Rapport Åkeberg barnehage Tospråklig assistanse i barnehagen 2011-2012 Bakgrunn Åkeberg barnehage, Åkebergveien 23, 0650 Oslo Hanne Marit Øiamo, 48 16 97 47 / 23 43 15 03, hanne.oiamo@bgo.oslo.kommune.no To språklig assistanse er organisert i en base, under Fagsenteret i Bydel Gamle Oslo. Tre assistenter er knyttet til basen, og representerer språkene arabisk, somali og urdu. I Åkeberg har vi en somalisk tospråklig assistent en dag i uken. Denne ressursen brukes av hele barnehagen. Hver vår og høst setter pedagogiske ledere og tospråklig assistent opp en plan for semesteret. Vi har valgt å samle de somaliske barna til felles lunsj, 5 årsklubb på somali i tillegg til avdelingenes egne opplegg for skolestarterne, og samlinger for 4 åringene. Den tiden som er igjen brukes på den avdelingen som har flest barn med somali som morsmål, og her ligger fokuset på morsmålsstøtte i hverdagen, for eksempel under påkledning og ved måltid. Åkeberg har en høy andel tospråklige ansatte i barnehagen. 13 av 24 ansatte har et annet morsmål enn norsk. Språkene som er representert i grunnbemanningen er urdu, punjabi, spansk, tyrkisk, thai, tamil, arabisk og kurdisk. I dette prosjektet har vi hele tiden hatt et fokus på hvordan vi kan bruke denne språkressursen mer i barnehagehverdagen. Hvordan bruke ressursen for å utvikle barns språklige bevissthet? Hvordan løfte frem morsmålene selv om ikke de er representert i barnegruppen? Hvordan støtte den enkelte ansatte i å ta i bruk morsmålet sitt? Prosjekt Prosjektgruppens sammensetning og organisering: Bestående av to pedagogiske leder og to assistenter. Tre jobber på småbarnsavdeling og en ved storbarnsavdeling. Begge assistentene er tospråklige. Prosjektets lokale hovedmål: La tospråklig assistanse berike og styrke barns norske språkforståelse gjennom arbeid med konkreter og IKT. Prosjektets tiltak og arbeidsmåter: Alle ansatte og barn er med i prosjektet. Vi vil engasjere og inspirere til å bruke de ulike språkene i grunnbemanningen ved å ha samlinger på flere språk. Intensjonen er å løfte morsmålene. Arbeidsmåten her har vært personalmøter, veiledning og utarbeidelse av aktivitetsplaner over 5 uker. I aktivitetsplanene har avdelingene planlagt to aktiviteter pr.uke, hvilke språk som skal stå i fokus i samlingene, hvem som leder samlingen og hvordan den skal gjennomføres. Arbeidet skulle dokumenters i loggbok rett etter at samlingene var gjennomført. Prosjektgruppen utviklet egne konkretesker med 1
utgangspunkt i årsplaner. Disse var, sammen med årsplanene, utgangspunktet for innholdet i aktivitetsplanene. Vi planla å gjøre bytter i personalgruppen for å kunne gi tospråklige barn mest mulig tospråklig støtte. En storbarnsavdeling hadde et utvidet samarbeid med somalisk tospråklig assistent i bydelen. De utarbeidet en aktivitetsplan i fellesskap og deltok begge i nettverkssamlinger. Her var arbeidsmåten å ta ut en liten gruppe barn, inklusive fokusbarn og ha planlagte samlinger knyttet opp mot eksisterende temaplan på avdelingen. Her bidro både pedagogisk leder med norskstøtte og tospråklig assistent med morsmålsstøtte. Grunntanken her var at begge skulle være språklig aktive. Arbeidet ble dokumentert med loggbok og filmet med Ipad. En storbarns avdeling skulle ta i bruk Ipad til språkstøtte ved hjelp av lydfiler på nettsiden Temamorsmål, fortellinger på morsmål og bidra til foreldresamarbeid med tospråklig foreldre. Arbeidsmåtene her hadde først fokus på tekniske tiltak som installering av trådløst nettverk, nettverkspunkter og innkjøp av IKT utstyr. Videre jobbet avdelingen med å ta i bruk Ipad i planlagte situasjoner. De utarbeidet en aktivitetsplan, og fordelte oppgaver over en periode på 5 uker. Prosjektgruppen planla bytte av personal mellom avdelingen for å gi et fokusbarn tospråklig