ØKOKYST-Delprogram Trøndelag Årsrapport 2013

MILJØOVERVÅKING 182-2014 ØKOKYST-Delprogram Trøndelag Årsrapport 2013

KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Hals M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktsnummer 182 2014 30 7013507 Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Elisabeth Lundsør, Pernille Bechmann Tittel norsk og engelsk Økokyst Trøndelag 2013 Sammendrag summary Kystområdene i Trøndelag ligger i økoregion Norskehavet Sør. Trondheimsfjorden består av en rekke store og mindre vannforekomster. I Delprogram Trøndelag ble det i 2013 gjennomført vannundersøkelser på fire stasjoner, bløtbunnsundersøkelser på to stasjoner og hardbunnsundersøkelser på to stasjoner. Stasjonene er tidligere undersøkt i 2011 og programmet videreføres i 2014. Basert på resultatene fra overvåkningen i 2013 viser både hardbunn- og bløtbunnsundersøkelsene i Skråfjorden "God" økologisk tilstand. Dette er tilsvarende resultater fra undersøkelsene i 2011. I Sjørdalsfjorden er det bare gjort undersøkelser av bløtbunnsfauna og analysene av disse viser "Moderat" økologisk tilstand som også tilsvarer 2011 resultatene. Vannundersøkelsene viste at alle stasjoner, med unntak av Valset, hadde fosforkonsentrasjoner i tilstandsklasse "Moderat" enten sommer, vinter eller begge årstider. Andre parametere var i tilstandsklasse "Svært god" og "God" gjennom hele året. Siden Trondheimsfjorden er dyp og ikke inneholder grunne terskler virker utskiftingen av bunnvannet å være bra. Det ble ikke målt lavere oksygenkonsentrasjoner enn "Svært god" tilstand. Samlet tilstandsklasse basert på fysisk-kjemiske støtteparametere var "Svært god" og "God". 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, biomangfold Forsidefoto Pernille Bechmann

Forord Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" er en samlet videreføring av flere tidligere programmer og har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Prøvetakingen er i hovedsak gjennomført av Pernille Bechmann, Sara Rydbeck og Elisabeth Lundsør. Vi har, i delprogram Trøndelag, også samarbeidet med Uni-Miljø SAM-Marin, IVL Svenska Miljöinstitutet, ALS Scandinavia og Otto Pervik som er skipper på M/S Ørnfløy. Vi vil spesielt takke Otto og mannskap for stor innsats og fleksibilitet samt godt humør, interesse og mye lokalkunnskap. Dette har vært et flott samarbeid som vi er glade for å kunne videreføre og vi gleder oss til nye turer med M/S Ørnfløy med Otto og hans kone Bibbi. Også en stor takk til våre kolleger Guri Sogn Andersen, Gunn Lise Haugestøl, Gaute Salomonsen og Jane Dolven for innspill og kvalitetssikring i rapporteringsarbeidet. Horten, april 2014 Elisabeth Lundsør Rådgiver, HMS og Samfunnsikkerhet 2

Innhold 1. Om ØKOKYST... 4 2. Sammendrag... 6 3. Områdebeskrivelse... 8 4. Metodikk... 10 4.1.1 Makroalger... 11 4.1.2 Bløtbunnsfauna... 11 4.1.3 Vannkvalitet... 11 4.1.4 Klassifisering... 12 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE)... 13 5.1 Makroalger... 13 5.2 Bløtbunnsfauna... 14 5.2.1 Støtteparametere Sediment... 15 5.3 Planteplankton... 16 6. Støtteparameter... 18 6.1 Næringssalter... 18 6.2 Siktedyp... 19 6.3 Oksygen... 20 6.4 Årsvariasjoner... 20 7. Konklusjon og samlet vurdering... 22 8. Referanser... 23 9. Vedlegg... 24 9.1 Bløtbunn utregnede indekser alle grabbhugg... 25 9.2 Planteplankton og klorofyll a... 26 9.3 Figurer og tabeller fysisk-kjemiske kvalitetselementer... 27 3

1. Om ØKOKYST Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til Vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under Vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn, pelagisk prøvetaking (planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkingen er rullerende i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år. I områdene Skagerak og Rogaland er det særlig fokus på sukkertareovervåking. Programmet ØKOKYST omfatter for 2013/2014 overvåking i 6 områder, representert ved seks delprogrammer. Delprogrammene er oppgitt i Tabell 1. 4

Tabell 1: ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X=undersøkelsen skal utføres. Blank=år uten undersøkelse. Delprogram Type undersøkelse 2013 2014 2015 2016 Skagerrak Makroalger x x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Rogaland Makroalger x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x Hydrografi/kjemi x x x Hordaland Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) x Hydrografi/kjemi x x x x Møre og Romsdal Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) x Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Nordland Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) x Hydrografi/kjemi x x x x 5

2. Sammendrag Kystområdene i Trøndelag ligger i økoregion Norskehavet Sør. Trondheimsfjorden består av en rekke store og mindre vannforekomster. I Delprogram Trøndelag ble det i 2013 gjennomført vannundersøkelser på fire stasjoner, bløtbunnsundersøkelser på to stasjoner og hardbunnsundersøkelser på to stasjoner. Stasjonene er tidligere undersøkt i 2011 og programmet videreføres i 2014. Basert på resultatene fra overvåkningen i 2013 viser både hardbunn- og bløtbunnsundersøkelsene i Skråfjorden "God" økologisk tilstand. Dette er tilsvarende resultater fra undersøkelsene i 2011. I Sjørdalsfjorden er det bare gjort undersøkelser av bløtbunnsfauna og analysene av disse viser "Moderat" økologisk tilstand som også tilsvarer 2011 resultatene. Vannundersøkelsene viste at alle stasjoner, med unntak av Valset, hadde fosforkonsentrasjoner i tilstandsklasse "Moderat" enten sommer, vinter eller begge årstider. Andre parametere var i tilstandsklasse "Svært god" og "God" gjennom hele året. Siden Trondheimsfjorden er dyp og ikke inneholder grunne terskler virker utskiftingen av bunnvannet å være bra. Det ble ikke målt lavere oksygenkonsentrasjoner enn "Svært god" tilstand. Samlet tilstandsklasse basert på fysisk-kjemiske støtteparametere var "Svært god" og "God". Kart som oppsummerer tilstandsklasser basert på ulike parametere er vist i Figur 1. Figur 1: Tilstandsklassifisering basert på ulike kvalitetselementer. For fysisk-kjemiske kvalitetselementer (støtteparametere) er tilstandsklassifiseringen for sommer plassert over tilstandsklassifiseringen for vinter. 6

