Presentasjon workshop Rauma. 24. April 2013

Transkript

1 Presentasjon workshop Rauma 24. April 2013

2 Agenda Hvor er vi i prosessen? Presentasjon av nåsituasjon 1. Økonomiske nøkkeltall for Møre og Romsdal 2. Økonomiske nøkkeltall for Rauma 3. Gjestedøgn 4. Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Rauma 5. Trafikkstrømmer i regionen rundt Rauma Oppsummering Veien videre

3 Fremdriftsplan Aktivitet Forfaller Påbegynt % fullført Fremdrift Hensikt Oppstartsmøte % 100 % Gjennomgå leveranse og fremdrift Desk research % 75 % Kartlegge utvikling frem til nå Workshop kartlegging % 0 % Omforent beskrivelse av status Strategisamling I % 0 % Muligheter barrierer for utvikling Strategisamling II % 0 % Mål og strategier Utkast til strategiplan % 0 % Sammenhengende dokument Innspill fra Diskusjon, detaljering og % 0 % oppdr.giver eierskap Redigering av utkast % 0 % Korrigeringer Presentasjon Presentasjon av endelig % 0 % endelig plan dokument

4 1. Økonomiske nøkkeltall for reiseliv og handel i Møre og Romsdal

5 Definisjoner Verdiskaping: Definisjonen for driftsoverskuddet er EBITDA (Earnings before interests, tax, deductions and amortization). Bedriftenes lønnskostnader + driftsoverskudd

6 Rauma står for 2 prosent av verdiskapingen innen reiseliv og 4 prosent innen handel i Møre og Romsdal

7 Handel er klart større enn reiseliv, og Ålesund og Molde har flest ansatte i begge næringer. Rauma har en verdiskaping på 346 mill. innenfor handel og 52 mill. innenfor reiseliv

8 Indeksert vekst for verdiskaping. Av de fire kommunene har Rauma lavest vekst innen handelsnæringen og synkende verdiskaping i reiselivsnæringen.

9 Ålesund og Molde har flest ansatte i begge næringer. Rauma har 596 ansatte i handel og 117 i reiseliv

10 Antall ansatte i handelsnæringen har vært relativt stabil, mens antall ansatte i reiseliv har variert mer i perioden, og falt de siste årene.

11 2. Økonomiske nøkkeltall for handel og reiseliv i Rauma

12 Wenaas sine selskaper innen reiseliv. I de videre analysene har vi kun tatt med lønnskostnadene til ansatte i Vassfjellet skiheiser og Bjorli skisenter i verdiskapingstallene og ikke driftsoverskuddet. Dette fordi verdiskapingen reelt sett skjer på Vassfjellet og Bjorli. Wenaas Plaza Hotel er tatt helt ut.

13 Verdiskaping i Rauma 2011 (Sum AS og Enk/Ans*). Enk står for 22 % av verdiskapingen i reiseliv og 9 % av handel. 346 Reiseliv (*AS=aksjeselskap 2011, kilde: Menon Enk/Ans=enkeltmannsforetak/ansvarlig selskap 2010, kilde: SSB)

14 Verdiskaping i de ulike bransjene innenfor reiselivsnæringen i Rauma, transport er størst, men servering har hatt høyest vekst

15 3. Gjestedøgn

16 Antall gjestedøgn per region 2012 (kilde: SSB og ÅRL)

17 Fordeling av gjestedøgn Rauma har relativt sett få hotellgjestedøgn, og mange gjestedøgn på kommersielle hytter

18 Sammenligning av verdiskaping og gjestedøgn Rauma har en vesentlig lavere verdiskaping i reiselivet enn andel gjestedøgn skulle tilsi

19 4. Analyse av ringvirkningene av reiselivet i Rauma

20 Om verdiskapings vs. ringvirkningsanalyse Verdiskapingsanalyse: Tar utgangspunkt i de fem bransjene som utgjør reiselivsnæringene: overnatting, servering, transport, opplevelser og formidling, og beregner summen av bedriftenes omsetning/verdiskaping Ringvirkningsanalysen: Tar utgangspunkt i turistenes forbruk og fordeler dette som omsetning til ulike bransjer, dvs. flere bransjer enn kun de fem reiselivsbransjene; som f.eks. handelsnæringen, bygg/anlegg mv.

21 Menons ringvirkningsmodell Modellen baserer seg på forbrukstall for ulike segmenter, og hvordan dette fordeler seg på ulike bransjer. Forbruk fra rundreisende bilturister og dagsbesøkende fra Raumabanen er ikke inkludert i analysen. Dette på grunn av manglende informasjon om andel som stopper, og manglende forbrukstall. Deretter beregnes de ulike bransjenes kjøp av varer og tjenester fra underleverandører, dvs. ringvirkninger Så beregnes sysselsettingseffekten ringvirkningene skaper.

