RAPPORT Strategi for utvikling av reiseliv og handel i Åndalsnes og Rauma

RAPPORT Strategi for utvikling av reiseliv og handel i Åndalsnes og Rauma MENON-PUBLIKASJON NR. 26/2013 Juni 2013 Av: Anniken Enger, Børre Berglund og Endre Kildal Iversen

Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Metode... 5 1.1.1. Definisjoner... 5 1.1.2. Datakilder... 5 1.1.3. Begrensninger... 6 1.1.4. Prosess... 6 2. Status nåsituasjonen for reiselivs- og handelsnæringen... 7 2.1.1. Reiselivsnæringen i Rauma stod for 40 millioner kroner i verdiskaping... 7 2.1.2. Handelsnæringen i Rauma stod for 314 millioner kroner i verdiskaping... 9 2.2. Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Rauma... 11 2.2.1. Reiselivsrelatert omsetning på over 91 millioner kroner i Rauma i 2011... 11 2.2.2. Reiselivsaktiviteten gir vel 78 arbeidsplasser... 13 2.3. Trafikkstrømmer av ferierende... 14 3. Muligheter og barrierer mot 2025... 17 3.1. Faktorer som påvirker utviklingen... 17 3.1.1. Regjeringens reiselivsstrategi... 17 3.1.2. Reiselivsstrategi for Vestlandet 2020... 17 3.1.3. Fjord Norges merkevarestrategi... 18 3.1.4. Trender... 18 3.1.5. Prinsippene for et bærekraftig reiseliv... 19 3.2. Muligheter og målbilde 2025... 20 3.2.1. Mål... 21 3.3. Barrierer... 22 4. Strategier... 24 4.1. Hovedstrategi... 24 4.2. Delstrategier... 24 4.3. Innsatsområder... 24 5. Litteraturliste... 26 6. Vedlegg 1... 27 6.1. Beregning av gjestedøgn og cruisepassasjerer... 27 6.2. Beregning av reiselivsrelatert konsum Rauma i 2012... 28 6.2.1. Forbruk for ulike overnattingssegmenter... 28 6.2.2. Investeringer og faste kostnader knyttet til fritidsboliger... 29 Menon Business Economics 1 RAPPORT

6.3. SSBs kryssløpsanalyse... 30 6.4. Forhold mellom omsetning og sysselsetting... 31 Menon Business Economics 2 RAPPORT

Forord Menon Business Economics og Børre Berglund reiselivsrådgivning har på vegne av Rauma kommune gjennomført denne undersøkelsen med tilhørende anbefalinger. Formålet har vært å kartlegge nåsituasjonen til reiselivs- og handelsnæringen og utvikle en strategi for næringene frem mot 2025. Prosessen har gått våren 2013. Prosjekteier har vært Rauma kommune ved rådmann Oddbjørn Vassli. Det ble oppnevnt en ressursgruppe som har bestått av følgende personer: Hilde Gråberg Bakke, Iver Jakob Hage, Lars Kavli, Svein Erik Gråberg Geir Christer Nygård, Stein Lindseth og Mette Rye. Vi takker for et meget spennende oppdrag og godt samarbeid, og ønsker Rauma kommune lykke til med utvikling av reiselivet og handelsnæringen fram mot 2025! Anniken Enger, prosjektleder, og Børre Berglund Oslo, 28. juni 2013 Menon Business Economics 3 RAPPORT

1. Innledning Rauma kommunestyre har vedtatt at kommuneplanens Samfunnsdel skal rulleres. I denne sammenheng ønsker man å få fram et bedre kunnskapsgrunnlag om reiselivsnæringens verdiskaping, og hvordan både reiselivsnæringen og Raumasamfunnet for øvrig kan utvikles for at kommunens popularitet som besøksmål kan gi større lokal verdiskaping. Formålet med denne rapporten er å øke kunnskapen om reiselivets omfang og betydning, kartlegge hvordan det store reiselivsbaserte besøket i kommunen kan omsettes til økt verdiskaping bla. gjennom styrket handel, samt utarbeide en strategi for utvikling av næringene fram mot 2025. Tradisjonelt har jordbruk vært den viktigste næringen for Rauma kommune, men handel har også vært en sentral næring, og fra midten av 1800-tallet ble turisme stadig viktigere. Åndalsnes er cruisehavn, noe stedet har vært siden 1883. Cruisepassasjerer, sammen med laksefiske i Rauma elv og tindebestigning i de høye fjellene var det som tidlig trakk turister til stedet. Friluftsliv og fjellsport har vært en viktig del av kulturen, og Norsk Tindemuseum har tatt vare på historien og gjenstander knyttet til fjellklatring. Med sin strategiske plassering mellom øst og vest, har Åndalsnes vært et trafikknutepunkt i lange tider og handel har foregått i området fra middelalderen av. Romsdalsmartnan er et eksempel på betydningen av handel i området. Dette var et marked for håndverkere og selgere langt tilbake i tid, første gang nevnt i 1533, og som hadde mange hundre besøkende fra Sogn og Fjordane, Oppdal, Møre og Romsdal og Trøndelag. Her foregikk et stort salg av husdyr, herav spesielt hester. Mange kom for å ha det moro og det skal ha vært vanlig med en militær vaktstyrke for å holde orden på festlighetene. I 1924 ble Raumabanen offisielt åpnet av Kong Haakon. Jernbanestrekningen ble tidlig godt besøkt av utenlandske turister, og det ble bygget en restaurant på Bjorli stasjon med plass til 700 personer som stod klar i 1927. Restauranten ble bygget for utenlandske turister som ankom Åndalsnes med skip og fraktet opp med Raumabanen for å nyte norsk tradisjonell mat. Tindebestigning har vært en viktig del av turismen historisk sett, og har tiltrukket seg turister siden midten av 1800 tallet. Blant de mange kjente fjelltoppene i området hører Romsdalshorn, Trollveggen, Vengetind, Bispen, Dronninga og Kongen til de meste kjente. Rauma har en rekke lakseelver, som siden midten av 1800 tallet har vært attraktive for fisketurister. Åndalsnes har også lenge vært en cruisehavn, og antall cruiseskip og - passasjerer er i sterk vekst. I senere tid har kommunen fått en rekke godt besøkte attraksjoner; Trollstigen med over 750.000 besøkende, Raumabanen som nylig ble kåret til Europas vakreste togreise, Romsdalseggen som har blitt en populær og godt tilrettelagt vandrerute, i tillegg til flere godt besøkte festivaler som Norsk Fjellfestival og Rauma Rock. Samtidig er også Rauma kommune og Åndalsnes preget av samfunnsutviklingen som både i Norge og andre utviklede økonomier er preget av flere tunge trender som bl.a. urbanisering og sentralisering, internasjonalisering og globalisering. Sammen med struktur- og markedsendringer fører dette til samfunnsmessige konsekvenser for reiselivet i distriktene. Rauma kommune får merke dette ved manglende utvikling i reiselivs- og handelsnæringen over tid. I rapporten beskrives først metoden som er benyttet. Deretter vises nåsituasjonen gjennom hhv. en verdiskapingsanalyse og en ringvirkningsanalyse (kap. 2). Deretter pekes det på muligheter og barrierer mot 2025 (kap 3) for til slutt å beskrive den anbefalte strategien (kap 4). Menon Business Economics 4 RAPPORT

