NO EN Spesialpedagogikk Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i blinken for deg. Studiet kan utgjøre første del av et mastergradsstudium. ÅRSSTUDIUM I SPESIALPEDAGOGIKK Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Levanger Søknadsfrist 15.04.2017 ARVE THORSHAUG Studieprogramansvarlig Faggruppeleder Tlf: +47 74 02 27 09 E-post: arve.thorshaug@nord.no HANS-KRISTIAN ØYAN Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 74 02 25 24 E-post: hans-kristian.oyan@nord.no YRKESMULIGHETER Spesialpedagogikk, årsstudium, gir deg kompetanse for arbeid med barn, unge og voksne med spesielle behov, i for eksempel barnehager, skoler, sykehus og hjelpeapparat. VIDERE UTDANNING Spesialpedagogikk, årsstudium, kan brukes som en videreutdanningsenhet med opptakskrav definert ovenfor. Spesialpedagogikk 1, 30 studiepoeng, kan inngå som skolerelevant fag som del av 4. studieår i grunnskolelærerutdanningene. Å...rsstudiet kan også tas som del av masterstudiet i spesialpedagogikk ved NTNU. OPPTAKSKRAV Gjennomført og bestått grunnutdanning som førskolelærer/barnehagelærer-, allmennlærer/grunnskolelærer eller tilsvarende. Det kreves godkjent politiattest. Side 1 av 26
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 VELG STUDIERETNING Obligatoriske emner 1.-7. trinn Obligatoriske emner 5.-10. trinn Vår 2018 2. STUDIEÅR Høst 2018 VELG STUDIERETNING Obligatoriske emner 1.-7. trinn Obligatoriske emner 5.-10. trinn Side 2 av 26
Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Årsstudiet i spesialpedagogikk består av Spesialpedagogikk 1 (30 studiepoeng) i høstsemesteret og Spesialpedagogikk 2 (30 studiepoeng) som vil gå samlingsbasert våren 2017 og høsten 2017 (med forbehold om endringer). Spesialpedagogikk 1 er delt inn i fire hovedområder: 1. Spesialpedagogikk som fag og arbeidsfelt. 2. Spesialpedagogikk, spesialundervisning og tilpasset opplæring i en inkluderende skole. 3. Barn og unge med spesielle behov 4. Spesialpedagogiske arbeidsmåter og samarbeid på individ og systemnivå Spesialpedagogikk 2 er delt inn i disse hovedområdene: 1. Spesialpedagogikk og etikk. 2. Sakkyndighetsarbeid. 3. Veiledning, rådgivning og kommunikasjon. 4. Barn og unges sosiale og emosjonelle utvikling. Veiledet praksis er en viktig del av studiet. LÆRINGSUTBYTTE For nærmere beskrivelse av læringsutbyttene, se til Spesialpedagogikk 1, 30, stp, Levanger eller spesialpedagogikk 2, 30 stp, Levanger. VIDERE UTDANNING Spesialpedagogikk, årsstudium, kan brukes som en videreutdanningsenhet med opptakskrav definert ovenfor. Spesialpedagogikk 1, 30 studiepoeng, kan inngå som skolerelevant fag som del av 4. studieår i grunnskolelærerutdanningene. Årsstudiet kan også tas som del av masterstudiet i spesialpedagogikk ved NTNU. KOSTNADER Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Permisjon fra eventuell jobb må påregnes. Høgskolen yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende retningslinjer. Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Læringsutbyttene danner grunnlag for vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Side 3 av 26
AVSLUTTENDE EKSAMEN For hvert emne arrangeres en avsluttende eksamen. Eksamen reguleres av studieforskriften. PROGRAMEVALUERING Studiet evalueres i tråd med retningslinjer. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 4 av 26
Emnebeskrivelser (4) (Obligatoriske emner 1.-7. trinn) Spesialpedagogikk 1 for 1.-7.trinn GLB486 I studiet "Spesialpedagogikk 1" legges det vekt på betydningen av samspillet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk for på best mulig måte å kunne realisere tilpasset opplæring i skoler og barnehager. Det vektlegges at studentene møter praksis med en tilnærming basert på helhetlig forståelse ut fra et erfart og teoretisk perspektiv. Studentene skal kjenne til forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, og ha kjennskap til spesialpedagogikken som fagfelt, dens utvikling og arbeidsområder. Det er ønskelig at studentene skal få innsikt i hvordan ulike utfordringer knyttet til barns læring og utvikling kan identifiseres og møtes. Det legges vekt på å bidra til studentens utvikling av kompetanse om tilrettelegging for barn og unge i møte med ulike utfordringer. Studentene skal inneha kunnskap om tilrettelegging på ulike innsatsnivå med fokus på både individ- og systemnivå. Studentene skal ha kjennskap til hjelpeapparatets oppbygging og funksjon, og til tverrfaglig samarbeid for barns beste. Det er et overordnet mål at studentene skal utvikle kompetanse til å reflektere rundt, forstå og møte aktuelle utfordringer omkring organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av tilpasset opplæring og spesialundervisning for barn og unge. Studiet gjennomføres som fulltidsstudium over ett semester. Studiet er bygd opp av fire hovedtema. Det vil bli lagt stor vekt på sammenheng mellom de ulike tema, og disse blir dels integrert i hverandre. De ulike tema vil bygge på studentenes innsikt fra grunnutdanning, samt supplere med ny kunnskap og teoretiske perspektiv. Det vil være stort fokus på refleksjon og selvrefleksivitet. Dette vil være en rød tråd gjennom studiet. De fire hovedtema er som følger: Hovedtema 1: Spesialpedagogikk som arbeidsfelt. I dette tema vil det fokuseres på spesialpedagogikkens historie, og se på den spesialpedagogiske virksomheten i lys av tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring. Forskning omkring spesialpedagogikk, spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning vil løftes frem. Hovedtema 2: Spesialpedagogikk, spesialundervisning og tilpasset opplæring i skolen/spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Inkludering og felleskap er viktig i barnehage og skole. Dette utfordrer allmennpedagogikken og spesialpedagogikken til større grad av samhandling. I dette temaet vil det bli fokusert på samspillet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning, samt ordinært tilbud og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Prosedyrer knyttet til spesialundervisning og intensjoner i lovverk, læreplaner og styringsdokument vil løftes frem. Hovedtema 3: Barn og unge med spesielle behov. Å forstå ulike utfordringer knyttet til barn og unge er en viktig oppgave i skolen og barnehagen. Innenfor dette tema vil det være viktig å gi studentene innsikt i ulike former for Side 5 av 26