Tabell 2: Farge indikerer tilstandsklasse og tallet samlet er neqr. Beregningsgrunnlaget er neqr for de biologiske kvalitetselementene planteplankton, makroalger og makroevertebrater, summert som gjennomsnitt av neqr for klorofyll a (Chl a), nedre voksegrense for 9 makroalger (MSMDI) og samlet EQR(stasjon) for bløtbunnsindeksene beregnet på stasjonsnivå. BKE Makroalger: Bløtbunnsfauna: Planteplankton Makroalger Bløtbunnsfauna Beregningsgrunnlag Trondheimsleia Skråfjorden Plankton: VT23 VT45 VT42 VT22 - - klasser Agdenes Korsfjorden Trondheimsfjorden Sjørdalsfjorden Tilstands- I. Svært - - - HT58 HR115 - II. God - - - - Skrfjord BT77 III. Moderat Chl a 0,88 0,82 0,62 0,75 - - IV. Dårlig MSMDI/ RSLA - - - 0,75 0,63 - neqr (stasjon) - - - - 0,62 0,54 god V. Svært dårlig Samlet vurdering 0,88 0,82 0,62 0,75 0,62 0,54 7

3. Områdebeskrivelse Kystområdene i Trøndelag ligger i økoregion Norskehavet Sør. Trondheimsfjorden består av en rekke store og mindre vannforekomster. En oversikt over vanntyper i økoregionen er vist i Tabell 3. Tabell 3: Oversikt over vanntyper i økoregion Norskehavet Sør. Vanntyper Tidev ann (m) Dyp (m) Saltholdighet (snitt øvre 10m) Eksponering Blanding Oppholdstid Strøm i knop H1- Åpen eksponert kyst H2- Moderat Eksponert kyst/fjord 1 >30 >30 Høy Blandet Dager 1-3 1 >30 >30 Moderat Blandet Dager 1-3 H3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >30 Beskyttet Delvis blandet Dager til uker <1-3 H4- Ferskvannspåvirket fjord 1 >30 18-30 Beskyttet Delvis lagdelt Dager til uker <1-3 H5- Sterkt ferskvanns-påvirket 1 ><30 5-18 Beskyttet Lagdelt Dager til uker <1-3 H6- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Blandet <Dag >3 H7- Naturlig oksygenfattig fjord 1 ><30 Ubestemt Beskyttet Lagdelt Måneder til år <1 H8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubeste mt Det ble i 2013 gjennomført vannundersøkelser på fire stasjoner, bløtbunnsundersøkelser på to stasjoner og hardbunnsundersøkelser på to stasjoner. Stasjonenes plassering er vist i Figur 1 og koordinater er gitt i Tabell 4. 8

Tabell 4: Informasjon om prøvestasjoner. Stasjonstyper har følgende forkortelser HYDv= Hydrografi vannsøyle, HYDo= Hydrografi overflate HAB= Hardbunn, BLB= Bløtbunn). Posisjoner i desimalgrader (WGS84). Type St Stasjon Område Vanntype Maks dyp (m) Frekvens Nord Øst HAB HT58 Folafoten Trondheimsfjorden H3-1 63,45382 10,22745 HAB HR115 Tårneset Skråfjorden H3-1 63,95226 9,97832 BLB Skrfjord Skråfjorden H3 68 1 63,94693 10,01916 BLB BT77 TB4 - Stjørdalsfjorden Sjørdalsfjorden H3 85 1 63,45833 10,81667 HYDo VT22 Biologisk stasjon Trondheimsfjorden H3 90 11 (1/mnd) 63,44699 10,34382 HYDv VT42 Korsfjorden Korsfjorden H4 435 12 (1/mnd) 63,40607 10,01396 HYDo VT45 Valset Agdenes H3 325 12 (1/mnd) 63,65006 9,77012 HYDv VT23 Trondheimsleia Trondheimsleia H2 235 11 (1/mnd) 63,45737 8,85324 Prøvepunktet TB4 (bløtbunn) ligger i vannforekomsten Stjørdalsfjorden som er vurdert som vanntype "H3: Beskyttet kyst/fjord". Prøvepunktene Tårneset (hardbunn) og Skrfjr 2013 (bløtbunn) ligger i vannforekomsten Skråfjorden som er vurdert som vanntype "H3: Beskyttet kyst/fjord". Prøvepunktet Folafoten (hardbunn) ligger i vannforekomsten Trondheimsfjorden Trondheim som er vurdert som vanntype "H3: Beskyttet kyst/fjord". Prøvepunktet Biologisk stasjon ligger på grensen mellom vannforekomstene Munkholmen-sør og Trondheimsfjorden-Trondheim som begge er vurdert som vanntype "H3: Beskyttet kyst/fjord". Prøvestasjonen Korsfjorden ligger i vannforekomsten Korsfjorden, som er vurdert som vanntype "H4: Ferskvannspåvirket beskyttet fjord". Prøvestasjon Valset ligger i vannforekomsten Trondheimsfjorden - Agdenes, men helt mot grensen til Trondheimsfjorden Brekstad som begge er vurdert som vanntype "H3: Beskyttet kyst/fjord". Prøvestasjon Trondheimsleia ligger i vannforekomsten Trondheimsleia Hemneskjela som er vurdert som vanntype "H2: Moderat eksponert kyst". 9

