Arbeidet med pasientforløp ved St. Olavs Hospital + Helhetlige pasientforløp Sak til Administrativt samarbeidsutvalg 14/3-17 Tor Åm Samhandlingsdirektør
Standardiserte pasientforløp; Krav til utredningstid, behandlingstid og koordinering Krav til henvisninger og epikriser Krav til pasientmedvirkning og valgmuligheter Kunnskapsbasert praksis satt inn i godt planlagte og detaljert beskrevne forløp Opphold i sykehus Kommunehelsetjenester Utredning Innleggelse Diagnostikk Behandling Utskrivelse Oppfølging Kommunehelsetjenester Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan 2 10.03.2017
Revidert samarbeidsavtale og retningslinjer 2016; Dialog på politisk nivå KS-styret + representanter fra sykehusets styre og ledelse Administrativt samarbeidsutvalg; Tydeligere ansvar for oppfølging/ implementerng av avtaleverket Økt møtefrekvens Partene kan fremme egne saker Sekretariat; Det opprettes et permanent felles sekretariat Ny avtale/ retningslinje om kvalitet og pasientsikkerhet Håndtering og oppfølging av avviksmeldinger Omarbeidet avtale/ retningslinje om inn- og utskriving av pasienter Gode «stafettvekslinger» med pasientsikkerhet i fokus
Tor Åm, Samhandlingsdirektør St. Olavs Hospital
Implementering ved St. Olavs Hospital Oppnevning av samhandlingskoordinatorer fra klinikkene Månedlig dialog med klinikkene i samhandlingsnettverk Hver klinikk rapporterer hvordan implementeringen gjennomføres Klinikkvise møter med legene; Hovedfokus på epikrise/ overflytningsnotat (innhold og tidskrav) Pasientsikkerhetsvisitter; Nytt fokus på utskriving/ overføring av pasienter som skal ha kommunale tjenester Løpende dialog med kommunene
Pasientflyt/ logistikk/ pasientsikkerhet Krav til informasjon ved utreise Krav til informasjon i henvisningen Pasienter i forløp; Intern hast/ brudd Avviste henvisninger Krav til innhold i pasientforløpet Vurderingstid og svar Planleggingshorisont 6 mndr Ventetid og fristbrudd
Intern pasientflyt pr. mnd 10.000 avtaler Nyhenviste Ca 90.000 i en samlet avtaleportefølje 50.000 avviklede avtaler 12.000 brudd på intern hast 40.000 avtaler Internt generert
Formål med standardiserte pasientforløp Definisjonen av et standardisert pasientforløp bygger på European Pathway Association (EPA) sin definisjon av care pathway; En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe, som kan omfatte utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og omsorg Tiltakene i pasientforløpet skal i den grad det er mulig være evidensbasert og føre til kunnskapsbasert praksis De standardiserte pasientforløpene skal sikre optimal pasientflyt, høy kvalitet og standard i behandling Ansvar for implementering av standardiserte pasientforløp må ligge i fagmiljøene lokalt i klinikkene. Flaskehalser (prosess eller strukturbetinget) fjernes forløpende.
Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Utvikling av- og oversikt over pasientforløp RSHU har siden innføring av 28 pakkeforløp for kreft fra Helsedirektoratet, hatt det regionale ansvaret for utvikling og implementering av de regionale standardiserte pasientforløpene som tar utgangspunkt i de ulike kreftforløpene. Det har i 2015 og 2016 vært utviklet og godkjent 30 regionale standardiserte pasientforløp i regi RSHU hvorav 25 pakkeforløp for kreft, pakkeforløp for psykisk helse ( psykose) og rus (akuttrus) samt 3 andre regionale standardiserte pasientforløp med bl.a. "Truende for tidlig fødsel og for tidlig fødte (premature) barn".