utfordringer knyttet til barns lærings- og utviklingssituasjon. Hovedtema 4: Arbeidsmodeller og perspektivtaking. Å se praksis fra ulike ståsted med kritisk blikk i forhold til tilnærming, arbeidsmåter, arbeidsmodeller som stiller krav til en høy bevissthet om at praksis kan tolkes og oppleves ulikt avhengig av situasjon, forskjellighet og pedagogisk ståsted. Studiet legger opp til at den enkelte student skal utvikle kunnskap og kompetanse om eget perspektiv i møte med barnet/eleven. Studiet inngår i Spesialpedagogikk årsstudium. Sammen med "Spesialpedagogikk 2" kan studiet inngå som første del av Mastergrad i Spesialpedagogikk som gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) og Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige universitet (NTNU). Semesteravgift. Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Permisjon fra eventuell jobb må påregnes. Universitetet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende retningslinjer. SPESIALPEDAGOGIKK 1 FOR 1.-7.TRINN GLB486 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk teoriemne. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk ELDAR TARALDSEN Emneansvarlig Universitetslektor i pedagogikk Tlf: +47 74 02 27 22 E-post: eldar.taraldsen@nord.no EMNEEVALUERING Det gjennomføres studieevaluering i henhold til avdelingens retningslinjer. Side 6 av 26
LÆRINGSUTBYTTE Gjennom emnet forventes det at studenten har følgende læringsutbytte: KUNNSKAP Studenten kan beskrive forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. kan beskrive spesialpedagogikkens idégrunnlag, historikk og virksomhet. kan vise til forskning knyttet til spesialpedagogikk og spesialundervisning i lys av en inkluderende skole og barnehage. kan ta i betraktning samhandlingen mellom allmenn- og spesialpedagogikk. kan vise til lovverk knyttet til ordinær- og spesialundervisning og lovverk knyttet til barnehage. kan drøfte viktigheten av å legge til rette for et helhetlig tilbud i barnehage og skole for det enkelte barn. kan drøfte forhold omkring forebygging og tidlig innsats. kan beskrive hvordan utfordringer i barns læring oppstår. har teoretisk og begrepsmessig forståelse av tilrettelegging for barn med særskilte behov. kan vise til hvordan hjelpeapparatet rundt barn med særskilte behov er bygd opp. FERDIGHET Studenten kan tilrettelegge utviklingsfremmende læringsmiljø. kan løse utfordringer knyttet til koordinering og samarbeid rundt barn med spesielle behov. kan legge til rette for inkluderende opplæring og inkluderende opplæringsmiljø. kan planlegge, gjennomføre og reflektere over tiltak og tilbud med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. GENERELL KOMPETANSE Studenten kan identifisere barn i vanskelig livssituasjoner og med særskilte behov. kan vise til barns rettigheter. kan utøve faglig skjønn med tanke på tiltaksutvikling for barn med behov for ekstra hjelp og støtte. kan reflektere over egen spesialpedagogiske yrkesrolle. Anerkjenne erfaringslæring som grunnlag for ny praksis. Kjenne til hovedlinjene innenfor hovedretningene i den allmennpedagogiske og spesialpedagogiske filosofiske historie. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til "Spesialpedagogikk 1" forutsetter fullført og bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning, fullført og bestått de tre første studieår av 4- årig allmennlærerutdanning eller grunnskolelærerutdanning. Praktisk-pedagogisk utdanning eller relevant tre årig høgskoleutdanning godkjennes også. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet er på fulltid og går over ett semester. Undervisning vil bli lagt til to-tre hele undervisningsdager. Det må påberegnes arbeid med oppgaver individuelt og i grupper utenom undervisningstid. For å kunne gjennomføre eksamen kreves 80 % fremmøte til undervisning. Studiet vil være preget av lærerstyrt aktivitet med stor vekt på studentdeltakelse. Praktiske øvelser, refleksjon, utviklingsarbeid, veiledning og praksis vil vektlegges. Side 7 av 26
PENSUM Pensumlitteratur Befring, Edvard (2016). Grunnbok i spesialpedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02643-5 Biesta, Gert J.J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 9788245016017 Bostad, Inga og Pettersen, Tove (Red.) (2006). Dialog og danning : det filosofiske grunnlaget for læring. Oslo: Scandinavian Academic Press. ISBN 978-82-304-0022-7 Jollien, Alexandre (2010). Lovet være svakheten. Bergen: Efrem forlag. ISBN 9788292922231 Pettersvold, Mari og Østrem, Solveig (2012). Mestrer, mestrer ikke : jakten på det normale barnet. Siggerud: Res publica. ISBN 9788282260275 Røkenes, Odd Harald og Hanssen, Per-Halvard (2012). Bære eller briste : kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1303-0 Skau, Greta Marie (2011). Gode fagfolk vokser : personlig kompetanse i arbeid med mennesker. (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 9788202350147 Taraldsen, Eldar (2015). Etisk pedagogikk : på leting etter etisk pedagogisk praksis. Inderøy: Norsk pedagogisk forlag. ISBN 978-82-998563-9-3 Van Manen, Max (1993). Pedagogisk takt : betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Nordås: Caspar forlag og kursvirksomhet. ISBN 82-90898-93-2 http://www.nb.no/nbsok/nb/5e93df43ec37e77796068df27a493fbc.nbdigital?lang=no#0 Side 8 av 26
PRAKSIS Studenter som tar emnet som en del av grunnskolelærerutdanning, skal ha veiledet praksis i samsvar med emnebeskrivelse for praksisopplæring, GLB490. For de andre studentene er også veiledet praksis en obligatorisk del av emnet. Praksissteder er barnehager og skoler, samt instanser som yter bistand og opplæring til barn og unge med særskilte behov. Det er ikke mulig å ha praksis på egen arbeidsplass. Arbeidsmengden i praksis skal tilsvare 2 ukers arbeid. Tiden studentene tilbringer på praksisstedet vil kunne variere med praksisstedets egenart. Det gjøres avtale mellom praksislærer og studenter om hvor mange timer studentene skal være tilstede. : Ved fravær må alle fraværsdager/-timer erstattes med ny praksis. Ny praksis tilbys bare til studenter med gyldig fravær. Gyldig fravær er sykdom eller sterke velferdsgrunner. Fravær over tre dager skal bekreftes ved legeattest eller attest fra annen sakkyndig. Ved særlig stort fravær vurderer studieleder sammen med praksislærer og faglærer om hele praksisperioden skal tas på nytt. Tidspunkt for eventuell