1.1. Metode 1.1.1. Definisjoner Reiselivsbedrifter defineres som en felles næring på grunnlag av en sterk komplementaritet i markedet. Næringen består av mange små bedrifter fra flere virksomhetstyper; hoteller, restauranter, transportselskaper, opplevelsesleverandører og attraksjoner. Verdikjeden i de ulike virksomhetene er til dels svært forskjellige. Det som binder bedrifter fra disse virksomhetstypene sammen og gjør dem til reiselivsbedrifter, er det faktum at de lever av mennesker på reise. De reisende kan ha ulik motivasjon, og man deler dem gjerne inn i følgende kategorier: ferie/fritidsgjester, kurs- og konferansegjester og yrkesgjester. Disse reiselivskundene etterspør helhetlige produkter, hvor ofte overnatting, servering, transport og opplevelser inngår. Det innebærer at de ulike virksomhetstypene leverer komplementære produkter. For å komme fram til hvilke bedrifter som inngår i reiselivsnæringen i Rauma har vi tatt utgangspunkt i bransjenes NACE-koder, og gjort en manuell sjekk av at bedriftene er faktisk lever av mennesker på reise. Deretter er det gjort en analyse av regnskapstallene innenfor hver av disse bransjene. Dette er en verdiskapingsanalyse der man har et næringsperspektiv. I rapporten gjøres dette for både reiselivs- og handelsnæringen. Her har vi sett på status (2011) og utvikling (2004-2011) i reiselivsnæringens totale verdiskaping, verdiskaping knyttet til reiselivets undergrupper (overnatting, opplevelser, transport og servering), samt sett på status og utvikling i reiselivsnæringen i Rauma i forhold til andre nabokommuner samt andre destinasjoner det er naturlig å sammenligne seg med. Handelsnæringen og bygg/anleggsnæringen lever i all hovedsak av det lokale markedet, men har også omsetning fra turistene. For å kartlegge reiselivsnæringens effekt på andre næringer gjennomføres det en ringvirkningsanalyse. Denne tar utgangspunkt i ulike turistsegmenters forbruk, og hvordan dette forbruket fordeler seg på ulike forbrukskategorier som overnatting, servering, transport, dagligvarer, suvenirer osv.. Dette er en ringvirkningsanalyse, der man har et markedsperspektiv. Menons ringvirkningsmodell skiller seg fra andre modeller ved at den baserer seg på bedriftenes regnskapstall, i tillegg til nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og SSBs kryssløpsanalyse anno 2009. Menons regnskapsdatabase brukes for å vise hvordan forbruk og investeringer skaper sysselsetting og økonomisk aktivitet. Kryssløpsanalysen viser også hvordan aktivitet i en næring påvirker aktivitet i en annen. På bakgrunn av denne inputen, har vi beregnet ringvirkninger av reiselivet i Rauma samt reiselivets effekt på andre næringer. Verdiskaping defineres her som bruttoprodukt, det vil si summen av lønnskostnadene og driftsresultat før skatter, renter, avskrivinger og nedskrivninger. Vi har ikke innregnet merverdiavgiften. Dette innebærer at mindre enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper ikke kommer med og at verdiskapingstallene derfor er noe konservative; særlig for opplevelsesbransjen. 1.1.2. Datakilder For å få fram tall til verdiskapingsanalysen har vi benyttet Menons regnskapsdatabase. Databasen har blitt utviklet gjennom flere år, og herfra kan vi trekke ut informasjon om samtlige handels- og reiselivsbedrifter i Rauma. For reiselivsnæringen har vi basert oss på de ulike bransjekoder som til sammen utgjør reiselivsnæringen (overnatting, servering, transport, formidling og opplevelser). En stor fordel med Menons regnskapsdatabase er at den inneholder avdelingsdata, det vil si at bedrifter som har avdelinger registrert lokalt, men som eventuelt har hovedkontor i byer, er inkludert der avdelingskontoret ligger. I tillegg har vi innhentet informasjon om enkeltmannsforetak fra SSB. Menon Business Economics 5 RAPPORT

Dataene inkluderer informasjon om sysselsetting. Det er viktig å presisere at sysselsettingstallene viser antall ansatte og ikke antall årsverk, da datakildene kun har informasjon om antall ansatte. Input til ringvirkningsanalysen hentes fra SSB (antall private hytter) og forbrukstall hentes fra TØIs ferie- og forbruksundersøkelser for sommer og vinter (TØI rapport 1092/2010 og 1119/2010). Tall på kommersielle gjestedøgn har vi fått fra Åndalsnes & Romsdal reiselivslag da SSB/Statistikknett ikke har publisert tall for Rauma kommune. Dessuten er det hentet trafikktellingstall fra Statens Vegvesen. I disse tallene ligger det kun persontrafikk, ikke bussturister. Omsetningen til dagsturister (båt, bobil, busser og biler) fanges opp i verdiskapingsanalysen, i den grad de legger igjen penger i Åndalsnes. De fanges ikke opp i ringvirkningsanalysen som tar utgangspunkt i kommersielle gjestedøgn og fritidsboligeiere. 1.1.3. Begrensninger Effektene i ringvirkningsanalysen er å anse som bruttoeffekter, ettersom økt sysselsetting et sted nødvendigvis må fortrenge sysselsetting et annet sted, så sant det ikke er snakk om arbeidsinnvandring eller at personer utenfor arbeidsstyrken trer inn i arbeidslivet. I fravær av vridende økonomisk politikk og dominerende klyngemekanismer vil imidlertid sysselsetting tiltrekkes av de næringene som har høyest avkastning, ettersom disse vil ha en høyere betalingsvillighet for å ansette medarbeidere. Beregningene kan ses på som minimumsanslag. Bakgrunnen for dette er primært at vi ikke har tatt med effekten av økt privat konsum i Rauma som følge av økt aktivitet. Det vil også være en del mindre feilkilder, som til en viss grad virker mot hverandre. Vi har ikke justert for forbruket til dagsbesøkende og gjennomreisende. I tillegg er overnatting i båt eller bobil heller ikke innlemmet. 1.1.4. Prosess I løpet av prosessperioden som har vart fra slutten av mars til slutten av juni 2013, har det vært gjennomført tre workshoper. Før den første samlingen ble det gjennomført en verdiskapingsanalyse av reiselivs- og handelsnæringen, samt en ringvirkningsanalyse for reiselivsnæringen i Rauma. Disse analysene samt trafikkstrømmer ble presentert på den første workshopen. Deretter ble det gjennomført to strategisamlinger med gruppearbeid, der visjon, mål og strategier for utvikling av reiseliv og handel i Rauma ble presentert og diskutert. Deltakere på workshopen har vært representanter for reiseliv, handel, politikk og forvaltning i kommunen. Menon Business Economics 6 RAPPORT

