Ekstremvær og forsikring



Like dokumenter
Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

Alt materiell er gratis tilgjengelig på det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Den moderne steinalder. Digital jakt på mineraler.

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg,

Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Modul nr Satellittene viser vei 1

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning

RAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL.

Modul nr Solceller og solfangere

Modul nr Newton Engia

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Newton Engia

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Medialab: Vær journalist for en dag!

Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Internationaler Gastsprecher Internasjonal foredragsholder som gjest

Barn som pårørende fra lov til praksis

Modul nr Newton Engia Bodø

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Matematikk trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

UTDANNINGSVALG klassetrinn

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Newton Engia

Modul nr Solceller og solfangere

PÅ TVERS. Gyldendals tverrfaglige seminar Holmen Fjordhotell 12. og 13. april

Modul nr Energibruk før og nå

Vi ønsker å holde høy kvalitet på Newton modulene, og er derfor avhengig av å få tilbakemeldinger fra våre brukere for å gjøre forbedringer.

Modul nr Roboter - i liv og lære!

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Miljøforvaltningens SKOLESATSING.

Modul nr Fornybare energikilder (ENGIA)

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?

Matematikk trinn

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Sal og scene et annerledes valgfag

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

PRAKSISDOKUMENT PLAN FOR

Ny GIV - overgangsprosjektet

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

HÅNDBOK. for videregående skoler

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål:

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Modul nr Fra fjord til bord

Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

Modul nr Den moderne steinalder. Digital jakt på mineraler.

Modul nr WeDo Newtons krefter ( trinn)

Entreprenørskap i Verranskolen

Oppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?

Den gode skole i Alta

Modul nr Newton Engia

HÅNDBOK. for videregående skoler

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

Er MC-opplæringen et trafikksikkerhets5ltak? Seniorrådgiver Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Modul nr Energibruk før og nå

Ekstremvær og klimatilpasning - skoler som ressurs for bærekraftige samfunn

Modul nr Roboter - i liv og lære - Ungdomstrinn

Spørsmålsbank for emneevaluering

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE

Passer realfag for meg?

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Organisering av FIRST LEGO League ved Alstad skole, Bodø

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder 2

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

Guide for bedriftsbesøk

Referat fra regional samling for barne- og ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord, mandag 7. november 2016

Transkript:

Ekstremvær og forsikring Et undervisningsverktøy om naturfarer, beredskap og risikovurdering

Dette undervisningsverktøyet om naturfarer, beredskap og risikovurdering er i løpet av høsten 2012 utviklet i samarbeid med Finans Norge (FNO) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Verktøyet er utprøvd og tilpasset bruk i ungdomsskolen. Den praktiske utformingen er i vesentlig grad gjort av pedagogikkstudentene Caroline Bach, Johanne Sofie Strand, Stine H Torgersen og Therese Thelle, i samspill med fagmiljøene i Finans Norge.