ny praksis avtales særskilt. Praksislærer sender skjema med fravær og vurdering til høgskolen, seinest 1 uke etter endt praksis. Mål for praksisperioden: skaffe seg innsikt i praksisstedets forhold mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk, og ulike perspektiv på dette utvikle kunnskap om spesialpedagogikkens aktuelle målgrupper vinne erfaringer med alternative tilnærmingsmåter Forberedelser til, og gjennomføring av praksisseminar: Praksisseminar avholdes etter praksis. Hver student forbereder en kort presentasjon til praksisseminaret. Den muntlige presentasjonen regnes også som et arbeidskrav. Vurderingskriteriene må tilpasses praksisstedets egenart og er derfor generelle og veiledende. For å få godkjent praksis må den enkelte student: oppfylle krav til godkjent oppmøte i praksis utføre arbeidet i henhold de etiske retningslinjer som gjelder for spesialpedagogisk virksomhet i sin alminnelighet, og for praksisstedets virksomhet utføre avtalte arbeidsoppgaver til avtalt tid vise evne til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere avtalte arbeidsoppgaver vise innsikt og engasjement i praksissamtalene med praksislærer vise evne til selvstendighet vise vilje og evne til å samarbeide med aktuelle aktører vise evne til saklig vurdering av eget og andres arbeid på praksisstedet I følge "Forskrift om studier og eksamen" ved Nord universitet, har studenter rett til å framstille seg til praksisopplæring to ganger. Studenten må selv melde seg opp til ny praksis. Ny praksis gjennomføres etter de samme retningslinjer som ordinær praksis. Side 9 av 26
EKSAMENSBESKRIVELSE Obligatoriske arbeidskrav Godkjent oppmøte, minimum 80% Godkjente obligatoriske arbeidskrav som spesifiseres i semesterplanen. Godkjent praksisgjennomføring Det er krav om 100% tilstedeværelse i praksis. Muntlig fremlegg: Godkjent refleksjonsseminar. Arbeidskravene må være godkjente før studentene kan gå opp til eksamen. Muntlig eksamen Studentgruppe underviser gruppe/klasse i ulike tema innenfor studiets faglige rammer i 20-40 minutter. Alle i gruppa får samme karakter. Karakterskala A-F. Teller 40%. Fagtekst Individuell. 48 timer. Karakterskala A-F. Teller 60%. Skriftlig fagtekst på 6-8 sider med kildereferanser. Eksamensoppgavens innhold og tidsangivelser blir nærmere beskrevet i semesterplan. Endelig karakter settes etter avholdte eksamener VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 høst). Muntlig gruppeeksamen, teller 40/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Individuell skriftlig fagtekst, teller 60/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Praksis, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Side 10 av 26
(Obligatoriske emner 1.-7. trinn) Spesialpedagogikk 2 for 1.-7.trinn GLB496 Emnet "Spesialpedagogikk 2" ønsker å skape stor bevissthet rundt det kollektive ansvaret som handler om å tilby et inkluderende og likeverdig tilbud, og opplæring for alle, samt ivareta den individuelle rettigheten til hvert enkelt barn. Dette innebærer kompetanse når det gjelder tidlig oppdagelse og tidlig intervensjon generelt, samt prosedyrer og kompetanse når det gjelder kartlegging, planlegging og gjennomføring av spesialpedagogiske tiltak. I emnet er det ønskelig å videreutvikle studentenes kompetanse til å reflektere rundt, forstå og møte aktuelle og komplekse utfordringer omkring organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp for barn. Praktiske ferdigheter innen viktige verktøy som sakkyndige vurderinger og individuelle opplæringsplaner vil være et viktig fokus. Det vil også gi veilednings- og kommunikasjonskompetanse, samt barns sosiale og emosjonelle utvikling og utfordringer knyttet til dette. Emnet er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over to semester. Studiet er bygd opp av fire hovedtema. Det vil bli lagt stor vekt på sammenheng mellom de ulike tema, og disse blir dels integrert i hverandre. De ulike tema vil bygge på studentenes innsikt fra grunnutdanning og "Spesialpedagogikk 1", samt supplere med ny kunnskap og teoretiske perspektiv. Ved oppstart av studiet vil det være fokus på "Å bli en reflektert praktiker", noe som vil gå igjen som en rød tråd i studiet. De fire hovedtema er som følger: Hovedtema 1: Spesialpedagogikk, etikk og inkludering. Det spesialpedagogiske området preges av andre fagdisipliner som blant annet allmennpedagogikk, sosialpedagogikk, pedagogisk-psykologi, psykologi og medisin. Det vil i dette temaet brukes tid til å se på de ulike fagdisipliners påvirkning på Spesialpedagogikken. Etiske retningslinjer og holdninger til spesialpedagogikk vil være også være viktig. Inkluderingsperspektivet vil settes på dagsorden, med tanke på en inkluderende opplæring og læringsmiljø. Samtidig vil det være fokus på den individuelle rettighet og det kollektive ansvar. Vi vil derfor komme inn på systemrettet innsats når det gjelder kollektive kulturer, læringsmiljø og relasjonenes betydning for læring og utvikling. Det vil legges vekt på kunnskap om faktorer ved læringsmiljøet som fremmer og hemmer læring. Hovedtema 2. Sakkyndighetsarbeid og tverrfaglig samarbeid. I flere sammenhenger blir det pekt på viktigheten av samordning av tiltak i forhold til barn, unge og voksne som har behov for støtte og hjelp fra flere instanser. Dette representerer utfordringer i tverrfaglig samarbeid. Spesialpedagogen har en viktig rolle i dette samarbeidet, og det vil settes fokus på spesialpedagogens rolle i tiltaksutvikling. Kartlegging, vurdering, planlegging og evaluering av spesialpedagogiske tiltak er viktig innenfor systemet for spesialpedagogikk og spesialundervisning i skolen og Side 11 av 26