2. Status nåsituasjonen for reiselivs- og handelsnæringen I dette kapittelet analyserer vi reiselivet i Raumas verdiskaping 1 ut i fra et produktperspektiv. Det vil si at vi benytter Menons regnskapsdatabase, hvor alle regnskapstall for bedrifters med en omsetning på over 5 millioner kroner er innlemmet i analysen. I dette kapittelet tar vi altså utgangspunkt i den definerte reiselivsnæringen som består av fem bransjer; overnatting, servering, transport, opplevelser og formidling. I Rauma er kun de fire førstnevnte bransjene representert. I tillegg analyseres handelsnæringens verdiskaping fra det samme næringsperspektivet. 2.1.1. Reiselivsnæringen i Rauma stod for 40 millioner kroner i verdiskaping Norsk reiselivsnæring stod for en verdiskaping på 54 milliarder norske kroner i 2011, hvorav 2,1 milliarder kroner, det vil si omtrent 4 prosent, ble generert i Møre og Romsdal. Raumas reiselivsnæring stod for omtrent 2 prosent av Møre og Romsdals verdiskaping, det vil si 40 millioner kroner. Norges reiselivsnæring og reiselivsnæringen i Møre og Romsdal har hatt en reell verdiskapingsvekst på over 50 prosent siden 2004, mens reiselivsnæringen i Rauma har hatt en svakere realvekst med litt over 20 prosent i samme periode. Ellers omsatte Raumas reiselivsnæring for 97 millioner kroner i 2011. Figur 2-1 Indeksert verdiskapingsvekst innen reiselivsnæringen. Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. Faste priser. Kilde: Soliditet/Menon. Den relativt svake verdiskapingsveksten innen reiselivet i Rauma samsvarer med generelle utviklingstrekk innen reiselivet i Norge; reiselivsnæringene i storbyene går best, mens distriktsreiselivet har problemer med å holde tritt. Det er to hovedgrunner til at byene gjør det bedre enn distriktene: 1. Byene lever i stor grad av kunder som selv nyter godt av at Norge er blitt verdens rikeste land lokalbefolkningen og yrkesreisene. 2. Byene har høy aktivitet hele året, de er ikke like avhengig av sesongene. 1 Verdiskaping defineres her som bruttoprodukt, det vil si summen av lønnskostnadene og driftsresultat før skatter, renter, avskrivinger og nedskrivninger. Vi har ikke innregnet merverdiavgiften. Dette innebærer at mindre enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper ikke kommer med og at verdiskapingstallene derfor er noe konservative; særlig for opplevelsesbransjen. Menon Business Economics 7 RAPPORT

Reiselivsnæringen gjør det bedre i det norske enn i utenlandske markeder, og det meste av veksten kommer i byene. Siden 2000 har utlendingenes overnattinger i byene økt med 40 prosent, men falt med 25 prosent i resten av landet (Enger, Jakobsen, Grünfeld, Løvland, Iversen, & Holmen, 2013). Reiselivsnæringen i Rauma har slik sett ikke større problemer enn andre deler av norsk distriktsreiseliv. Sammenlignet med andre destinasjoner i Møre og Romsdal har Rauma hatt en reell verdiskapingsvekst på linje med Molde som figuren under til høyre viser, men svakere vekst enn Ålesund. Figur 2-2 a) Verdiskaping innen reiselivet i Møre og Romsdal i 2011. Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. b) Indeksert verdiskapingsvekst innen reiselivsnæringen. Faste priser. Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. Kilde: Soliditet/Menon Molde har, som figuren til venstre viser, en relativt stor reiselivsnæring i forhold til innbyggertall, noe som henger sammen med at fylkets klart største reiselivsselskap, Fjord1, sysselsetter mange mennesker i byen. Reiselivet i Rauma sin verdiskaping er relativ liten i forhold til innbyggertallet; Raumas 7 428 innbyggere er 2,8 prosent av Møre og Romsdals 257 000 innbyggere, mens reiselivet står for nevnte 2 prosent av verdiskapingen. Reiselivsnæringen i Rauma sysselsatte 96 mennesker i regnskapspliktige bedrifter 2011, mens det var registrert 21 sysselsatte personer i enkeltmannsforetak i 2010. Det finnes foreløpig ikke tilgjengelig sysselsettingsdata for sysselsatte i enkeltmannsforetak for 2011. Figuren under til venstre viser antall sysselsatte i regnskapspliktige bedrifter og registrerte enkeltmannsforetak. Figuren under til høyre viser fordeling av sysselsatte i regnskapspliktige bedrifter på de ulike reiselivsbransjene i Rauma. Menon Business Economics 8 RAPPORT

Figur 2-3 a) Sysselsatte i fra regnskapspliktige bedrifter (tall fra 2011) og registrerte enkeltmannsforetak (tall fra 2010). Kilde: Soliditet/Menon/SSB b) Antall sysselsatte innen reiselivsnæringen i Rauma i 2011. Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. Kilde: Soliditet/Menon Den største bedriften innenfor reiselivsnæringen i Rauma er Veøy Buss med en omsetning på 31 millioner kroner og 29 ansatte, ifølge regnskapsdata. Den nest største bedriften er Grand hotell Bellevue med 20 millioner kroner i omsetning og 25 ansatte. Innen servering er det Vertshuset Kilden som er størst med 3,5 millioner kroner i omsetning og 9 ansatte. Innen opplevelser er hovedkontorfunksjonene tilknyttet Vassfjellet skiheiser, en bedrift eid av den lokale forretningsmannen Lars Wenaas, som er størst. Ifølge regnskapsdata sysselsetter denne bedriften 3 ansatte i Rauma. Av bedrifter med lokal aktivitet er det Rauma skisenter og Romsdal aktiv som er størst i henhold til omsetning. I tillegg var det ifølge SSB registrert 6 enkeltmannsforetak innen opplevelsesbransjen i Rauma i 2010. 2.1.2. Handelsnæringen i Rauma stod for 314 millioner kroner i verdiskaping Handelsnæringen i Rauma har en betydelig høyere verdiskaping enn reiselivsnæringen i kommunen, men har ikke hatt like stor vekst fra 2004. Figuren under viser at handelsnæringen i Rauma så å si ikke har opplevd realvekst fra 2004 til 2011, mens utviklingen nasjonalt har vært på over 50 prosent. Utviklingen i Møre og Romsdal har også vært god, med en realvekst på godt over 30 prosent i samme tidsperiode. Menon Business Economics 9 RAPPORT