4. Metodikk All prøvetaking av vann og bløtbunn ble gjennomført med det ombygde fiskefartøyet M/S Ørnfløy i samarbeid med skipper Otto Pervik. Analyser av næringssalter og klorofyll a er gjennomført av det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory Group etter nasjonale og internasjonale standarder. Analyser av planteplankton ble gjennomført av IVL Svenska Miljöinstitutet og analyser av bløtbunnsfauna av Uni Research, SAM-Marin, som er akkreditert for denne typen analyser. En oversikt over metodene som er benyttet er gitt i Tabell 5 og beskrevet i avsnitt under. Tabell 5: Oppsummering metodikk Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Vitenskapelig referanse Hardbunn Fjæreundersøkelse Makroalger Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 Dekningsgrad/ tetthet Skala: 0-5 Bløtbunn Makroevertebrater Fjæresamfunn RSLA Vannforskriftveiled er 02/2013 Artssammensetning Taxa NS-EN ISO/IEC 17025 Individtetthet Individer pr. 0,1 m2 NS-EN ISO 16665:2005 Jowett 2006 Støtteparameter Kornstørrelse TOC innhold mg/g, % <63µm Rygg 2006 Hydrografi/ kjemi Plankton Klorofyll a µg/l DS2201 (tilsvarer NS 4767:1983) Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Sournia 1978, (Utermöhl metode) Støtteparameter Temperatur C NS 9425-3 Salinitet NS 9425-3 Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5814 Total fosfor (Tot-P) µg P/l DS/EN ISO 6878: 2004 Fosfat (PO4) µg P/l DS 291(tilsvarer EN ISO 6867) 10

Tabell 5 fortsetter Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Vitenskapelig referanse Hydrografi/ kjemi Støtteparameter Total nitrogen (Tot- N) µg N/l DS/EN ISO 11905-1- H36 Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l DS222/DS223 (tilsvarer SM 17. udg 4500-NO3) Ammonium (NH4) µg N/l DS 224 MOD Silikat (SiO2) µg Si/l Koroleff (mod) Spektro-fotometer Tilsvarer NS-EN ISO 16264 Siktedyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FTU CTD SAIV SD204 4.1.1 Makroalger Semikvantitativ strandsonekartlegging ble gjennomført ved lavvann på stasjonene Folafoten (9. juni) og Tårneset (12. juni). Det ble registrert forekomst av fastsittende alger (skala 1-5) og mobile dyr i et belte på ca. 10 m. Stasjonenes fysiske forhold ble også beskrevet etter feltskjema fra Veileder 01:2009. Skjemaet dannet grunnlag for beregning av fjærefaktor, som brukes videre i beregning av indeksen RSLA for artssammensetning i fjæresonen. Deretter ble dette videreført til feltskjema fra Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppen Vanndirektivet 2013), omregnet til 1-6 skala og beregnet til RSLA-3 siden begge stasjonene ligger i vanntype "H3: Beskyttet fjord/kyst". 4.1.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsprøvene ble innsamlet 9. juni i Stjørdalsfjorden (TB4) og 12. juni Skråfjorden (Skrfjord2013). Det ble samlet inn 8 prøver per stasjon, samt en blandprøve for analyser av TOC og kornfordeling. Prøvene ble tatt med sedimentgrabb av typen Van veen (0,1 m 2 ) og deretter siktet i felt. Individer større enn 1 mm ble overført til plastbeholdere, konservert med formalin og sendt til Uni Research, SAM-Marin for artsbestemmelse. 4.1.3 Vannkvalitet Det er gjennomført månedlig prøvetaking av vann for analyse av planteplankton, klorofyll a og næringssalter. Prøvene er forsøkt tatt med mest mulig jevne tidsintervaller. Vannprøver er tatt med Niskin vannhentere på vaier og Ruttner håndholdt vannhenter. Samtidig er det gjennomført hydrografiske undersøkelser med CTD fra SAIV AS av typen model SD204 med tilleggssensorer for oksygen og turbiditet. Siktedyp er målt med secchi siktedypskive (25 cm i diameter). Prøvetaking av vann er gjennomført i henhold til NS-ISO 5667-9A og bestemmelse av siktedyp er gjort etter NS-EN ISO 7027 K5. Det ble samlet inn prøver for analyse av planteplankton fra 5 m dyp ved stasjonen «Korsfjorden». Prøvene ble konservert i felt med både sur og basisk lugol. Årsaken til dette er at de to konserveringsmidlene har 11

ulik evne til å konservere ulike grupper planteplankton (eks: de vanlige Coccolithophoridene har ett kalkskall som blir nedbrutt av sur lugol). På stasjonene Korsfjorden og Trondheimsleia er det tatt prøver for næringssalter fra hele vannsøylen (0, 2, 5, 10, 20, 30, 50, 75, 100, 125, 150 og 200 m). På stasjonene Biologisk stasjon og Valset er det kun tatt prøve fra overflaten (4 m). En oversikt over parametere og vanndyp er gitt Tabell 6. I februar ble det kun tatt prøver ned til 10 m dyp på grunn av uvær og i desember ble det kun tatt prøve i Korsfjorden og Valset. Tabell 6: Analyseparametere laboratorium og parametere målt med CTD. Analyseparametere: Total nitrogen Total fosfor Nitrat + nitritt Ammonium Parametere med CTD: Salinitet Temperatur Oksygen Turbiditet Fosfor Silikat Klorofyll a (0, 2, (4), 5 og 10 m dyp) Planteplankton (5 m dyp Korsfjorden) 4.1.4 Klassifisering Klassifisering av tilstand er gjennomført i henhold til beskrivelsen i Veileder 02:2013. En oversikt over tilstandsklassenes fargebruk og beskrivelse er vist i Tabell 7. Tabell 7: Tilstandsklasser med farger i henhold til "Veileder 02:2013". Tilstandsklasse I II III IV V Beskrivelse av tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Klassifisering av de ulike kvalitetselementene er nærmere beskrevet i tilhørende kapittel. 12

