Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai 2011 Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no
Skal se på hva vi vet fra litteratur og norske studier om samspill mellom universitets- og høyskolesektoren (UH) og næringslivet Mangfold Hvordan dette varierer i systemet Myter Hva slags forestillinger har vi om slikt samspill?
Et av de aller mest populære forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidlene vi har i dette landet og andre steder Alle vil ha mer av det En rekke virkemidler er et uttrykk for dette SFI, FME, BIA, VRI osv. Ofte litt uklart hvorfor dette er så fantastisk
Type institusjon Universitet, høyskole, andre Aktivitet Forskning, utdanning, tredje oppgave Samarbeidskanal Fra publikasjoner til studentutveksling Fagområde og næring Humaniora, naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap, medisin, andre inndelinger Ulike typer industri, tjenesteyting, offentlig sektor Viktig å være forsiktig med for generelle konklusjoner og påstander
Store forskjeller i Norge Vanskelig å sammenligne store universiteter og små høyskoler med forskjellige oppgaver, historikk, finansiering og annet Ofte glemmes instituttsektoren Utenlandske undersøkelser viser at næringslivet har glede av samspill med ulike typer institusjoner (f.eks. d Este m.fl. 2011) Ofte like godt og langsiktig samspill mellom bedrifter og f.eks. ingeniørhøyskoler som tekniske høyskoler Men annen type samarbeid
Forskningssamarbeid med bedrifter er dominert av de store universitetene Alle høyskolene til sammen mottar mindre forskningsmidler fra næringslivet enn Universitetet i Tromsø Utfordring å bruke FoU-statistikken som indikator Samspill med nærings- og arbeidsliv innenfor utdanning er sannsynligvis i mye større grad dominert av høyskolene Men lite statistikk om dette Er nok også et profesjonsutdanningsfenomen
Mange definisjoner av den tredje hovedoppgaven Fra tradisjonell populærvitenskapelig formidling til deltakelse i samfunnsdebatt og kommersialisering Kommersialiseringsprosesser er svært ulike og krever mye ressurser Krever ofte en spesialisert støttestruktur med høy grad av ekspertise Kan være et dilemma for små UH-er
Svært mange ulike forbindelseslinjer eller kanaler mellom UH og næringslivet Bekkers & Freitas (2008) fant 22 slike Viktigst i deres undersøkelse var faglitteratur, teknisk/populærvitenskapelig litteratur og utveksling av studenter Næringslivet og akademikerne var enige om denne rangeringen Patenter og spinoff-bedrifter kom på de siste plassene Viktig å tenke gjennom bredden i samarbeid og utvikle tiltak for hver kanal
Mangfoldet her sier seg på mange måter selv Hvert fag har sin unike måte å nærme seg samfunnet på Alle må ikke presses inn i samme format Ingen kan unnlate seg å tenke på samfunnsoppdraget Det kan være noe å lære av fag som en vanligvis ikke forbinder med samspill med næringsliv Språkbruk om «innovasjon», «entreprenørskap» og «kommersialisering» kan virke fremmedgjørende Stor variasjon i industribransjers evne til å samarbeide med UH-sektoren
UH-næringsliv er viktig for økonomisk vekst og samfunnsmessig utvikling Det er for lite slikt samspill og/eller det er ikke av god nok kvalitet Hovedutfordringen er å få UH-institusjonene til å bli mer åpne for og interesserte i samarbeid De fleste bedrifter vil ha nytte av å samarbeide med UHinstitusjoner Grunnforskning bør sannsynligvis beskyttes fra behovene til næringsliv og andre brukere Forskere har mange kommersielt interessante forskningsresultater liggende i skuffer og harddisker
Samspillstiltak må ta hensyn til Mangfold av alle typene diskutert over Institusjonens egenart Regionale forutsetninger, ikke ønsketenkning Realistiske vurderinger av dagens nivå på samspill Mye tyder på at det ikke står så verst til Stor eksperimentiver og mange spennende initiativer Dagens situasjon preget av kulturendringer på begge sider og økt gjensidig forståelse Det som skjer nå gir effekter om ett eller flere tiår På makronivå: legger vi for stor vekt på samspill i Norge? Er det noen som faller utenfor?