barnehagen. Det er viktig å ha kompetanse når det gjelder kartlegging og utredning, samt vurdering av opplæringstilbud og tilrådning når det gjelder behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning.dette temaet vil ha fokus på rettigheter og faglig skjønn, samt utarbeidelse av praktisk kompetanse når det gjelder kartlegging, utarbeiding av sakkyndige vurderinger og funksjonell bruk av individuelle opplæringsplaner. Koordinering, ansvarsgrupper og individuell plan vil også være et viktig fokus innenfor dette emnet. Hovedtema 3. Veiledning, rådgivning og kommunikasjon. I arbeidet som spesialpedagog vil en viktig arbeidsoppgave være veiledning og rådgivning. Dette er viktig både når det gjelder å reflektere over egen praksis, og når man skal hjelpe foresatte, kollegaer og andre til å finne gode løsninger for det enkelte barn innenfor de systemene man befinner seg. Det er viktig å ha kunnskap om kommunikasjon og hvordan man kan bidra til gode prosesser til det beste for barns utvikling. Dette temaet vil legge til rette for nettopp refleksjon, teoretiske perspektiv på veiledning og rådgiving. I tillegg vil det i stor grad legges vekt på øvelse av praktiske ferdigheter innenfor området. Hovedtema 4. Barn og unges sosiale og emosjonelle utvikling. Barn og unges sosiale og emosjonelle utvikling er viktig for at barn skal ha mulighet til å lære. Kunnskap om hvordan denne utviklingen foregår og hvordan man kan legge til rette for slik utvikling vil være viktig både når man arbeider med det enkelte barnet og med en hel klasse/system. Det vil settes fokus på utviklingsteori og tilknytningsteori. Mentalisering og "Theory of mind" vil være viktige teoretiske bidrag. Det vil også være fokus på hvordan man kan arbeide spesifikt med å legge til rette for positiv sosial og emosjonell utvikling, både i hele klasser, men også i små grupper for mer spesifikk trening. Det vil legges vekt på tiltak som kan bidra til tidlig intervensjon, og som kan brukes både når det gjelder universelle, selekterte og indikerte tiltak. Konkretisering av disse hovedtema vil bli beskrevet i studiets semesterplan. Her vil også differensieringen mellom barnahage, 1-7 og 5-10 utdanning tydeliggjøres. Emnet kan inngå i Spesialpedagogikk årsstudium. Spesialpedagogikk 2 kan ikke inngå som en del av 4. studieår i grunnskolelærerutdanningen, men kan tas samtidig med et annet emne. Sammen med Spesialpedagogikk 1 kan emnet inngå som første del av Mastergrad i spesialpedagogikk som gjennomføres i samarbeid med Nord universitet og Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige universitet (NTNU). Semesteravgift. Studenten må påregne reisetid og kostnader til reise og opphold i forbindelse med praksisgjennomføring. Permisjon fra eventuell jobb må påregnes. SPESIALPEDAGOGIKK 2 FOR 1.-7.TRINN GLB496 Studiepoeng 30,0 Nivå Mastergrad Type emne Obligatorisk Hvilket år i studieprogrammet Studiested 1. studieår/2. studieår Levanger NETTUM HANSEN Emneansvarlig Universitetslektor Side 12 av 26
Undervisningsseme ster teoriemne. Vår 2018/høst 2018 Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk Tlf: +47 7402 2741 E-post: nettum.hansen@nord.no EMNEEVALUERING Studieevaluering skjer i tråd med avdelingens retningslinjer. LÆRINGSUTBYTTE Gjennom emnet forventes det at studenten har følgende læringsutbytte: KUNNSKAP Studenten har forståelse for viktigheten av å legge til rette for et helhetlig tilbud i barnehage og skole, med sammenheng og kontinuitet for det enkelte barn har teoretisk og begrepsmessig forståelse av tilrettelegging for barn med særskilte behov kan løse utfordringer knyttet til koordinering og samarbeid rundt barn med spesielle behov kan forklare barns ulike utviklingsområder gjennom relevant utviklingsteori har kompetanse om barn i vanskelige livssituasjoner og om barns rettigheter har forståelse for viktigheten og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid med foresatte har forståelse for barns sosiale og emosjonelle utvikling, og å legge til rette for utvikling innen dette området skal gjennom praksis få innsikt i spesialpedagogisk virksomhet, egenart, organisering og arbeidsmåter hos det aktuelle praksissted FERDIGHET Studenten kan anvende metoder for å legge til rette for en inkluderende opplæring og et inkluderende læringsmiljø i barnehagen og skolen kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over tiltak og tilbud med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan anvende praktisk kompetanse innen sakkyndighetsarbeid og andre dokument knyttet til denne prosessen kan anvende handlingskompetanse når det gjelder tilrettelegging for barn med ulike utfordringer, knyttet både til individ og systemnivå kan anvende kompetanse innen forebygging, kartlegging og gjennomføring av spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole innehar kompetanse som kan anvendes innen veiledning og rådgivning kan anvende gode kommunikative ferdigheter i samhandling og samarbeid med barn, samt deres familier kan anvende ulike metoder for å legge til rette for positiv utvikling hos barn på ulike utviklingsområder skal gjennom praksis gjøre seg erfaringer med å utføre oppgaver av spesialpedagogisk art GENERELL KOMPETANSE Studenten kan evaluere, og kritisk reflektere over metodikk i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet kan analysere egen spesialpedagogisk yrkesrolle og utøvelse av spesialpedagogisk arbeid kan identifisere egne refleksjoner rundt egne bidrag inn i kommunikasjon og samhandling via teoretisk forankring og ulike læringsverktøy kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til sin spesialpedagogiske profesjon innehar endrings- og utviklingskompetanse for å møte fremtidens barnehage og skole FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til "Spesialpedagogikk 2" bygger på fullført "Spesialpedagogikk 1", 30 studiepoeng spesialpedagogikk eller likeverdig utdanning. Side 13 av 26
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet er på deltid og går over to semester. Det legges opp til fem samlinger på 2-3 dager. Samlingene vil gjennomføres på ukedager. Det er 80 % obligatorisk fremmøte for å kunne gjennomføre slutteksamen. Det må påberegnes arbeid med profesjonsrettede gruppeoppgaver individuelt og i grupper imellom samlingene. Samlingene vil i stor grad være preget av lærerstyrt aktivitet med stor vekt på studentdeltakelse. Det vil legges stor vekt på praktiske øvelser, refleksjon, gruppearbeid, utviklingsarbeid, veiledning og praksis. En personlig loggbok vil brukes som et aktivt læringsverktøy. PRAKSIS Veiledet praksis er en del av studiet. FORDYPNINGSOPPGAVE Studentene skal individuelt gjennomføre en fordypningsoppgave som er forankret i studiets arbeidsområder innenfor studieplanens fire hovedtema. Hver student utvikler en problemstilling for den faglige fordypningsoppgaven. Studiets faglærere gir veileding på problemstilling og 1 veiledning på fordypningsoppgaven pr student. Denne veiledningen er obligatorisk. Fordypningsoppgaven skal leveres inn halvveis i studiet, på