s Veiledning Generelt Dette verktøyet legger opp til følgende to hovedaktiviteter: 1. Bruk av nettstedet Miljølære, www.miljolare.no/ekstremvær. Se dette. Nettstedet er utviklet av Skolelaben i realfag ved Universitetet i Bergen og Avdeling for undervisning i bærekraftig utvikling ved Naturfagsenteret. Aktiviteten innebærer registrering av ekstreme værhendelser lokalt, med påfølgende intervjuer i nærmiljøet om folks tanker og holdninger til klimaendringer og om betydningen av lokal beredskap. 2. Bruk av kunnskap og data fra ovennevnte aktiviteter, som grunnlag for videre arbeid sammen med en «forsikringsekspert» fra et skadeforsikringsselskap. Verktøyet er prøvd ut i ungdomsskolen høsten 2012. Målsetting Å gi skoleelever større forståelse av klimaendringenes betydning for naturskaderisikoen, videre av hvordan man kan redusere risikoen for og de negative effektene av et stadig villere og våtere vær. Både skolen og skadeforsikringsselskapet kan ta initiativ til innledning av samarbeid mellom skole og selskap om et slikt læreprosjekt. Ideelt tidspunkt kan være i tiden umiddelbart etter en større naturskadehendelse, gjerne i nærmiljøet. Læreren og «forsikringseksperten» bør på forhånd bli enig om en gitt ekstremværsituasjon som de ønsker å fokusere på. Dette kan gjerne være en lokal hendelse i den senere tid, og som forsikringsveilederen har erfaringsbasert kunnskap om. Veiledning for klasselærer Hovedtemaet for undervisningen er tidsaktuelt og obligatorisk. Erfaring har også vist at undervisning med bruk av nettstedet Miljølære skaper et stort miljøengasjement blant elevene. Tidsbruk Aktiviteten med nettstedet Miljølære kan løpe som et prosjekt over lang tid men kan også begrenses til et ad hoc-prosjekt av et par tre dagers varighet. Aktivitetene passer som ledd i undervisningen i samfunnsfag, naturfag, matematikk og norsk. Andre viktige lære planmål, som trening i å lese og hente ut relevant informasjon samt tilhørende publisering, blir også dekket. Undervisningsmateriell Læreren må på forhånd ha satt seg inn i og helst tatt i bruk nettsidene Miljølære i undervisningen. En lokal naturskadehendelse aktualiserer temaet. For at elevene skal komme raskt og effektivt i gang med arbeidet, kan læreren på forhånd ha skrevet ut 2-3 artikler om en aktuell naturskade fra media. Disse kan danne utgangspunkt og kan også brukes i det påfølgende arbeidet. Når denne aktiviteten er satt i gang i klassen, kan læreren ta kontakt med et av skadeforsikringsselskapene og invitere en fagperson, «forsikringsekspert», inn i et samarbeid. Ta kontakt et av de lokale skadeforsikringsselskapene eller fra oversikten på FNOs nettsider: http://www.fno.no/hoved/ OmFNO/Medlemsbedrifter/medlemsbedrifter/. Veiledning for «forsikringsekspert» Temaet har stor betydning for de unges forhold til og forståelse av risiko generelt og klimarisiko spesielt. Mange forsikringsselskaper ønsker å etablere et forhold til framtidens kunder. Forsikringsselskapene er tjent med at de unge får et bevisst forhold til risiko generelt og til risiko knyttet til klimautfordringene spesielt. Aktiviteten er et godt utgangspunkt for å komme i gang med eller utvide samarbeidet med skolen. Kontakt med skolen «Forsikringseksperten» må ta kontakt med en ungdomsskole og invitere til samarbeid om inntil én undervisningsdag. FNO ved Næring og samfunnsavdelingen kan være behjelpelig med å formidle kontakter. Klasselæreren gjøres oppmerksom på dette undervisningsverktøyet, som ligger på www.fno.no, under Skole Undervisningsmateriell. Avtale om undervisningsdag inngås. Tidsbruk, forarbeid og etterarbeid Undervisningsopplegget krever deltakelse i klasserommet mellom en halv og en hel skoledag. For en med litt erfaring med naturskadearbeid er det erfaringsmessig ikke vanskelig å fylle en hel dag med relevant innhold. Forsikringsrepresentanten overtar klassen denne dagen, mens læreren er bisitter og ansvarlig for nødvendig arbeidsro. I tillegg må det påregnes tre til fire timer til forberedelse, samråding med lærer og tilbakemelding til elevgruppene etter et avsluttende gruppearbeid. Undervisningsmateriell Det er laget to standariserte presentasjoner om skadesannsynlighet (ppt 1) og om naturskadefakta (ppt 2) i det medfølgende undervisningsmateriellet. Disse kan ved behov bearbeides av veilederen. Egenprodusert materiale kan med fordel benyttes i tillegg. Dette kan eksempelvis vise egne erfaringer med ekstremvær og naturskadeoppgjør. Egne bilder og filmer og aktuelle medieoppslag gir ekstra aktualitet og nærhet til temaet. Til elevenes selvstudium senere i prosjektet finnes også en faktasamling om forsikring og naturrisiko (worddok 1, se dette). 3

1. Undervisning med klasselærer Prosjektarbeid Registrering klimahendelser og intervjuer om ekstremvær (tidsbruk opp til lærer) Ta i bruk nettstedet Miljølære: http://miljolare.no/aktiviteter/klima/ekstremver/ Arbeid med et ekstremvær Registrering av lokale hendelser med ekstremvær. Hvis slike hendelser ikke har inntruffet nylig, bli kjent med registreringsmetodikken før klassen går direkte til intervjudelen. Intervjudelen kan eventuelt gjøres som hjemmelekse der elevene intervjuer familie, naboer osv. Eller kan gjennomføres som en begrenset aktivitet i en skoletime der for eksempel to og to elever intervjuer hverandre. Bli kjent med ekstremværsproblematikk, eventuelt med et opplevd lokalt ekstremvær og få erfaring med hva som er relevant informasjon i forbindelse med ekstreme værhendelser. Skape bevissthet rundt hva og hvordan elevene selv og andre tenker om klimaendringer. 4