Figur 2-4 Indeksert verdiskapingsvekst innen handelsnæringen. 2 bedrifter. Kilde: Soliditet/Menon. Faste priser. Regnskapstall for regnskapspliktige Handelsnæringen stod for en omsetning på 1,74 milliarder kroner i 2011, noe som betyr at næringen stod for 35 prosent av næringslivets omsetning i kommunen. Verdiskapingen var på 314 millioner kroner samme år. Kroken Caravan Import er største bedrift med hensyn til omsetning, bedriften omsetter for 428 millioner kroner og har en verdiskaping på 54 millioner kroner. Wenaas AS har hovedkontoret sitt i Rauma kommune og er også en stor arbeidsplass med 378 millioner kroner i omsetning og 77 millioner kroner i verdiskaping. Av andre store bedrifter kan Norsk Trevareimport AS, Nils Heggem AS og Felleskjøpet nevnes. Rauma har en forholdsvis stor verdiskaping innen handel i forhold til resten av Møre og Romsdal. Som figuren under til venstre viser, står handelsnæringen for 4 prosent av verdiskapingen innen handel i Møre og Romsdal, altså mer enn hva kommunens befolkningsandel skulle tilsi. Næringen består av 68 bedrifter som sysselsetter 558 personer. I 2011 stod de fem største bedriftene for 54 prosent av omsetningen. Ovennevnte forhold har holdt seg stabile fra 2004 til i dag. Figuren under til høyre poengterer at veksten innen handel i Rauma har vært svak i forhold til andre deler av Møre og Romsdal. 2 Vi har tatt ut Cotton No AS av statistikken da selskapet står uten ansatte i Rauma med likevel er registrert med verdiskaping i 2007 og 2008. Menon Business Economics 10 RAPPORT

Figur 2-5 a) Regionenes andel av fylkets verdiskaping innen handel 2011. Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. b) Indeksert verdiskapingsvekst innen handelsnæringen per region. Faste priser. Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. Kilde: Soliditet/Menon De ti største selskapene har vært de samme mer eller mindre hele perioden fra 2004 til 2011. Det finnes noen unntak, som blant annet AAK Safety AS som selger sikkerhetsutstyr og kurs til bedrifter. Dette selskapet ble opprettet i 2007 og hadde en omsetning på 45 millioner kroner i 2011. Et annet tilskudd innen handelsnæringen har vært Bygger n Åndalsnes som åpnet dørene i 2007 og opplevde en omsetning på 38 millioner kroner i 2011. Figuren over viser at både Molde og spesielt Vestnes har hatt en klar vekst innen handel fra 2004, en vekst som kan ha kommet på bekostning av vekst i Rauma. Med kjøretid på 55 minutter til Vestnes og 1 time og 20 minutter til Molde er disse stedene sannsynlige konkurrenter for Åndalsnes sin handelsstand. Vestnes sin sterke utvikling har vært drevet av nyetableringer som Rema 1000, Coop og Rimi de senere år, samt sterke tall fra Løviknes Caravan Import og Straumen Bil AS. 2.2. Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Rauma I dette kapittelet belyser vi reiselivsnæringen i Rauma fra et markedsperspektiv. Det vil si at vi tar utgangspunkt i turistene vi vet besøkte Rauma i 2012, og ut i fra denne informasjonen beregnes hvilke næringer som opplever økt omsetning på grunn av turistenes forbruk, og hvor mange mennesker som sysselsettes på bakgrunn av denne inntekten. Vi analyserer også hvor store ringvirkninger omsetningen fra det reiselivsbaserte konsumet skaper for andre næringer i Rauma. Beregning av gjestedøgn, cruisepassasjerer og døgnforbruk for ulike segmenter vises i vedlegg 1. 2.2.1. Reiselivsrelatert omsetning på over 91 millioner kroner i Rauma i 2011 Første steg i ringvirkningsanalysen er å kanalisere det reiselivsrelaterte konsum og investeringer til riktige næringer. Dette gjøres ved at man relaterer hver forbrukskategori til passende næring. Slik kan vi, ved å Menon Business Economics 11 RAPPORT

multiplisere hvert segments døgnforbruk med antall gjestedøgn, finne den reiselivsrelaterte omsetningen i Rauma. Det reiselivsbaserte forbruket i Rauma skapte en samlet omsetning på 91 millioner kroner i kommunen. 83 millioner kroner ble skapt av direkte omsetning fra turistenes forbruk, mens 7 millioner kroner ble skapt som ringvirkninger til underleverandører i kommunen. Figuren nedenfor viser hvordan reiselivsrelaterte investeringer og konsum skaper omsetning i ulike næringer i Rauma. I utgangspunktet vil vi i en ringvirkningsanalyse beregne hvor stor omsetning og sysselsetting som skapes av at turister fra andre deler av landet og utlandet sitt forbruk. Vi har likevel valgt å presentere effekten av at lokale innbyggere bruker og bygger hytter i Rauma i figuren under (orange felt), for på den måte å tydeliggjøre positive effekter av at innbyggere i Rauma velger å ha hytte i kommunen fremfor i andre deler av landet. Alle tall som kommenteres gjelder uten lokale hytteturister. Figur 2-6 Reiselivsrelatert omsetning fordelt på næringer i Rauma i millioner norske kroner. Kilde: Menon Vi ser av figuren at hotell- og restaurantbransjen tjente mest penger på turister med 27 millioner kroner i omsetning, deretter fulgte handelsnæringen med 25 millioner kroner, mens innen opplevelser og annen privat tjenesteyting skapte turistene omsetning for 14 millioner kroner i 2012. Innen bygg og anlegg skapte reiselivet en omsetning på 9 millioner kroner. For transportbransjen var tallet 6 millioner kroner. Reiselivet i Rauma genererte samtidig 3 millioner kroner i offentlige avgifter. I tillegg til disse direkte omsetningseffektene skaper reiselivet ringvirkninger videre for andre næringer gjennom kjøp av varer og tjenester fra underleverandører. Vi har benyttet Statistisk sentralbyrås kryssløpsanalyse for å følge den reiselivsrelaterte omsetningen videre utover i verdikjeden. Ved å benytte oss av regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret vet vi hvor stor andel av omsetningen hver enkelt næring benytter på kjøp av varer og tjenester fra underleverandører. SSBs kryssløp forteller oss hvor store andeler av varekjøpene en næring kjøper fra alle andre enkeltnæringer i landet. Slik kan man beregne hvor mye penger som tilfaller én underleverandørnæring for hver krone omsetning innen for eksempel hotell og restaurant. Menon Business Economics 12 RAPPORT

