Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015
Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Pendling Næringsstruktur Befolknings- og sysselsettingsvekst sett i sammenheng
Befolkning- Utviklingstrekk på 2000-tallet Nasjonal trend: Utvikling med økt fortetting og urbanisering. De største byene vokser og drar til en viss grad med seg omlandet. Nasjonal vekst på 15% og i Oppland 3%. Vekst i regionene Lillehammer, Gjøvik og Hadeland. Indeks, År 2000 =100 120 115 110 105 Lhmr.reg Gjøvikreg Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Hadeland Valdres Oppland Norge 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Utvikling 2014-2015 6 500 Antall innbyggere i Midt-Gudbrandsdalen 2000-2015 6 000 5 953 5 793 5 765 5 500 5 754 5 000 4 500 4 752 4 532 4 495 4 459 4 000 3 500 3 322 3 170 3 204 3 000 3 191 2 500 2 000 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu
Befolkningsendring fordelt på flytte- og fødselsoverskudd. 2008-2015 Norge 2,4 % 5% Oppland Midt-Gudbrandsdalen Nord-Fron Sør-Fron -0,7 % 3% -1,5 % 1% -1,1 % 0,5 % -1,4 % 2,4 % Liten befolkningsendring de senere årene på regionnivå skyldes at flytteoverskuddet nesten oppveier for fødselsunderskuddet Ringebu -3,0 % 1,3 % -4% -3% -2% -1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% Fødselsoverskudd Flytteoverskudd
..og motoren er økt innvandring. Befolkningsendring (fødsels- og flytteoverskudd) 1.1. 2008-1.1. 2015 etter landbakgrunn. Antall personer Nord-Fron -198 0 34 125 Sør-Fron -102-3 16 123 Ringebu -200 0 50 77-250 -200-150 -100-50 0 50 100 150 Ikke innvandrere Europa Asia/afrika Andre land
Innenlandske flyttestrømmer summert over årene 2008-2013 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 168 192 0517 Sel 93 79 03 Oslo 81 132 0501 Lillehammer 0520 Ringebu 1601 Trondheim 48 48 24 43 54 88 Klart størst interaksjon med Sør-Fron 0515 Vågå 20 13 0412 Ringsaker 18 20 0502 Gjøvik 18 27 0403 Hamar 17 18 0521 Øyer 17 17 0511 Dovre 15 11 200 150 100 50 0 50 100 150 200 Innflytting Utflytting
Innenlandske flyttestrømmer summert over årene 2008-2013 Sør-Fron 0516 Nord-Fron 192 168 0520 Ringebu 03 Oslo 0501 Lillehammer 0517 Sel 1601 Trondheim 0521 Øyer 115 56 35 21 18 14 47 16 29 14 85 107 Klart størst interaksjon med Nord-Fron, men også relative store flyttestrømmer til/fra Ringebu 0502 Gjøvik 13 10 0219 Bærum 0235 Ullensaker 12 12 3 8 0412 Ringsaker 12 17 0511 Dovre 9 2 200 150 100 50 0 50 100 150 200 Innflytting Utflytting
Innenlandske flyttestrømmer summert over årene 2008-2013 Ringebu 0519 Sør-Fron 107 115 03 Oslo 75 108 0521 Øyer 0501 Lillehammer 0516 Nord-Fron 0412 Ringsaker 60 56 54 19 21 48 61 108 Om lag lik stor utflytting til Oslo som til Sør-Fron og Lillehammer 0517 Sel 19 14 0522 Gausdal 18 15 0220 Asker 12 2 0502 Gjøvik 12 24 0515 Vågå 10 5 0231 Skedsmo 9 6 150 100 50 0 50 100 150 Innflytting Utflytting