assistanse, samtidig som de skulle gi språkstøtte via planlagte aktiviteter med Ipad. Gjennomføring Innhold: Vi har valgt å gjøre det til et prosjekt for hele barnehagen, og jobbet mye med eieforhold og implementering i hele personalgruppen. Dette har vi gjort ved å ha flere personalmøter og assistentforum, i tidsperioden oktober til mars. Prosjektet har vært et fast punkt under barnehagens ledermøter som gjennomføres 2 ganger i måneden. Barnehagen gjennomførte to assistentforum med bistand fra NAFO. Her var det mange gode diskusjoner rundt flerspråklighet, eget morsmål, tap av morsmål og hvordan drive språkstøttende arbeid i barnehage. Det ble tydelig for oss at det hele tiden har vært et ressursorientert syn på flerspråklige ansatte, men at interesse og kobling til det daglige pedagogiske arbeidet ikke har vært god nok. De ble satt opp møteplan for prosjektgruppen og møteplan for personalgruppen. Den ene avdelingen har hatt samarbeidsmøter med tospråklig assistent. Det har vært en tidkrevende og omstendelig prosess, men helt nødvendig for å få alle med i prosjektet. Hvordan skulle vi ellers lykkes med å løfte frem tospråklige ressurser i grunnbemanningen? I november ble det gjennomført en felles fagdag for hele personalet i regi av NAFO. Denne hadde stor betydning. Aktivitetsnivå blant de ansatte var høyt, alle tospråklige ansatte tok ordet og kom med sine betraktninger rundt morsmålets betydning, tospråklighet og språkstøttende arbeid. Verdien av å samle hele personalgruppen en hel dag, med eksterne forelesere, viste seg å gi et godt grunnlag for assistentforumene som ble gjennomført måneden etter. Det ga sammenheng og kunnskap i personalgruppen når de i februar utarbeidet aktivitetsplanene. Lysebu seminaret var et løft for prosjektgruppen. Da var prosjektet inne i en tung fase. Hverdagen i barnehagen var preget av høyt fravær, prosjektplaner vi ikke fikk gjennomført og usikkerhet rundt veien videre. Under seminaret fikk deltagerne inspirasjon og tips til det videre arbeidet. Ikke minst rom til å diskutere og reflektere over 2
ett lengre tidsrom. Nettverkssamlingene har vært mest status quo og oppdateringer, og en bidragsyter til fremdrift i prosjektet. Innhold, organisering og arbeidsmåter. Arbeidet som var rettet mot fokusbarna foregikk på to storbarnsavdelinger. To av barna har morsmålet somali, og hadde begge begynt i barnehagen samme høst. De hadde svak norskspråklig kompetanse, men et godt utviklet morsmål. Den ene jenta, Khadija (5.1), ble valgt ut fordi vi så at hun ene hadde krevende dager sosialt. Begrensede norskferdigheter stoppet henne fra å gå inn i lek, ta initiativ og delta i samtaler. Det ble mye armer og bein. Isha (4.8) utviste tilsynelatende et stort aktivt norskspråk, men strevde med begrepsforståelse, å forstå sammenhenger og situasjonsuavhengig språkbruk. Personalet på avdelingen har bred erfaring og god kompetanse i forhold til flerspråklighet, språkutvikling og morsmål. De så en mulighet til å styrke fokusbarna sine språkferdigheter i prosjektperioden. Vi har ikke somali blant grunnbemanningen og besluttet senere i prosjektet å utvide samarbeidet med den tospråklige assistent fra bydelens Fagsenter. Barnehagen har et lite grupperom som passet til det arbeidet pedagogisk leder og tospråklig assistent planla i aktivitetsplanen. Innholdet i aktivitetsplanen ble lagt opp mot temaplaner og årsplan for å skape en sammenheng i språkarbeidet, samt legge til rette for repetisjon på både norsk og morsmål. Pedagogisk leder styrte ikke aktiviteten, det var et samarbeid med tospråklig assistent hele tiden, og i de planlagte aktivitetene var de likestilte. Pedagogisk leder var hele tiden bevisst det å være aktivt deltagende med sine norskferdigheter, samtidig som hun viste stor interesse for