Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Like dokumenter
Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

REGULERINGSPLAN LEVANGER SENTRUM P L A N B E S K R I V E L S E

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

AVLASTNINGSVEGER / TURSTISYSTEM

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato: HINDHAMAR AS

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

BYUTVIKLINGSSEMINAR. UTFORDRINGER FOR BYEN I DAG Kommunalsjef Alf Birger Haugnes

Kvalitet i bygde omgivelser

LEVANGER SENTRUM DEFINISJON AV

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Status - Kommunedelplan for Levanger sentrum

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kommuneplanens arealdel Bodø kommune. Presentasjon av planforslag

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BYSTRATEGI TREHUSBYEN LEVANGER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Mulighetsstudie Bærheim

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande. September 2015 Robuste grep

Kommunedelplan for Øyer sør - Ma l og Strategier

PLANBESKRIVELSE. DETALJREGULERING FOR BYBORGVEGEN 10

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Kommunedelplan for Bryne sentrum Utredning av lokalisering av høyhus

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Kommuneplanens arealdel

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Vedlegg 1 - Parkering (Planlovens 11-9 punkt 5)

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus

Kommunedelplan 253, Stakkevollvegen byutviklingsområde Notat til Planforum september 2016

Områdeplan Ask sentrum

Gatebruksplan Levanger kommune SELBERG ARKITEKTER AS. plan I I arkitektur I I landskap. Møte

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

LEVANGER SØR. MULIGHETSSTUDIE - Nyskapning og utvikling. Arkidéco AS

Konsekvensutredninger overordnede planer

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Arealstrategi for Vågsøy kommune

«Et boligområde blir aldri helt ferdig»

Adresse-avisen 10. desember 2008

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Lillehammer by har definert følgende hovedgrep:

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus. Ås kommunes oppfølging

PLANINITIATIV FOR PRIVAT REGULERINGSSAK SOLBERGFOSSVEIEN 72


Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn

Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Etat for plan og geodata

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

Foto Aleksander Nordaas. Kommunedelplan for Mosjøen

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Kommunedelplan for Mysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Gjeldene planer Nytorget

35 år med utviklingsarbeid?

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer

Fillan Mobilitetsvurderinger

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid. v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune

Næring og handel i RPBA

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Byutvikling med kvalitet -

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076

Områderegulering for Konnerud sentrum

Transkript:

Innherred samkommune Levanger sentrum. 1

2www.innherred-samkommune.no Levanger

3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde

sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR NEDFELT I STORTINGSMELDING NR 23 ( 2001 2002): Trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder med høg miljø- og bokvalitet Funksjonelle og attraktive byer og tettsteder for et konkurransedyktig næringsliv Bystruktur og bymiljø som stimulerer til helsefremmende livstil Et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem med sterkere satsing på kollektivtransport, sykling og gange. Byer og tettsteder som ivaretar natur og kulturmiljøet

Sentrumutvikling - rammevilkår 5www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR NEDFELT I FYLKESPLANENS AREALMELDING ( 2001): Klar grense mellom bebygde områder og landbruks- natur- og friluftsområder Fortettingspotensial innenfor eksisterende sentrumsavgrensning skal utnyttes før nye areal utenfor tas i bruk Ved utbygging av sentrums- og sentrumsnære areal skal det legges opp til høg utnyttingsgrad Viktige grøntareal skal skjermes for utbygging I sentrumskjernen kreves høyere tetthet enn ved fortetting i omkringliggende bolig- og randsoner Offentlige og private aktører må samarbeide i en tidlig fase i byutviklingsprosjekter Sikre gode areal for opphold og leik for barn og unge Trygge skoleveger Universell utforming

6www.innherred-samkommune.no Fortetting i bystrøk Effektiv arealutnytting Riktig plassering av ulike virksomheter Transportvennlige løsninger Trafikksikkerhet Sikre grøn struktur og tilgang til sjøen Miljøkvalitet Universell utforming Tydelige grenser mellom bebygde områder og landbruksareal

7www.innherred-samkommune.no Stedets identitet: FYSISK UTFORMING: Kvartalstruktur Arkitektur Trehusbebyggelse Kontakt med sjøen Grøntstruktur HISTORISK TILKNYTTING: Marknadsby Handelstradisjoner Skoleby Stasjonsby Historiske hendelser

8www.innherred-samkommune.no Mål for utviklingen Aktivt sentrum Tilrettelegge for næring. Bokvalitet Tilgjengelighet For besøkende, syklende/gående og bevegelseshemmede. Møteplasser. Trafikk - Parkering. Bevare særpreg Trehusbebyggelsen. Kvartalstruktur. Miljøvennlighet Parker, turstier, gågate. Prioritere myke trafikkanter. Bedre kontakten med sjøen.

www.innherred-samkommune.no Planområde 9

Utviklingsperioder TETTSTEDET SOM HISTORIEBOK: DE ULIKE EPOKE FORTELLER SIN HISTORIE: 1846 1940 : Utvikling og stabilisering av den historiske bykjernen med tilknytting til sjøen. 1940 1965: Moderniseringsperiode 1965 1985: Vektlegging av det funksjonelle, økt biltrafikk, færre innbyggere i bykjernen og etablering næringsarealer i utkanten av sentrum. Tilknytting til sjøen blir redusert. 1985 1990: E6 lagt utenom sentrum, økonomisk nedgang og mange forretninger legges ned i sentrum. Nytt kjøpesenter på Moan, idrettspark, campingplass og badeland tas i bruk. 1990 2007: Økt fokus på miljøvennlig utvikling i sentrum. Ledige lokaler gjøres om til boliger. Store fortettingsprosjekter gjennomføres. Nærhet til sjøen/ Sundet blir igjen viktig. 10 2008 -..