Antall innbyggere i tettstedene i M.G. har holdt seg stabilt siden tusenårsskiftet 8000 7500 7000 Det generelle bildet nasjonalt er at tettstedene vokser og spredtbygde strøk faller i folketall. 6500 6000 5500 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tettsted Utenfor tettsted I Midt-Gudbrandsdalen går også folketallet samlet sett ned i de spredtbygde strøkene, men utfordringen er at nedgangen oppveies ikke av vekst i tettstedene. Tettsted korigert Utenfor tettsted korrigert
Framskriving 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -5,0 % -6,0 % -7,0 % -8,0 % Befolkningsframskriving til 2035 etter kommune. Prosentvis vekst fra 2015. MMMM og MM00 Midt- Gudbrandsdalen er helt avhengig av økt innflytting for å unngå framtidig befolkningsnedgang i følge SSBs framskrivinger Vekst MMMM Vekst MM00
Viktige aldersstrukturelle særtrekk i Midt-Gudbrandsdalen Alle tre kommunene har et høyere alderstyngdepunkt enn Oppland og Norge samlet. I alle tre kommuner er det stor overvekt av kvinner i den eldste aldersgruppen og dels stort kvinneunderskudd i den fertile aldersgruppen (20-39 år). Utvikling 2000-2015: I Nord-Fron kommune har antall innbyggere i den fertile aldersgruppen (20-39 år) gått ned med hele 30 prosent, mens det har vært kraftig vekst i de aller eldste aldersgruppene. I Sør-Fron kommune har det også vært sterk reduksjon i aldersgruppen 20-39 år (-22 %), mens det har vært god vekst i aldersgruppen 40-66 år. Aldergruppen over 79 år har holdt seg tilnærmet stabil, mens det har vært 6-7 prosent reduksjon i aldersgruppen 0-19 år og 67-79 år. Ringebu kommune skiller seg fra de øvrige kommunene med sterk reduksjon i aldersgruppen 0-19 år og i den aller eldste aldersgruppen, 80 år og eldre. Ellers er det også her reduksjon i aldersgruppen 20-39 år og vekst i aldersgruppen 40-66 år.
Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden 2001-2014 Antall Vekst Vekst 2001 2014 arbeidsplasser antall relativt Nord-Fron 2 560 2 698 138 5,4 % Sør-Fron 1 213 1 125-88 -7,3 % Ringebu 2 224 2 233 9 0,4 % M.G 5 997 6 056 59 1,0 % 110 105 100 95 90 85 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Midt-Gudbrandsdalen
Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden 2008-2014 Nedgang i antall arbeidsplasser i alle midtdalskommunene, målt over de siste 6 årene. Kun Lillehammer og Skjåk som har hatt vekst i Gudbrandsdalen. Antall Vekst Vekst 2008 2014 arbeidsplasser antall relativt Nord-Fron 2 776 2 698-78 -2,8 % Sør-Fron 1 144 1 125-19 -1,7 % Ringebu 2 425 2 233-192 -7,9 % M.G. 6 345 6 056-289 -4,6 %
Utvikling i antall arbeidsplasser i 2014 Vekst i Sør-Fron og Ringebu og svak nedgang i Nord-Fron. I sum moderat vekst Antall arbeidsplasser 2013 2014 Vekst antall Vekst relativt Nord-Fron 2 714 2 698-16 -0,6 % Sør-Fron 1 088 1 125 37 3,4 % Ringebu 2 197 2 233 36 1,6 % M.G 5 999 6 056 57 1,0 %
Pendling Midt-Gudbrandsdalen I 2014 var det: 807 personer som pendlet til Nord-Fron kommune og 987 som pendlet ut av kommunen 395 personer som pendlet til Sør-Fron kommune og 884 som pendlet ut av kommunen 622 personer som pendlet til Ringebu kommune og 666 som pendlet ut av kommunen.