slutten av vårsemesteret. PENSUM PRAKSIS Studenter som tar spesialpedagogikk 2 i tillegg til et emne i grunnskolelærerutdanning 4. studieår, skal ha veiledet praksis i samsvar med emnebeskrivelse for praksisopplæring GLB490. For de andre studentene er også veiledet praksis en obligatorisk del av emnet. Praksissteder er barnehager og skoler, samt instanser som yter bistand og opplæring til barn og unge med særskilte behov. Det er ikke mulig å ha praksis på egen arbeidsplass. Arbeidsmengden i praksis skal tilsvare 2 ukers arbeid. Tiden studentene tilbringer på praksisstedet vil kunne variere med praksisstedets egenart. Det gjøres avtale mellom praksislærer og studenter om hvor mange timer studentene skal være tilstede. : Ved fravær må alle fraværsdager/-timer erstattes med ny praksis. Ny praksis tilbys bare til studenter med gyldig fravær. Gyldig fravær er sykdom eller sterke velferdsgrunner. Fravær over tre dager skal bekreftes ved legeattest eller attest fra annen sakkyndig. Ved særlig stort fravær vurderer studieleder sammen med praksislærer og faglærer om hele praksisperioden skal tas på nytt. Tidspunkt for eventuell ny praksis avtales særskilt. Praksislærer sender skjema med fravær og vurdering til høgskolen, seinest 1 uke etter endt praksis. Mål for praksisperioden: Skaffe seg innsikt i praksisstedets forhold mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk, og ulike perspektiv på dette. Utvikle kunnskap om spesialpedagogikkens aktuelle målgrupper. Vinne erfaringer med alternative tilnærmingsmåter. Vurderingskriteriene må tilpasses praksisstedets egenart og er derfor generelle og veiledende. For å få godkjent praksis må den enkelte student: Oppfylle krav til godkjent oppmøte i praksis. Utføre arbeidet i henhold de etiske retningslinjer som gjelder for spesialpedagogisk virksomhet i sin alminnelighet, og for praksisstedets virksomhet. Utføre avtalte arbeidsoppgaver til avtalt tid. Vise evne til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere avtalte arbeidsoppgaver. Vise innsikt og engasjement i praksissamtalene med praksislærer. Vise evne til selvstendighet. Vise vilje og evne til å samarbeide med aktuelle aktører. Vise evne til saklig vurdering av eget og andres arbeid på praksisstedet. I følge "Forskrift om eksamen" ved Nord universitet, har studenter rett til å framstille seg til praksisopplæring to ganger. Studenten må selv melde seg opp til ny praksis. Ny praksis gjennomføres etter de samme retningslinjer som ordinær praksis. Side 14 av 26
EKSAMENSBESKRIVELSE Obligatoriske arbeidskrav Godkjent oppmøte, minimum 80% Godkjente obligatoriske arbeidskrav som spesifiseres i semesterplanen. Godkjent praksisopplæring med rapport. Det er krav om 100% tilstedeværelse i praksis. Arbeidskravene må være godkjente før studentene kan gå opp til eksamen. Hjemmeeksamen Individuell. 48 timer. Karakterskala A-F. Teller 70%. Oppgave Individuell. Karakterskala A-F. Teller 30%. Endelig karakter settes når begge komponenter er bestått. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 vår). Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 48 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Individuell oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Praksis, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Arbeidskrav - Praksis, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Arbeidskrav - oppmøte og innleveringer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Side 15 av 26
(Obligatoriske emner 5.-10. trinn) Spesialpedagogikk 1 for 5.-10.trinn GLU486 I studiet "Spesialpedagogikk 1" legges det vekt på betydningen av samspillet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk for på best mulig måte å kunne realisere tilpasset opplæring i skoler og barnehager. Det vektlegges at studentene møter praksis med en tilnærming basert på helhetlig forståelse ut fra et erfart og teoretisk perspektiv. Studentene skal kjenne til forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, og ha kjennskap til spesialpedagogikken som fagfelt, dens utvikling og arbeidsområder. Det er ønskelig at studentene skal få innsikt i hvordan ulike utfordringer knyttet til barns læring og utvikling kan identifiseres og møtes. Det legges vekt på å bidra til studentens utvikling av kompetanse om tilrettelegging for barn og unge i møte med ulike utfordringer. Studentene skal inneha kunnskap om tilrettelegging på ulike innsatsnivå med fokus på både individ- og systemnivå. Studentene skal ha kjennskap til hjelpeapparatets oppbygging og funksjon, og til tverrfaglig samarbeid for barns beste. Det er et overordnet mål at studentene skal utvikle kompetanse til å reflektere rundt, forstå og møte aktuelle utfordringer omkring organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av tilpasset opplæring og spesialundervisning for barn og unge. Studiet gjennomføres som fulltidsstudium over ett semester. Studiet er bygd opp av fire hovedtema. Det vil bli lagt stor vekt på sammenheng mellom de ulike tema, og disse blir dels integrert i hverandre. De ulike tema vil bygge på studentenes innsikt fra grunnutdanning, samt supplere med ny kunnskap og teoretiske perspektiv. Det vil være stort fokus på refleksjon og selvrefleksivitet. Dette vil være en rød tråd gjennom studiet. De fire hovedtema er som følger: Hovedtema 1: Spesialpedagogikk som arbeidsfelt. I dette tema vil det fokuseres på spesialpedagogikkens historie, og se på den spesialpedagogiske virksomheten i lys av tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring. Forskning omkring spesialpedagogikk, spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning vil løftes frem. Hovedtema 2: Spesialpedagogikk, spesialundervisning og tilpasset opplæring i skolen/spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Inkludering og felleskap er viktig i barnehage og skole. Dette utfordrer allmennpedagogikken og spesialpedagogikken til større grad av samhandling. I dette temaet vil det bli fokusert på samspillet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning, samt ordinært tilbud og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Prosedyrer knyttet til spesialundervisning og intensjoner i lovverk, læreplaner og styringsdokument vil løftes frem. Hovedtema 3: Barn og unge med spesielle behov. Å forstå ulike utfordringer knyttet til barn og unge er en viktig oppgave i skolen og barnehagen. Innenfor dette tema vil det være viktig å gi studentene innsikt i ulike former for utfordringer knyttet til barns lærings- og utviklingssituasjon. Hovedtema 4: Side 16 av 26
