Nedenfor er det en punktvis oppstilling av noen endringer som gir endrede premisser for arealutviklingen fremover:

1. Bakgrunn Gjeldende arealplan (2013 2016) ble behandlet i styret i Helse Bergen 22. juni 2012 (sak 45/12). Planprosessen i Helse Bergen har de senere årene kommet i en god rytme hvor første steg i dette er utarbeidelse av en strategisk plan for foretaket, som følges av ulike delstrategier. Arealplanen er en slik delstrategi som skal beskrive de bygnings- og investeringsmessige konsekvensene av foretakets overordnede virksomhetsstrategi. Neste ordinære gjennomgang av arealplanen er satt til 2015/2016, i etterkant av strategiplanen, med et forventet fremlegg for styret våren/forsommeren 2016. Dette notatet er en løypemelding om status på det som har skjedd siden 2012 samt noen forslag til justeringer. I forbindelse med en større og mer omfattende gjennomgang med oppstart høsten 2015 tas det også til orde for igangsetting av noen utredningsoppgaver som vil danne nyttige grunnlagsdokument for dette arbeidet. Nedenfor er det en punktvis oppstilling av noen endringer som gir endrede premisser for arealutviklingen fremover: Endring i investeringsregimet Fra 50 til 70% belåning Økt nedbetalingstid på lån (20->25 år) Muligheter for finansiering fra «buffer» i Helse Vest Muligheter for å øke investeringstakten Etablering av protonterapi (kjøp av tomten til sykepleierhøyskolen) Endringer i klinikkene Økt aktivitet Innholdet i samhandlingsreformen blir tydeligere Ønsker å inkludere leide areal i arealplanen Innhold i dette dokumentet 1. Bakgrunn 2. Status på investeringstiltak i arealplanen 2012 3. De viktigste endringene fra 2012 planen 4. De ulike lokalisasjonene/enhetene i Helse Bergen 5. Igangsetting av utredningsprosjekt og andre avklaringer 6. Hvilke bygg krever omfattende oppgradering? 7. Helse Bergen som leietaker 8. Kommunesamarbeid 9. Oppdatert investeringsplan 1

2. Status på investeringstiltak i arealplanen 2012 Prosjekt Kommentar/status Dag/thorax (10 operasjonsstuer) Ferdigstilt september 2013, tatt i bruk Kronstad DPS Ferdig april 2013, tatt i bruk Sandviken, bygg for stemningslidelser Ferdig juni 2012, tatt i bruk Landingsplattform Ferdigstilt april 2012, tatt i bruk Mottaksklinikk Byggearbeidene startet, forventet ferdig vår 2016 2

Traume/brannskadeintensiv Prosess ikke påbegynt, igangsettes etter poliklinikkprosjektet Poliklinikkavd i sentralblokken Arbeidet med konseptet starter våren 2014 Areal 3 tesla MR (Mohn) 0.etg SB Byggearbeidene påbegynt, ferdig høsten 2014 Ferdighetssenteret (4) Prosjekt under oppstart, gjenstår noen avklaringer med UiB Spisestuer Sentralblokk To spisestuer ferdig, videre utbygging etter at Mottaklinikken frigjør areal Kantinen sentralblokken Byggearbeidene startet KSK kontorfløy Bevilget 10 mill i 2014 Foaje prosjekt og Pasientservicesenter Bevilget 10 mill i 2014, planlegging startet Kjøp av Jonas lies vei 68 og Kontrakt signert, ligger i budsjettet for 2014 og 2015 Haukelandsbakken (sykepleierhøyskolen) BUSP, trinn1 Byggearbeidene går, forventet ferdig våren 2016 BUSP, trinn 2 BUSP 2, konsept vedtatt, arbeidet med forprosjektet har startet Sengebygg sør, fase 1 Byggearbeidene starter våren 2014, ferdigstilt våren 2016 KK, trinn 4 Mindre ombygginger på fødeseksjon i løpet av 2014 Armauer Hansens hus Ferdigstilt 2013 og mindre ombygger i u.et 2014 Nordås - nybygg Ikke startet, ny vurdering i oppdatert arealplan 2014 Hagevik, MR og oppvåkning Ikke startet, må vurderes opp mot oppgraderingsbehov på operasjonsstuene Videreutvikling Voss Utvikling - boliger -Voss Bygging av ny lab starter våren 2014, andre tiltak i oppdatert arealplan 2014 Startet opp - ferdigstillelse sommer 2015 Dr. Martens Påbegynt, forventet ferdig 2014 Utvikling Rus Svingen Ny vurdering i oppdatert arealplan 2014 Blåbærlia oppgradering Ferdig i 2013 for AFR Floen Mindre oppgraderinger gjenstår Desinfeksjonshall, Sterilsentral Reguleringsplan under ferdigstillelse og beslutning Gamle Gade, ombygning til kontor Ny vurdering i oppdatert arealplan 2014 Første fase ferdig i 2014 (Kurs- og konferansesenter i Bikuben), deretter Rokering IKT-Undervisningsbygg igangsetting på Utsikten (Internundervisningen) 3. De viktigste endringene fra 2012 planen De viktigste endringene fra 2012 planen omfatter: 1. Noen tiltak i Sentralblokken blir skjøvet ut i tid dette gjelder: a. Traume/brannskadeintensiv (utsettes 2 år) b. Poliklinikkprosjektet (utsettes 1 år) c. Spisestueprosjektet (videre utbygging utsettes til 2017) d. Intervensjonssenteret foreslås knyttet til poliklinikkprosjektet 3

2. Biobank foreslås lagt til den ene fløyen i U2 etasjen i sengebygg sør 3. Ex-vivo lab, etableres i de arealene som er tilrettelagt for denne funksjonen i Lab.bygget 4. Oppstart videreutvikling av Nordås fremskyndes fra 2017 til 2015 5. Voss legges frem med et oppjustert beløp, endelig omfang må avklares etter at en samlet plan foreligger 6. Grenseflaten mellom rus og psykiatri utvikles i hovedsak på Tertnes og ikke på Sandviken 7. Kjøp av tomten i Haukelandsbakken (sykepleiehøyskolen) og avsetning til oppstart konseptarbeidet for nytt protonanlegg Den oppdaterte arealplan omtaler også større leieavtaler som Helse Bergen er i ferd med å inngå. I planen vises det også til en del utredningsarbeid som skal på plass og som vil være viktige grunnlagsdokument for en mer omfattende revisjon av arealplanen med forventet oppstart i 2015. Med det investeringsnivået som det nå legges opp til er forholdet mellom disponibelt finansiering og sum investeringer noe mer krevende enn i 2012 planen. 4