Pendling Nord-Fron 10-på topp innpendlingstall 2014 10-på topp utpendlingstall 2014 0519 Sør-Fron 366 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu 127 0301 Oslo 0517 Sel 114 0517 Sel 144 0501 Lillehammer 23 0520 Ringebu 144 0515 Vågå 19 0501 Lillehammer 63 0301 Oslo kommune 15 1601 Trondheim 27 0522 Gausdal 15 0623 Modum 15 0511 Dovre 13 0515 Vågå 14 0521 Øyer 13 0403 Hamar 12 200 194 Kommunen har størst interaksjon med Sør-Fron kommune. 45 prosent av innpendlingen til Nord-Fron er fra Sør-Fron og 20 prosent av utpendlingen fra Nord-Fron er til Sør-Fron. 0412 Ringsaker 8 0513 Skjåk 11 0 100 200 300 400 0 50 100 150 200
Pendling Sør-Fron 10-på topp innpendlingstall 2014 10-på topp utpendlingstall 2014 0516 Nord-Fron 200 0516 Nord-Fron 0520 Ringebu 96 0520 Ringebu 218 0517 Sel 20 0301 Oslo kommune 77 0521 Øyer 12 0501 Lillehammer 59 0501 Lillehammer 8 0517 Sel 36 0301 Oslo kommune 7 1601 Trondheim 11 0515 Vågå 6 0219 Bærum 9 0522 Gausdal 5 0522 Gausdal 8 0412 Ringsaker 4 0235 Ullensaker 7 366 Til forskjell fra Nord-Fron er det her større pendlingstrafi kk til Ringebu enn til Oslo. 12 prosent av pendlerne til Sør-Fron er bosatt i Ringebu og 22 prosent av pendlerne i Sør-Fron arbeider i Ringebu. 0 50 100 150 200 0 100 200 300 400
Pendling Ringebu 10-på topp innpendlingstall 2014 10-på topp utpendlingstall 2014 0519 Sør-Fron 0516 Nord-Fron 0521 Øyer 0501 Lillehammer 0517 Sel 0522 Gausdal 0301 Oslo kommune 0412 Ringsaker 82 39 22 15 13 13 144 218 0501 Lillehammer 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0301 Oslo kommune 0521 Øyer 0517 Sel 0403 Hamar 0522 Gausdal 18 15 15 71 65 96 138 127 Denne kommunen er mer koblet opp mot arbeidsmarked et i Lillehammerregionen enn det vi har sett er tilfelle for Fronkommunene. 0515 Vågå 10 0502 Gjøvik 10 0 100 200 300 0 50 100 150 200
Næringsstruktur Arbeidsplasser 4. kvartal 2014 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Fordelt på næringer Antall Andel Antall Andel Antall Andel 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 248 9 % 173 15 % 233 10 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 10 0 % 0 0 % 21 1 % 10-33 Industri 49 2 % 33 3 % 405 18 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 97 4 % 8 1 % 28 1 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 447 17 % 193 17 % 246 11 % 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 423 16 % 77 7 % 287 13 % 49-53 Transport og lagring 109 4 % 39 3 % 94 4 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 130 5 % 88 8 % 122 5 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 48 2 % 2 0 % 2 0 % 64-66 Finansiering og forsikring 36 1 % 12 1 % 9 0 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 95 4 % 19 2 % 43 2 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 26 1 % 41 4 % 62 3 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 120 4 % 71 6 % 56 3 % 85 Undervisning 283 10 % 82 7 % 130 6 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 482 18 % 251 22 % 398 18 % 90-99 Personlig tjenesteyting 77 3 % 28 2 % 83 4 % 00 Uoppgitt 18 1 % 8 1 % 14 1 % Sum næringer 2 698 100 % 1 125 100 % 2 233 100 % Fordelt på institusjonelle næringer Statlig forvaltning 59 2 % 13 1 % 47 2 % Fylkeskommunal forvaltning 125 5 % 5 0 % 14 1 % Kommunal forvaltning 679 25 % 411 37 % 524 23 % Privat sektor og offentlige foretak 1 835 68 % 696 62 % 1 648 74 % Forholdsvis stor variasjon i næringsstruktur. Sysselsettingsandelene innen industrien varierer fra 2-3 prosent i Sør- og Nord-Fron til 18 prosent i Ringebu. Varehandelen fra 7 prosent i Sør-Fron til 16 prosent i Nord-Fron. Relativt mange ansatte i Midt-Gudbrandsdalen i bygg og anlegg og primærnæringer sammenlignet med landet totalt.