Arbeidsmodeller og perspektivtaking. Å se praksis fra ulike ståsted med kritisk blikk i forhold til tilnærming, arbeidsmåter, arbeidsmodeller som stiller krav til en høy bevissthet om at praksis kan tolkes og oppleves ulikt avhengig av situasjon, forskjellighet og pedagogisk ståsted. Studiet legger opp til at den enkelte student skal utvikle kunnskap og kompetanse om eget perspektiv i møte med barnet/eleven. Studiet inngår i Spesialpedagogikk årsstudium. Sammen med "Spesialpedagogikk 2" kan studiet inngå som første del av Mastergrad i Spesialpedagogikk som gjennomføres i samarbeid med Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige universitet (NTNU). Semesteravgift. Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Permisjon fra eventuell jobb må påregnes. Høgskolen yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende vedtak. SPESIALPEDAGOGIKK 1 FOR 5.-10.TRINN GLU486 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk teoriemne. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk ELDAR TARALDSEN Emneansvarlig Universitetslektor i pedagogikk Tlf: +47 74 02 27 22 E-post: eldar.taraldsen@nord.no EMNEEVALUERING Det gjennomføres studieevaluering i henhold til avdelingens retningslinjer. Side 17 av 26
LÆRINGSUTBYTTE Gjennom emnet forventes det at studenten har følgende læringsutbytte: KUNNSKAP Studenten kan beskrive forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp kan beskrive spesialpedagogikkens idégrunnlag, historikk og virksomhet kan vise til forskning knyttet til spesialpedagogikk og spesialundervisning i lys av en inkluderende skole og barnehage kan ta i betraktning samhandlingen mellom allmenn- og spesialpedagogikk kan vise til lovverk knyttet til ordinær- og spesialundervisning og lovverk knyttet til barnehage kan drøfte viktigheten av å legge til rette for et helhetlig tilbud i barnehage og skole for det enkelte barn kan drøfte forhold omkring forebygging og tidlig innsats kan beskrive hvordan utfordringer i barns læring oppstår har teoretisk og begrepsmessig forståelse av tilrettelegging for barn med særskilte behov kan vise til hvordan hjelpeapparatet rundt barn med særskilte behov er bygd opp FERDIGHET Studenten kan tilrettelegge utviklingsfremmende læringsmiljø kan løse utfordringer knyttet til koordinering og samarbeid rundt barn med spesielle behov kan legge til rette for inkluderende opplæring og inkluderende opplæringsmiljø kan planlegge, gjennomføre og reflektere over tiltak og tilbud med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap GENERELL KOMPETANSE Studenten kan identifisere barn i vanskelig livssituasjoner og med særskilte behov kan vise til barns rettigheter kan utøve faglig skjønn med tanke på tiltaksutvikling for barn med behov for ekstra hjelp og støtte kan reflektere over egen spesialpedagogiske yrkesrolle Anerkjenne erfaringslæring som grunnlag for ny praksis Kjenne til hovedlinjene innenfor hovedretningene i den allmennpedagogiske og spesialpedagogiske filosofiske historie FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til "Spesialpedagogikk 1" forutsetter fullført og bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning, fullført og bestått de tre første studieår av 4- årig allmennlærerutdanning eller grunnskolelærerutdanning. Praktisk-pedagogisk utdanning eller relevant tre årig høgskoleutdanning godkjennes også. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet er på fulltid og går over ett semester. Undervisning vil bli lagt til to-tre hele undervisningsdager. Det må påberegnes arbeid med oppgaver individuelt og i grupper utenom undervisningstid. For å kunne gjennomføre eksamen kreves 80 % fremmøte til undervisning. Studiet vil være preget av lærerstyrt aktivitet med stor vekt på studentdeltakelse. Praktiske øvelser, refleksjon, utviklingsarbeid, veiledning og praksis vil vektlegges. Side 18 av 26
PENSUM Pensumlitteratur Befring, Edvard (2016). Grunnbok i spesialpedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02643-5 Biesta, Gert J.J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 9788245016017 Bostad, Inga og Pettersen, Tove (Red.) (2006). Dialog og danning : det filosofiske grunnlaget for læring. Oslo: Scandinavian Academic Press. ISBN 978-82-304-0022-7 Jollien, Alexandre (2010). Lovet være svakheten. Bergen: Efrem forlag. ISBN 9788292922231 Pettersvold, Mari og Østrem, Solveig (2012). Mestrer, mestrer ikke : jakten på det normale barnet. Siggerud: Res publica. ISBN 9788282260275 Røkenes, Odd Harald og Hanssen, Per-Halvard (2012). Bære eller briste : kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1303-0 Skau, Greta Marie (2011). Gode fagfolk vokser : personlig kompetanse i arbeid med mennesker. (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 9788202350147 Taraldsen, Eldar (2015). Etisk pedagogikk : på leting etter etisk pedagogisk praksis. Inderøy: Norsk pedagogisk forlag. ISBN 978-82-998563-9-3 Van Manen, Max (1993). Pedagogisk takt : betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Nordås: Caspar forlag og kursvirksomhet. ISBN 82-90898-93-2 http://www.nb.no/nbsok/nb/5e93df43ec37e77796068df27a493fbc.nbdigital?lang=no#0 Side 19 av 26
PRAKSIS Studenter som tar emnet som en del av grunnskolelærerutdanning, skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring, GLU490. For de andre studentene er også veiledet praksis en obligatorisk del av emnet. Praksissteder er barnehager og skoler, samt instanser som yter bistand og opplæring til barn og unge med særskilte behov. Det er ikke mulig å ha praksis på egen arbeidsplass. Arbeidsmengden i praksis skal tilsvare 2 ukers arbeid. Tiden studentene tilbringer på praksisstedet vil kunne variere med praksisstedets egenart. Det gjøres avtale mellom praksislærer og studenter om hvor mange timer studentene skal være tilstede. : Ved fravær må alle fraværsdager/-timer erstattes med ny praksis. Ny praksis tilbys bare til studenter med gyldig fravær. Gyldig fravær er sykdom eller sterke velferdsgrunner. Fravær over tre dager skal bekreftes ved legeattest eller attest fra annen sakkyndig. Ved særlig stort fravær vurderer studieleder sammen med praksislærer og faglærer