Arendal; implementering og evaluering

Like dokumenter
METTS-A pasientsikkerhet i prioritering for legetilsyn. - evaluering etter implementering av triage i Akuttmottaket SSA.

Triage. Akuttdagene Tromsø Ole Christian Langlo

Manchester Triage Scale

Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag. Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling

Spørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

Triage i den akuttmedisinske kjede

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Evaluering av SATS Norge

Triage i akuttmottak OUS Ullevål

RETTS i ambulansetjenesten NAKOS

Fylkesmannen i Finnmark

Forbedring av prosesser i SIdivisjon. 1. Ny som leder i divisjon Lillehammer 2. Veien inn et prosjekt for å forbedre. divisjon Lillehammer

Triagering ved Legevakten i Oslo

Erfaringer med RETTS prehospitalt

Bruk av Manchester Triage System ved en legevakt og et aku8mo8ak, en erfaringsstudie

Akuttmottak Kvalitetsindikatorer Erfaringer og videre planer

PROSJEKTNR.:!30437! GRADERING:!Åpen! DATO:! ! SIDETALL:!91! VEDLEGG:!4!

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Utarbeidet i samarbeid mellom Helse Bergen og kommunene Fjell, Sund, Fusa, Os og (Askøy)

BEDRE FLYT I HVERDAGEN

Handlingsplan for oppfølging av tilsynet etter hendelse i Akuttmottak

Fylkesmannen i Troms

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Pasienttilfredshetsundersøkelsen Oktober

Handlingsplan for oppfølging av tilsynet etter hendelse i Akuttmottak

VEILEDER. Samleplass skadde

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Dagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand

Erfaringer fra Fast Track Bihulekirurgi. Ann Helen Nilsen Prosjektleder, MSc ØNH- avdelingen St Olavs Hospital

Pasientforløp Cholecystitt

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

Fylkesmannen i Hedmark. Rapport fra tilsyn med identifisering og behandling av pasienter med sepsis eller mistanke om sepsis i akuttmottaket.

Fylkesmannen i Nordland

Trude Strand prosjektleder

Historien om et avviki. lys av Sepsis-3 og «I trygge hender»

Norwegian Manchester Triage Group

«Prosjekt Hoftepost»

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Møtedato: 6. april 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Namik Resulbegovic, Bodø,

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Fylkesmannen i Rogaland

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune. Embjørg Lie Prosessleder Gode pasientforløp SI Hoftebrudd Ole Edgar Sveen Kvalitetsrådgiver Gausdal kommune

Styresak. Arild Johansen Styresak 06/16 Risikovurdering av overordnede styringsmål Evaluering av måloppnåelse ved årets slutt.

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

For raskere redning. Nasjonalt system for skadestedsmerking i Norge

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF

Kompetanse og logistikk på skadepoliklinikken Prosjektgruppas sammensetning:

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken.

Forsvarlighet og kvalitet i akuttmottak i somatiske sykehus

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis


Pasienttilfredshetsundersøkelsen Juli

MENS VI VENTER forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene?

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. 1. Styret tar statusrapport for er konsernrevisjonens rapporter til etterretning.

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av forløpspasienter - Bruk av «intern hast»

Fylkesmannen i Nordland

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker i NLSH i 2014

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

CPAP/ NIV - METODERAPPORT

Fristbrudd orientering om status

Greit å bli kikket i kortene

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Rapport risikovurdering Drift i nåværende akuttmottak (Alternativ-0 i konseptutredning utvidelse av akuttmottak)

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Mottaksklinikken «et sykehus i sykehuset» Johannes Kolnes, Prosjektleder Haukeland Universitetssykehus

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

AKUTTKJEDEN - TELEMARK

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Namik Resulbegovic, Bodø,

Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Hans Petter Aarseth

Kvalitetsutvalget behandler hver sak individuelt, men ser i tillegg på sammenhenger og trender på klinikknivå og på tvers i foretaket.

Hjemmesykehus ved Barne- og ungdomsposten HNT

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Sepsis forbedringsbehov i mottak UNN Tromsø TRINE OLSEN NEFROLOG, PHD, OG AVDELINGSLEDER MOTTAKSMEDISIN, MED.KLINIKK

Arendal - PO - Journaler før 1. oktober Tid til triagering. Tid til legeundersøking. Vitale teikn innan 30 minutt. < 5 min 4,5.

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Styresak. Saknsnr Utvalg Møtedato

Nytt verktøy for Prehospital Triagering av pasienter

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging av KOLS, diabetes type 6, hjertesvikt, psykisk helse og komorbiditet

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Måling av pasientskader, hvorfor det er viktig og hva gjør Helse- og omsorgsdepartementet for å bidra til mer åpenhet og læring?

Styresak Stopp sepsis i akuttmottakene

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Sertifisering et kvalitetsløft eller en symbolhandling?