4. De ulike lokalisasjonene/enhetene i Helse Bergen Det er hele tiden endringer både i egen virksomhet og endringer i våre omgivelser som påvirker hvilke investeringsprosjekter som bør prioriteres. Med utgangpunkt i de prosjektene som er skissert i arealplanen tas det derfor for hvert budsjettår konkret stilling til hvilke prosjekt som skal prioriteres. Nedenfor beskriver vi kort en rekke lokalisasjoner/organisatoriske enheter i Helse Bergen og aktuelle tiltak som tas inn i arealplanen. 4.1 Voss Sjukehus Det foreligger en strategiplan for Voss sjukehus som legger føringer for hvordan Voss sjukehus skal videreutvikles. Det er gjennomført flere tiltak på Voss sjukehus de siste årene, blant annet ny MR installasjon, oppgradering av sykehusboliger og det er nå startet med bygging av nytt laboratorium i den tidligere administrative fløyen. Det er meldt inn en rekke behov på Voss sjukehus og det er nødvendig å få utarbeidet en samlet oversikt med en prioriteringsliste. Av de tiltakene som er spesielt aktuelt for Voss sjukehus er: - Nytt felles akuttmottak med kommunehelsetjenesten - Utvidelse av ambulansestasjon - Utvidelse av den dagkirurgiske virksomheten - Kontorareal, dels som erstatning for areal avgitt til laboratoriet og dels knyttet til økt virksomhet - Økt areal for psykiatrisk poliklinisk virksomhet Det legges til grunn at Voss sjukehus må basere sin virksomhet på de samme målsetningene som for øvrig i Helse Bergen knyttet til sambruk og utvidet driftstid på bygg og anlegg. Det arbeides med en samlet plan for utvikling av Voss Sjukehus. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt til at vi får frem en samlet prioritering til fristene for langtidsbudsjettet og den oppdaterte arealplanen. I langtidsbudsjettet er det lagt inn 60 mill til Voss sjukehus. De tiltakene som nå diskuteres i arealplanarbeidet for Voss sjukehus tilsier at avsatt beløp blir for lite. En samlet fremstilling og prioritering av tiltakene på Voss Sjukehus må vi derfor komme tilbake til. 4.2 Psykiatrisk Divisjon Siden arealplanen ble behandlet sist gang er Kronstad DPS og Bygg for stemningslidelser ferdigstilt og tatt i bruk. Når BUSP 1 åpner om første halvår 2016 vil det meste av virksomheten til Psykiatrisk divisjon være i nye og moderne lokaler. To områder gjenstår: - Sikkerhetspsykiatri. På Sandviken har vi både en lokal og en regional sikkerhetspost. Det er igangsatt utredningsarbeid innenfor sikkerhetspsykiatri med fokus på kapasitet, organisering og grenseoppganger mot andre tjenester, bl.a rus og kriminalomsorgen. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt i løpet av 2014. En slik gjennomgang vil være et godt 5

utgangspunkt for vurdere ulike arealmessige løsninger for denne virksomheten. Vi tar sikte på å anvise arealmessige løsninger for dette i arealplangjennomgangen i 2015. - I Nordhordland foreslåes det psykiatrisk virksomhet under Bjørgvin DPS som i dag er lokalisert på ulike steder i Nordhordland samles under et tak i det som blir Helsehus Nordhordland. Denne virksomheten har i dag ca 3000 kvm, virksomheten samlokalisert i Helsehuset er beregnet til ca 2000 kvm. I arealplanen fra 2012 ble det lagt til grunn at rusfeltet også skulle utvikles og etableres på Sandvikenområdet, nærmere bestemt på Svingen og Dr. Martens. Slik dette vurderes i dag, legges det opp til at grensesnittet rus-psykiatri ivaretas på to områder, for det første under Bjørgvin DSP på Tertnes for den alminnelige dobbeltdiagnose rus-psykiatri pasienten og for det andre på Sandviken for rus-sikkerhetspsykiatri, jfr ovenfor. Denne endringen gjør at Svingen og Dr. Martens på Sandvikenområdet fristilles til å sees i sammenheng med utviklingen av den psykiatriske virksomheten. Ved en eventuell utvidelse av aktiviteten innenfor sikkerhetspsykiatri, vil det også kunne være behov for rokkeringsareal i dette området. Det kan derfor være hensiktsmessig at ikke alt areal i dette området er låst i eksisterende aktivitet. Dette gir fleksibilitet og utvidelsesmuligheter. I arealplanen fra 2012 lå det også inne et tiltak for å bygge om gamle PAM. Dette var tenkt i tilknytning til rokering av virksomhet i forbindelse med oppgraderingen av Dr. Martens. Dette tiltaket utgår. Det vil også bli igangsatt et arbeid med reguleringsplanen for Bjørgvin DPS på Tertnes for å legge til rette for økt aktivitet der. Knappentunet vil bli avviklet som institusjon for Helse Bergen. Det er dialog med Bergen kommune om salg til kommunen. Dette vil skape fysisk plass for kommunen til å løse utfordringen rundt de pasientene innen psykiatrien som er utskrivningsklar. 4.3 Avdeling for rusmedisin (AFR) AFR har hatt en ønsket og betydelig vekst de senere årene. Det største løftet for denne avdelingen er knyttet til etableringen på Murhjørnet i Bergen sentrum, med i alt ca 4800 kvm brutto i leide arealer. Fremover legges det opp til at tilbudet som ligger i grensesnittet mellom rus og psykiatri løses slik det er beskrevet ovenfor på Tertnes og Sandviken. Fra 1. mars 2011 ble Askøy Blå kors klinikk en integrert del av Haukeland Universitetssjukehus, Avdeling for Rusmedisin. Enheten omtales i dag som Avdeling for Rusmedisin, seksjon Askøy. I alt består denne enheten av fire bygg som Helse Bergen leier av Stiftelsen Blå Kors. Deler av bygningsmassen er gammel og uhensiktsmessig og det foreligger derfor planer om å rive to bygg og bygge nye og moderne lokaler for virksomheten. Helse Bergen vil i så fall gå inn på en langtids leieavtale. Et nybygg på tomten vil bli planlagt og programmert i samarbeid med AFR og Helse Bergen. Virksomheten på seksjon Askøy vil bli økt kapasitet på dagbehandling og noen flere døgnplasser. Det blir viktig for Helse Bergen å få frem en langsiktig avtale som gjør et slikt leiealternativ konkurransedyktig i forhold til at Helse Bergen har virksomheten i egne arealer. Det må på samme måte som for andre arealprosjekt i Helse Bergen legges frem en oversikt over driftskonsekvensene av tiltaket. 6