om hele praksisperioden skal tas på nytt. Tidspunkt for eventuell ny praksis avtales særskilt. Praksislærer sender skjema med fravær og vurdering til universitetet, seinest 1 uke etter endt praksis. Mål for praksisperioden: skaffe seg innsikt i praksisstedets forhold mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk, og ulike perspektiv på dette utvikle kunnskap om spesialpedagogikkens aktuelle målgrupper vinne erfaringer med alternative tilnærmingsmåter Forberedelser til, og gjennomføring av praksisseminar: Praksisseminar avholdes etter praksis. Hver student forbereder en kort presentasjon til praksisseminaret. Den muntlige presentasjonen regnes som et arbeidskrav. Vurderingskriteriene må tilpasses praksisstedets egenart og er derfor generelle og veiledende. For å få godkjent praksis må den enkelte student: oppfylle avtalt oppmøte/fagplanens krav til oppmøte i praksisperioden utføre arbeidet i henhold de etiske retningslinjer som gjelder for spesialpedagogisk virksomhet i sin alminnelighet, og for praksisstedets virksomhet utføre avtalte arbeidsoppgaver til avtalt tid vise evne til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere avtalte arbeidsoppgaver vise innsikt og engasjement i praksissamtalene med praksislærer vise evne til selvstendighet vise vilje og evne til å samarbeide med aktuelle aktører vise evne til saklig vurdering av eget og andres arbeid på praksisstedet I følge "Forskrift om studier og eksamener" ved Nord universitet, har studenter rett til å framstille seg til praksisopplæring to ganger. Studenten må selv melde seg opp til ny praksis. Ny praksis gjennomføres etter de samme retningslinjer som ordinær praksis. EKSAMENSBESKRIVELSE Obligatoriske arbeidskrav Godkjent oppmøte, minimum 80% Godkjente obligatoriske arbeidskrav som spesifiseres i semesterplanen. Godkjent praksisgjennomføring Det er krav om 100% tilstedeværelse i praksis. Muntlig fremlegg: Godkjent refleksjonsseminar. Arbeidskravene må være godkjente før studentene kan gå opp til eksamen. Muntlig eksamen Studentgruppe underviser gruppe/klasse i ulike tema innenfor studiets faglige rammer i 20-40 minutter. Alle i gruppa får samme karakter. Karakterskala A-F. Teller 40%. Fagtekst Individuell. 48 timer. Karakterskala A-F. Teller 60%. Skriftlig fagtekst på 6-8 sider med kildereferanser. Eksamensoppgavens innhold og tidsangivelser blir nærmere beskrevet i semesterplan. Endelig karakter settes etter avholdte eksamener Side 20 av 26
VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 høst). Muntlig gruppeeksamen, teller 40/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Individuell skriftlig fagtekst, teller 60/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Praksis, teller 0/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Side 21 av 26
(Obligatoriske emner 5.-10. trinn) Spesialpedagogikk 2 for 5.-10.trinn GLU496 Emnet "Spesialpedagogikk 2" ønsker å skape stor bevissthet rundt det kollektive ansvaret som handler om å tilby et inkluderende og likeverdig tilbud, og opplæring for alle, samt ivareta den individuelle rettigheten til hvert enkelt barn. Dette innebærer kompetanse når det gjelder tidlig oppdagelse og tidlig intervensjon generelt, samt prosedyrer og kompetanse når det gjelder kartlegging, planlegging og gjennomføring av spesialpedagogiske tiltak. I emnet er det ønskelig å videreutvikle studentenes kompetanse til å reflektere rundt, forstå og møte aktuelle og komplekse utfordringer omkring organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp for barn. Praktiske ferdigheter innen viktige verktøy som sakkyndige vurderinger og individuelle opplæringsplaner vil være et viktig fokus. Det vil også veiledningsog kommunikasjonskompetanse, samt barns sosiale og emosjonelle utvikling og utfordringer knyttet til dette. Emnet er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over to semester. Studiet er bygd opp av fire hovedtema. Det vil bli lagt stor vekt på sammenheng mellom de ulike tema, og disse blir dels integrert i hverandre. De ulike tema vil bygge på studentenes innsikt fra grunnutdanning og "Spesialpedagogikk 1", samt supplere med ny kunnskap og teoretiske perspektiv. Ved oppstart av studiet vil det være fokus på "Å bli en reflektert praktiker", noe som vil gå igjen som en rød tråd i studiet. De fire hovedtema er som følger: Hovedtema 1: Spesialpedagogikk, etikk og inkludering. Det spesialpedagogiske området preges av andre fagdisipliner som blant annet allmennpedagogikk, sosialpedagogikk, pedagogisk-psykologi, psykologi og medisin. Det vil i dette temaet brukes tid til å se på de ulike fagdisipliners påvirkning på Spesialpedagogikken. Etiske retningslinjer og holdninger til spesialpedagogikk vil være også være viktig. Inkluderingsperspektivet vil settes på dagsorden, med tanke på en inkluderende opplæring og læringsmiljø. Samtidig vil det være fokus på den individuelle rettighet og det kollektive ansvar. Vi vil derfor komme inn på systemrettet innsats når det gjelder kollektive kulturer, læringsmiljø og relasjonenes betydning for læring og utvikling. Det vil legges vekt på kunnskap om faktorer ved læringsmiljøet som fremmer og hemmer læring. Hovedtema 2: Sakkyndighetsarbeid og tverrfaglig samarbeid. I flere sammenhenger blir det pekt på viktigheten av samordning av tiltak i forhold til barn, unge og voksne som har behov for støtte og hjelp fra flere instanser. Dette representerer utfordringer i tverrfaglig samarbeid. Spesialpedagogen har en viktig rolle i dette samarbeidet, og det vil settes fokus på spesialpedagogens rolle i tiltaksutvikling. Kartlegging, vurdering, planlegging og evaluering av spesialpedagogiske tiltak er viktig innenfor systemet for spesialpedagogikk og spesialundervisning i skolen og Side 22 av 26
