Årsrapport 2010 ELSA (2008-2014) Programmet Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi gjennomførte i 2010 en stor utlysning om integrerte prosjekter. Programmet bevilget midler til 3 prosjekter som startet opp i 2010. Fem evaluative synteserapporter/kunnskapsstatuser som ble initiert av programstyret i 2009, ble avsluttet i 2010. Et av hovedmålene for programmet er å bidra til å utvikle arenaer og møteplasser for ELSAfeltet og policy-institusjoner. ELSA gjennomførte derfor i 2010 to seminarer med internasjonale ELSA- forskere og norske policy-utformere. ELSA er nært sammenvevd med forskningsfeltene nanoteknologi og bioteknologi. Programmet har derfor vært en naturlig samarbeidspartner i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for disse to feltene og i utviklingen av neste generasjons forskningssatsninger innenfor de to teknologiene. De Store programmene NANOMAT og FUGE ble evaluert i 2010. Et aspekt i disse evalueringene er integreringen av ELSA perspektiver og samarbeidet med ELSA -programmet. Evalueringsrapportene vil foreligge tidlig 2011. Programmets overordnede mål/formål Utviklingen innenfor bioteknologi, nanoteknologi og nevroteknologi reiser spørsmål som vil kreve økt kunnskapstilfang og åpne diskusjonene, både innad i fagmiljøene og i allmennheten. Programmet vil bidra til at ny kunnskap og ny teknologi debatteres blant forskere og andre relevante samfunnsaktører. Et av hovedmålene for programmet er å bidra i utviklingen av samfunnsmessig robuste teknologier. Programmet vil gjøre dette ved å fremme integrerte prosjekter der forskergrupper fra samfunnsvitenskapelig/humanistiske disipliner og teknologer samarbeider knyttet til konkrete teknologiutviklingsforløp. Derved kan forskere fra ulike fagfelt arbeide i team for å adressere samme problemstilling fra ulike perspektiver, og prosjektet blir i seg selv en læringsarena. Internasjonalt blir utviklingen av samfunnsmessige robuste teknologier løftet frem som en sentral problemstilling i møtet med de store globale utfordringene vi står overfor. Programmet er viktig i arbeidet med å knytte norske FoU-miljøer og policy-institusjoner til den internasjonale arenaen. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2010:11 718 019 Forbruk i 2010:3 316 148 Programmets finansieringskilder i 2010:KD,NHD,LMD,FKD Antall og type prosjekter i 2010: 7 annen prosjektstøtte med budsjett på 2 451 000 kroner, 6 forskerprosjekter med budsjett på 679 112 kroner.
Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Teknologiene spiller en viktig rolle i møtet med vår tids store samfunnsutfordringer og i den videre utviklingen av det norske næringslivet. Det er viktig for programmet at teknologiene også diskuteres i lys av de etiske, samfunnsmessige og juridiske aspektene de har, herunder vår forståelse av natur og kultur. ELSA-programmet vil undersøke implikasjonen av samspillet teknologi og samfunn ved å bringe ulike perspektiver sammen. Ulike perspektiver viser her til samarbeid mellom ulike fagfelt, og brukergrupper (pasientorganisasjoner, policyaktører, forskere og myndigheter). Programmet har i 2010 arbeidet strategisk på tre nivåer for å oppnå denne målsetningen. 