Ut i fra denne informasjonen har vi beregnet at næringene som tjener penger på turistene i Rauma skaper omsetning for 7 millioner kroner blant sine underleverandører i kommunen. Blant de største leverandørnæringene i henhold til omsetning finner vi «andre forretningstjenester», «produsenter av mat og drikke», «aktiviteter innenfor eiendom», og «diverse transporttjenester». 2.2.2. Reiselivsaktiviteten gir vel 78 arbeidsplasser Ved å benytte aggregerte regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret kan vi anslå hvor stor sysselsetting turisters konsum i Rauma skaper. Vi har hentet tall for forholdet mellom omsetning og sysselsetting i hver av næringene nasjonalt og multiplisert disse forholdstallene med den reiselivsbaserte omsetningen til hver av næringene i Rauma. Dermed kan vi anslå hvor store sysselsettingseffekter reiselivet i Rauma skaper (forholdet mellom omsetning og sysselsetting er vist i vedlegg 1). Turistenes konsum skaper høyest sysselsetting innen hotell- og restaurantbransjen og nest høyest innen opplevelser og tjenesteyting, med henholdsvis 37 og 22 arbeidsplasser i Rauma. At det er høyest sysselsetting i disse næringene skyldes at hotell, servering og tjenesteyting er svært arbeidsintensive næringer med under 1 million kroner i omsetning per ansatt. Det benyttes i stor grad lavtlønnet arbeidskraft innen spesielt overnatting og servering, og utstrakt bruk av ufaglærte sesongarbeidere i sommerhalvåret bidrar til at næringene er arbeidsintensive. Bygg- og anlegg og transport er også arbeidsintensive næringer med under to millioner kroner i omsetning per ansatt. 3 Ifølge våre beregninger sysselsetter disse næringene henholdsvis 5 og 4 ansatte som følge av det reiselivsbaserte konsumet i Rauma. Ellers er varehandel en bransje med høy omsetning i forhold til ansatte med over 6 millioner kroner. Som tabell 6 viser, benyttes hele 75 prosent av varehandelens omsetning på innkjøp fra underleverandører, noe som forklarer at det skal stor omsetning til for å sysselsette mange mennesker. På tross av 25 millioner kroner i omsetning skapte reiselivet derfor kun 4 arbeidsplasser innen varehandel i Rauma. Tilslutt er det også beregnet at kommunale avgifter skaper to arbeidsplasser. 3 Ifølge regnskapsdata er det gjennomsnittlige forholdstallet mellom omsetning og sysselsetting 3 millioner kroner, korrigert for det aller mest kapitalintensive næringene som blant annet olje og gass. Menon Business Economics 13 RAPPORT

Figur 2-7 Sysselsettingseffekt av reiselivsvirksomheten i næringslivet i Rauma 2011 fordelt på næringer. Kilde: Menon Det turistbaserte konsumet i Rauma skaper ringvirkninger som gir grunnlag for fire arbeidsplasser i andre næringer i Rauma. Vi antar at 20 prosent av underleveransene selges av leverandører i Rauma, mens 80 prosent av underleveransene stammer fra andre deler av landet. Dette er fordi vi vet at jo lengre utover i verdikjeden man kommer, desto større blir den geografiske spredningen av ringvirkningene. 2.3. Trafikkstrømmer av ferierende I dette kapittelet vil trafikkstrømmer av ferierende på vei, skinner, vann og i luften presenteres. Det er stor turisttrafikk i Raumaområdet, spesielt på sommerstid, en turisttrafikk som representerer et stort potensial for fremtidig verdiskaping. For å komme fram til antall turister som passerer Rauma med bil er det tatt utgangspunkt i Statens Vegvesens årsdøgntrafikk på de ulike innfartspunktene. Det er kun passasjerbiler som er talt, dvs. at turistbusser ikke er med. Dette skyldes at Vegvesenets tellinger ikke skiler mellom større kjøretøy som busser, lastebiler o.l. Perioden juni, juli og august er definert som høysesongsmåneder. Gjennomsnittlig antall passerende biler i lavsesongen antas å være «normal» trafikk, og differansen mellom normaltrafikken og trafikken i høysesongen antas å være turisttrafikk. Det antas at en passasjerbil har gjennomsnittlig 2,8 passasjerer. Antall turistbiler per døgn, multipliseres med antall dager per måned og et gjennomsnittlig antall på 2,8 passasjerer per bil. Figuren under viser antall turister i passasjerbiler på E136 ved Horgheim i retning Åndalsnes. Som vi ser så er det som forventet en sterk oppgang i turisttrafikken fra begynnelsen juni til og med august, med en klar topp i midten av juli. Bilturismen begynner så smått i mars, mens den fra slutten av mai øker raskt, fra i underkant av 5 000 turister pr. måned, til 30 000 turister pr. måned i midten av juli. Deretter reduseres turisttrafikken jevnt til september da den igjen er på nivå med mai-måned. Menon Business Economics 14 RAPPORT

Figur 2-8 Antall turister i passasjerbiler ved E136 Horgheim i retning Åndalsnes. Kilde: Statens vegvesen og Menon Figuren under viser de totale trafikkstrømmene i regionen på ulike transportmidler i løpet av et år. Ut i fra figuren over og det faktum at cruiseturismen forekommer sommerhalvåret, vet vi at en svært høy andel av ferietrafikken i området, uansett transportmiddel, skjer på sommeren. Veitrafikktallene under viser hvor mange ferierende som reiser i èn retning på spesielle punkt på veiene rundt Rauma. Dette er regnet ut ved bruk av metoden beskrevet ovenfor. Tallene for ferie/fritidsreisende ved Ålesund lufthavn Vigra er hentet fra reiseundersøkelser utført av Avinor for de større flyplassene i landet. For Molde lufthavn Årø har Menon estimert antallet ferie/fritidsreisende ved å multiplisere antall reisende med forholdstallet mellom alle reisende og reisende med ferie/fritid som formål ved Ålesund lufthavn Vigra. Vi har altså antatt at det er like stor andel av de flyreisende som er på ferie ved Molde luftyhavn som ved Ålesund lufthavn. Åndalsnes har som vi beskrev innledningsvis i lang tid vært et svært viktig knutepunkt både for øst-vest trafikken, men også sør-nord trafikken. Det er to store reisestrømmer i regionen i sommersesongen. Den ene kommer østfra, fra Dombås, ned Romsdalen og enten over Trollstigen til Geiranger, eller nordvestover til Molde og Atlanterhavsveien. Den andre store reisestrømmen kommer fra Ålesund og går enten over Trollstigen, eller innom Åndalsnes og nordvestover til Molde og derfra videre over Atlanterhavsveien. De store reisestrømmene viser at Åndalsnes er et svært godt utgangspunkt for dagsturer i regionen. Det ligger et svært stort potensial i å transformere gjennomreise- og rundreiseturistene til baseturister. Menon Business Economics 15 RAPPORT