somali ved å prøve å lære seg ord, uttale de og få korreksjoner fra fokusbarna. De jobbet hele tiden med å skape sammenhenger mellom aktiviteter og hendelser på avdeling, og å gjenta, bygge videre på de i aktivitetene hvor både somali og norsk språkstøtte var tilstede. Pedagogisk leder hadde en klar intensjon om at aktivitetsplanen skulle bidra til mer struktur og sammenheng i samarbeidet mellom avdelingen og tospråklig assistent, og at dette vil ha positiv effekt på fokusbarna sin språkutvikling. Aktivitetsplanene for avdelingene ble gjennomført på avdelingene og planlagt lagt inn i hverdagsrytmen. Det varierte hvor detaljert avdelingene var i aktivitetsplanene. Vi så at noen hadde med refleksjoner rundt arbeidet de allerede hadde gjort, og tydelig bygget videre på det i planene, og at det bla planlagt utifra alder og antall barn. Alle avdelingene tenkte organisering, hele barnegruppen eller mindre grupper. Ansvar for aktiviteter ble avtalt og skrevet ned i aktivitetsplanene, og bidro til forpliktelse og eieforhold. Pedagogiske ledere var veldig tydelige ovenfor tospråklige assistenter på at de var helt avhengig av deres språkkompetanse for å kunne gjennomføre aktivitetsplanene. Samtidig begynte prosjektgruppen å utvikle språkeskene. En kongstanke bak språkeskene er at de skal bidra til å mobilisere morsmål. Ved for eksempel å velge ut ord, gjenstander eller fortelle et eventyr på eget morsmål. En annen kongstanke er sammenheng mellom gjenstand og ord, benevnelse og repetisjon av norskspråk. Personalet ble enig om å plassere kokreteskene ut på avdelingene, og de skulle brukes på avdelingen. Ansatte 3
skulle bruke språkeskene og eget morsmål uavhengig av om morsmålet var representert i barnegruppen. Hver avdeling skal eie 1-2 esker. Dette arbeidet begynte hos en avdeling som har jobbet mye med konkreter over to år, og utviklet et stort repertoar til hverdagsbruk. Alle avdelinger ble bedt om å komme med forslag til esker og utarbeide lister over hva de mente eskene burde inneholde. Vi så at det ble tatt utgangspunkt i eksisterende temaplaner og årsplaner. Prosjektgruppen kjøpte inn bøker, pedagogisk materiell, konkreter og leker, og eskene ble bygd opp etter avdelingenes innholdslister. Eksempler på esker er Bukkene Bruse, Kroppen min, Transportmidler og Farger. Eskene er gjennomsiktig, har den samme logoen og er plassert synlig på avdelingene. Det er kjøpt inn egne hyller hvor de skal plasseres. Utenom aktivitetsplanen skal de brukes i voksenstyrte aktiviteter eller aktiviteter hvor en voksen er deltagende. Arbeidet med Ipad har vært knyttet til en storbarnsavdeling. En assistent tok hovedansvar for å gjennomføre aktivitetene rundt bruk av Ipad. Det ble planlagt filming av samlinger og turer. Dette arbeidet var knyttet til et fokusbarn som snakker arabisk. En tospråklig assistent i grunnbemanningen skulle være med på aktivitetene og bruke Ipad for å synliggjøre lyd og skrift som et språkstøttende tiltak. Filene skulle hentes fra nettsiden Temamorsmål. Personalet som satt i prosjektgruppen har hatt vikar på avdelingen ved behov gjennom hele prosjektperioden. Vurdering Arbeidet med barna. o Hvilke eventuelle endringer har dere sett hos barna som har vært involvert i prosjektet? (Både fokusbarn og andre som har vært involvert). Fokusbarnet Khadija har fått en betydelig styrket posisjon i forhold til leken på avdelingen. Hun både inviterer og blir invitert inn i lek. Nå spør hun i stedet for å brase inn. Hun fremstår som tryggere i relasjon med de andre barna. Hun er mer attraktiv som lekepartner. Hun forteller mer historier fra hverdagslivet med familien, om hva de spiste til middag i går, om det har spist is. Hun forhandler mer i lek, for eksempel ved å lage en rolle for seg selv når hun går inn i en lekesituasjon. Det