5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) 5.1 Makroalger I parameteren "Fastsittende alger" regnes alle makroalger som vokser festet enten til fjell, andre alger eller dyr. Fastsittende alger vokser på steder hvor de er mest konkurransedyktige. Arter har forskjellige krav og/eller toleranse i forhold til miljø, og finnes derfor i ulike soner fra fjæra og ned mot større dyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, eksponering, strøm og næringstilgang. Ved endringer i en eller flere av disse miljøparameterne, vil også artssammensetningen og sonering endres. Derfor brukes makroalgers vertikale utbredelse og artssammensetting som en indikator i forhold til miljøendringer. Klassifisering av hardbunn er gjort i henhold til veileder 02:2013. Trøndelag ligger i Økoregion «Norskehavet Sør» og vanntypen for begge stasjoner er definert som "H3: Beskyttet fjord/kyst". Indeksen RSLA-3 er derfor brukt for begge stasjoner. Det er beregnet EQR for de ulike indeksene som inngår i klassifiseringen (Tabell 8) og til slutt beregnet et gjennomsnitt av disse for å vurdere tilstanden, se Tabell 9. Tabell 8: Oversikt over tilstandsklasser for de ulike parameterne som inngår i klassifisering av makroalger i Økoregion "Norskehavet Sør", vanntype H3; RSLA 3. EQR 0,8-1,0 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 Status klasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Parametere Normalisert arstantall >30-65 >20-30 >12-20 >4-12 0-4 % antall grønnalger 0-20 >20-25 >25-30 >30-36 >36-100 %antall rødalger >40-100 >30-40 >21-30 >10-21 0-10 ESG1/ESG2 >1-1,5 >0,7-1 >0,4-0,7 >0,2-0,4 0-0,2 % andel opportunister 0-25 >25-32 >32-40 >40-50 >50-100 Sum forekomst grønnalger 1-14 >14-28 >28-45 >45-90 >90-300 Sum forekomst brunalger >120-300 >60-120 >30-60 >15-30 0-15 % antall brunalger >40-100 >30-40 >20-30 >10-20 0-10 13

Tabell 9: EQR-verdier for hardbunnstasjonene Folafoten i vannforekomst Trondheimsfjorden-Trondheim og Tårneset i vannforekomsten Skråfjorden Folafoten Tårneset Parametre / EQR 2011 2013 2011 2013 Normalisert artsantall 0,65 0,64 % antall grønnalger 0,86 0,81 % antall rødalger 0,67 0,63 ESG1 / ESG2 0,70 0,65 % andel opportunister 0,85 0,46 Sum forekomst grønnalger 0,75 0,39 Sum forekomst brunalger 0,67 0,67 % antall brunalger 0,84 0,83 Gjennomsnitt EQR 0,73 0,75 0,76 0,63 Resultatene fra kartleggingen sommeren 2013 viser at den økologiske tilstanden på begge de undersøkte stasjonene, Folafoten og Tårneset, var "God". Sammenlignet med undersøkelsene i 2011 er tilstanden i samme klasse, men for stasjon Tårneset var EQR-verdien lavere i 2013. 5.2 Bløtbunnsfauna I parameteren "Bløtbunnsfauna" regnes makrofauna som dyr av størrelser over 1 mm. Det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag om bløtbunnsarter som enten er spesielt ømfintlige eller tolerante ovenfor endringer i miljøtilstand. Endringer i artsmangfold og forekomst av disse artene brukes til å beregne tilstandsindekser. Ved store belastninger kan både individmengden og artsantallet bli sterkt endret, noe som gir utslag i beregningen av den økologiske tilstanden i et område. Ved stor organisk belastning kan for eksempel individtettheten av opportunistiske arter bli høy, mens diversiteten samlet sett likevel er lav. For å fange opp ulike typer belastninger beregnes flere ulike indekser, som samlet sett gir et bilde av den økologiske situasjonen (se Tabell 10). Klassifisering av bløtbunn er utført i henhold til indeksene som ligger til grunn for klassifiseringen i "Veileder 02:2013". Det er gjennomført beregninger for indeksene NQI1, ES(100), H, NSI, ISI 2012 og DI for stasjonen samlet og som et snitt av alle grabbhugg. Resultatene er vist i Tabell 11 og Tabell 12. Tabell 10: Økologiske klassegrenser for makrofaunaindeksene i region Norskehavet-Sør.( "Veileder 02:2013"). Indeks Type Økologiske tilstandsklassser basert på observert verdi av indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' Artsmangfold 5,7-4,8 4,8-3 3-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES100 Artsmangfold 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0 ISI2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0 DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 14

Tabell 11: Bløtbunnsprøver fra Skråfjorden Indeks NQI1 ES(100) H' NSI ISI 2012 DI Snitt neqr Stjfjr2013 EQR Snitt grabbverdi 0,7067 21,332 2,270 19,515 8,337 0,213 neqr snitt grabbverdi 0,681 0,651 0,467 0,581 0,680 0,658 0,620 EQR Stasjon 0,723 23,817 2,653 19,214 9,161 0,175 neqr Stasjon 0,698 0,680 0,537 0,569 0,758 0,683 0,654 Tabell 12: Bløtbunnsprøver fra Stjørdalsfjorden Indeks NQI1 ES(100) H' NSI ISI 2012 DI Snitt neqr TB4 EQR Snitt grabbverdi 0,6295 18,309 2,439 20,383 7,988 0,752 neqr snitt grabbverdi 0,599 0,615 0,498 0,581 0,646 0,279 0,536 EQR Stasjon 0,640 19,218 2,561 20,385 8,626 0,764 neqr Stasjon 0,610 0,626 0,520 0,615 0,707 0,269 0,558 For prøvene tatt i Skråfjorden er den samlede økologiske tilstanden "God", selv om artsdiversiteten er noe lav. For prøvene tatt i Stjørdalsfjorden ligger det samlede resultatet i kategorien "Moderat". For begge stasjoner er den samlede tilstanden tilsvarende resultatene fra undersøkelsene gjennomført i 2011. En mer detaljert tabell med oversikt over alle enkeltprøver er vist i vedlegg 1. 5.2.1 Støtteparametere Sediment Som støtteparametere ved bløtbunnsfaunaundersøkelser benyttes sedimentparameterne organisk materiale (totalt organisk karbon eller glødetap), samt kornfordeling (andel av finmateriale < 63μm). Fordi det er påvist stor variasjon i forholdet mellom verdiene for totalt organisk karbon (TOC) og glødetap benyttes dette kun som en støtteparameter. Verdiene er gitt i Tabell 13. Tabell 13: Støtteparametre andel finstoff og organisk materiale angitt som glødetap. Stasjon %<63 µm %Glødetap TB 4 99,50 5,50 Skrfjord 93,70 11,94 Andel finfraksjon er høy i forhold til tidligere, men resultatene er kontrollert og riktige. Tallene for glødetap er sammenlignet med resultater fra andre undersøkelser og ligger innenfor normalen som 15