Figur 2-9 Kart over trafikkstrømmene i Åndalsnesområdet i løpet av et år. Kilde: Avinor, Statens vegvesen, NSB og Menon. Tallene for ferie/fritidsreisende på Raumabanen og på innkommende cruisebåter til Rauma havn har vi hentet fra NSB og Cruise Norway. Hvis man summerer alle turistene vi vet har passert Rauma, dvs. ved kai, stasjon og eller på vei, men utenom fly, får vi et totalantall på 863 000 reisende. Regnskapsdata fra Brønnøysunds tilsier at reiselivsnæringen i Rauma, det vil si bransjene overnatting, transport, servering og opplevelser, samlet har en omsetning på 97 millioner kroner i året. Deler vi omsetningen i reiselivsnæringen på antallet turister vi vet passerer kommunen, får vi at næringen har 112 kroner i omsetning pr passerende turist. Dette er et svært omtrentlig regnestykke fordi vi vet at deler av reiselivsnæringens omsetning stammer fra innbyggere i Rauma. Samtidig er det mange turistbilister som kjører gjennom Rauma uten å forlate bilen i det hele tatt. Likevel bør målet for reiselivsnæringen være å øke omsetning per turist i området betydelig. Menon Business Economics 16 RAPPORT

3. Muligheter og barrierer mot 2025 I dette kapittelet beskrives muligheter og barrierer for handels- og reiselivsnæringen i Rauma kommune frem mot 2025. Innledningsvis beskrives eksterne faktorer som kan påvirke denne utviklingen. 3.1. Faktorer som påvirker utviklingen De viktigste faktorene som kan påvirke utviklingen av handels- og reiselivsnæringen i Rauma kommune i årene som kommer beskrives i det følgende. Vi har vektlagt aktuelle strategier, markedstrender og forventningene til utvikling av et bærekraftig reiseliv. 3.1.1. Regjeringens reiselivsstrategi Regjeringens reiselivsstrategi, Destinasjon Norge ble lansert i april 2012. Regjeringen vil bidra med en politikk som legger til rette for at reiselivsnæringen skal være mest mulig i stand til å utvikle de gode opplevelsene. Det mest omfattende tiltaket i den nye reiselivsstrategien er restrukturering av landets destinasjonsselskaper. Sammen med fylkeskommunene og kommunesektoren har regjeringen satt gang et prosjekt som skal profesjonalisere og effektivisere reisemålsselskapene i Norge. Tre hovedmål er beskrevet i strategien: 1. Økt verdiskapning og produktivitet i reiselivsnæringen 2. Flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distrikts Norge 3. Flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet For å nå disse målene, blir det listet opp tre innsatsområder: 1. Organisering - en bedre reiselivsstruktur 2. Opplevelses- og reisemålsutvikling 3. Salg og markedsføring Bærekraft defineres som en overordnet premiss i strategien, dvs. at utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål settes som en forutsetning for regjeringens næringspolitikk overfor reiselivsnæringen. Bærekraftig reiseliv innebærer at utviklingen av næringen skal legge til rette for levedyktige lokalsamfunn, gode og stabile arbeidsplasser og økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter, samtidig som miljøperspektivet ivaretas. Den nasjonale reiselivsstrategien er relevant for utvikling av reiseliv og handel i Rauma på områdene organisering i større og mer slagkraftige enheter, utvikling av helårs arbeidsplasser og utvikling av kommersielle opplevelser for gjester med høy betalingsvillighet. Spesielt i forhold til organisering er det vesentlig å følge regjeringens allerede iverksatte arbeid med en mer effektiv organisering av fellestiltak innen reiselivet. 3.1.2. Reiselivsstrategi for Vestlandet 2020 Hovedstrategien for utvikling av reiselivet på Vestlandet frem mot 2020 er fokusert satsing på enklere kommunikasjon inn til Vestlandet og en sømløs struktur for kommunikasjon i landsdelen. Dette med grunnlag i innbyggerne sine behov og den reisendes mål og behov for natur- og kulturbaserte opplevelser rundt omkring på Vestlandet. Delstrategier er: 1. Prioritering av noen områder/bedriftsklynger i distriktet som med forutsetning i helårsdrift og attraksjonskraft i markedet/etterspørsel skal prioriteres for utvikling av lønnsomme reiselivsbedrifter 2. Forsterket markedsarbeid med større fokus på konvertering av gjester/salg som resultat av velfungerende profilering Menon Business Economics 17 RAPPORT

3. Utvikling av kommersielle produktpakker og helhetlige opplevelseskonsepter på tvers av kommuner, reisemål og fylker i Fjord Norge tilrettelagt for internasjonalt salg 4. Systematisert kunnskap som grunnlag for strategiske valg For utvikling av reiseliv og handel i Rauma kan det være relevant å arbeide aktivt for å bli et prioritert område på Vestlandet som har forutsetninger for helårsdrift og attraksjonskraft i markedet og som skal prioriteres for utvikling av lønnsomme reiselivsbedrifter (Delstrategi 1). I planarbeidet for Vestlandsstrategien er det uttalt at disse områdene skal kunne få økt tilgang av offentlige ressurser. 3.1.3. Fjord Norges merkevarestrategi Merkevaren Fjord Norge som er utviklet og forvaltes av Fjord Norge AS har et sentralt løfte om å gi besøkende inspirasjon og nye energi i verdens vakreste fjorder. En av konkurransefordelene som merkevare- og kommunikasjonsstrategien skal gi aktørene i Fjord Norge er Fjord Touch. Under dette begrepet finner vi konsepter som Ski fra fjord til fjell, Utrolige utsikter, Brevandring og ekstremsport. Merkevaren Fjord Norge er utviklet innunder merkevaren Norge. Fjord- og fjellandskapet er valgt ut som Norges "fyrtårn" fordi det er dette opplevelsesområdet som oppleves som mest unikt og har størst attraktivitet. Fjord Norge-regionen er merkevaren Norges viktigste aktiva. Merkevaren Fjord Norge er en sterk og attraktiv merkevare i flere internasjonale markeder. Både målinger og kåringer i regi av internasjonale medier bekrefter dette. For reiselivet i Rauma er det naturlig å fylle kommunikasjonskonseptet Fjord Touch med så mange produkter som mulig slik at eierskapet til denne delen av strategien i størst mulig grad tilfaller Rauma. Videre bør reiselivet i Rauma få økt nytte av merkevarestrategien til Fjord Norge ved å tilby Fjord Norge AS flere bilder, filmer og tekster som presenterer attraksjoner og produkter i Rauma som benyttes i presentasjonen av Fjord Touch. 3.1.4. Trender Tall fra UNWTO viser at veksten i internasjonal turisme vil fortsette å vokse. Reiselivsproduktet i Rauma har svært høy attraksjonskraft i internasjonal sammenheng, og bør kunne ta sin del av denne veksten. Som vist i figuren under er det tre sterke drivkrefter som sammen fører til økning i internasjonal turisme: globalisering, økonomisk vekst og befolkningsvekst. Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor ulike områder som økonomi, samfunn, teknologi osv.. All kommunikasjon skjer raskere, enklere og over større avstander. Det fører til at menneskelig samhandling på tvers av landegrensene blir lettere. Globaliseringen øker både flyten av fysiske varer, mennesker og flyten av elektronisk informasjon, deriblant også feriereiser. Figur 3-1 Faktorer som bidrar til vekst i internasjonal turisme Menon Business Economics 18 RAPPORT