andre fokusbarnet, Isha, har også utviklet seg betraktelig i lek. Fra å hele tiden ha rollen som baby så kan hun nå være mamma eller storesøster. Vennskapene til Isha har utviklet ettersom hennes norskspråklige ferdigheter har blitt bedre. Hun har blant annet vært på besøk hjemme hos en jevnaldrende etnisk norsk jente. Det kan synes som om hun er en mer likestilt lekepartner hos de tre jevnaldrende barna på avdelingen. Hun bruker nå fullstendige setninger. I en samtalesituasjon med pedagogisk leder ble hun spurt om hva hun liker best å gjøre. Hun svarte: jeg liker best å male jeg På senvinteren ville hun sannsynligvis svart med liker å gjøre sånn og vise malebevegelser med hånda.. 4
o Hvordan har prosjektet bidratt til utvikling av flerspråklige barns morsmål og norskspråklige ferdigheter? Vi har en opplevelse av at fokusbarna har en større språkforståelse. De somaliske jentene viser en større begrepsforståelse. Ved å løfte språkene som er representert på avdelingen har flere barn begynt å ta i bruk morsmålet sitt. De er synlig mer stolt over eget morsmål, og språket har fått en økt status på avdelingen. Et eksempel er et barn på avdelingen med samme morsmål som har begynt å svare på morsmål igjen. Det har vært fraværende store deler av året. Barnet har svart at det ikke vil og har svart på norsk i stedet. Barnet var med på en del av aktivitetene i regi av aktivitetsplanen og begynte gradvis å svare med enkeltord på somali når de snakket om transportmidler. Pedagogisk leder har observert barnet snakke morsmål med sin far i garderoben på forsommeren. I høst ville hun ikke, og foreldrene uttrykte bekymring over at hun ikke ville snakke morsmål. Hjemme snakket hun også norsk med søsken. Pedagogisk leder øver på fraser som gå på do, nå skal vi spise, vaske hender og lignende for vise anerkjennelse og interesse for barnas morsmål. Det oppleves som at kommunikasjonen har blitt styrket mellom fokusbarn og pedagogisk leder. For eksempel så sier pedagogisk leder vent på somali, viser tegn (Tegn-til-tale) og ser at responsen hos fokusbarnet er mye mer umiddelbar. Tidligere så tok det lengre tid, og gjentatte beskjeder på norsk før Kjadija forsto og handlet. o Hvordan har prosjektet bidratt til utvikling av barnehagens språkmiljø? Etter hvert har vi sett at språkarbeidet har blitt mer mangfoldig og synlig på avdelingene. Det synges og spilles på flere språk. Det er plakater og flagg på flere språk rundt på avdelingene, før var det mest på storbarnsavdelinger. Bruk av språkressursene i grunnbemanningen brukes mer. For eksempel velges det ut enkeltord når det jobbes med temaer, også presenteres de av personalet som behersker språket. På avdelingen hvor de to somaliske fokusbarna går telles det nå til tre på somali ved matbordet, og pedagogisk leder har prøvd å lære seg hode, skulder, kne og tå på somali. Pedagogisk leder er tydelig på at det er nødvendig å lære seg enkeltord og fraser på morsmålene som er representert på avdelingen. Dette er spesielt viktig for å støtte opp om språkutviklingen, og bidra til å bevare morsmål til barn som begynner i barnhagen i 3-4 års alderen..norskspråklige barn har vist stor interesse for samlinger på ulike språk, som igjen har ført til at språkene har blitt brukt i dagliglivet på avdelingen. Ett eksempel på dette er Anna 2 år( norskspråklig). Hun observerer en assistent som gjentatte ganger, på norsk, gir Ali 2 år (tospråklig) beskjed om å sette seg ved bordet. Så reiser Ida seg, går bort til gutten og sier kontant Gå og sett deg på somali. Gutten setter seg smilende, og Ida smiler og går tilbake til sitt. En pedagogisk leder med norsk som morsmål har fortalt eventyr på engelsk. Språket er representert i barnegruppen. Selve tanken om at det kunne gjøres hadde ikke slått henne før vi begynte å jobbe med prosjektet. Hun sier det opplevdes som 5