Kapasitet i Akuttmottaket Del 2: Tiltak som bør vurderes

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF

Måledokument Forebygging av skade hos pasienter med hjerneslag

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Transkript:

Triage i akuttmottaket Sørlandet sykehus Arendal; implementering og evaluering Prosjektmedlemmer: Torunn Vatnøy fagutviklingssykepleier; g Prosjektleder Nina Smith enhetsleder Akuttmottaket Mariann Sundseth spesialsykepleier Per Erik Kemlen anestesilege Hanne A. Eriksen sykepleier fra med. sengepost (UC) Mariann Fossum pasientrepresentant d. grads stipendiat Veileder: Torhild Gregersen

Triage Akuttmottaket SSA Triage er betegnelse på et system for systematisk vurdering og prioritering it i av pasienter som kommer til akuttmottaket Et verktøy som skal kvalitetssikre tiden fra pasienten ankommer akuttmottaket til pasienten blir tilsett av lege. Pasienten kommer til triage området. Triage sykepleier graderer etter METTS- A (Medical emergency triage and treatment system- adult): på bakgrunn av pasientens vitale parameter VP og symptomer og tegn (kontakt/innleggelses årsak) ESS Pasienten graderes i rød, orange, gul eller grønn prioritet på bakgrunn av VP og ESS. Lege gjøres oppmerksom på pasientens triage gradering

Hensikt med prosjektet definere, e e, implementere e e e og dokumentere e e triage i akuttmottaket SSA få frem erfaringer og virkningsmekanismer i k i for positive endringer i en samhandlingsarena dokumentere grunnlag for å iverksette slike endringer og forbedringer synergieffekt av prosjektet vil være økt fokus på kvalitetskriteriene i perioden

Bakgrunn for implementering av Triage Helsetilsynets ese sy estilsyn og tilbakemeldinger ed med Akuttmottaket SSA i 2007 Behov for verktøy for Triage, lokalt lt tilpassett Behov for metode for evaluering av effekt av Triage

Helsetilsynets rapport: Mens vi venter forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene For at denne første registreringen og prioriteringen skal være faglig forsvarlig må virksomheten ha et prioriteringssystem; det vil si et sett kriterier som skal danne grunnlag for de første vurderingene av hvor alvorlig sykdomstilstanden er, og hvor raskt videre undersøkelse og diagnostisering av pasienten må skje.

Faser i prosjektet 1. Baseline e undersøkelse e se - rapport 2. Implementering av triage 3. Undersøke effekt

Baseline Lite kontinuitet i oppgaven som ansvarshavende a s a Variasjon i begrunnelse av hastegrad I perioder med stor pågang av pasienter kan alvorlige tilstander t oversees. Ikke samsvar mellom hvordan sykepleier oppfatter hastegrad og tid til legetilsyn I perioder er det fare for at ingen har den fullstendige oversikt Noen pasienter får lite tilsyn under oppholdet Ikke dokumentasjon av gradering og prioritering ved ankomst akuttmottaket.

Pasientens ventetid fra ankomst akuttmottaket til mottak av sykepleier n=664 <10 min 523 (78,8) >10 min 76 (11,4) Total 599 (90,2) Missing 65 (9,8) Total 664

Pasientens ventetid fra ankomst akuttmottaket til tilsyn av lege n=664 < 20 min.: 254(38,3) > 20 min.: 225(33,9) Total: 479 (72,1) Missing: 185(27,9) Total:664

(Fra baseline undersøkelsen) Ansvarshavendes bruk av fysiologiske mål sett i forhold til ESS og/eller diagnose. n=664 Bruk av fysiologiske mål ved vurdering av hastegrad Bruker Bruker ikke Bruk av symptomer og tegn ved vurdering av hastegrad Bruker Bruker ikke Diagnose Total 6 13 5 24 265 187 188 640 Total 271 200 193 664

Implementering av TRIAGE Medical Emergency Triage and Treatment System Adult METTS modell utarbeidet på Shalgrenska universitetssjukehus Sverige (tilpasset) Bruker modulen METTS A Pasienten graderes på bakgrunn av vitalparameter og ESS (Emergency symptoms and signs) algoritme. Implementeringsprosessen: - tilpasse METTS - endring av funksjonsbeskrivelser -opplæring og informasjon - omgjøring av lokaler - oppstart 1. desember

Mål etter evaluering 1) Alle voksne pasienter e blir gradert og vurdert i henhold til METTS i løpet av 10 minutter etter ankomst akuttmottaket 2) Alle voksne pasientenes forløp er innen den standard som er i henhold til METTS 3) Vurdering og gradering ved ankomst dokumenteres for alle pasienter 4) Pasienten opplever å bli ivaretatt (verdigrunnlag: respekt, tilgjengelighet, faglig dyktighet) [p 4. måles ikke].

Kvalitetssikring Pasienten blir prioritert for medisinsk tilsyn og behandling etter behov. Dokumentasjon Klarere ansvarsfordeling - Triagesykepleier har ansvar for pasienten fra pasientens ankomst til akuttmottaket, og til ledig sykepleier og rom er tilgjengelig. - Pasientansvarlig sykepleier (PAS) har ansvar for pasient fra pasienten går ut av triageområdet til pasienten er kommer til ny avdeling (dvs. lege må avgjøre om pasienten kan flytte med portør eller må ha følge med sykepleier) Tydeligere og mer presis informasjon - METTS standard (VP/ESS) avgjør hastegrad; lege vet hva det betyr nå triagesykepleier angir gradering.