AFR har behov for bedre overgangsleiligheter til ruspasienter. Det meste av denne virksomheten er i leide areal. Det er utfordrende å finne gode leieobjekter til denne virksomheten. Helse Bergen ønsker å utvikle noen slike leiligheter i egne bygg og har planer om å legge et slikt bygg på egen tomt, den såkalte Markusplass (en tomt rett ovenfor Laboratoriebygget). I arealplanen fra 2012 ble det lagt tilgrunn at vi skulle utvikle en utredningsenhet for ruspasienter på Svingen tomten (Sandviken Sykehus). Denne funksjonen ønskes nå flyttet ut til Blåbærlia (Bjørgvin DPS). Med denne endringen vil Bjørgvin DPS hvor vi utvikler hovedtyngden av aktiviteten som går i grensesnittet mellom rus og psykiatri. Det er også et grensesnitt mellom rus og sikkerhetspsykiatri. Dette omfatter ikke mange plasser, og vil søkes løst i tilknytning til Sandviken. Det skal igangsettes en utredning knyttet til sikkerhetspsykiatri, (jfr ovenfor). 4.4 Kysthospitalet i Hagevik, Ortopedisk klinikk I arealplanen fra 2012 ligger det inne to tiltak på Hagevik. Ny oppvåkningsenhet og et påbygg for en MR-maskin. 4.5 ReHabiliteringsklinikken, Nordås Det har lenge vært et ønske om å videreutvikle og samlokalisere mere aktivitet i ReHabiliteringsklinikken på Nordås. Endringer i investeringsregimet muliggjør at vi kan starte prosessen med utbygging på Nordås tidligere enn antatt. Det er to funksjoner vi ønsker å flytte opp til Nordås. Ortopedisk rehabilitering som i dag er lokalisert i Øye-bygget og habiliteringstjenesten for voksne som i dag er lokalisert til Breistein. Ytterligere en funksjon kan være aktuelt å flytte til Nordås, det gjelder Regionalt kompetansesenteret for habilitering og rehabilitering. Ved en videreutvikling av bygningsmassen og virksomheten på Nordås er det et ønske om å samle den døgnbaserte virksomheten i et nybygg. Dette vil driftsmessig være mest gunstig. Samtidig betyr det at større deler av eksisterende bygningsmasse om bygges om. Ytterligere potensiale på tomten (innenfor eksisterende reguleringsplan) er i overkant av 6000 kvm brutto. Det er laget skisse på hvordan et nybygg kan plasseres i forhold til eksisterende bygningsmasse. En utbygning mot vest som drar nytte av et terrengfall, hvor det etableres et bygg i flere etasjer er det som så langt vurderes som mest aktuelt. Det er vurdert at den aktuelle delen av tomten kan romme maksimalt 4000 kvm. Med en slik løsning vil ca 2000 kvm brutto være et reserveareal på tomten. I første omgang er det behov for å lage en konseptutredning for utviklingen på Nordås. Et slikt arbeid kan komme i gang i 4. kvartal 2014. Med et nybygg på 4000 kvm og en anslått kvm pris på 45000 pr kvm vil et nybygg anslagvis koste 180 mill kroner. Ombygning i eksisterende bygningsmasse vil komme i tillegg. Prosjektets omfang og endelig kalkyle må avklares i konseptstudien. 4.6 Ambulansestasjonene i vårt område 7

Det er utarbeidet en egen gjennomgang av alle ambulansestasjonene i området, som beskriver status på de enkelte stasjonene. Gjennomgangen vurderer beliggenhet, størrelse, vedlikeholdsbehov og leieforhold. Målsetningen med gjennomgangen var å få frem en helthetlig plan for arbeidet med og prioritering av hvilke ambulansestasjoner som det må iverksettes tiltak på. Akuttmedisinsk seksjon har pr januar 2014 i alt 16 stasjoner. Det skal allerede fra 2014 gjøres endringer på flere av stasjonene, dette gjelder ambulansestasjonene i Godvik, Lagunen/Fana, Dale, Askøy og Granvin/Voss. Det legges til grunn at disse endringene er tatt høyde for i budsjettet for 2014. For 2015 og 2016 er det følgende prioriteringer: Austrheim Kontrakt utløper 01.04.2015. Det er ønskelig med ny stasjon plassert geografisk omtrent som dagens stasjon. Dagens stasjon er lite funksjonell og det er lite rom for ekspansjon i lokalene. Det vil bli en med dialog med kommunen om nye lokaler. Osterøy Kontrakt utløper 31.12.2016. Denne stasjonen må sees i sammenheng med ny stasjon samlokalisert med Dale stasjon. Åsane Kontakt utløper 01.12.2017. Stasjonen er lite hensiktsmessig, spesielt ift geografisk plassering. Det vil bli startet en prosess med å finne alternativ lokalisering i området rundt veikrysset i Vågsbotn. 4.7 Haukelandsområdet Det foregår en omfattende utbyggingsvirksomhet på Haukelandsområdet. De største prosjektene i dette området er: - BUSP 1, prosjektet er godt i gang og forventes ferdig 2. kvartal 2016 - Sengebygg sør, oppstart på tomten april 2014, ferdigstilles våren 2016 - BUSP 2, godkjent konsept foreligger, forprosjektet er i gang og forventes lagt frem til endelig beslutning sommeren 2015, igangsetting på tomten i løpet av 2016 - I tillegg foregår det en omfattende byggevirksomhet inne i Sentralblokken og flere prosjekter inne i Sentralblokken vil bli iverksatt etterhvert. Disse gjennomgås nedenfor. 4.7.1 Sentralblokken Sentralblokken er en viktig brikke i den overordnede arealstrategien i Helse Bergen. Bygget skal fremdeles være det sentrale bygget for de store utredningsfunksjonene og den akuttmedisinske virksomheten i foretaket. Ombygning av Sentralblokken startet for alvor ved bygging av 10 nye operasjonsstuer i 2. etasje. Våren 2014 er det i gang flere byggeprosjekt i Sentralblokken, ny Mottaksklinikk, ny røntgenenhet med 3 tesla MR og ombygning av kantinen. I løpet av 2014 ønsker vi å komme i gang i foajeen med etablering av et pasientservicesenter og en bedre tilrettelagt foaje funksjon. Disse tiltakene er på det vedtatte investeringsbudsjettet. Den viktigste begrensende faktoren for ombygning av Sentralblokken er hvor mange områder vi kan bygge om samtidig med full drift. 8