Økonomisk vekst: I tillegg til globaliseringen er økonomisk vekst avgjørende for turismen. Feriereiser er et av de mest inntektselastiske godene, hvilket i praksis innebærer at feriereiser er blant de første tingene vi kutter ned på om vi taper inntekt, samtidig som vi prioriterer det sterkt dersom inntekten går opp. Strukturelle globale forhold trekker klart i retning av at den globale veksten vil fortsette, selv om vi også fremover vil få kortere eller lengre perioder med nedgang, og alt peker dermed i retning av at internasjonal turisme vil vokse. Demografiske endringer vil også påvirke etterspørselen etter reiseliv. Synkende fødselstall og forlenget levealder gjør at andelen eldre i befolkningen øker. Kombinert med bedret helse og god økonomi, er dette et voksende reisesegment. Generelt er det også slik at den økende reiseerfaringen i befolkningen fører til mer kresne og profesjonelle kunder, noe som setter høye krav til leveransen. I tillegg er etterspørselen etter det ekte økende, inkludert etterspørselen etter lokalprodusert mat og drikke. Det er ofte slike varer man ønsker å kjøpe med seg hjem som «suvenirer». Det er opplevelsen som står i sentrum, og fokus er ofte på helse - så etterspørselen etter aktiviteter gjerne i naturen, er økende. Samtidig ser man en motreaksjon ved at man ønsker å være aktiv på dagen men ha «nytelse» på kvelden, dvs. god mat og drikke og komfortable rom og senger. Reiselivsnæringen er helt klart også preget av teknologiske framskritt. Det mest nærliggende eksemplet er de senere års utvikling i sosiale medier, som bl.a. er med på å endre maktbalansen mellom tilbyder og etterspørrer gjennom økende grad av transparens. Er man som kunde ikke fornøyd, er veien kort til å legge misnøyen ut på sosiale medier. Muligheten til markedsføring gjennom internett bringer Norge nærmere markedet. Hva som vil skje av teknologiske framskritt er svært vanskelig å forutsi, en tett overvåking av utviklingen er dermed helt essensiell. Et eksempel på god utnyttelse av ny teknologi for å legge til rette for turistene finner vi bl.a. i Sveits, der man som vandreturist får opp forslag til vandreruter iht. preferanser på lengde, høyde, varighet og region (se bilde på siden). Til sist må det sies at konkurransen om kundene blir stadig hardere. Som destinasjon for både norske og utenlandske opplevelsesturister konkurrerer Rauma med en rekke internasjonale destinasjoner, som bl.a. Skottland, ulike fjellområder i Sør-Europa som Alpene, Pyreneene, Apenninene samt fjellområder i andre verdensdeler. Med den kraftige utviklingen av lavpris flyselskap økes turistenes reiseradius. 3.1.5. Prinsippene for et bærekraftig reiseliv Som et grunnlag for videre utvikling av reiselivet i Rauma legges prinsippene for ei bærekraftig utvikling av reiselivet til grunn. Disse bør implementeres i alle bedrifter på reisemålet da en voksende andel av kundene forventer at bedrifter og reisemål er bærekraftig. Prinsippene er som følger: Bevaring av natur, kultur og miljø 1. Kulturell rikdom: Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg. 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet: Å bevare og videreutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes. Figur 3-2 Eksempel på generator for vandreruter (Sveits) Menon Business Economics 19 RAPPORT

3. Biologisk mangfold: Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse. 4. Rent miljø og ressurseffektivitet: Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikkefornybare ressurser. Styrking av sosiale verdier 5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier: Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting. 6. Lokal kontroll og engasjement: Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv. 7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte: Å styrke kvaliteten på reisleivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. 8. Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet: Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. Økonomisk levedyktighet 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning: Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene lagger igjen av verdier lokalt. 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter: Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv. 3.2. Muligheter og målbilde 2025 Mulighetene for utvikling av reiseliv og handel i Rauma er å etablere produktene, opplevelsene og tilbudet i Rauma som mål for reisen for målgrupper innenfor det aktive naturbaserte feriesegmentet. Dessuten å utvikle stoppeffekt gjennom tilbud og produkter for de store strømmer av reisende som i dag reiser gjennom kommunen og tilsvarende for cruisegjester som kommer til Åndalsnes og som i begrenset grad benytter seg av eksisterende tilbud. En positiv utvikling i etterspørselen etter soft og hard adventure produkter både i det nasjonale markedet og i ulike internasjonale markeder, styrker Rauma sin markedsposisjon. Tilsvarende utvikling finner vi også innenfor cruisetrafikken der volumøkninger for Rauma i årene som kommer er sannsynlig. Grunnfjellet for produksjon av opplevelser i Rauma, nærheten til unike fjell, elver og fjorden sammen med tradisjon og kompetanse på fjellsport, er et svært godt utgangspunkt for å realisere de mulighetene som her er beskrevet. Reiseliv og handel i Rauma kommune i 2025 beskrives som i følgende målbilde. Målbilde er å betrakte som en beskrivelse av ønsket situasjon for reiseliv og handel i Rauma kommune i år 2025. Målbildet er vårt grunnlag for strategiske valg. I 2025 er reiselivsomsetningen i Rauma 200 mnok og effekter for andre næringer 20 mnok. Reiseliv genererer 200 årsverk i kommunen. Åndalsnes har tatt posisjonen som Norges levende Tindehovedstad og reisemålet er Menon Business Economics 20 RAPPORT