uvant og veldig rart den første gangen, men at det endret seg når hun gjentok øvelsen. Det forteller oss noe om viktigheten av å føle seg trygg og at det krever øvelse når det skal formiddles på et annet språk enn det som vanligvis brukes. En assistent skriver i loggen: Første gang var jeg ganske nervøs, men det gikk bra. Alle barna fulgte med selv om de ikke kunne thai, men det kunne eventyret fra før. Det er spennende hver gang når vi forteller om den! 3 uker senere skriver hun: Da jeg fortalte om de tre Bukkene Bruse på thai, satt ungene ganske rolig og de fulgte med på eventyret. Fordi de kjente det fra før. Det gikk veldig bra, synes jeg da. Anna kunne også telle på thai fra 1-2-3 og hun husket det veldig godt. Da jeg spurte om de kunne telle på thai, gjorde hun det uten at vi hadde sagt noe. En pedagogisk leder skriver i loggen: Jeg synes det var bra at Alisha (assistent) ville fortelle denne gangen, hennes første gang. Hun hadde forberedt seg hjemme, fordi hun ikke var sikker på alle ordene, som troll for eksempel. Videre skriver hun i en senere logg:.. hadde barnas initiativ i fokus. De ville så gjerne fortelle. Anna (2.5 år) spurte Inga (2.5 år) Skal du fortelle på thai? Når Anna er ferdig og Inga skulle overta fortellerrollen svarte hun Jeg skal fortelle på engelsk! Og så på norsk! Begge jentene har norsk morsmål. Personalsamarbeidet o Hvordan har prosjektet blitt implementert i barnehagen? Se utfyllende svar under Gjennomføring/Innhold. Når aktivitetsplanene skulle skrives under personalmøtet i februar så vi de positive konsekvenser av at vi hadde jobbet grundig med eieforhold og implementering. Pedagogisk leder ved en avdeling var syk, men aktivitetsplanen ble skrevet av to assistenter. Det var arbeidet i forkant, assistentforum, fagdag og personalmøter som ga de trygghet og kunnskap nok til å gjennomføre oppgaven på egen hånd. Fokuset i barnehagens arbeid med tospråklig assistanse har blitt forsterket. Tidligere var det mer noe som preget storbarnsavdelingene, nå har alle en større åpenhet og bevissthet rundt hvordan dette kan gjøres. Ved å velge ut enkeltord, ta i bruk språkressurser selv om ikke språket snakkes av andre barn. Viktigheten av å vise interesse for morsmål, og hvordan gjøre det i praksis er blitt tydeligere. o Hvilke eventuelle endringer har dere sett hos personalet i løpet av prosjektperioden? For eksempel kunnskaper og holdninger. Bruk av eget morsmål har økt. Bevisstheten om at morsmålet mitt er av betydning har vært der lenge, men vi ser at terskelen for å bruke det er lavere. Flere har erfart at de blir tryggere jo mer de får brukt det, for eksempel i samlinger. Vi ser og at en del har forberedt seg spesielt til samlinger der de skulle bruke eget morsmål. Blant 6
annet i forhold til at de skulle bruke riktige ord til de ulike konkreter og fortellinger. o Hvordan har prosjektet bidratt til utvikling av tospråklig assistanse i barnehagen som helhet? Arbeidet i prosjektet har hele tiden tatt nye uventede vendinger på grunn av et noe uforutsigbart barnehageår. Det har krevd mye, både av endringsvilje og utholdenhet. Det har vært nødvendig å omorganisere prosjektet flere ganger. Det opplevdes derfor som lang tid før vi så resultater. Dette kan være mer en følelse enn en realitet Vi ser at prosjektet har løftet fokus på tospråklighet og bruk av språk i hele barnehagen. Vi har visst at det både er viktig og nødvendig lenge, men ser at vi har behov for struktur og samordning i bruk av tospråklig assistanse utenfra. Vi ser et behov for at tospråklig assistent følger barnehagens planverk og at det er for lite tid og ressurser til det strukturerte språkarbeidet som kreves for å utvikle barns norskferdigheter. Bruken av