I henhold til gjeldende arealplan fra 2012 står følgende funksjoner for tur; - Ferdighetssenter Dette senteret er tenkt lokalisert i de tidligere lesesalsplassene til UiB, arealene som nå fungerer som møterom (Gullkornet). Ferdighetssenteret blir et samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen, UiB og Høgskolen i Bergen. Det foreligger et romprogram og det arbeides nå med å få avtalen med UiB endelig på plass. Oppstart i arealet vil skje høsten 2014. - Ny poliklinikkfunksjon i 2 etg Arbeidet med å utvikle konseptet for ny poliklinikkfunksjon kommer i gang i løpet av våren 2014 og forventes ferdig til årsskiftet 2014/2015. Tidsrammen for dette tiltaket er lagt opp slik at vi skal kunne starte ombygningen av dette funksjonen straks Mottaksklinikken er ferdigstilt våren 2016. I arbeidet blir det viktig å få avklart hvilke avdelinger og enheter som skal inngå i det nye polikliniske arealet. Grad av samlokalisering og samorganisering blir et viktig punkt i konseptutredningen. I den utredningen som ble gjort i 2008 og som er grunnlaget for at prosjektet er kommet inn på investeringsbudsjettet ble det lagt to viktige føringer for utviklingen av poliklinikkfunksjonen (1) ønske om å øke utnyttelsesgraden av poliklinikkarealene og (2) sikre en enklere og mer oversiktlig poliklinisk funksjon for pasientene. Det er en målsetning om å få integrert en forskningspoliklinikk inn i denne funksjonen. Det er også et ønske om å samle skopivirksomheten i større grad og få en bedre og sikrere håndtering av skopiutstyr og utnyttelse av skopivaskeanlegg. - Brannskade og traumeintensiv Helse Bergen er traumesenter i Helse Vest regionen. Beslutningen om å bygge en traumeintensiv funksjon og flytte intensivdelen av brannskade virksomheten til første etasje i Sentralblokken ble tatt for flere år tilbake. Tiltaket venter på tur og er så lagt vurdert til å skulle komme etter at poliklinikkfunksjonen er på plass. Det er lagt arealmessig til rette for dette tiltaket ved at Blodbanken er overført Laboratoriebygget. - Sentraloperasjon (SOP) og recovery I SOP områder er det gjort flere mindre bygningsmessige tilpasninger siden den ble tatt i bruk. Operasjonskapasiteten i foretaket er blitt betydelig styrket etter at de 10 nye operasjonsstuene i 2. etg ble tatt i bruk. Det er ønske om å starte opp et utredningsarbeid knyttet til hvordan vi kan bygge om og utbedre fasilitetene i SOP og recovery området. Det foreslås at dette igangsettes og ferdigstilles i løpet av våren 2015 slik at det kan gi et godt grunnlag for en mer omfattende arealplangjennomgang med oppstart høsten 2015. Vi vil dermed kunne se tiltaket i sammenheng med andre tiltak og prioriteringer. - Intervensjonssenter Vi har ikke lyktes med å finne en endelig lokalisering av et Intervensjonssenteret. Et Intervensjonssenter er tidligere omtalt som et tverrfaglig og tverrdisiplinært senter der en gjør invasive medisinske prosedyrer, som regel billedstyrt. Aktiviteten på senteret vil dels være «produksjon» ved etablerte prosedyrer som krever tungt teknisk utstyr men også utprøving av nye og utstyrstunge metoder/teknikker. De arealene som opprinnelig var satt av til Intervensjonssenteret er tatt i bruk til Mottaksklinikken. Funksjonelt har det vært argumentert for at denne enheten kan legges i tilknytning til Medisinsk undersøkelse, i dag lokalisert til 1. etg i Sentralblokken. Medisinsk undersøkelse er imidlertid tenkt inn i den framtidige løsningen for poliklinikken i 2 etg. Vi vet ennå ikke hvem som skal omfattes av poliklinikkfunksjonen, 9

hvilken kapasitet vi legge til grunn for funksjonen og hvordan denne skal organiseres. Dette vil være klarere når konseptarbeidet for denne funksjonen er ferdigstilt høsten 2014. Det foreslås at Intervensjonssenter sees i sammenheng med poliklinikkfunksjonen og Medisinsk undersøkelsesfunksjonen. Utfordringen med en slik løsning er hvorvidt det er plass til denne funksjonen, samtidig vil en kunne få noen areal- og driftsmessige synergier ved en slik samlokalisering. Dersom dette ikke viser seg å være mulig innenfor de arealrammene som er i 2 etg, bør Intervensjonssenteret vurderes lagt til 1 etg. i det området hvor Medisinsk undersøkelse i dag ligger. Det foreslås at lokaliseringen av Intervensjonssenteret tas inn i arbeidet med planlegging av ny poliklinisk funksjon i Sentralblokken. - Sengeetasjene Det har ikke vært gjort vesentlige endringer i sengeetasjene i Sentralblokken siden bygget ble tatt i bruk. Sengefunksjonen i Sentralblokken er i hovedsak basert på flersengsrom og et lite antall ensengsrom. Behovet for støtterom tett på sengepostene, lager for utstyr, arbeidsstasjoner mv. har også økt. Sengepostene i Sentralblokken er ca 600 kvm brutto og rommer rundt 20-22 senger. Nye sengeposter som vi dels har bygget (Parkbygget) og som vi planlegger i dag (Sengebygg Sør) er over dobbelt så stor, rundt 1500 kvm til 24 senger. Disse planlegges med i hovedsak ensengsrom og bedre fasiliteter for lager og arbeidsplasser for personell som arbeider på posten. Det er laget en forstudie av hvordan sengeetasjene i Sentralblokken kan utbedres, i plansammenheng er det lagt til grunn at dette arbeidet kan starte opp når Sengebygg sør er frigitt og kan brukes som rokkeringsareal for sengepostene i Sentralblokken (2023). Forut for dette må det, med utgangspunkt i forstudien, lages en konkret konseptbeskrivelse av hvordan sengepostene kan utbedres kombinert med en beskrivelse av driftsmodell og antall senger i hver enhet. Med økt antall kvadrat pr seng vil antall senger i hver sengepost gå ned. 4.7.2 Haukelandsområdet utenfor Sentralblokk - Biobank til Sengebygg sør Helse- og omsorgsdepartementet og andre sentrale instanser har i flere år hatt forventninger om at helseforetakene aktivt skal delta i det norske biobankarbeidet, blant annet gjennom oppdragsdokumenter. De norske biobankene er en verdifull kilde til ny kunnskap som bør utnyttes bedre. Helse Vest gjennomførte derfor i 2013 et utredningsprosjekt knyttet til biobankene og biobankinfrastrukturen i regionen. Prosjektet konkluderte blant annet med at det skal anskaffes og implementeres et sporings- og informasjonssystem i regionen, og at det bør etableres et regionalt fagsenter for biobanker med ansvar for oppfølging og rådgivning på feltet. Prosjektet synliggjorde også behovet for en større lagringsenhet i Bergensområdet (Biobank Bergen). Regionalt nivå er tydelige på at helseforetakene selv må sørge for biobankfasiliteter i eget foretak. Dette understrekes av at av de 576 biobankene i regionen, er 364 av disse i Helse Bergen. Det finnes i dag en mengde ultrafrysere og nitrogentanker med biobankmateriale spredt rundt i Helse Bergens korridorer og forskningsarealer (til sammen ca. 110 stk). Lagringsenhetene er i ulik grad sikret mot innbrudd og strømstans. Kvaliteten på store deler av prøvematerialet kan ikke dokumenteres og det foreligger ingen konkret oversikt over hvor alle biobankene er lokalisert, en del av fryserne er lokalisert i 1M i Laboratoriebygget. Dette arealet ønskes nå 10

