Regjeringens budsjettforslag for 2005: Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping Finansminister Per-Kristian Foss
Lyse utsikter for norsk økonomi 6 BNP for Fastlands-Norge og AKU-ledighet 6 Veksten har tatt seg opp Sterk vekst i husholdningenes etterspørsel bidrar til økt aktivitet i fastlandsnæringene 5 4 3 2 BNP-vekst for Fastlands- Norge AKU-ledighet 5 4 3 2 Sysselsettingen øker og ledigheten er på vei ned 1 0 1998 2000 2002 20042005 1 0
Utsiktene for konkurranseutsatt sektor er også bedret Rente og kronekurs Valutakursen har svekket seg med om lag 11 pst. siden desember 2002 Veksten internasjonalt har tatt seg opp 115 110 105 100 Konkurransekursindeksen (venst re akse) Styringsrenten (høyre akse) 9,0 7,5 6,0 4,5 3,0 Bedriftslederne mer optimistiske 95 1,5 90 2000 2001 2002 2003 2004 0,0
Høyere oljepriser Høy oljepris gir økte inntekter, men kan dempe veksten internasjonalt 350 300 250 Oljeprisen Kroner pr. fat Anslag NB05 350 300 250 Svakere utvikling internasjonalt vil ramme norske bedrifter 200 150 100 Anslag RNB04 200 150 100 Oljeprisen kan falle igjen 50 0 1999 2001 2003 2005 50 0
Hovedhensyn 2005-budsjettet Sikre god velferd for den enkelte Legge til rette for verdiskaping og økt sysselsetting Finanspolitikken må være langsiktig opprettholdbar
Bruken av oljepenger 120 100 80 Bruk av oljepenger ut over 4-pst. Forventet realavkastning, NB05 Strukturelt underskudd 2001, RNB01 Forventet realavkastning, RNB2001 120 100 80 60 60 40 40 20 20 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0
Hovedtallene i budsjettet for 2005 Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 66,4 mrd. kroner Budsjettet virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på vel 1¾ pst. Netto skatte- og avgiftslettelser på 1,65 mrd. kroner (bokført), nye skatte- og avgiftslettelser på 3,3 mrd. kroner (påløpt)
Kommuneøkonomien styrkes Reell vekst i kommunenes samlede inntekter på nærmere 2¾ mrd. kroner, tilsvarende vel 1¼ pst. Reell vekst i de frie inntektene på 1 mrd. kroner. I tillegg gis det kompensasjon (135 mill. kr.) for økt timetall i grunnskolen (4 timer). Økte øremerkede overføringer på 1½ mrd. kroner til bl.a. barnehager og oppfølging av handlingsplanen for psykisk helse Selskapsskatten tilbakeføres til kommunene for å stimulere til lokal næringsutvikling
Hovedprioriteringene Styrking av kommuneøkonomien 2 750 mill. kr. Internasjonal bistand 1 600 mill. kr. Barnehager 1 400 mill. kr. Plass til 9 000 nye barn Økt likebehandling private og offentlige barnehager Opptrapping av psykiatrisatsingen 850 mill. kr. Investeringer 700 mill. kr. Kvalitet i grunnopplæringen 700 mill. kr. Kompetanseheving Økt timetall med 4 timer Nye læreplaner
Hovedprioriteringene, forts. Forskning og innovasjon 569 mill. kr. Såkornfond (0,5 mrd. kr.) Forskningsfondet (3,2 mrd. kr.) Skattefunn (1,8 mrd. kr.) Tiltak mot fattigdom og rusmisbruk 255 mill. kr. Styrking av politiet 250 mill. kr. Nødnett kommer som egen sak Kollektivtransport 225 mill. kr.
Stadig flere på ulike trygdeordninger Utgiftene til folketrygden har økt med vel 21 mrd. i perioden 2002-2004 80 70 60 Økning i antall personer på trygdeordninger siden Uføretrygdede Mottakere av attføring- og rehabiliteringspenger Trygdefinansiert sykefravær 80 70 60 En av fem har trygd som sin viktigste kilde til livsopphold Veksten i folketrygdens utgifter må bremses 50 AFP-pensjonister 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 0-10 -10 1995 1998 2001 2004 1000 personer
Enkelte innsparingstiltak Økte egenandeler, helse 1 110 mill. kr. Arbeidsgiverfinansiering av sykelønn 1 050 mill. kr. Legemidler 450 mill. kr. Reisestipend i Lånekassa 70 mill. kr. Egenandel fri rettshjelp 58 mill. kr.
Mål med skattereformen Styrke grunnlaget for vekst og velferd Mer rettferdig skattesystem - tilnærme skatt på arbeid og kapital Tilfredsstille EØS-avtalens krav
Hovedelementene i skattereformen Delingsmodellen fjernes og aksjonærmodellen (utbytteskatt med skjerming) innføres i 2006 Toppskatten reduseres og minstefradraget økes første steg i 2005 Skattefritak for utbytte og gevinster mellom selskaper fra 2004 Formuesskatten trappes ned Opprydding i fradragsordninger Fordelsskatten av bolig fjernes
2005-budsjettet - Første steg i reformen Mrd. kroner påløpt Mrd. kroner bokført Samlet provenyvirkning av skatte- og avgiftsendringer -2,4-1,65 Herav nye skattelettelser i 2005-3,3-2,8 Redusert toppskatt -4,1-3,3 Økt minstefradrag i lønnsinntekt -3,6-2,9 Skattefritak for aksjeinntekter i selskaper 0-0,5 Fjerne boligskatten -1,9-1,5 Forenkle og rydde opp 1,1 0,8 Økte merverdiavgiftssatser mv. 6,1 5,2 Redusere formuesskatten -0,6-0,4 Annet -0,3-0,2
Andre skatte- og avgiftsendringer i 2005 Gavefradrag økt grense 12 000 kroner Frikortgrensen Rederiskatten økt til 30 000 kroner (fra 23 400 kroner) tonnasjeskatten ned økt egenkapitalandel til 70 pst. lempeligere behandling av valutasvingninger Foreldrefradrag Firmabilbeskatning Alkoholavgiftene utvidelse for familier med mer enn 2 barn (5000 kroner pr. barn) økt fradrag for funksjonshemmede barn omlegging og lettelse nominell videreføring Svovelfritt drivstoff innføre avgiftsincentiv
Omfordeling gjennom skattesystemet Likebehandling av arbeidsinntekter Skattelettelser på alle inntektsnivåer Skattebyrden forskyves fra arbeid til forbruk Hovedtrekkene i skatteprogresjonen bevares 35 30 25 20 15 10 5 0 Skatt i pst. av bruttoinntekt Gjeldende regler Forslag 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Inntektsklasser
Et budsjett for fortsatt vekst og velferd