aktivitetsplaner fungerte godt. Det var en effektiv måte å konkretisere prosjektet. Skulle vi gjort det igjen ville vi revidert malen til aktivitetsplanen og brukt tid på å gå igjennom den i fellesskap. Det ville gitt større forståelse for hvordan den kunne brukes og hvor detaljert planleggingen bør være. En avdeling trakk opp noen problemstillinger i en logg i forhold til at de planlagte aktivitetene ikke var daglige. Bør vi ha fokus på noen få nøkkelord på hvert språk. Lage plansjer eller laminere. Da kan vi snakke om det med barna til daglig og spontant. Forutsetningene for læring blir ikke gode nok med 2 aktiviteter i uka. Dette er viktig å ha med seg i det videre arbeidet. Vi ser at godt språkarbeid krever struktur, kontinuitet og planlegging. Mye planlegging. Disse erfaringene tar vi med oss inn i planleggingsarbeidet for neste barnehageår. Vi kommer og til å bruke den tospråklige assistansen i grunnbemanningen som et tiltak for å utvikle språkbevissthet blant barnegrupper og for å løfte frem morsmål. Det er et problem at vi ikke har tilgang til de aktuelle språkene. I en ideell barnehageverden så har vi større tilgang på språkressurser i tillegg til grunnbemanningen. Det krever mer ressurser for knytte barn og voksne med felles språk på tvers av avdelinger sammen. Ressurser i form av tid til å planlegge og muligens vikarmidler. For vår del er det ikke vilje eller kompetanse det står på. Det handler om kapasitet i en hektisk barnehagehverdag med knappe ressurser. 7
Foreldresamarbeidet o Hvordan har foreldrene vært involvert i prosjektet? o Foreldrene har blitt informert, og har på ulikt vis vært involvert. Avdelingen som jobbet med Ipad samarbeidet tett med mor med å samle enkeltord og uttrykk på morsmål. Barnehagen har over lengre tid jobbet med foreldrestøttende arbeid i forhold til at foreldre skal bruke morsmålet sitt. Dette fokuset hadde vi med oss inn i prosjektet. Flerspråklige ansatte i grunnbemanningen opplevde mye av innholdet under fagdagen som en anerkjennelse av morsmålets betydning. Det førte til mange gode refleksjoner med utgangspunkt i hvordan de kunne støtte foreldre med et annet morsmål i barnehagen utifra et likemannsprinsipp. De kom blant annet med utsagn som jeg skulle ønske det var et slik prosjekt i barnehagen til mine barn når de var små. Vi ser at det å ha et annet morsmål gir en sterk opplevelse av lojalitet og forståelse ovenfor foreldrene i samme situasjon. Spesielt de som er nye i Norge. Flere av de flerspråklige ansatte har opplevd at egne barn har mistet mye, eller deler av morsmålet. Vi ser tydelig at dette er en stor sorg for foreldre. Under oppstartssamtaler og i foreldresamtaler er språk alltid et tema. Det er en innarbeidet rutine at avdelingene skal få oversikt over morsmål, hjemmespråk og hvilke språk foreldrene snakker. Samtaler om det er å være en flerspråklig familie kommer inn som en naturlig del av foreldresamtalene. Vi er veldig tydelige på å formidle at foreldre bør snakke morsmål med barnet sitt, og viser til at dette er anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet. Det snakkes også om sammenhengen mellom morsmål og norskspråklig utvikling. Generelt o Hva har vært prosjektarbeidets styrker? Midlene i prosjektet har vært avgjørende. Vi hadde ikke hatt mulighet til å gjennomføre prosjektet slik vi har gjort uten mulighet for innkjøp og bruk av vikarer. I det pedagogiske arbeidet har barnehagens kompetanse innenfor flerspråklig og flerkulturelt arbeid vært en klar styrke. Gjennom seminar og fagdag har den blitt ytterligere styrket. Det trenger vi! For de flerspråklige i grunnbemanningen har prosjektet vært et løft. Det har bidratt til bevisstgjøring og trygghet i forhold til å bruke eget morsmål. Mange av de ansatte med norsk morsmål har gitt uttrykk for at prosjektet har styrket barnehagens språkarbeid. Den avdelingen som hadde et samarbeidsprosjekt med somalisk tospråklig assistent så at det tette samarbeidet ga et mer strukturert språkarbeid. Det har bidratt til tanker rundt videre arbeidet. 8