22 Datakilder SSB og Åndalsnes & Romsdal Reiselivslag. Kommersielle gjestedøgn og fordeling på ulike overnattingsformer. Kommentar: SSB sine overnattingstall er forbundet med usikkerhet og fordelingen mellom segmentene er usikker Antall fritidsboliger TØI: forbruk og oppholdstid blant ulike segmenter (hotell, camping, hyttegrend, ulike nasjonaliteter) Kommentar: TØI sine forbrukstall gjelder for M&R og er forbundet med feilmarginer men er eneste kilde, da det ikke finnes gjesteundersøkelse for Rauma Gjesteundersøkelse for cruiseturisme utgitt av Grontmij/Carl Bro: Forbrukstall for cruiseturister Menons regnskapsdatabase Omsetning, sysselsetting, importandeler og andel kjøp av varer og tjenester fra underleverandører. Kilde: Menons regnskapsdatabase SSBs kryssløpsanalyse: Viser hvordan aktivitet i en næring påvirker aktivitet i en annen, ved åvise hvor mye ulike næringer benytter av sin omsetning til åkjøpe varer og tjenester fra andre næringer

23 Rauma har flere cruisepassasjerer enn Molde, og vokser raskere enn både Bergen og Molde.

24 Antall fritidsboliger i Rauma: (SSB) Eiernes faste kostnader fordelt på ulike utgiftskategorier, per år* Kostnader v/egen fritidsbolig Bygg og anlegg Strøm Forsikring Offentlige avgifter Øvrige varekjøp Totale kostnader per hytte per år *Kilde: hytteundersøkelse i Oppdal og Sirdal, TØI og Menons vurderinger

25 Investeringer i nye og eksisterende hytter 2011 Faste kostnader er beregnet på hytter 40 % av de faste kostnadene antas åbli igjen i Rauma* 60 % av byggekostnadene antas åbli igjen i Rauma* Kostnader v/egen fritidsbolig (faste kostnader) Totale kostnader per hytte Totale kostnader for alle hyttene Totale investeringer i Rauma mill 16 mill Kostnader til hyttebygging (nye) mill 8 mill Sum investeringer ved eksisterende og nye fritidsboliger 24 mill *Kilde: hytteundersøkelse i Oppdal og Sirdal, TØI og Menons vurderinger

26 Gjennomsnittlig døgnforbruk for segmentene som er brukt i ringvirkningsanalysen (kilde: TØI)

27 Modellen bygger på flere antagelser Vi antar at 80 prosent av cruisepassasjerene går i land i Rauma. Nasjonalitet: vi antar at nordmenn står for 76 prosent og utlendinger står for 24 prosent av gjestedøgnene, dvs. samme forholdstall som for Ålesund/Molde. Sesong: vi antar samme forhold i Rauma som for det samlede hotellmarkedet i Møre og Romsdal. Sesong fritidsboliger: det antas like mange gjestedøgn sommer og vintersesongen. Pris fritidsbolig: vi antar en kvadratmeterpris på kroner for nye hytter i Rauma, og gj.sn. kvadratmeter på 64. Dermed antas en ny hytte åkoste 1,6 millioner kroner. Det antas at bygg og anleggsbransjen i Rauma står for 60 prosent av omsetningen fra bygging av nye hytter og reparasjoner på eldre hytter. Vi antar av at 20 prosent av andre og høyereordens ringvirkninger* av forbruket kommer næringslivet i Rauma til gode. *Definisjon andre og høyereordens ringvirkninger: bedrifters kjøp av varer og tjenester fra underleverandører, og underleverandørers kjøp av varer og tjenester fra andre underleverandører osv. At ikke mer enn 20 % kommer Rauma til gode er fordi dess lengre ut i verdikjeden man kommer dess mer spres ringvirkningene geografisk.

28 Sum omsetning fra turisters konsum: 91 mill. Ringvirkninger (2. og høyereordenseffekter): 8 mill.

29 Reiselivsomsetning skaper sysselsetting fordelt på ulike næringer. Sum sysselsatte: 84 De arbeidsintensive reiselivsnæringene sysselsetter flest personer med inntekter fra turisters forbruk

30 Oppsummering ringvirkninger av reiselivet i Rauma 2011 Total reiselivsrelatert omsetning 91 mill Ringvirkninger av reiselivet (2. og høyereordenseffekter) 8 mill NOK Sysselsettingseffekter av reiselivsnæringen: 84

31 5. Trafikkstrømmer

32 Antall turistbiler Horgheim E 136:

33 Trafikkstrømmer i regionen antall turistbiler per bil, fly, cruise og tog Fv64 Fv64 fra fra nord: nord: biler, biler, reisende reisende ffreisende m/fly Cruisepassasjerer E 134 fra sør/vest: biler, reisende Raumabanen: Raumabanen: ffreisendreisende ff 000 Trollstigen: Trollstigen: biler, biler, reisende reisende ffreisende m/fly E 134 E 134 fra fra øst øst biler, biler, reisende reisende

34 Fugler i hånda og fugler på taket. I hånda: 160, på taket: *Kun ff reisende, ikke inkl. cruiseturister

35 Oppsummering Lav vekst i verdiskaping i handelsnæringen i Rauma, stabilt antall sysselsatte, nedgang i verdiskaping og sysselsetting i reiselivsnæringen i Rauma. Reiselivets effekt på andre næringer: 99 mill kroner, som sysselsetter 84 ansatte. Av turistenes konsum går 23 mill til varekjøp Transport står for størstedelen av verdiskapingen, men servering og overnatting vokser mest. Opplevelser har lav vekst sammenlignet med andre steder i landet Store trafikkstrømmer i regionen representerer et stort potensial men bør tenke segmenter Stor vekst i cruise men gjenspeiles ikke i verdiskapingsvekst Rauma har lavere verdiskaping innen reiselivsnæringen enn andel gjestedøgn skulle tilsi Rauma har mange turistsegmenter med lavt forbruk (fritidsbolig, hyttegrend/camping og cruise) Av høyforbrukssegmentene: Har allerede mange arrangementsturister Stort potensial i adventure segmentet