1. Direkte samarbeid mellom samfunnsvitere/humanister og teknologer i konkrete prosjekter 2. Skape møteplasser 3. Være samarbeidspartner i utviklingen av store forskningssatsinger på relevante fagfelt. Programmet bevilget i 2009 fem evaluative syntese-prosjekter. Disse ble i hovedsak avsluttet ved utgangen av 2010. Syntesene gir en kunnskapsstatus for relevante ELS temaer, som erfaringer med medvirkning/ public engagement og utviklingen av internasjonale standarder innenfor nanoteknologi. Programmet vil i 2011 arbeide for å formidle resultatene til ulike policy-institusjoner som relevante departementer, Bioteknologinemnda og Teknologirådet. De evaluative synteserapportene vil danne grunnlaget for strategiske diskusjoner med fagmiljøer og brukere for å identifisere brukernes behov for videre kunnskap og handlingsalternativer. De to store kunnskapsgrunnlagsprosessene om bioteknologi, Biotek 2012, og nanoteknologi og nye materialer, Veien videre, har vært sentrale arenaer for ELSA-programmet. Disse kunnskapsgrunnlagene viser at videre satsing på bioteknologi og nanoteknologi må integrere ELSA- perspektiver. Biotek 2012 og Veien videre er viktige underlagsdokumenter i arbeidet med regjeringens nasjonale strategier for bioteknologi og nanoteknologi. ELSA programmet bidrar inn mot disse strategiene, og planlegger i 2011 en utlysning knyttet opp mot sentrale FoU utfordringer i de to strategiene. Programmet er i inne driftsfasen, og har totalt bevilget forskningsprosjekter for 16,2 mill. kr. I 2010 ble det bevilget midler til tre integrerte prosjekter og ett integrert prosjekt som samfinansieres med det Store programmet NANOMAT. Det har i 2010 blitt tatt initiativ til å etablere en ressursgruppe som vil bidra til å følge og utvikle samspillet mellom de integrerte prosjektene. Ressursgruppen vil være en møteplass og læringsarena for prosjektmedlemmene, Forskningsrådet og andre policyaktører. Fokuset i ressursgruppene er blant annet på å danne en bedre forståelse av hva som kreves av forskeren og av virkemiddelapparatet for å legge til rette for gode interaksjoner mellom ulike fagmiljøer. Programmet har gitt resultater som viser til viktigheten av å se utviklingen av teknologier i et globalt perspektiv. Utviklingen av norsk næringsliv er et viktig mål i arbeidet med teknologi, men funn i programmet viser at konsekvensene ved teknologiutviklingen i stor grad er globale. Programmets foreløpige resultater indikerer også at man må være bevisst ELSA-perspektiver i hele teknologiutviklingsprosessen. Dette har implikasjoner både i form av hvordan Norge arbeider frem teknologiske løsninger på konkrete problemer, og hvordan myndighetene må arbeide internasjonalt med utviklingen av reguleringer. Resultatene viser at det er viktig at man fortsatt har et fokus på å etablere gode arenaer for diskusjoner om formål, utvikling og konsekvenser av ny teknologi for å møte samfunnsutfordringer. ELSA programmet arbeider aktivt for å legge til rette for slike arenaer. Programmets strategi innebærer å arbeide konkret mot ulike nivåer. Programmet finansierer forskerprosjekter som krever integrering av ulike perspektiver, og legger samtidig til rette for seminarer mellom ulike aktører. I tillegg bidrar programmet direkte inn i utvikling av kunnskapsgrunnlag og nye satsingsfelt. Disse aspektene ved programmet tydeliggjør nytten av 2
heterogene kompetanser i alle faser, fra utvikling av teknologipolitikk, til implementering av ny teknologi. Programmet er svært internasjonalt rettet. Samtlige av prosjektene har gode internasjonale partnere, og flere har også opprettet internasjonale ressursgrupper som ikke bare skal bidra i prosjektene, men også i den faglige utviklingen ved selve instituttene. Sju av tretten prosjekter i ELSA har sterk kvinnelig deltakelse, og det er kvinnelig prosjektledere i to av de tre prosjektene som det ble bevilget midler til i 2010. Selv om dette er svært positivt, er programmet oppmerksom på at en rekke av de kvinnelige doktorgradskandidatene som ble finansiert gjennom Etikk, samfunn og bioteknologi ikke er med videre i ELSA programmet som søkere i prosjektlederstilling. Programmet har ikke nok informasjon til å si om disse kandidatene om har utviklet seg karrieremessig innenfor andre fagfelt. Allikevel vil programmet ta en