Celletall ØKOKYST-Delprogram Trøndelag 182 tidligere er rapportert fra finkornet sediment i fjordene langs vestkysten av Norge (Kutti 2007, Buhl- Mortensen and Høisæter, 1993). 5.3 Planteplankton Planteplankton er det første leddet i den marine næringskjeden. Temperatur, tilgang på lys og tilgang på næringssalter påvirker veksten av og biomassen av planteplankton. Planteplankton reagerer raskt på endringer og er derfor en god miljøindikator. Hver vår foregår oppblomstring av planteplankton. I tillegg er det flere mindre oppblomstringer i løpet av sommersesongen. Kraftig eutrofiering kan føre til masseoppblomstring av enkelte arter utenom naturlig vekstperiode. Dette kan føre til redusert biologisk mangfold da hurtigvoksende, opportunistiske arter vil kunne fortrenge andre arter ved å bruke opp næringsgrunnlaget. Det ble samlet inn prøver for bestemmelse av planteplanktontaxa gjennom året på 5 m dyp i Korsfjorden. Resultatene, presentert i Figur 2, viser at kiselalgene har oppblomstring i april og juni, mens monader og flagellater har oppblomstringer både sent på våren og igjen på høsten, i henholdsvis august og september. 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Bacillariophyceae (Kiselalger) Dinophyceae Prymnesiophyceae (Kalk & Svepeflagellater) Ubestemte flagellater 15-20um Ubestemte monader 10-15um Cryptophyceae (Svelgflagellater) Telonemia Figur 2: De dominerende planktonalgegruppene og deres oppblomstringer gjennom året. Klorofyll a er et indirekte mål på algebiomasse. Klassifisering av klorofyll a er gjort på grunnlag av 90- persentilen for prøver fra 5 m (4 m for overflatestasjonene). Prøver tatt i perioden fra mars til september er benyttet for tilstandsklassifisering. I henhold til veileder 02:2013 skal klorofyll a måles hver 14. dag de første to månedene i vekstsesongen og klassifisering skal baseres på data fra minimum 3, helst 6 år. Grenseverdier for tilstandsklassene i ulike vanntyper i region Norskehavet-Sør er gitt i Tabell 14. Tabell 14: Referanseverdi og klassegrenser for klorofyll a i region Norskehavet-Sør. Konsentrasjoner i µg/l.( "Veileder 02:2013"). Vanntype nr. Referansetilstand I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært Dårlig 1 2 <3 3-<6 6-<8 8-<14 >14 2 1,7 <2,5 2,5-<5 5-<8 8-<16 >16 3 1,7 <2,5 2,5-<5 5-<8 8-<16 >16 4 2 <2,6 2,6-<4 4-<6 6-<12 >12 16

Antall prøver fra 2013 er for lavt til at indeksen kan gi et sikkert grunnlag for en vurdering av tilstandsklasse. I Tabell 15 er det benyttet data fra overvåking i 2011 og denne undersøkelsen i 2013 for tilstandsklassifiseringen. Datagrunnlaget er begrenset og kan derfor ikke benyttes til å trekke entydige konklusjoner om tilstanden. Tabell 15: 90-persentil konsentrasjon av klorofyll a (2011 og 2013) klassifisert i henhold til grenseverdier i "Veileder 02:2013". Celler med prikker indikerer noe mangelfulle data for fullstendig klassifisering. Biologisk Korsfjorden Valset Trondheimsleia Årstid stasjon mai - sep. (2011) 3,0 2,6 1,1 2,0 mar.- sep. (2013) - - - - 2011 + 2013 2,9 3,8 2,4 2,1 Basert på data fra 2011 og 2013 har Biologisk stasjon og Korsfjorden "God" tilstand og Trondheimsleia og Valset har "Svært god" tilstand. Konsentrasjon av klorofyll a gjennom året er vist i Figur 3 i vedlegg 2. Ved Biologisk stasjon ble høyeste konsentrasjoner målt i april og juli. I Korsfjorden ble høyeste konsentrasjon målt i april. Ved Valset ble høyeste konsentrasjon målt i april og juni. I Trondheimsleia ble de høyeste konsentrasjonene av klorofyll a målt i mars. 17

6. Støtteparameter Temperatur, salinitet, turbiditet, næringssaltkonsentrasjoner og oksygenkonsentrasjon er støtteparametere. Salinitet benyttes for fastsettelse av vanntype og for valg av tilstandsklassegrenser ved klassifisering av næringssalter. Det er observert kraftig redusert salinitet (< 20) i overflaten (grunnere enn 3 m) ved Korsfjorden ved feltarbeid i mai, juni og august. Siden dette kun er observert grunnere enn 3 m, ble det vurdert som mest riktig å benytte tilstandsklassene for salinitet over 18 ved tilstandsklassifiseringen. Dette samsvarer også med vanntypene. Biologisk stasjon ble spesielt påvirket av ferskvann i overflaten ved ett tidspunkt. 6.1 Næringssalter For næringssaltene var gjennomsnittet av konsentrasjonene fra de øverste 10 m benyttet til klassifisering. Prøver fra juni, juli og august ble benyttet til sommer-klassifisering og prøver fra januar, februar og desember ble benyttet til vinter-klassifisering. En oversikt over konsentrasjoner for de ulike tilstandsklassene er gitt i Tabell 16. Tabell 16: Tilstandsklassegrenser for fysisk-kjemiske kvalitetselementer ("Veileder 02:2013"). Årstid Overflatelag Sommer (jun.-aug.) Overflatelag Vinter (des.-feb.) Dypvann I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært Dårlig Parameter Total fosfor (µg P/L) <11,5 11,5-16 16-29 29-60 >60 Fosfat (µg P/L) <3,5 3,5-7 7-16 16-50 >50 Total nitrogen (µg N/L) <250 250-330 330-500 500-800 >800 Nitrat (µg N/L) <12 12-23 23-65 65-250 >250 Ammonium (µg N/L <19 19-50 50-200 200-325 >325 Siktedyp (m) >7,5 7,5-6 6-4,5 4,5-2,5 <2,5 Total fosfor (µg P/L) <20 20-25 25-42 42-60 >60 Fosfat (µg P/L) <14,5 14,5-21 21-34 34-50 >50 Total nitrogen (µg N/L) <291 291-380 380-560 560-800 >800 Nitrat (µg N/L) <97 97-125 125-225 225-350 >350 Ammonium (µg N/L <33 33-75 75-155 155-325 >325 Oksygen (ml O2/L) >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metning (%) >65 65-50 50-35 35-20 <20 Klassifiseringen er basert på data fra denne undersøkelsen i 2013 og "Basisovervåking av kystvann- Trøndelag" gjennomført i 2011. For sommermånedene var det seks (Biologisk stasjon, Valset og Trondheimsleia) og syv (Korsfjorden) prøvetakingstidspunkt i 2011, mens det i vintermånedene kun ble prøvetatt en gang fra Korsfjorden og ingen fra de andre stasjonene. Veiledningen anbefaler minimum 10 prøvetakingstidspunkt og data fra en treårsperiode for klassifisering av tilstand. Datagrunnlaget møter ikke anbefalingene og spesielt vinterklassifiseringen kan derfor ikke benyttes til å trekke entydige konklusjoner om tilstanden. Samlet klassifisering av fysisk-kjemiske støtteparametere er utført ved å sette normalisert EQR til midt i gjeldende tilstandsklasse for hver parameter, og deretter beregne et gjennomsnitt for alle parameterne. 18