11 Historikk: Bybrann i 1897 Trehusene som står i sentrumskvartalene i dag er i stor utstrekning fra oppbyggingsperioden 1898 1902 Dette er årsaken til trehusbebyggelsens enhetlige preg Trehus i to etasjer i tett karrè rundt kvartalene Klar påvirkning av sveitserstil Byen ble utsatt for en hardhendt fornyelse på 60 og 70 tallet Interessen for å bevare byens særpregede trehusbebyggelse våknet på 80- tallet Bevaringsplan som del av reguleringsplanen - Restaureringsfondet vedtatt innført i 1984 Reguleringsplan med bevaringsbestemmelser ble sist vedtatt i 1994 Kommunedelplan Sundet Havna 14.05.03 sikrer tilgjengelighet til Sundet og sjøen

Bykart 1846 12

Bykart 1914 13

Reguleringsplan 1994 14

Reguleringsplan 2008 15

Hovedproblemstillinger: Grøn struktur og tilgang til sjøen Gatebruk trafikk - parkering Bevaring Ny utvikling Bolig i sentrum. Handel - / næring Kultur - / opplevelse - / rekreasjon 16

VIKTIGE HOVEDGREP www.innherred-samkommune.no Viktige hovedgrep i nytt planforslag er: Etablere ny avlastningsveg langs jernbanen inn til sentrum nordfra Rundkjøring ved Levanger bru Legge til rette for flere større parkeringsanlegg ved innfartsvegene til byen Gjøre torgaksen til et rent grøntdrag Etabere flere turstier og gangvegforbindelser Sikre bevaring av den særpregeede byggeskikken i sentrum Synliggjøre kvartal med stort potensiale for ny og bedre utnyttelse. Nye parkeringsplasser, ca 400 stk 17

Grøntstruktur Bevare parkdragene. Sammenhengende akser gjennom byen. Tilgjengelighet til grønne områder Sikre nye grønne områder Foreslår nytt grøntområde langs Levangerelva fra jernbanebrua til Levanger bru Jernbaneområdet med gangbruforbindelser over Levangerelva til Elberg Friområde på Stadion og på deler av tomta til Levanger Skole 18

Gatebruk Kirkegata fortsatt som hovedgate Rundkjøring ved Levanger bru Ny gate fra Levanger bru til Elvegata og videre til trafikknutepunktet ved jernbanestasjonen (skysstasjon) Miljøgate i Håkon den godes gate. Nye gater ved Levanger VGS og ved Sykehuset Levanger til BIO banken 19

Gangveger Forslag: Gangbruforbindelser over Levangerelva ved jernbanebrua over til Elberg Gangbruforbindelse Jernbaneområdet Gamle kongeveg Utbedre gangvegforbindelsen Sundbrua Holmgangen Gangveg fra P8 til sykehusområdet Håkon den godes gate som miljøprioritert miljøgate Gangvegforbindelse fra Grønns gt til Bakkegt. Fotgjengerundergang på stasjonsområdet 20

Gangvegsystem 21

Levanger sentrum - gangveger 22

Bevaringsplan Bevaringsområdene har egne bestemmelser Gjeldende bestemmelser videreføres Nye områder: Område 09, 13, og Jernbanegata 17 A og B Område 12 A Område 21 B, Mot Kirkegata Håkon d. g. Gt. 41 23

Boliger i sentrum Tre typer boligområder: Bare bolig I kombinasjon med noe annet Bolig over 1. Etasje. Ikke i 1. etasje langs Kirkegata, miljøgata 24

Reguleringsplan 2008 25

Levanger jernbanestasjon 26

Hovedvegsystem 27

Hovedvegsystem 28

Hovedvegsystem Vestgård - Branes 29

Bykjerne - avlastningsområde 30

Levanger sentrum OPPSUMMERING: Planforslaget viser fellesløsninger der følgende er godt ivaretatt: Bærekraftig utvikling Miljøvennlig transport Grønne verdier Dagligliv og bomiljø Arkitektur og byggeskikk Miljøvennlig bebyggelse Næringsvirksomhet Trehusbyen Levanger videre utredning/ planlegging 32

Levanger sentrum 33

Levanger sentrum 34

Levanger sentrum 35

Innherred samkommune Takk for oppmerksomheten 36

Levanger sentrum 37

Levanger sentrum 38