benyttet til nytt ex-vivo laboratoium. Med bakgrunn i dette, og tidligere utarbeidet rapport om biobanker ved Helse Bergen og UiB (2006), er det klart behov for å få etablert en moderne lagringsfasilitet for biobankmaterialet med tilhørende infrastruktur i Helse Bergen. Universitet i Bergen har gjennom høringssvar til utredningsarbeidet støttet utviklingen av en slik fasilitet. Biobankfasiliteten bør ha arealer til frys og nitrogentanker, automatisert frys og tilknyttet laboratoriefasilitet. Det foreligger et forslag om å legge denne funksjonen i Sengebygg sør. I nordfløyen i U2 etasjen i dette bygget vil ca 600 kvm brutto kunne bli stilt til rådighet for denne virksomheten. I forbindelse med detaljprosjekteringen av dette bygget vil vi legge infrastrukturen til rette for en slik funksjon. Detaljplanleggingen og programmeringen av arealet må skje i samarbeid med det aktuelle fagmiljøet i FoU avdelingen. Kostnaden ved denne løsningen vil dels være knyttet til tilrettelegging av arealene og dels utstyrsinnkjøp, spesielt knyttet til investeringen i en mer moderne lagringsautomat med frysefunksjon. Det er satt av 30 mill kroner til dette prosjektet. - X-vivo i Laboratoriebygget Under planlegging og bygging av Laboratoriebygget ble det avsatt et areal i etasje 1M med tanke på å etablere et laboratorium som tilfredsstiller de krav til renhet som stilles for å manipulere celler og vev som senere skal brukes til behandling av pasienter, også kalt et ex vivo laboratorium. Arealet er ca. 260kvm. Arealet er i dag benyttet av flere avdelinger/institutter for frysere og kjøleskap med det som trengs av elektrisk og ventilasjonsinstallasjoner. Ex vivo-laboratoriet vil dekke tre behov ved Haukeland universitetssjukehus og tilknyttete forskningsmiljøer: 1. Nye behov i forbindelse med transplantasjon av hematologiske stamceller. Våre lokaler tilfredsstiller kravene til rutinevirksomhet i dette feltet i dag, men vi forventer tilleggsbehandling i form av manipulering med celler, som så skal tilbakeføres til pasienten. 2. Nye behandlingsmetoder for kreft vil kreve celleterapimetoder. 3. Nye behandlingsmetoder for flere andre sykdommer (diabetes, benvevsrekonstruksjon m.fl.) Det foregår allerede flere omfattende kliniske studier der celleterapidelen må utføres ved andre sykehus/institusjoner fordi vi selv mangler godkjent laboratorium. I arbeidet fremover må det lages en kravspesifikasjon til denne laboratoriefunksjonen og det må tas stilling til driftsmodell, herunder også finansiering og organisatorisk tilknytning. Det er nedsatt en gruppe som skal vurdere om det aktuelle området i lab-bygget fremdeles er egnet/aktuelt for formålet, lage en skisse og beregne kostnader. Det foreligger p.t ingen kalkyle på tiltaket. Men med utgangspunkt i at det er tatt en del grunnlagsinvesteringer i laboratoriebygget og med referanse til tilsvarende laboratoriefunksjoner så anslår vi kostnaden til ca 25 mill kroner 11

- Park & Vei seksjonen i drifts-teknisk divisjon Denne virksomheten er på sikt tenkt plassert på nord-tomten. Reguleringsplanen for nordområdet (BUSP tomten) innebærer at vi må rive «det gule brakkebygget» og reetablere «det hvite hus» på denne tomten. I realiseringsfasen av BUSP vil dette området bli brukt til riggområde. Vi vil ikke kunne overføre Park og vei funksjonen til dette området før området er frigitt. På grunn av oppstart av Sengebygg Sør arbeidene har vi måttet midlertidig plassere denne funksjonen i forkant av Hud-bygget. Midlertidig løsning lokalisert vis a vis Hudbygget er gjennomført. - Øyebygget Øyebygget har i dag to leietakere, Øyeavdelingen og Ortopedisk rehabilitering. I forbindelse med utviklingen av virksomheten på Nordås vil ortopedisk rehabilitering bli flyttet til Nordås. Dette vil frigjøre ca halvparten av den øverste etasjen i bygget. Øyeavdelingen har i dag plassproblemer. For å bedre situasjonen på kort sikt er det gjennomført samtaler med UiB knyttet til å fristille et universitetsareal til klinisk virksomhet. UiB har vært villig til dette, mot at de får tilbakeført tilsvarende areal på et senere tidspunkt. Dette vil skje i forbindelse med at ortopedisk virksomhet flyttes til Nordås. Øyebygget trenger en oppgradering, det foreligger ingen analyse av hvor omfattende en slik oppgradering bør være. Alternativet er overføring av virksomheten til et annet bygg, rive Øyebygget og bygge opp et nytt bygg på tomten. Det har ikke vært en grundig gjennomgang av hvordan vi skal legge til rette for virksomhet på denne delen av sykehustomten. I forbindelse med beslutningen om overføring av føde-barsel til BUSP og overføring av gynekologi til Sentralblokken vil hele KK bli fristilt. Dette gir noen muligheter knyttet til rokering av virksomhet i dette området. Det anbefales at det tas en grundigere gjennomgang av dette i 2015. - Gamle Hovedbygg Det foreligger planer om å overføre Nevrokirurgisk avdeling til gamle hovedbygg, slik at Nevroklinikken blir samlokalisert. Et nybygg på hjørnet av gamle hovedbygg er tidligere vist i en forstudie. Bygget forutsetter at vi river det saneringsklare bygget på nord-østlige hjørnet av gamle hovedbygg. Potensiale på tomten er ca 4700 kvm brutto. I forstudien ble det lagt opp til at bare deler av dette arealet (ca 2400 kvm brutto) brukes til å samlokalisere Nevroklinikken. Skissen som foreligger har lavere areal pr seng enn det som nå er programmert inn for Sengebygg sør og BUSP. Vi tror derfor at det er behov for å se på denne skissen på nytt. Antagelig vil vi måtte bruke tilgrensende areal i gamle hovedbygg for å få hensiktsmessige og fremtidsrettede løsninger i et tilbygg. I forbindelse med at Habiliteringstjenesten for Barn og unge flyttes fra Gamle Hovedbygg til BUSP 1 i 2016 vil ytterligere ca 900 kvm bli fristilt i bygget. Slik det fremgår senere er det behov også for å ta en gjennomgang av standarden i dette bygget blant annet knyttet til sengerommene, f.eks knyttet til omfanget av ensengsstuer og egne bad/toalett knyttet til sengerommene. En omfattende oppgradering og økningen av standarden på pasientarealene vil kreve rokeringsareal. - Parkbygget 12

I Parkbygget er det bygget en PET/CT funksjon. Det ble i planleggingen av dette bygget lagt til rette for en utvidelsesmulighet på denne funksjonen. I det aktuelle arealet er det i dag kontorfunksjoner. Det er et ønske om å flytte kontorfunksjonen ut av disse arealene. Det har vært diskutert hvorvidt det avsatte arealet kan romme en PET/MR i stedet for en utvidelse av PET/CT funksjonen. Gitt at dette er en hensiktsmessig faglig prioritering er det i arealplansammenheng viktig å få avklart om dette er praktisk gjennomførbart. Med referanse til de utfordringene vi hadde med å plassere 3-tesla anlegget, må dette utredes både med hensyn til om arealet er stort nok, om bygget tåler vektbelastningen av en PET/MR og hvorvidt PET/MR funksjonen påvirker eller blir påvirket av øvrig aktivitet i bygget. Det anbefales at en slik utredning iverksettes. - Protonbehandling Det foreligger forslag om å etablere regionale anlegg for protonbehandling. I regi av Helse Vest er det nå i gang en idefaseutredning som skal beskrive hvordan slike anlegg kan etableres og driftskonsekvensene av disse. Denne utredningen skal være ferdig i løpet av våren 2014. Prosjektet vil da bli behandlet både i RHF-systemet og i HOD. Det forventes at en konseptutredning igangsettes høsten 2014. En slik gjennomgang vil antagelig strekke seg over 1 år. Det betyr at en ferdig konseptrapport kan foreligge når Helse Bergen skal i gang en full revisjon av arealplanen. Etter å ha ervervet sykepleiehøyskolen vil vi ha et arealmessig grunnlag for etablering av denne funksjonen i Helse Bergen I langtidsbudsjettet/investeringsplanen er det lagt inn 5 mill kroner i 2015 til konseptutredning av dette tiltaket. Avhengig av fremdriften for realiseringen av et slikt anlegg vil vi kunne bruke sykepleiehøyskolen til rokeringsareal. Det foreligger også planer om å etablere en raskere tilgang til sykepleiehøyskolen fra området bak sentralblokken - Desinfeksjonshall Det planlegges et tilbygg til dagens Vaskeribygg hvor vi sentraliserer desinfeksjonsfunksjonen for virksomheten på haukelandsområdet. Tiltaket vil frigjøre flere mindre desinfeksjonsfunksjoner blant annet i Sentralblokken. I gjeldende arealplan er prosjektet inne med en oppstartsbevilgning i 2017 og realisert i 2018. I det avsatte beløpet på 30 mill til ny desinfeksjonshall inngår ikke utstyr. Det er også meldt inn et behov for å utvide vaskeriet og få vurdert logistikken vaskerivirksomheten. Det vil bli tatt initiativ til å klargjøre behovet for tiltak og ulike alternativer for vaskerivirksomheten. 5. Igangsetting av utredningsprosjekt og andre avklaringer Helse Bergen vil dra i gang en full revisjon av arealplanen i etterkant av strategiarbeidet i Helse Bergen. Vi planlegger med en oppstart at arealplanarbeidet høsten 2015. Det er tatt initiativ til utredningsarbeid, som vi ser for oss kan være nyttige grunnlagsdokumenter for et større arealplanarbeid i 2015. - Fremtidig sengekapasitet 13