En oversikt over tilstandsklasser for hver av de fysisk-kjemiske støtteparameterne og samlet tilstandsklasse er vist i Tabell 17. Gjennomsnittlig konsentrasjon og tilhørende tilstandsklasse for 2011 og 2013 er gitt i vedlegg 3. De ulike parameterne er beskrevet under. Tabell 17: Tilstandsklassifisering fysisk-kjemiske støtteparametere. Klassifisert i henhold til "Veileder 02:2013". Celler med prikker indikerer noe mangelfulle data for fullstendig klassifisering. Årstid Sommer (jun.-aug.) Vinter (des.-feb.) Biologisk stasjon Korsfjorden Valset Trondheimsleia Parameter Total fosfor (µg P/L) 13 16 14 15 Fosfat (µg P/L) 3 6 6 6 Total nitrogen (µg N/L) 147 236 136 101 Nitrat (µg N/L) 1,8 28 16 5 Ammonium (µg N/L 16 18 14 13 Siktedyp (m) 2,8 3,5 6,7 10 Samlet tilstandsklasse støtteparametere "God" "God" "God" "Svært god" Total fosfor (µg P/L) 26 24 23 25 Fosfat (µg P/L) 24 18 18 14 Total nitrogen (µg N/L) 171 213 147 128 Nitrat (µg N/L) 105 99 92 68 Ammonium (µg N/L 3 21 3 5 Samlet tilstandsklasse støtteparametere "God" "God" "Svært god" "Svært god" Oksygen (ml/l) 5,7 4,8 5,1 5,0 Mengden næringssalter er avgjørende for vekst av planteplankton og kan ha stor effekt på utvikling og forbruk av oksygen. Konsentrasjonen av næringssaltene varierer i gjennom året. Om vinteren er konsentrasjonene høyere som følge av lav biologisk aktivitet og dermed lavt forbruk av næringssalter. Forhøyede konsentrasjoner som følge av tilførsler som er jevne gjennom året (f.eks. utslipp av kommunalt avløpsvann) fanges derfor best opp ved klassifisering av prøver fra vinterperioden. Om sommeren er forbruket av næringssalter høyere og konsentrasjonene i vannmassen synker. Økte tilførsler om sommeren (f.eks. fra utslipp fra jordbruk) oppdages ved klassifisering av prøver fra sommermånedene. Næringssaltmålinger fungerer som støtteparametere til de biologiske kvalitetselementene. Hvilken stasjon som hadde høyest og lavest konsentrasjon av de ulike næringssaltene varierte gjennom året. Biologisk stasjon hadde "Moderat" tilstand med hensyn på konsentrasjon av total fosfor og fosfat om vinteren og i Korsfjorden er tilstanden "Moderat" med hensyn på total fosfor og nitrat om sommeren. Trondheimsleia hadde "Moderat" tilstand med hensyn på total fosfor om vinteren. Resten av stasjonene og parameterne var i tilstandsklasse "Svært god" og "God". Samlet tilstandsklasse basert på fysisk-kjemiske støtteparametere var "Svært god" og "God". 6.2 Siktedyp Siktedyp er et mål på vannets klarhet. Dårlig sikt kan skyldes forhøyet algevekst og være tegn på dårlig vannkvalitet. Men dårlig sikt kan også skyldes naturlige prosesser, som for eksempel tilførsel av partikler fra elver og bekker. Trondheimsfjorden får periodevise tilførsler av store mengder ferskvann fra elvesystemer som også fører med seg mye leirpartikler. Dette gjør siktedyp til en lite egnet parameter for å si noe direkte om næringsstatus og tilstand. 19