proaktiv rolle i arbeidet med å gi kvinnelige forskere karrieremuligheter innenfor ELSA-feltet. Ressursgruppen som settes i gang for å følge og utvikle de tre integrerte prosjektene skal bidra til fagligutvikling, men også legge vekt på å utvikle kvaliteter knyttet til forskningsledelse og samspill med aktører utenfor akademia. Programmet har kommet et langt steg i riktig retning når det gjelder å finansiere reelle integrerte prosjekter, og videreformidlingene av viktigheten av ELSA perspektiver i den teknologiske utviklingen. Resultater av programmets arbeid må og skal måles gjennom den innvirkning det har på hvordan Norge peker ut retning for teknologienes rolle i møte med de store globale samfunnsutfordringene og i utviklingen av det norske næringslivet. I et ELSA perspektiv må en slik rolle også omfatte teknologienes samspill med samfunnet, både i form av tilsiktet og ikke- tilsiktede konsekvenser. En åpnere diskusjon om teknologienes rolle, muligheter og begrensninger har vært et viktig mål for ELSA programmet i 2010, og prosessene og dokumentene knyttet til Biotek 2012 og veien videre tyder på at programmet har kommet ett stykke på vei. ELSA- programmet vil fortsette å arbeide for å oppnå dette målet. Nøkkeltall, 2010 Antall prosjekter: 13 forskerprosjekter, herav 3 nye. I tillegg samfinansierer ELSA ett integrert prosjekt med NANOMAT- programmet Prosjektledere: 13, herav 4 kvinner Resultatindikatorer 2010 Annen publisering/kommunikasjon: 3 allmennrettede og 4 brukerrettede formidlingstiltak/antall, 11 konferanser, 5 vitenskapelige rapporter /kunnskapsstatuser Tallene gjenspeiler at ELSA-programmet ikke har hatt nok midler til å gjennomføre en stor utlysning før i 2010. Viktige tellekanter vil først vises i 2011-12, når de integrerte prosjektene som er vedtatt igangsatt har kommet i driftsfasen. Viktigste aktiviteter i 2010 Det ble gjennomført en stor utlysning med søknadsfrist 13.04.10 til integrerte prosjekter. Rammen for utlysningen var på inntil 10 mill. kr. I tillegg avsatte programmet 2 mill. kr til mulig samfinansiering med NANOMAT-programmet av integrert pilotprosjekt innenfor 3
nanoteknologi og fornybar energi. Utlysningen i NANOMAT hadde samme søknadsfrist. ELSA-programmet arrangerte i samarbeid med NANOMAT et informasjonsmøte om utlysningen. Møtet fant sted i Forskningsrådet 15.03.10, og samlet ca. 10 forskere. Møtet ble direkte sendt/streamet på web, slik at forskere utenfor hovedstadsregionen kunne følge det uten å måtte reise til Oslo. Dette var visstnok første gang at et møte i Forskningsrådet ble sendt direkte på web. Som et resultat av utlysningen vedtok programstyret å finansiere 3 prosjekter, to ved NTNU og ett ved Genøk. I tillegg ble det vedtatt å bidra med 2 mill. kr til samfinansiering av et integrert pilotprosjekt med NANOMAT. Fem evaluative synteserapporter med kunnskapsstatuser innenfor programmets temaområder ble utarbeidet i 2010, og ett forskerprosjekt innenfor nevroteknologi og etikk ble avsluttet. Også tre forsinkede prosjekter i det tidligere programmet Etikk, samfunn og bioteknologi ble avsluttet i 2010. Et intervju om bioetikk med programstyremedlem Ruth Chadwick ble sendt i NRK P2s populærvitenskapelige program Verdt å vite. Det ble gjennomført 2 seminarer med policyaktører. Helt på slutten av året ble Forskningrådet og Bioteknologinemnda invitert av Kunnskapsdepartementet til å samarbeide om å arrangere en konferanse om bioteknologi og samfunnskontrakten i januar 2011. Konferansen skulle inngå i Regjeringens arbeid med å utarbeide en nasjonal strategi for bioteknologi, og samtidig makere starten på Vitenskapsåret 2011. ELSA-administrasjonen deltok i planleggingen av arrangementet sammen med Forskningsrådets representant i arbeidsgruppen