I tråd med forslag til direktørens arbeidsutvalg nedsettes det nå en gruppe som skal gjennomføre en grundig analyse og beregning av fremtidig sengekapasitet i Helse Bergen. Det er naturlig at utvidelse av hotellkapasiteten blir en del av denne utredningen. Utviklingen av tilbud i kommunene og effekter for spesialisthelsetjenesten bør også tas inn i dette arbeidet. Det er også naturlig at utredningen sammenligner situasjonen i Helse Bergen med andre sykehusområder, vurderer innholdet og konklusjonene i Riksrevisjonens rapport om driften i sykehus og evt andre offentlige rapporter. Dette arbeidet vil legge et godt grunnlag for en mer omfattende gjennomgang av arealplanen i 2015. - Kontorløsning og kapasitet i Helse Bergen I tråd med forslag til direktørens arbeidsutvalg nedsettes det nå også en gruppe som skal gjøre en vurdering av hvordan foretaket skal løse utfordringene knyttet til kontorkapasitet. Gruppen har fått følgende mandat: 1. Kartlegge og beskrive kontordekningen i foretaket 2. Gjøre et anslag for behovet frem til 2020 3. Foreslå ulike løsninger for hvordan kontorbehov kan dekkes, cellekontor, landskap, arbeidsstasjoner og kriterier for ulike valg 4. En særlig utfordring er knyttet til Sentralblokken og tilgang til kontorfasiliteter der. Gruppen må komme med forslag til hvordan dette kan løses, blant annet ved å se på prioritering av plasser og kombinasjonen arbeidsstasjoner vs faste plasser. 5. Gruppen må også foreslå kriterier for prioritering av plasser nært kliniske funksjoner. 6. Det anbefales at gruppen bruker noe tid på å innhente erfaringer fra andre sykehus og kontorløsninger for andre virksomheter 7. Gruppen skal levere sin rapport innen mai 2015 Konklusjonene i dette arbeidet vil også bli lagt til grunn for arbeidet med en revidert arealplan i 2015. - SOP/recovery Jfr tidligere vil det også bli igangsatt et utredningsprosjekt for å få laget en samlet plan for utvikling av SOP/recovery arealene. Vi ser også for oss at dette arbeidet skal ferdigstilles slik at det blir et viktig grunnlag for arealplangjennomgangen i 2015/16. - Lokal og regional sikkerhetspsykiatri fremtidig kapasitet I regi av Psykiatrisk divisjon vil det også bli igangsatt et utredningsarbeid knyttet til sikkerhetspsykiatri, behov og kapasitet. Deltakerne i dette arbeidet vil være interne miljøer i Helse Bergen fra Psykiatrisk divisjon og avdeling for Rusmedisin, de andre helseforetakene i Helse Vest og Kriminalomsorgen Dette arbeidet vil bli ferdigstilt slik at konklusjonen fra arbeidet kan tas inn i arealplanarbeidet med oppstart i 2015. - Situasjonen rundt varelevering og adkomst En av utfordringene med en relativt liten og etter hvert trang sykehustomt er adkomstforholdene for varelevering og trafikk til og fra sykehusområdet. Det vil bli igangsatt et arbeid som viser ulike alternativer for å bedre på dette. Arbeidet blir et grunnlagsdokument til en revidert arealplan i 2015. - Arealavklaringer med UiB 14

Vi har tidligere meldt inn for Universitetet i Bergen at Helse Bergen ønsker å ta tilbake «gamle gade» som bygg til kontorformål for sykehuset. Gamle Gade ble lånt ut til Universitetet i Bergen av Hordaland Fylkeskommune med en tidsramme på 30 år, og avtalen utløper i 2015. I dag brukes bygget som lesesal for studenter. Et annet bygg som er diskutert med UiB er den gamle dyrestallen som ligger bak Armauer Hansen Hus parallelt med AMI-bygget. Bygget er saneringsklart. Sett fra Helse Bergen sin side er det aktuelt å prøve å få i stand et bytte hvor Gamle Gade overføres til UiB mens Helse Bergen overtar den gamle dyrestallen. Det er viktig å få avklart hvilke bygg vi kan legge planer for fremover. Det vil derfor bli tatt initiativ ovenfor UiB for å få avklart dette. 15