Utvikling av et pasientforløp
Forankring Forankring, ledelse og roller Det standardiserte pasientforløpet bestilles, forankres og gis nødvendig prioritet i klinikkledelsen/avdelingsledelsen, eventuelt regionalt fagledernettverk og regionalt fagsjefforum. Forløpsansvarlig; Pekes ut av klinikksjef/avdelingssjef i de respektive HF Skal som hovedregel være lege/psykologspesialist Skal ha hovedansvar for å beskrive, implementere og følge opp det standardiserte pasientforløpet og er leder av tverrfaglig team Forløpsveileder Er ressursperson og pådriver og skal sikre at vedtatt metodikk og fremdriftsplan følges Får hovedansvaret for dokumentering av pasientforløpet, herunder at måleparametere er spesifisert Forløpskoordinator Ansatte i avdelingen som skal sikre at pasientforløpene følges Det bør settes av tid til å fylle rollen
Forankring, ledelse og roller forts. Tverrfaglig team Tverrfaglig sammensatt, skal delta og gi innspill for utvikling og forbedring av pasientforløpet Skal produsere eller revidere nødvendige dokumenter Skal sikre involvering av fagområder, avdelinger, enheter og profesjoner Brukermedvirkning Brukerutvalget orienteres om oppstart av nye pasientforløp og inviteres til å delta på 0-møte, møte 1 og møte 2 av forløpsveileder Ansattes medvirkning Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud orienteres jevnlig om oppstart og utvikling av nye pasientforløp. Involveres hvis arbeidsmiljø/hverdag endres i tilstrekkelig grad
Modell for utvikling og godkjenning av helhetlige pasientforløp Hvem beslutter at det skal utarbeides et helhetlig forløp; Etter forslag fra ulike interessenter avgjør ASU eller arbeidsutvalget til ASU at det skal iverksettes et arbeid og prioriterer tilgjengelige ressurser Hvordan utarbeides et helhetlig pasientforløp Arbeidsutvalget til ASU nedsetter en arbeidsgruppe med relevante representanter fra store og små kommuner + sykehus Pasientforløpene utvikles i tråd med gjeldende avtaler, retningslinjer og medisinsk kunnskap og praksis Arbeidet koordineres av RSHU Hvem godkjenner forløpene Forslag til forløp sendes på høring til aktuelle interessenter Relevant fagråd vurderer forslag til pasientforløp og høringsuttalelser og innstiller til ASU som godkjenner/ gir sin tilråding
Aktuelle forløp på tvers av behandlingsnivåene Forløp for spesifikke grupper som involverer ulike deler av kommunale helse- og omsorgstjenester og ulike deler av spesialisthelsetjenesten Eksempel; Generisk forløp for pleietrengende pasienter, pasienter i behov for rehabiliteringstiltak, fedme, habilitering, barselforløp Symptombaserte eller sykdomsspesifikke forløp som bare berører fastleger og enkelte kliniske miljø på sykehuset Eksempel; blod i avføringen, magesmerter, mistanke om konkrete diagnoser
Hvordan sikre implementering av forløp Ledelse og aktuelle fagmiljø i sykehus/ kommuner må høres før et pasientforløp blir vedtatt for å sikre at forløpene blir hensiktsmessige i bruk Implementering av pasientforløpet i daglig virksomhet forutsetter lokal forankring på ledelses- og utøvernivå i hver kommune og i aktuelle sykehusavdelinger Arbeidsprosesser må tilrettelegges, og det må settes av ressurser for opplæring og monitorering av forløpene Småskalautprøving (pilotering) bør anvendes der dette er mulig. Pilotering kan evt skje mot enkeltkommuner eller mot en kommunegruppe NEL kan være et verktøy i implementeringsprosessen
Sak til ASU 14/3-17; Innstilling til vedtak ASU stiller seg bak forslaget til samarbeidsmodell for utvikling av standardiserte pasientforløp mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som i praksis betyr at forløpene må vurderes på denne måten: 1. ASU/AU beslutter hvilke forløp som skal utvikles etter forslag fra fagråd, RSHU, andre fagmiljø eller ledelse i sykehus / kommuner samt HOD/HDIR og HMN. 2. Pasientforløpet utvikles i et samarbeid mellom kommuner og sykehus ved at AU tar initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som utvikler forløpet i henhold til egen tilpasset metodikk. 3. Pasientforløpet godkjennes av ASU etter anbefaling fra aktuelle fagråd og etter en høringsrunde hos relevante aktører i kommunene / sykehuset.