Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder



Like dokumenter
Opting Out - beretninger

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Flere økologiske bønder? - hva mener bonden

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Handlingsplan for økologisk landbruk

---- For bondens beste ---

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Finalister: Årets unge bonde 2014

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?

Oppsummering prosjekt innan økologisk landbruk

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket?

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Tett liggeareal til økologisk sau

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold % i 2020

LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Krav til avling i økologisk korndyrking

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Buskerud fylkeskommune

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført ut på?

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Programmet landbruksbygg og kulturlandskap bakgrunn, målsetting og arbeidsform. Ragnar Mjelde Stjørdal,

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK

Opting out - Utmeldingsprosjektet

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/ Lars Kjuus

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015

Usynlig gjerde for beitedyr

---- For bondens beste ---

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Retningslinjer for bruk av!bu-midler i Innlandet 2018.

Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Landbrukspolitiske veivalg

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

NLR Østafjells en oversikt. Magne Heddan Daglig leder

SMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler. Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO)

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Rådgiving i landbruket

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon

Arktisk potet og grønnsaker

Gårdsturisme i Nordland

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

DEL 1: Muligheter og utfordringer ved etablering av grønt reiseliv med utgangspunkt i gården

Økobønder i Trøndelag

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Mulighetenes Landbruk Nabotreff! Spørreskjema

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk

Hege Hovd Kari R. Granlund Audun Holte Nina Løkken Gunhild Nyaas Hedvig Rognerud Linda M. Ramberg Linda Merkesdal Olav U. Østigård Janne Schjølberg

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Hva er økologisk matproduksjon?

Framtidsønsker økologisk drift

Transkript:

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning (SLF), Stortingsgata 28, Oslo. 18.11.2008 Bruk av dybdeintervju Målrettet samtale for å belyse grunner til å melde seg ut Det ble valgt ut fire brukere som har meldt seg ut mellom 2002 til 2007 Brukerne skulle representere følgende produksjoner: Sauehold Kumelk Grønnsaker, poteter og urter Korn I tillegg intervju med to økologiske ringledere og skriftlige tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen. 1

Saueproduksjon Både areal og fjøs begrenser til ca 50 vinterfôra søyer Gardens produksjon tilpasses i forhold til familie, jobb og landbrukspolitikk Begge vil bevare kulturlandskapet og liker å ha dyr Hvorfor omlegging til økologisk? Impulser fra en lokal økobonde og god veiledning fra økologisk forsøksring Tilskudd til økologisk drift Ekstensiv drift allerede 2

Økologisk drift: Tilbakemeldinger, holdninger De fikk dårlig tilbakemelding på økologiske sau fra slakteriet Noen konvensjonelle naboer var tydelig lite begeistret for at de la om til økologisk drift Hun kunne godt tenke seg å bruke sprøytemidler for å ha det pent rundt huset Grunner til å slutte med økologisk drift Omsetningsgrensen for kompensasjon av MVA ble økt til 50.000 Mye arbeid med registreringer (papirjungel) Til dels ubehagelige inspektører Regelverket begrenser fleksibiliteten Er økologisk (sauehold) virkelig bedre? 3

Sauehold - andre grunner til utmelding Forventet krav om fast liggeunderlag Krav om mer areal per dyr i fjøs Kumelkproduksjon 12-13 melkekyr, økologisk fra 1985 til 2005 Gardens produksjon er tilpasset hensynet til familie og jobb Målet med gården er å drive miljø- og ressursvennlig, viktig å utnytte beiting for å bidra til fint kulturlandskap 4

Hvorfor omlegging til økologisk? Det å drive økologisk ble nesten et naturlig valg: Ressurs- og miljøvennlig drift Gardsdrift som del av en gammel (bonde)kultur Bevisst om at verden ikke kan tåle at alle lever som oss i Norge, velger derfor å leve nøkternt Mye selvforsyning, særlig i begynnelsen Grunner til å slutte med økologisk drift Utvikling av regelverket Investering i nytt fjøs (2-3 mill kr) ikke økonomisk forsvarlig Inspektørene Er økologisk landbruk egentlig mer ressurs- og miljøvennlig? Er økologisk mat sunnere eller bedre? 5

Melk flere årsaker De som aldri kom riktig i gang Vanskelig for samdriftsfjøs/fellesstøl Melk fra geit: Mangler satsing! Økning av tilskudd til sau, men ikke til geit Ikke mottak for økologisk geitmelk Mindre rovdyrproblematikk med geit enn med sau Grønnsaks-, potetog urteproduksjon Han driver for det meste garden, hun har jobb utenom Grønnsaker og potet, vanskelig med direktesalg Jord og sauehold økologisk sertifisert siden 1990-tallet Hvorfor omlegging til økologisk? Naturlig valg: Bonden ble kjent med økologisk landbruk allerede på 70- tallet Deltok på mange kurs om økologisk landbruk Mulighet for å selge økologiske urter 6

Grunner til å slutte med økologisk drift Økonomi: Kostbar etablering av urtefelt og tørke, men mottak av økologiske urter kom aldri i gang Vanskeligheter med omsetning av grønnsaker og potet ga dårlig økonomi Ikke økonomi til å betale vanlig arbeidskraft ved økologisk grønnsakdyrking Kornproduksjon 200 daa økologisk korn for liten å leve av Entreprenørfirma og turisme på garden viktigere enn tradisjonell gardsdrift Viktig at gårdsdrifta ikke tar for mye tid Hvorfor omlegging til økologisk? La om av nysgjerrighet God lønnsomhet Naboer lyktes med økologisk drift 7

Økologisk drift: Tilbakemeldinger, holdninger Opplevde at de fikk betalt for å dyrke ugras, han og andre i familien opplever ugras som stygt Savnet å kunne sprøyte mot ugras Opplever ingen merverdi i økologisk dyrka korn Det skal være lønnsom å produsere mye Lite interessert i veiledning fra lokal forsøksring Grunner til å slutte med økologisk drift Trives ikke med økologisk produksjon, men lite villig til å legge mer arbeid i gardsdrift Aldri noen indre omlegging 8

Korn andre årsaker Parallellprodusenter har ofte mindre motivasjon og opplever grundig kontroll Agronomiske utfordringer: ugras, næringstilgang Generelle kommentarer Regelverk, tilskudd og landbrukspolitikk -> Mange uventede forandringer gjør bønder skeptiske Økonomiske årsaker Dårligere lønnsomhet i landbruket god økonomi for næringslivet ellers 9

Hvordan få flere til å fortsette? Hvordan få flere til å legge om? Informasjon om fordelene som økologisk landbruk har Forandringer i regelverket gjøres tidlig kjent (overgangsfrister?) Unngå brå endringer i tilskuddsordningene Forbedre avsetningsmulighet for økologiske produkt fra garden (bra for kumelk nå) 10