o Hva har vært prosjektarbeidets utfordringer? Det tok tid før prosjektet kom skikkelige i gang. Det førte til en noe kort og intensiv prosjektperiode. Det har vært krevende å holde prosjektet oppe gjennom en turbulent barnehagevinter. Det har vært et barnehageår med flere store og triste hendelser i ansattes liv, og mye både fravær. Både korttidsfravær og langtidsfravær ved flere avdelinger gjennom hele vinteren. Det har ført til at andre ansatte har måttet trå til ekstra. Dette har tæret på både krefter og oppsparte reserver. Flere av de som var involvert i prosjektet, både de fra begynnelsen og de som kom til etter hvert har ikke fått gjennom ført aktiviteter og planer på grunn av fravær. Dette er ting som er utenfor prosjektet og barnehagens kontrollområde, så vi måtte håndtere det underveis etter beste evne. En assistent med samme morsmål som fokusbarn skulle delta på Ipad avdelingen. Dette fikk vi ikke gjennomført på grunn av fravær. En assistent som satt i prosjektgruppen hadde et lengre fravær og påbegynt arbeid med fokusbarn med samme morsmål som henne kunne ikke videreføres. Vi har ikke fått gjennomført de planlagte byttene av personal mellom avdelingen for å gi et fokusbarn tospråklig assistanse. Det førte til at arbeidet med et fokusbarn på Ipad avdelingen ikke kunne gjennomføres med tospråklig assistane Med høyt fravær og mange vikarer måtte vi holde på bemanningen der de var, og fokusere på barnehagehverdagen.. En avdeling fikk ikke deltatt i å utvikle språkesker. De tok lang tid å få på plass de tekniske installasjonene og det viste seg at å bruke Ipad i barnehagehverdagen krevde sin tid til prøving og feiling. Gapet mellom hva vi så for oss i teorien og hva som var gjennomførbart i praksis var stort. I prosjektgruppen krevde disse endringene stor grad av utholdenhet og evne til å tenke nytt. Vi måtte flere ganger forkaste planer og begynne på nytt. Når vi bestemte oss for å starte med aktivitetsplaner for alle avdelingene løsnet det. Det var en sterk positivitet og driv når avdelingene kunne begynne å gjennomføre aktivitetene i aktivitetsplanene. For at tospråklig assistanse skal bidra til å styrke flerspråklige barns norskferdigheter har barnehager behov for mer ressurser. Hos oss ble sårbarheten veldig tydelig når alt skulle gjøres av grunnbemanningen. Kravene til ansatte og barnehagens innhold er store og det er mye som ikke kan velges bort. For at vi skal lykkes med dette arbeidet trengs det ressurser i form av tospråklig assistanse og tid. Tid til å planlegge, skape forutsigbarhet og legge gode strukturer for innhold og kontinuitet. Det krever tett samarbeid mellom barnehage og tospråklig assistanse, både i planlegging og gjennomføringsfasen for arbeidet skal ha ønsket effekt på barns språkutvikling. Barnehagen har et godt samarbeid med Fagsenteret sin avdeling for Tospråklig assistanse. Vi ser at midlene til tospråklig assistanse bydelen får har blitt mindre, og at det blir færre timer. Det gir veldig lite tid til felles planlegging og oppfølgingssamtaler, som igjen gjør noe med strukturen, innholdet og kontinuiteten i språkarbeidet. På en annen side er det en styrke for de tospråklige assistentene å være samlet i en faglig base. En annen modell som kan være interessant, er øremerkede statlige midler til barnehagen for å frikjøpe tospråklige ansatte i grunnbemanningen til å gi tospråklig assistanse. Denne 9
modellen krever mye lokal kompetanse og tett oppfølging. Med en slik pengetildeling bør det også stilles krav til innhold og gjennomføring. 10