Ved flere anledninger var siktedypet redusert ved Biologisk stasjon, i Korsfjorden og ved Valset uten at det ble observert betydelig forhøyet konsentrasjon av klorofyll a. Siktedypet var spesielt lavt i Korsfjorden i mai og ved Biologisk stasjon og i Korsfjorden i august. Begge gangene var siktedypet i tilstandsklasse "Svært dårlig", mens konsentrasjonen av klorofyll a var i tilstandsklasse "Svært god". Siktedypet ved Biologisk stasjon trekker den samlede tilstanden ned fra "Svært god" til "God". Turbiditeten var generelt lav i de dype vannmassene, mens det i overflaten var tilfeller av høyere turbiditet. Dette skyldtes ferskvannstilførsler med store mengder partikulært materiale, og var mest tydelig i Korsfjorden som hadde de høyeste verdiene og flest tilfeller av relativt høy turbiditet. Ved et par situasjoner ble det også målt enkelte høye verdier lenger ned i vannmassene. 6.3 Oksygen Nedbrytning av organisk materiale krever oksygen. Dersom vannmassene tilføres store mengder organisk materiale og det samtidig er lite sirkulasjon mellom oksygenrikt overflatevann og dypere vannmasser, kan oksygenkonsentrasjonene i dypvannet bli svært lave. Det vil gi dårlige betingelser for bunnlevende organismer og organismer som lever i de dype vannmassene. Trondheimsfjorden er dyp og inneholder ingen grunne terskler. Utskiftingen av bunnvannet er derfor god. Det ble ikke målt lavere oksygenkonsentrasjoner enn "Svært god" tilstand. 6.4 Årsvariasjoner Temperaturen i bunnvannet var på det høyeste i november-februar på de tre dype stasjonene. Ved biologisk stasjon styres temperaturen i større grad av temperaturen i overflaten og de høyeste temperaturene ble derfor målt i juli og august. Årsvariasjoner for næringssalter og siktedyp er vist i figurer i vedlegg 9.3 og beskrevet for hver stasjon under. Biologisk stasjon gjennom året: En tydelig nedgang i konsentrasjoner av fosfat, nitrat, nitritt og silisium ble observert mellom mars og april. Konsentrasjonene økte så litt til mai, sank igjen utover sommeren og holdt seg lave frem til de igjen steg i september/november. Konsentrasjon av klorofyll a hadde en tydelig motsatt trend. Korsfjorden gjennom året: Det ble observert en tydelig nedgang i konsentrasjonene av fosfat og nitrat + nitritt i de øvre vannmassene (0-30 m) mellom mars og april og konsentrasjonene holdt seg lave gjennom sommeren og økte mellom oktober og november. I de dypere vannmassene var konsentrasjonen mer stabil, men det var en reduksjon i fosfatkonsentrasjonen april og mai. Helt i overflaten (0 og 5 m) var det en økning i konsentrasjonen av silisium i mai, juni og august. I de noe dypere overflatevannmassene ble konsentrasjonen redusert om sommeren. Tidspunktene for høye konsentrasjoner av silisium sammenfalt med redusert siktedyp, høyere turbiditet i overflatevannet og lavere salinitet i overflatevannet. Dette tyder på tilførsler av store mengder partikler med ferskvann fra Orkla som renner ut innerst i Korsfjorden. 20

Konsentrasjonen av klorofyll a økte i april, gikk noe ned i mai og så opp igjen i juni-august og sank igjen på høsten. Valset gjennom året: Fosfat, nitrat og nitritt og silisium hadde også her en tydelig nedgang i konsentrasjonene mellom mars og april. Samtidig økte konsentrasjonen av klorofyll a. Det var imidlertid noe mer variasjon i løpet av sommeren her enn ved biologisk stasjon. Konsentrasjonene av næringssalter økte igjen i september/oktober og konsentrasjonen av klorofyll a gikk ned. Konsentrasjonen av total fosfor var relativt stabil, men sank litt om sommeren. Trondheimsleia gjennom året: Det ble observert reduksjoner i konsentrasjoner av fosfat, nitrat + nitritt og silisium i de øvre vannmassene fra februar/mars til april, konsentrasjonene holdt seg lave ut november, bortsett fra for fosfat som økte kraftig i mai. I april og mai var det også en reduksjon i konsentrasjon i de dypere vannmassene. Konsentrasjonen av klorofyll a økte i mars, sank litt i april, økte igjen i mai-august og sank så igjen om høsten. 21

7. Konklusjon og samlet vurdering I Trøndelag er det undersøkt 4 vannstasjoner, to bløtbunnstasjoner og to hardbunnstasjoner. Samlet tilstandsklasse ved alle stasjoner, både for fysisk/kjemiske støtteparametere, hardbunn og bløtbunn tilsvarer tilstanden fra undersøkelsene i 2011. Alle stasjoner, med unntak av TB4 i Stjørdalsfjorden ligger i tilstandsklasse "God" og "Svært god". Stasjonen TB4 i Stjørdalsfjorden er rapportert å ha hatt en dårlig utvikling fra 1981 til 2011 og resultatene fra 2013 bekrefter dette. Stasjonen har høy individtetthet, men lav artsdiversitet og noen arter dominerer. Den mest dominante av disse er Heteromastus filiformus som ofte observeres i forstyrrede miljøer og regnes som en indikator på eutrofiering. Tilstanden i vannforekomst Stjørdalsfjorden er foreløpig vurdert som "God" og utenfor risiko for å oppnå miljømålene, men disse resultatene viser at den er påvirket. Det kan være flere kilder som diffuse avløp og avrenning som kommer ut med elvevannet. Stasjonen bør overvåkes videre og kildene vurderes nærmere. Utvikling av egnede indekser for tilstandsklassifisering er under konstant utvikling. Det har nylig blitt publisert en revidert klassifiseringsveieleder der nye indekser for tilstandsklassifisering av bløtbunnsfauna er introdusert. Siden hensikten er at disse skal brukes av "alle", både forvaltere og tilretteleggere i tillegg til rådgivere og forskere bør det utvikles enkle verktøy for beregning slik at man sikrer at resultatene blir riktige. For bedre å kunne vurdere samlet tilstand for fysisk-kjemiske kvalitetselementer er det viktig å få referanseverdier for disse. Det vil gjøre det mulig å beregne EQR og normaliserrt EQR for disse. Når det beregnes gjennomsnitt av disse vil det tas hensyn til om en parameter ligger nær grensen mellom tilstandsklasser eller midt i en tilstandsklasse, og det endelige resultatet vil derfor gjenspeile virkeligheten bedre. For planteplankton taxa bør det også utvikles egnede indekser om denne parameteren skal inngå i klassifiseringen. 22

8. Referanser Buhl-Mortensen, L., Høisæter, T., 1993. Mollusc fauna along an offshore-fjord gradient. Mar. Ecol. Prog. Ser. 97, 209 224. Direktoratsgruppen Vanndirektivet 2013. Veileder 02:2013: Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Kutti T., Ervik A. and P.K. Larsen, 2007. Effects of organic effluents from a salmon farm on a fjord system. I. Vertical export and dispersal processes. Aquaculture 262 (2007) 367 381. Rygg B. & K. Norling, 2013. Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). Niva Report No.6475-2013. 46p. Vann-nett. Nettbasert kartverktøy for arbeid med Vannforskriften. http://vann-nett.no/saksbehandler/ 23

9. Vedlegg 1. Bløtbunn utregnede indekser alle grabbhugg 2. Planteplankton og klorofyll a 3. Tabeller og figurer fysisk kjemiske støtteparametere 24