6. Hvilke bygg krever omfattende oppgradering? I arealplansammenheng er det viktig å ha en oversikt over hvilke bygg som må gjennom en omfattende oppgradering de nærmeste årene. Spesielt gjelder dette når oppgraderingen krever rokkeringer av virksomhet. I beskrivelsen nedenfor gjennomgår vi ulike bygg i Helse Bergen. - Kvinneklinikken Dette bygget vil bli fristilt i forbindelse med at føde barsel flytter inn i BUSP 2 og den gynekologiske virksomheten overføres til Sentralblokken. Når bygget er fristilt i 2022/23 kan KK oppgraderes innvendig. Det er ikke tatt endelig stilling til det framtidige innholdet i KKbygget. Vi tar sikte på at dette avklares i forbindelse med rullering av arealplanen i 2015. - Auge-bygget Augebygget ligger rett vis a vis KK. Vi ønsker å se utviklingen av Auge-bygget, både innhold og selve bygget i sammenheng med den fremtidige utviklingen av KK-bygget. Øye-avdelingen har arealutfordringer i dag, noen tiltak på kort sikt vil bidra til å bedre dette. Først og fremst vil det bli en bedring av situasjonen når ortopedisk rehabilitering flytter ut av Augebygget og opp til Nordås. En samlet teknisk gjennomgang av Augebygget og fremtidig bruk av bygg/tomt ønsker vi å ta i forbindelse med rullering av arealplanen i 2015. - Jørgen Sandberg hus (Administrasjonsbygget) Bygget har utfordringer når det gjelder inneklima og et generelt innvendig oppgraderingsbehov. En grundig jobb på dette bygget vil kreve flytting av avdelingene ut av bygget. I forbindelse med kjøp av sykepleiehøyskolen vil det være mulig å flytte virksomheten opp dit. Dette bygget vil fortsatt være et kontorbygg, men hvilke avdelinger som vil være der på permanent basis ønsker vi å se i lys av konklusjonene som utvalget som ser på kontor situasjonen i foretaket kommer med. - Gamle hovedbygg Bygget rommer i dag blant annet Nevrologisk avdeling og Revmatologisk avdeling. Begge avdelingene har både poliklinikk/dagvirksomhet og sengeposter i bygget. Habiliteringstjenesten for barn og unge som i dag er lokalisert i underetasjen vil bli flyttet over til BUSP 1 i 2016. Sengepostene i gamle hovedbygg er ikke tilpasset dagens standard, som i hovedsak omfatter enerom og bad i tilknytning til sengerommet. Oppgradering til denne standarden vil kreve en omfattende ombygning. I enden av bygget, retning Sentralblokken, ligger et tilbygg som er saneringsklart. Det foreligger en skisse til et bygg på denne tomten som kan romme sengeposter og muliggjøre samlokalisering av Nevroklinikken, jfr ovenfor. Det vil være behov for å se tilbygget og generell oppgradering av gamle hovedbygg i sammenheng. En rokkering ut av bygget i en byggeperiode kan være aktuelt. I så fall kan KK være en mulighet. En grundig gjennomgang av dette ønsker vi å ta i forbindelse med rullering av arealplanen i 2015. - Vaskeribygget Bygget inneholder vaskeriet og Sterilsentralen. Som omtalt ovenfor er det planlagt et tilbygg til Vaskeribygget, hvor det etableres en desinfeksjonshall. 16

- Gamle overlegebolig/porterboligen Bygget ligger veg i vegg med Øyebygget og blir i disse dager oppgradert utvendig. Det gjenstår innvendig oppgradering. - IKT-bygget Bygget brukes i dag av Helse Vest IKT, de to øverste etasjene som kontor og underetasjen som består blant annet av verksted og serverhall. Ved en eventuell utvidelse av PET/CT eventuelt etablering av PET/MR i Parkbygget vil vi måtte fristille en del areal som i dag er disponert til kontor. Tatt i betraktning IKT-bygget beliggenhet vil bygget være et naturlig ekspansjonsområde for kontorbehov i Parkbygget/Sentralblokken. - Utsikta (internundervisningen) Internundervisningen vil flytte ned i nytt kurs og konferansesenter som etableres i den gamle personalkantinen. Kurs og konferansesenter ferdigstilles høsten 2014. Utsikta vil bli oppgradert til et kontorbygg. Det kan være aktuelt å tilby dette som et kontorbygg for Helse Vest IKT, som erstatning for fristilt IKT-bygg. - Konrad Birkhaugs hus (Gamle medisin B) Huset inneholder i dag ungdomspsykiatri, Yrkesmedisinsk avdeling og Prestetjenesten. Den ungdomspsykiatriske virksomheten som er i bygget vil bli overført til BUSP 1 i 2016. Det frigjorte arealet i 1 etg vil bli disponert til kontorfunksjoner for Barneklinikken, i den perioden Barneklinikken er lokalisert i Sengebygg sør. Bygget trenger generell oppgradering. I hovedsak ønsker vi å utsette dette til etter at kontorfunksjonen for Barneklinikken er flyttet ut av bygget i 2022. - Villa Ingebjørg Bygget inneholder rom og møtearealer tilknyttet Haukeland Hotell. Kan være aktuelt med et påbygg som et ledd i økt sengekapasitet, jfr utredning om sengekapasitet. - H-bygget (den gamle infeksjonsposten) Bygget er et lite hvitt hus helt sør på haukelandstomten. Bygget er det eneste bygget på Haukeland som er totalfredet. Det foreslås at bygget oppgraderes til et bygg med møtefasiliteter. Bygget ligger rett vis a vis Konrad Birkhaug hus og det fremtidige Sengebygg sør, og vil kunne betjene disse byggene spesielt, men også HUS for øvrig med møterom. - «Det hvite hus» Bygget er omfattet av reguleringsplanen for nordtomten og skal flyttes til tomten hvor de gamle planleggingsbrakkene i dag ligger. Bygget vil bli brukt som riggbygg i forbindelse med byggingen av BUSP 2. - Planleggingsbrakkene (det gule bygget på nordtomten vis a vis sveitservillaen) Bygget rives, jfr ovenfor for å gi plass til «det hvite hus». - Sveitservillaen (den røde villaen helt nord på haukelandstomten) Bygget består 17

- Fjellsiden (Ami-bygget) Inneholder kontorarealer og alderspsykiatrisk sengepost. Den alderspsykiatriske virksomheten i bygget flytter i en periode inn i BUSP 1. Bygget er i sin helhet tenkt brukt til kontorarealer. - Knausen (hormonlaben) Bygget er oppgradert og brukes som kontorbygg. - Dr. Martens på Sandviken Oppgraderingen av bygget er startet. Virksomheten i bygget vil i en mellomfase dels bli overført til Tertnes og dels til nybygget for psykosepasienter på Sandviken. - Svingen Det er ikke aktivitet i bygget og bygget er saneringsklart: jfr tidligere var det i arealplanen fra 2012 ønske om å utvikle en utredningspost for ruspasienter på denne tomten. Denne funksjonen er nå overført til Bjørgvin DPS. Bygget er fristilt og er saneringsklart. Tomten tenkes brukt som areal for å løse kapasitet og rokkeringsutfordringer på Sandviken. - Floen på Radøy Fungerer som et terapeutisk samfunn for ruspasienter. Det er behov for å sanere og bygge opp et av byggene på området. Bygget vil bli bygget opp igjen som et bolighus med leiligheter. - Nordås Se egen omtale. Rokkeringsbehov i forbindelse med utbyggingen løses lokalt. - Hagavik Utvikling av tilbudet på Hagavik med etablering av MR og ny oppvåkningsavdeling og rokkeringsbehov i den forbindelse løses lokalt. - Uteareal, adkomstmuligheter og parkering I arealplanen fra 2012 ble det fokusert på adkomst og trafikk situasjonen på Haukelandsområdet. Det har vært arbeidet videre med disse problemstillingene og det foreligger konkrete forslag til tiltak for utbedring av inngangspartiene/adkomsten til Sentralblokken. Etter hvert som en kommer i gang med byggingen av BUSP 2 vil adkomstutfordringene til Sentralblokken igjen bli utfordret, spesielt i byggeperioden. Disse utfordringene og tiltak for å avhjelpe dette bør sees spesielt på i forbindelse med denne utbyggingen. Inngangs/adkomst veiene til Sentralblokken må utbedres etter prinsippene om universell utforming. Adkomstmulighetene for varelevering er utfordrende og vil bli sett særskilt på. Parkeringsforholdene på Haukelandsområdet er utfordrende. Med BUSP 2 og overføring av føde/barsel det nye senteret og gynekologi i Sentralblokken vil presset på dette området ytterligere forsterkes. Det legges derfor opp til at parkeringsplassene i BUSP prosjektet disponeres til pasienter og ikke til ansatte som opprinnelig tenkt. Det vil bli ca 60 18