godt kjent for utfordrende og ekte naturopplevelser hos målgrupper som søker aktive naturopplevelser. Rauma blir av kundene oppfattet som verdens beste reisemål for naturglade reisende og reiselivsnæringen preges av lønnsomme bedrifter som tiltrekker seg kompetente medarbeidere innen naturbasert reiseliv. Dette gjør reiselivet attraktivt i regionen. Kvalitetene reiseliv og handel i Rauma bygger på er nærheten til unike fjell, elver og fjorden, tradisjon og kompetanse på fjellsport, dugnadsånd og kreativitet. I tillegg representerer store trafikkstrømmer til og gjennom reisemålet muligheter som er videreutviklet. Produkter som er i salg i dag vil også i fortsettelsen være viktige for Rauma. Enkelte produkter bør videreutvikles og det bør utvikles en rekke nye produkter, både for å oppnå stoppeffekt hos store volum av reisende men også for å styrke og videreutvikle Rauma som reisemål for aktive naturinteresserte. De produktene som utgjør majoriteten av reiselivsomsetningen i Rauma i 2025 er følgende. Produkt Gondolbane (billettsalg og restaurant på utsiktspunkt) Raumabanen Pakker m/overnatting og guidede vandreturer (vår-sommer-høst) Pakker m/overnatting og guidede skiturer Fjordfiske, overnatting og båtutleie Elvefiske, overnatting og fiskekort Naturbaserte, enkle aktiviteter med kort varighet Naturbaserte aktiviteter med lengre varighet (kano, sykkel, båt..) Korte tematiserte arrangementer (mat, konserter, kultur) Flere overnattingstilbud (lodge, hotell, hytter og leiligheter for utleie) Matkonsept Rauma, kortreist mat med tradisjon og historie Videreutvikling av Romsdalseggen, pakker med overnatting Fjordsightseeing, båttur på fjorden med guiding og servering Videreutvikling av Norsk Fjellfestival, RaumaRock og andre Flere ekstremsport tilbud Aktiviteter og opplevelser for grupper Fordelspakke med overnatting, kultur/aktivitet og bespisning Økoturismepakke Fjell, elv og fjord aktiviteter i samme pakke Nisjebutikker med tilpassede tilbud til besøkende målgrupper Kombinerte skiopplevelser med sikkerhetskurs Sikkerhets- og beredskapskurs Målgruppe Bil-buss og cruisegjester. Kurs- og konferanse gjester. Vandrere Cruise og bussgjester, kurs og konf gjester (utland og Norge) Aktive naturinteresserte (utland) Aktive naturinteresserte (utland og Norge) Sportsfiskere (utland) Sportsfiskere (utland og Norge) Cruisegjester og bilturister (utland) Aktive naturinteresserte Cruisegjester og bilturister (utland) Alle målgruppe (utland og Norge) Alle målgrupper (utland og Norge) Aktive naturinteresserte (utland og Norge) Cruise, bil og bussturister, kurs-konf gjester Festivaldeltakere Hard adventure målgruppen (utland og Norge) Kurs-konferanse arrangører, selskaper (regionalt og lokalt) Regionalmarkedet Aktive naturinteresserte med fokus på økoturisme (utland) Aktive naturinteresserte (utland og Norge) Alle Aktive naturinteresserte (utland og Norge) Forsvar, politi og andre I en posisjoneringsstrategi må primærprodukter dvs. de produktene som for bestemte målgrupper er årsaken og hovedmotivet for at de reiser, defineres. Tilsvarende må sekundærproduker som for målgruppen er kjent på forhånd, men ikke avgjørende for valg av reisemål, defineres sammen med produktene og opplevelsene som gjestene finner underveis og som kjøpes spontant (tertiærproduktene). 3.2.1. Mål Målene for utvikling av reiseliv og handel i Rauma er delt inn i effektmål og initiale mål. Effektmålene er resultater vi ønsker å oppnå, mens de initiale målene er indikatorer som viser om vi er på riktig vei mot effektmålene. Menon Business Economics 21 RAPPORT

Effektmål Status 2017 2021 2025 Verdiskaping 100 mnok 110 mnok 150 mnok 200 mnok Ansatte/årsverk 89 ansatte 100 årsverk 140 årsverk 200 årsverk Indikatorer Status 2017 2021 2025 Stoppeffekt, trafikk Begrenset Planlagt Gondol Åpning Gondol 200 000 solgte billetter på Gondolbanen Produktutvikling Få produkter 15 prod/ mer enn 1 mnok oms 55 prod/ mer enn 1 mnok oms 80 prod/mer enn 1 mnok oms Overnattingstilbud Ikke optimalt Hotell prosjektert Leiligheter- hytter og lodge Hotell åpnet Hytter og leiligheter for RevPar 400 kr for hotell og lodge for utleie prosjektert utleie åpnet Utvikling av sentrum Ikke optimalt Norsk Tindesenter åpnet Parkeringsplasser WC Marina ferdig Levende sentrum, døgnåpne fasiliteter Kompetanse Spredt, delvis spisset Kompetansesenter innen naturbaserte akt. åpnet Reisemålet er merket som Attraktivt reisemål for studieturer fra andre regioner i landet for å Ledende reisemål på kompetanse innen naturbasert reiseliv bærekraftig lære om naturbasert og bærekraftig reiseliv Felles organisering og fellesgodefinansiering Begrensede ressurser Lite samarbeid Samarbeid Reiselivslaget/Handlekorga Tydelig ansvarsfordeling: Reiselivslaget selger/nordveggen utvikler Etablert en prosjektstilling 5 år Fellesgodefinansieringsmodell er på plass 3.3. Barrierer Hva er det som ligger i veien for at denne utviklingen ikke har startet? Barrierer for utvikling av reiseliv og handel er gjennom strategiprosessen identifisert å være: Mangel på felles strategi Mangel på felles organisering reiseliv og handel Mangel på samarbeid Et dødt sentrum For dårlig kollektivtransporttilbud For få varme senger For få kasseapparat Mangler møteplasser Mangler parkeringsplasser Mangler stopp-produkt/effekt Manglende kompetanse Dårlig vertskap Trenger friskt blod Menon Business Economics 22 RAPPORT

Forvirrende internettstrategi Mangler samlingspunkt Er ikke nok tilgjengelig For dårlig skilting på veiene til sentrum Todelt sentrum En rekke av disse barrierene må fjernes umiddelbart og er en forutsetning for å utvikle reiseliv og handel i Rauma slik denne rapporten beskriver. Mangel på felles strategi er ikke lengre en barriere da en felles strategi nå foreligger. Mangel på felles organisering reiseliv og handel tas umiddelbart tak i ved at Åndalsnes og Romsdal Reiselivslag og Handlekorga samsnakker og starter en prosess hvor samarbeid og felles organisering er hovedtema. Mangel på samarbeid mellom aktørene bør også kunne bygges ned umiddelbart ved at kommersielt samarbeid mellom aktørene må på plass for å få til en systematisk utvikling av nye produkter og pakker som beskrevet i kapittel 3.2. Forvirrende internettstrategi med drift og markedsposisjonering av ulike internettportaler kan det ryddes opp i umiddelbart. Dette gjelder først og fremst portalene www.romsdal.com og www.visitandalsnes.com. Disse har lokalt eierskap og bør være første steget i en ryddejobb som vil øke penetrasjonen i målgruppene og effektivisere driften av disse. På mellomlang sikt dvs innenfor 12-18 måneder bør manglende kompetanse som barriere være fjernet. Etter å ha definert hvilken kompetanse det er viktig å få utviklet i første omgang er det riktig å orientere seg i forhold til Innovasjon Norge sitt kompetansetilbud for reiselivet som bl.a. inneholder følgende kurs: Bli god på nett, Skap en lønnsom opplevelse, Godt vertskap: Slik tar du vare på dine gjester, Pakking, salg og distribusjon, Internasjonal markedsføring, Fram for reiselivet og Bli en bærekraftig bedrift. Ansvarlig for dette er reiselivslaget. Resten av barrierene skal fjernes i et langsiktig perspektiv. Et dødt sentrum, et todelt sentrum, for få varme senger, for få kasseapparat/kommersielle produkter, mangel på møteplasser/samlingspunkt, for dårlig kollektivtransporttilbud og skilting, parkeringsplasser, mangel på stoppeffekter/produkter og mangel på tilgjengelighet - er alle forhold som skal påvirkes til det bedre gjennom arbeide avledet av denne strategiplanen. Menon Business Economics 23 RAPPORT