for å utarbeide den nasjonale strategien for bioteknologi. ELSA-programmet har også deltatt aktivt i arbeidet med å utvikle kunnskapsgrunnlagene for Forskningsrådets videre satsinger innenfor bioteknologi og Nanoteknologi etter at de Store programmene FUGE og NANOMAT avsluttes i 2011. Programstyret for ELSA avholdt to møter i 2010. Høydepunkter og funn Fem evaluative synteseprosjekter med kunnskapsstatuser og ett prosjekt innenfor nevroetikk ble avsluttet i 2010. Det ble bevilget midler til å igangsette tre integrerte prosjekter og til samfinansiering av ett integrert prosjekt i NANOMAT-programmet. Ulike tilnærminger innenfor ELSA-studier av nanoteknologi en kunnskapsstatus Det er bedre med pluralisme og flere ulike tilnærmingsmåter enn at noen få metoder får grep om hele ELSA- feltet. Det viser en ny analyse av forskningen på nanoteknologi og etikk utført av forskere ved NTNU og Genøk. Forskerne på det evaluative syntese-prosjektet Nanoethos har undersøkt forskningen som foregår på etiske og samfunnsmessige aspekter ved utviklingen av ny teknologi. Forskergruppen konkluderer med at utviklingen av verdier kanskje best fanges opp ved hjelp av en bredspektret tilnærming. De normative studiene forsøker å se på hva slags verdier som ligger til grunn for teknologiutviklingen, men også hvilke verdier som nomrativt sett er gode, og i hvilken grad de virkeliggjør hensikten som ligger til grunn for denne praksisen. Teknologi involverer også brukere og samfunnet generelt. Dermed kan forskerne også ha en empirisk tilnærming til utvikling av teknologi, gjennom langsgående studier av konkrete forskningsprosjekter, og dialog om teknologiutviklingen med forskerne selv så vel som med ulike samfunnsgrupper som potensielt blir berørt av teknologien. De normativt vinklete forskningsprosjektene har begynt å bruke mer empirisk materiale, og de empirisk rettete undersøkelsene er i høyere grad enn tidligere opptatt av hvordan teknologi formes, påvirker samfunnet, og hvordan den oppleves av berørte parter. Den typen studier som kombinerer det empiriske og det normative, kan enten følge konkrete forskningsprosjekter og i 4
større eller mindre grad integreres i teknologiforskningen, eller de kan fokusere på de samfunnsmessige aspektene, og dermed analysere teknologiforskningen utenfra. Bok om norsk genressursrett Et formidlingsprosjekt ved FNI har resultert i en bok utgitt i 2010 med den første samlede fremstilling av rettsreglene som har betydning for gener, genressurser og bioteknologi i Norge. Fokus er jus og rettsregler. Boken fremstiller de rettslige konfliktene som oppstår knyttet til genetisk materiale i Norge og det aktuelle rettskildematerialet som kan løse disse konfliktene. Siktemålet er å fremstille gjeldende norsk rett på dette området, samt å belyse de delene av folkeretten som danner bakteppe for denne jusen. Genetiske ressurser er et rettsfelt i stadig og stor endring. Mange av rettsreglene i Norge har sin opprinnelse i internasjonale forhandlinger. Norsk jus er harmonisert mot Europa; det finnes flere folkerettslige avtaler innenfor dette feltet. Tidvis er utenlandsk rett interessant for norsk rett. Dette gir et uoversiktlig rettskildebilde - det er dette rettskildebilde denne boken gir en innføring i og oversikt over. Tematisk spenner denne fremstillingen over temaer som eiendomsrett (privat eiendomsrett, fellesretter og immaterialrett), miljørett, forvaltningsrett, folkerett, internasjonal handelsrett, EØS-rett, helserett og statsforvaltningsrett. Denne bredden i rettsområder som er aktuelle for Norsk genressursrett reiser flere typer av utfordringer. Boken baserer seg på en serie tverrfaglige, mellomfaglige og rene juridiske forskningsprosjekter, og er et formidlingsprosjekt. 5