Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker

Like dokumenter
h?v=5ynsy85yc7y

GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering. Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?

«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE 3

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Utglidinger og skredfare ved endret avrenning


ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

FLOMSIKRING MJØNDALEN REGULERINGSPLAN

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

Samfunnssikkerhet i Skedsmo

Bærekraftig overvannshåndtering

Innledning... 1 Grunnforhold Vurdering... 3 Flomforhold Vurderinger... 4 Overvann... 6

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør

Norges vassdrags- og energidirektorat

Overvann og blågrønne prinsipper

2 Terreng og grunnforhold. 3 Myndighetskrav. 4 Geoteknisk vurdering. Geoteknisk vurdering for reguleringsplan

Ansvarsforhold ved naturskader. kommunens rolle

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato:

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg Vannforsyning Spillvann Overvann...

Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet

Folkeakademiet Nedre Eiker 5. feb Flom ekstremvær. Siri M Skøien Kommunalsjef Etat tekniske tjenester

Overvannsstrategi for Drammen

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Gamle Kirkevei. GNR. BNR. 42/320, 42/321 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?

Norges vassdragsog energidirektorat

Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger

Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

NOTAT. Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen. Dato Fra Kontrollert av: Godkjent av:

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Komplekse utfordringer i by- og tettstedsutviklingen

Overvann -risiko og sårbarhet

Tre steg til en blågrønn by

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Ansvarsforhold ved naturskader SKRED OG FLOM

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen Blågrønn struktur

LOVGRUNNLAG FOR HELHETLIG HÅNDTERING AV NATURFARE I NEDBØRSFELT

Skredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt, Voss kommune

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

Norges vassdragsog energidirektorat

AREALPLANLEGGING VED HJELP AV KARTBASERT SJEKKLISTE Eva Forsgren NVE Region nord

1 FORMÅL. Grønnstruktur, 12-5, 3.ledd - Grønnstruktur - felles vegetasjonsskjerm, f_gv sosi-kode: FELLESBESSTEMMELSER

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen Byingeniør Terje Lilletvedt

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Kommunens ansvarsforhold ved naturskader -flom og skred

Skred og flom i arealplanleggingen

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Flom- og skredfare i arealplanlegging. Smeltehytta, Kongsberg Heidi Mathea Henriksen, NVE Region sør

Plan ID: Dato: Reguleringsplan vedtatt: dd.mm.16 Mindre endring vedtatt : dd.mm.åå

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Ansvarsforhold ved naturskader SKRED OG FLOM

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra

Transkript:

Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune Klimatilpasning- overvann Fylkesmannen i Oslo og Akershus 27.01.16

Nedre Eiker

NVE s flomsonekart

Flomsikring av Mjøndalen

Flomvoll Drammenselva

Flomport Evja

Frida 6. august 2012

Tiltak i sidevassdrag

Flomvern som ikke ser ut som flomvern

Manuell volumberegning?

Nedbør mm. Frida 6 7. august 2012 70 Timenedbør Drammen - Marienlyst 60 62 50 40 30 20 10 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110? 120 Returperiode år Norconsult oppdrag 5124403 / Meteorologisk institutt

Forsikringsutbetalinger Per 31. oktober 2014: 1.766 saker 364.503.131 NOK Finans Norge / Norsk Naturskadepool med tillatelse fra Terje Haug og Nina Wien

TEK10 7-1 Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppstår tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket.

Bygger du i elva

så får du trøbbel

Flomveier

Er dette et trygt sted å bygge?

Frida: Flomhøyde 5.59 m.

Revidert flomkonsept

Erosjonsfare i TEK10

Terrenget i dag

Terrenget i 1947

Terrengendringen

Terrengendringen Tegning: www.ndla.no

Erosjonsfare i GIS

Terrengendringer 10,00 Forholdet mellom terrengskade, akkumulert tilrenning og terrenghelning på marine løsmasser (Log10) 1,00 Akkumulert Helning

Aktsomhetskart erosjon

Fra kartanalyse...

... til beredskapsplan

Utdrag fra ny KPL

Bestemmelser i ny KPL 5.2 Overvannshåndtering og flomveier Ved regulering og søknad om tiltak skal det sikres tilstrekkelig areal for lokal åpen overvannshåndtering, infiltrasjon til grunnen og vegetasjon. Overflatevann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt og åpent (gjennom infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpne vannveier eller på annen måte utnyttet som ressurs) slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot oversvømmelse oppnås. 10 Grønnstruktur Områder avsatt til grønnstruktur skal utvikles og tilrettelegges for opplevelse, rekreasjon, møteplasser, lek og fysisk aktivitet for allmennheten. Området skal skjøttes etter områdets karakter og funksjon. Parkering tilpasset områdes bruk kan tillates. Det tillates etablering av anlegg og konstruksjoner tilknyttet flomvern. Det tillates nødvendige bygninger, anlegg og konstruksjoner for teknisk infrastruktur såfremt de ikke kommer i konflikt med barns lekeareal. 13-2 Hensynssone områder utsatt for flom fra sidevassdrag I områder utsatt for flom fra sidevassdrag, se hensynssonekartet for flom, kvikkleire/skredfare og steinsprang, kreves det i forbindelse med utarbeidelse av nye reguleringsplaner nærmere utredning/undersøkelse med hensyn til flomproblematikk. Nødvendige sikringstiltak/avbøtende tiltak må utføres i tråd med utredningens anbefalinger. 13.3 Hensynssone - kvikkleire/skredfare Kartlagte kvikkleireområder som kan være utsatt for ras eller utglidninger er gjengitt i vedlegg 1, tabell 5, se hensynssonekartet for flom, kvikkleire/skredfare og steinsprang. I forbindelse med forslag til reguleringsplan, og ved søknad om byggetillatelse for bygge- og anleggstiltak, skal det sendes inn dokumentasjon fra geoteknisk ekspertise. Før byggetillatelse gis for bygge- og anleggstiltak, skal det dokumenteres at byggegrunnen vil bli sikret mot ras/utglidning i byggeområdet og/eller andre berørte områder. Kravet om sikring gjelder også i anleggsperioden. 13-7 Hensynssone overvannshåndtering, flomveier og erosjon I områder som omfatter flomveier og erosjonsfare, se hensynssonekartet for flomveier og erosjon, kreves det i forbindelse med utarbeidelse av nye reguleringsplaner nærmere utredning/undersøkelse med hensyn til overvannshåndtering. Nødvendige sikringstiltak/avbøtende tiltak må utføres i tråd med utredningens anbefalinger. For tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 a), d) og m) som omfatter flomveier med tilrenningsareal større enn 5000 m 2 skal overflatevann håndteres på en slik måte at det ikke vil medføre fare for byggeprosjektet eller medføre skader på byggverk på inntilliggende naboeiendommer ved evt. endring av vannveier. Det tillates ikke nybygg nærmere enn 5 m fra flomvei med tilrenningsareal >= 50.000 m 2, med mindre hensikten med tiltaket er å forebygge erosjon eller forbedre overvannshåndteringen.

Fra mindre

Til større sikringstiltak

Blågrønn faktor

Landskap i endring Tegning: Maria Bryksina

GOF Malmømetoden Park & anlegg 2, 2010

Hva kan vi regne på? Park & anlegg 2, 2010

Tilfeldig valgt villaområde

Ettrinns veiledet bildeklassifisering

Faktorberegning

IR + LIDAR?

3D modell?

Takk for meg