barnehagen. Det er viktig å ha kompetanse når det gjelder kartlegging og utredning, samt vurdering av opplæringstilbud og tilrådning når det gjelder behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning.dette temaet vil ha fokus på rettigheter og faglig skjønn, samt utarbeidelse av praktisk kompetanse når det gjelder kartlegging, utarbeiding av sakkyndige vurderinger og funksjonell bruk av individuelle opplæringsplaner. Koordinering, ansvarsgrupper og individuell plan vil også være et viktig fokus innenfor dette emnet. Hovedtema 3: Veiledning, rådgivning og kommunikasjon. I arbeidet som spesialpedagog vil en viktig arbeidsoppgave være veiledning og rådgivning. Dette er viktig både når det gjelder å reflektere over egen praksis, og når man skal hjelpe foresatte, kollegaer og andre til å finne gode løsninger for det enkelte barn innenfor de systemene man befinner seg. Det er viktig å ha kunnskap om kommunikasjon og hvordan man kan bidra til gode prosesser til det beste for barns utvikling. Dette temaet vil legge til rette for nettopp refleksjon, teoretiske perspektiv på veiledning og rådgiving. I tillegg vil det i stor grad legges vekt på øvelse av praktiske ferdigheter innenfor området. Hovedtema 4: Barn og unges sosiale og emosjonelle utvikling. Barn og unges sosiale og emosjonelle utvikling er viktig for at barn skal ha mulighet til å lære. Kunnskap om hvordan denne utviklingen foregår og hvordan man kan legge til rette for slik utvikling vil være viktig både når man arbeider med det enkelte barnet og med en hel klasse/system. Det vil settes fokus på utviklingsteori og tilknytningsteori. Mentalisering og "Theory of mind" vil være viktige teoretiske bidrag. Det vil også være fokus på hvordan man kan arbeide spesifikt med å legge til rette for positiv sosial og emosjonell utvikling, både i hele klasser, men også i små grupper for mer spesifikk trening. Det vil legges vekt på tiltak som kan bidra til tidlig intervensjon, og som kan brukes både når det gjelder universelle, selekterte og indikerte tiltak. Konkretisering av disse hovedtema vil bli beskrevet i studiets semesterplan. Her vil også differensieringen mellom barnahage, 1-7 og 5-10 utdanning tydeliggjøres. Emnet kan inngå i Spesialpedagogikk årsstudium. Spesialpedagogikk 2 kan ikke inngå som en del av 4. studieår i grunnskolelærerutdanningen, men kan tas samtidig med et annet emne. Sammen med Spesialpedagogikk 1 kan emnet inngå som første del av Mastergrad i spesialpedagogikk som gjennomføres i samarbeid med Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige universitet (NTNU). Semesteravgift. Studenten må påregne reisetid og kostnader til reise og opphold i forbindelse med praksisgjennomføring. Permisjon fra eventuell jobb må påregnes. SPESIALPEDAGOGIKK 2 FOR 5.-10.TRINN GLU496 Studiepoeng 30,0 Nivå Mastergrad Type emne Obligatorisk Hvilket år i studieprogrammet Studiested 1. studieår/2. studieår Levanger NETTUM HANSEN Emneansvarlig Universitetslektor Side 23 av 26
Undervisningsseme ster teoriemne. Vår 2018/høst 2018 Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk Tlf: +47 7402 2741 E-post: nettum.hansen@nord.no EMNEEVALUERING Studieevaluering skjer i tråd med avdelingens retningslinjer. LÆRINGSUTBYTTE Gjennom emnet forventes det at studenten har følgende læringsutbytte: KUNNSKAP Studenten: har forståelse for viktigheten av å legge til rette for et helhetlig tilbud i skolen, med sammenheng og kontinuitet for den enkelte har teoretisk og begrepsmessig forståelse av tilrettelegging for barn og unge med særskilte behov kan løse utfordringer knyttet til koordinering og samarbeid rundt barn og unge med spesielle behov kan forklare barn og unges ulike utviklingsområder gjennom relevant utviklingsteori har kompetanse om barn og unge i vanskelige livssituasjoner og om barn og unges rettigheter har forståelse for viktigheten og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid med foresatte har forståelse for barn og unges sosiale og emosjonelle utvikling, og å legge til rette for utvikling innen dette området skal gjennom praksis få innsikt i spesialpedagogisk virksomhet, egenart, organisering og arbeidsmåter hos det aktuelle praksissted FERDIGHET Studenten: kan anvende metoder for å legge til rette for en inkluderende opplæring og et inkluderende læringsmiljø kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over tiltak og tilbud med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan anvende praktisk kompetanse innen sakkyndighetsarbeid og andre dokument knyttet til denne prosessen kan anvende handlingskompetanse når det gjelder tilrettelegging for barn og unge med ulike utfordringer, knyttet både til individ og systemnivå kan anvende kompetanse innen forebygging, kartlegging og gjennomføring av spesialpedagogiske tiltak innehar kompetanse som kan anvendes innen veiledning og rådgivning kan anvende gode kommunikative ferdigheter i samhandling og samarbeid med barn og unge, samt deres familier kan anvende ulike metoder for å legge til rette for positiv utvikling hos barn og unge på ulike utviklingsområder skal gjennom praksis gjøre seg erfaringer med å utføre oppgaver av spesialpedagogisk art GENERELL KOMPETANSE Studenten: kan evaluere, og kritisk reflektere over metodikk i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet kan analysere egen spesialpedagogisk yrkesrolle og utøvelse av spesialpedagogisk arbeid kan identifisere egne refleksjoner rundt egne bidrag inn i kommunikasjon og samhandling via teoretisk forankring og ulike læringsverktøy kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til sin spesialpedagogiske profesjon innehar endrings- og utviklingskompetanse for å møte fremtidens skole FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til "Spesialpedagogikk 2" bygger på fullført "Spesialpedagogikk 1", 30 studiepoeng spesialpedagogikk eller likeverdig utdanning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet er på deltid og går over to semester. Det legges opp til fem samlinger på 3-4 dager. Samlingene vil gjennomføres på ukedager. Det er 80% obligatorisk fremmøte for å kunne gjennomføre slutteksamen. Det må påberegnes profesjonsrettede arbeidsoppgaver individuelt og i grupper imellom samlingene. Samlingene vil i stor grad være preget av lærerstyrt aktivitet med stor vekt på studentdeltakelse. Det vil legges stor vekt på praktiske øvelser, refleksjon, gruppearbeid, utviklingsarbeid, veiledning og praksis. En personlig loggbok vil brukes som et aktivt læringsverktøy. FORDYPNINGSOPPGAVE Studentene skal individuelt gjennomføre en fordypningsoppgave som er forankret i studiets arbeidsområder innenfor studieplanens fire hovedtema. Hver student utvikler en problemstilling for den faglige fordypningsoppgaven. Studiets faglærere gir veileding på problemstilling og 1 veiledning på fordypningsoppgaven pr student. Denne veiledningen er obligatorisk. Oppgaven har en arbeidsmengde tilsvarende 6 stp. Side 24 av 26