Næringsutvikling Nord-Fron (antall) 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 86-88 Helse- og sosialtjenester 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 49-53 Transport og lagring 85 Undervisning 64-66 Finansiering og forsikring 90-99 Personlig tjenesteyting 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 05-09 Bergverksdrift og utvinning 58-63 Informasjon og kommunikasjon 10-33 Industri 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner -110-90 -70-50 -30-10 10 30 50 70 90 110 130 Endring 2008-2013 Endring 2013-2014 I Nord-Fron har vekstnæringene de siste seks årene vært bygg- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon. Blant de som har hatt nedgang skiller spesielt varehandel og industri seg ut. Det siste året har det vært litt vekst innen bygg og anlegg, helseog sosialtjenester, overnatting/servering og varehandel.
Næringsutvikling Sør-Fron (antall) 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 86-88 Helse- og sosialtjenester 64-66 Finansiering og forsikring 85 Undervisning 90-99 Personlig tjenesteyting 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 10-33 Industri 58-63 Informasjon og kommunikasjon 49-53 Transport og lagring 05-09 Bergverksdrift og utvinning 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet -110-90 -70-50 -30-10 10 30 50 70 Endring 2008-2013 Endring 2013-2014 Den største vekstnæringen er byggog anleggsvirksomhet. Blant øvrige næringer er det i hovedsak dem tilhørende offentlig sektor, så som undervisning, helse- og sosialtjenester, som har hatt vekst i løpet av de siste seks årene. På nedsiden skiller overnatting/servering seg ut med sterk sysselsettingsreduksjon de siste seks årene.
Næringsutvikling Ringebu (antall) 90-99 Personlig tjenesteyting 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 64-66 Finansiering og forsikring 58-63 Informasjon og kommunikasjon 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 10-33 Industri 85 Undervisning 05-09 Bergverksdrift og utvinning 49-53 Transport og lagring 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 86-88 Helse- og sosialtjenester -70-50 -30-10 10 30 50 70 Endring 2008-2013 Endring 2013-2014 I Ringebu har det vært sterkest vekst i personlig tjenesteyting de siste seks årene. Innen helse og sosialtjenester, primærnæringer og byggog anleggsvirksomhet har det vært en forholdsvis stor sysselsettingsnedgang de senere årene. I 2014 skiller industrien seg ut som den klart største vekstnæringen. Veksten har her fortrinnsvis kommet innen næringsmiddelindustrien. Fallet årene før skyldes i stor grad redusert aktivitet innen treindustrien.
Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling
Endring sysselsetting 2002-2009 og 2009-2015 Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling i to perioder 15% 13% Øyer Lillehammer 11% Gausdal Ringebu 9% 7% Nord-F. 5% 3% 1% -1% -3% -5% -7% Sør-F. -9% -11% -13% -15% -10% -8% -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10% Endring befolkning 2002-2009 og 2009-2015 Sysselsettingsvekst2002-2009 Sysselsettingsvekst2009-2015
Befolkningsutvikling 2001-2010 etter tilgang på arbeidsplasser innenfor 45 minutter med bil Kilde: Transportøkonomisk institutt
Befolkningsutvikling 1980-2007 etter reisetid fra regionsenteret Kilde: Transportøkonomisk institutt Reisetid med bil fra sentrum til sentrum. Sør- og Midt-Gudbrandsdalen. Lillehammer Øyer Gausdal Ringebu Sør-Fron Nord-Fron Lillehammer 00:19 00:21 00:45 00:54 01:06 Øyer 00:19 00:24 00:29 00:38 00:50 Gausdal 00:21 00:24 00:39 00:49 01:00 Ringebu 00:45 00:29 00:39 00:09 00:21 Sør-Fron 00:54 00:38 00:49 00:09 00:11 Nord-Fron 01:06 00:50 01:00 00:21 00:11
Oppsummering og betraktninger Det siste året har folketallet gått litt ned i Nord-Fron og Ringebu, mens det har økt i Sør-Fron. Liten befolkningsnedgang de senere årene på regionnivå skyldes at flytteoverskuddet nesten oppveier for fødselsunderskuddet. De positive flyttetallene kommer av økt innvandring. Det generelle bildet nasjonalt er at tettstedene vokser og spredtbygde strøk faller i folketall. I Midt-Gudbrandsdalen går også folketallet samlet sett ned i de spredtbygde strøkene, men utfordringen er at nedgangen oppveies ikke av vekst i tettstedene. Størrelsen på og tilgjengeligheten til tettstedet avgjør i stor grad hvor store deler av omlandet «motorkraften» fra et tettsted/regionsenter i vekst kan trekke med seg. De fleste tettstedene/regionsentrene i Gudbrandsdalen er for små for å utløse særlig vekstpotensial. Selv Lillehammers innflytelse er relativt begrenset i så måte.
Oppsummering og betraktninger Fronskommunene er godt integrert på bo- og arbeidsmarkedet, men Sør-Fron har en sterkere kopling til Ringebu enn hva Nord-Fron har. Integrasjonen er dermed noe uklar i Midt-Gudbrandsdalen, der Ringebu har tilknytning til både midt- og sørdalens bo- og arbeidsmarked. Fra Ringebu er det nesten like store andeler som pendler til Lillehammer/Øyer som til Fronskommunene. Det er sterkere kopling mellom Ringebu og Sør-Fron enn Ringebu og Nord-Fron i flytting og innpendling til Ringebu, mens sørfrøningene er sterkere koplet til arbeidsmarkedet i Nord-Fron enn i Ringebu.
Oppsummering og betraktninger En forskyvning av alderstyngdepunktet og økte omsorgsutfordringer framover er en utfordring som gjelder store deler av kommune-norge, og ikke minst kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. Økt innflytting kan forynge befolkningssammensetningen noe. Sentralt: Hvordan gjøre seg attraktiv skape flere arbeidsplasser? Antall arbeidsplasser i regionen var ved inngangen til 2015 om lag på samme nivå som for 15 år siden. De to siste årene har det vært en positiv utvikling i regionen, drevet av økt sysselsetting i Sør-Fron og Ringebu. Nord-Fron har i samme periode hatt en svak nedadgående utvikling.
Oppsummering og betraktninger Næringsstruktur: Alle kommuner har flest sysselsatt innen helse- og sosialtjenester. Primærnæringen er viktig for samtlige kommuner i Midt-Gudbrandsdalen. Industrien er betydelig i Ringebu, men ikke i de andre kommunene. Bygg og anleggssektoren er viktig for alle kommunene. Varehandelen sysselsetter relativt mange i Ringebu og Nord-Fron.
Oppsummering og betraktninger Vekstnæringer: I Nord-Fron kommune har vekstnæringene de siste seks årene vært bygg- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon. Den største vekstnæringen i Sør-Fron kommune er bygg- og anleggsvirksomhet. Spesielt har det her vært god vekst det siste året. Blant øvrige næringer er det i hovedsak dem tilhørende offentlig sektor, så som undervisning, helse- og sosialtjenester, som har hatt vekst i løpet av de siste seks årene. I Ringebu kommune har det vært sterkest vekst i personlig tjenesteyting de siste seks årene. I 2014 skiller industrien seg ut som den klart største vekstnæringen. Veksten har her fortrinnsvis kommet innen næringsmiddelindustrien.