9.1 Bløtbunn utregnede indekser alle grabbhugg Stasjon Grabb S N NQI1 ES(100) H'(loge) NSI ISI 2012 DI Snitt neqr Skrfjr2013 1 30 221 0,69 21,84 2,34 18,70 8,55 0,29 Skrfjr2013 2 32 197 0,76 24,74 2,68 20,07 8,32 0,24 Skrfjr2013 3 30 247 0,67 19,10 2,07 18,43 8,12 0,34 Skrfjr2013 4 14 129 0,60 12,79 1,15 16,20 7,91 0,06 Skrfjr2013 5 24 128 0,68 20,79 1,92 17,79 8,22 0,06 Skrfjr2013 6 31 246 0,77 21,03 2,31 20,01 9,46 0,34 Skrfjr2013 7 30 122 0,75 27,36 2,86 21,78 8,83 0,04 Skrfjr2013 8 23 53 0,77 23,00 2,84 23,14 7,28 0,33 Skrfjr2013 Grabb 1-4 48 794 22,34 2,45 18,55 8,74 Skrfjr2013 Grabb 5-8 53 549 25,23 2,76 20,19 9,02 Skrfjr2013 Snitt grabbverdi 27 168 0,71 21,33 2,27 19,52 8,34 0,21 Skrfjr2013 neqr snitt grabbverdi 0,68 0,651 0,47 0,58 0,68 0,658 0,61958164 Skrfjr2013 Stasjon 64 1343 0,72 23,82 2,65 19,21 9,16 0,17 Skrfjr2013 neqr Stasjon 0,70 0,680 0,54 0,57 0,76 0,683 0,65425219 Stasjon Grabb S N NQI1 ES(100) H'(loge) NSI ISI 2012 DI Snitt neqr TB4 1 42 806 0,64 19,61 2,52 20,58 7,99 0,86 TB4 2 30 442 0,62 16,34 2,31 20,55 8,23 0,60 TB4 3 33 461 0,62 17,52 2,22 20,34 8,05 0,61 TB4 4 34 526 0,62 16,58 2,29 20,18 8,16 0,67 TB4 5 43 745 0,64 18,82 2,53 20,07 7,84 0,82 TB4 6 41 836 0,64 19,03 2,57 20,46 8,23 0,87 TB4 7 38 759 0,62 18,21 2,49 20,27 7,81 0,83 TB4 8 40 635 0,64 20,36 2,58 20,62 7,58 0,75 TB4 Grabb 1-4 54 2235 18,32 2,47 20,43 8,37 TB4 Grabb 5-8 64 2975 19,70 2,60 20,35 8,43 TB4 Snitt grabbverdi 38 651 0,6295 18,31 2,44 20,38 7,99 0,75 TB4 neqr snitt grabbverdi 0,599 0,615 0,50 0,58 0,65 0,28 0,54 TB4 Stasjon 70 5210 0,64 19,22 2,56 20,38 8,63 0,76 TB4 neqr Stasjon 0,61 0,626 0,52 0,62 0,71 0,27 0,56 25

9.2 Planteplankton og klorofyll a Figur 3: Konsentrasjon av klorofyll a i 2013. 26

9.3 Figurer og tabeller fysisk-kjemiske kvalitetselementer Tabell 18: Konsentrasjoner og tilstandsklasser 2011-2013. Celler med prikker indikerer noe mangelfulle data for fullstendig klassifisering. Årstid Sommer (jun.-aug.) Vinter (des.-feb.) Parameter Total fosfor (µg P/L) Fosfat (µg P/L) Total nitrogen (µg N/L) Nitrat + nitritt (µg N/L) Ammonium (µg N/L) Silisium (µg SiO2/L) Siktedyp (m) Total fosfor (µg P/L) Fosfat (µg P/L) Total nitrogen (µg N/L) Nitrat + nitritt (µg N/L) Ammonium (µg N/L) Silisium (µg SiO2/L) Biologisk stasjon Korsfjorden Valset Trondheimsleia 2011 10 17 14 14 2012 - - - - 2013 19 14 14 16 2011-2013 13 16 14 15 2011 4 8 6 6 2012 - - - - 2013 1 3 6 6 2011-2013 3 6 6 6 2011 151 285 162 126 2012 - - - - 2013 139 120 85 84 2011-2013 147 236 136 101 2011 2,3 32 21 9 2012 - - - - 2013 0,8 19 5 2,8 2011-2013 1,8 28 16 5 2011 17 18 14 15 2012 - - - - 2013 14 16 12 12 2011-2013 16 18 14 13 2011 206 425 156 88 2012 - - - - 2013 31 311 33 35 2011-2013 147 391 115 56 2011 - - - - 2012 - - - - 2013 2,8 3,5 6,7 10 2011-2013 2,8 3,5 6,7 10 2011-19 - - 2012 - - - - 2013 26 26 23 25 2011-2013 26 24 23 25 2011-13 - - 2012 - - - - 2013 24 19 18 14 2011-2013 24 18 18 14 2011-330 - - 2012 - - - - 2013 171 174 147 128 2011-2013 171 213 147 128 2011-92 - - 2012 - - - - 2013 105 101 92 68 2011-2013 105 99 92 68 2011-75 - - 2012 - - - - 2013 3 3 3 5 2011-2013 3 21 3 5 2011 338 - - - 2012 - - - - 2013 296 276 238 187 2011-2013 296 291 238 187 27

Figur 4: Konsentrasjon av ammonium i overflatevann 2013. Figur 5: Konsentrasjon av nitrat + nitritt i overflatevann 2013. 28

Figur 6: Konsentrasjon av total nitrogen i overflatevann 2013. Figur 7: Konsentrasjon av fosfat i overflatevann 2013. 29

Figur 8: Konsentrasjon av total fosfor i overflatevann 2013. Figur 9: Konsentrasjon av silisiumoksid i overflatevann 2013. 30

Figur 10: Siktedyp i 2013. 31

Miljødirektoratet Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Nett: www.miljødirektoratet.no Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Strømsveien 96, 0602 Oslo Miljødirektoratets hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre kontorer i Trondheim og Oslo. Og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Våre viktigste funksjoner er å overvåke miljøtilstanden og formidle informasjon, være myndighetsutøver, styre og veilede regionalt og kommunalt nivå, samarbeide med berørte sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra i internasjonalt miljøarbeid.