parkeringsplasser tilknyttet det nye senteret. Dette er en økning i forhold til antall parkeringsplasser vi i dag har på KK og Barneklinikken. 7. Helse Bergen som leietaker Helse Bergen eier det meste av sin bygningsmasse, men er også en stor leietaker både i området rundt Haukeland men også ellers i vårt område. Generelt ønsker Helse Bergen å ha som prinsipp at det skal være like god arealeffektivitet i leide arealer som i eide arealer. Når ulike enheter derfor planlegger innhold og utarbeider romprogram sammen med en privat utleier skal dette skje etter de samme prinsippene som legges til grunn for egne bygg i foretaket. Det betyr i praksis at en må se på sambruk av areal, vurdere kontorløsninger og utfordre driftstid på bygg og anlegg som eller gjøres i Helse Bergen. Leieavtalene som inngås bør kostnadsmessig være konkurransedyktig med at Helse Bergen bygger og investerer i egne bygg. Pr i dag leier Helse Bergen ca 39 000 kvm. De største leieobjektene er Øyane DPS ca 4200 kvm og Østre Muralmenningen (Avdeling for Rusmedisin) ca 4800 kvm. I tillegg er Helse Bergen leietaker til alle ambulansestasjonene (med unntak av den som er lokalisert på Voss Sjukehus). Utleier er enten private eller kommuner. Det arbeides nå med nye leiekontrakter på Askøy (Avdeling for Rusmedisin) ca 3500 kvm og Helsehuset på Knarvik med ca 2500 kvm (Psykiatrisk divisjon, Avdeling for Rusmedisin, Akuttmedisinsk seksjon m.fl, jfr ovenfor ). 19

8. Kommunesamarbeid I forbindelse med Samhandlingsreformen har det etterhvert begynt å bli konkrete planer for utvikling av helsehus og lokalmedisinske sentre i regi av kommunene i vårt område. Innholdet i de ulike sentrene som bygges opp varierer. I den grad spesialisthelsetjenesten involveres i dette skjer dette på to måter. Spesialisthelsetjenesten kan involveres med utgangspunkt i private avtale spesialister og/eller ved at sykehuset (Helse Bergen evt Haraldsplass) etablerer tjenester i senteret. I den grad det er private avtalespesialister som knyttes til dette, er ikke Helse Bergen direkte involvert i finansieringen og planleggingen av dette. I disse tilfellene er det Helse Vest og de aktuelle kommunene som er avtalepart med de private spesialistene. I den grad Helse Bergen etablerer seg i helsehus/lokalmedisinske sentra er det Helse Bergen som er avtalepart med kommunene. I arealplansammenheng er det to årsaker til at dette er relevant. For det første, begrunnelsen for å utvikle helsehus/lokalmedisinske sentra er blant annet knyttet til at mer behandling skal skje i kommunal regi og at slik sentra skal redusere behovet for sykehustjenester. Dette er relevant i diskusjonen omkring utvikling av kapasitet på sykehusene. Dette aspektet vil bli fulgt opp i den gruppen som er nedsatt for å se på fremtidig sengekapasitet i Helse Bergen. For det andre, enten vi leier eller står som eier av areal i slike sentra, må dette finansieres og vi må se dette i relasjon til andre investeringstiltak i Helse Bergen. Nedenfor beskrives tiltak i seks områder som er relevant for Helse Bergen. I tillegg gis det en status for jordmorprosjektene i vårt område. Dette er svært relevant i forhold til den utviklingen vi ønsker knyttet til det framtidige Senteret for barn, unge og fødende (BUSP 2) - «Øyene i vest» kommunene Sund, Fjell, Øygarden. I hovedsak er det området på Straume i Fjell kommune hvor det satses på å bygge opp tjenester. Fjell kommune har tidligere bygd et hus som rommer Øyane distriktspsykiatriske senter som Helse Bergen leier. Videre utbygging på Straume vil omfatte utbygging av et lokalmedisinsk senter. Dette vil inneholde: I kommunal regi: - 4 øyeblikkelig hjelp senger - 2 palliative senger - 20 korttidsplasser for Fjell kommune (på litt sikt) - Interkommunal legevakt (Sund, Fjell og Øygarden) - Aksjonssenter (call 24 +alarmer) - Dagrehabilitering 10 plasser - Døgnrehabilitering (10 plasser) - Fastlegepraksis for 5 fastleger - 6 intermediær senger (dekkes 50/50 mellom kommunal sektor og Helse Bergen) I regi av Helse Bergen - 10 dialyseplasser - Høresentral - Dekker halvparten av 6 intermediærplasser Forventet innflytting i 2017. Helse Bergen blir leietaker i areal. 20

- Askøy kommune Kommunen trekker seg ut av samarbeidet med Sotrakommunene fra utgangen av 2014. De planene som de har i dag omfatter utvikling av et lokalmedisinsk senter med følgende tilbud: - Legevakt - Legesenter - 3 kommunale ØH senger - Palliative senger (har 4 pr i dag i interregionalt samarbeid, går antagelig ned til 2 på egen kjøl) - 3 senger for utskrivningsklare pasienter - Ønsker også å reetablere et Nærjordmor senter Kommunen ser også for seg at ambulansestasjonen er lagt til dette senteret. Dette må avklares med Helse Bergen. Planene til Akuttmedisinsk seksjon KSK tilsier at ambulansestasjonen på Askøy legges lengre nord på øyen. Utover en evt ambulansestasjonen er det ikke lagt opp til at Helse Bergen går inn med andre aktiviteter i et lokalmedisinsk senter på Askøy. - Nordhordland kommunene I alt 9 kommuner i Nordhordland planlegger et interkommunalt helsehus på Knarvik. Det planlegges med følgende innhold: - Døgnavdeling med 19-24 plasser, hvorav: o 4 interkommunale plasser til rus og psykisk helse er basert på en deling med Helse Bergen o 6 interkommunale ØH-plasser o 11 kortidsplasser for vertskommunen Lindås kommune(utskrivningsklare pasienter, rehabilitering og palliative plass) - Nordhordland legevakt - Jordmorvakt - En rekke andre tjenester for Lindås kommune, f.eks fastlegekontor, hjemmetjenester, hjelpemiddelsentral) Spesialisthelsetjenesten ved Helse Bergen er planlagt inn i dette helsehuset med følgende aktiviteter: - Samlokalisering av tjenester innen psykisk helsevern og rus (Bjørgvin DPS, BUP Nordhordland og Rus) - Ambulansestasjon - Satellitt-tjenester (dialyse, høresentral og hud) Arealbehovet for tjenestene til Helse Bergen vil omfatte ca 2700 kvm brutto. I tillegg ønskes det avtalespesialister med Helse Vest innen spesialiteter områder som øye, ØNH, indremedisin, gynekologi, geriatri mv. - «Sør kommunene», Os, Fusa I sør er det etablert 5 palliative senger samt 2 ØH korttidsplasser på Luratunet, Os kommune. 21