruce. 2008. Business Planning and Control: Integrating Accounting, Strategy and People. John Wiley & Sons Ltd. West Sussex, England. Kap 11,12 og 21. Perloff, Jeffrey M. 2009. Microeconomics (Fifth Edition). USA. Pearson. Addison Wesley. Pearson International Edition. s. 353 og s.51 ε = %visδimengde %visδipr is MR = MC = P 1+ 1 ε