2. Undervisning med ekstern aktør (1/2 1 dag) Foredrag med en fagperson fra skadeforsikring «Forsikringseksperten» kan ta utgangspunkt i to standariserte presentasjoner om sannsynligheter for skadehendelser (ppt1) og erstatningsfakta om norske naturskader (ppt 2). Førstnevnte for å belyse risiko generelt, sistnevnte for å fokusere spesielt på naturskaderisiko. Begge vedlagt her. For ytterligere aktualisering kan veileder med fordel ta i bruk egne bilder,filmer, eller medieoppslag, som viser egne erfaringer med ekstremvær og med naturskadeoppgjør. Skape interesse, forståelse og økt kunnskap om risiko generelt og om ekstremværrisiko spesielt. Elevene skal forstå hvordan risiko påvirker individ og samfunn og hvilken rolle forsikring har når ulykken inntreffer. Del 1. Generell risikoforståelse og vurdering av forsikringsbehov Miniforedrag om skadesannsynlighet generelt (ppt 1): Elevaktivitet Plassere ulike eksempler på situasjoner med ulik risiko i skjemaet skissert under (Veileder tegner dette opp på tavla). Eksemplene representerer alt fra dagligdagse til ekstreme hendelser. Bruk gjerne eksempler fra egen hverdag. Eksempelvis: 1. du glemmer regntøyet en dag med utrygg værmelding 2. mopeden din får skade etter et kjøreuhell 3. Iphonen din faller i vannet 4. sykkelen din blir stjålet 5. du blir skadd etter bilpåkjørsel 6. huset du bor i brenner ned 7. du trenger legebehandling mens du er på ferie 8. du oppdager at lommeboka er borte etter besøk på et utested 9. du forstuer fingeren undrer lek eller sport 10. du brekker benet på skogstur Flere eksempler kan tas med. Liten skade Middels skade Stor skade Lite sannsynlig Litt sannsynlig Mer sannsynlig La elevene få 5 minutter til å tenke individuelt først. Tegn opp skjemaet på tavla i mellomtiden. Eller tegn alternativt opp et enkelt diagram der x-aksen representerer økende skaderisiko og y-aksen representerer økende sannsynlighet. Deretter kan en av elevene komme fram og fylle inn forslagene fra de andre. Prøv å komme fram til en felles forståelse. Dialog veileder/klasse Besvare spørsmål fra veileder: Skyldes alle skadehendelser over bare uflaks? Hvordan kunne skaderisikoen blitt redusert? I hvilke av disse tilfellene er det behov for forsikring? Å få elevene til å reflektere rundt risiko generelt, sannsynlighet for og konsekvens av skade, og vurderinger omkring forsikringsbehov. 5

Del 2. Hva kan skje i nærmiljøet ved ekstremvær? Foredrag om naturskadefakta, standarisert eller egenprodusert (ppt 2): Elevaktivitet Individuelt arbeid. 1. Studér et eksempelbilde fra et område svært utsatt for naturskader, mange risikoelementer å ta tak i. Hvilke naturskader kan inntreffe her? (Se kopieringsoriginal bakerst): 2. Gå deretter til eget lokalmiljøet/bybildet/eller noe kjent. Hvilke naturskader kan inntreffe her? Veileder stiller spørsmål: Hva kan skje når ekstremvær rammer? Hvilke tiltak kan gjøres for å forhindre eller redusere skadene? Gi elevene tid, gjerne i grupper, til å oppdage utfordringer og til å reflektere rundt disse. Utfordre elevene til å komme med forslag til tiltak. Analyse av intervjuene Veileder er ordstyrer: Plenumsamtale. Elevenes erfaringer, tanker og funn. Se på resultater og statistikk ved hjelp av veilederens presentasjon og ved hjelp av www.miljolare.no Reflektere over hvilke utfordringer et endret klima med mer ekstremvær får. Skape bevissthet rundt eget og andres ansvar. Reflektere over hvilke utfordringer et endret klima med mer ekstremvær får. Skape bevissthet rundt eget og andres ansvar. Gi øvelse i å se og drøfte risiko. Skape en løsningsorientert holdning. Se hvordan ekstremvær påvirker samfunnet lokalt. Veileder oppsummerer kort fra undervisningsdagen. Veileder orienterer deretter om at elevene i neste leksjon, sammen med klasselæreren skal innta ulike roller som samfunnsaktører i lokalmiljøet under og etter en større naturhendelse. Videre at elevgruppenes rapporter skal sendes per e-post til veileder, som vil gå gjennom disse og sende tilbakemelding til hver gruppe. Veileder fra forsikring takker deretter for seg og dimitteres. 6

3. Undervisning med klasselærer Prosjektavslutning med rollespill i grupper Elevgrupper inntar roller som representanter for ulike samfunnsaktører. Elevene arbeider i grupper på tre. De får utdelt rollene som ulike samfunnsaktører, som må forholde seg til det aktuelle ekstremværet. Læreren har delt klassen inn i grupper på forhånd. Eksempler på roller er: Kommuneadministrasjon, lokalpolitiker, rikspolitiker, forsikringsselskap, berørt familie, berørt jordbruker, entreprenør/håndtverkerbedrift, vegvesenet, televerket, jernbaneverket, klimaekspert, osv. Forarbeid, gruppevis Gruppene debatterer hver for seg og noterer svar og konklusjoner. De får noen spørsmål å jobbe ut fra, eksempelvis: 1. På hvilken måte ble dere involvert i eller rammet av ekstremværet? 2. Hva kan skje i framtiden? Er det sannsynlig at noe slikt skjer igjen? 3. Hva kan dere gjøre i den samfunnsrollen dere har for å? a. forhindre at noe tilsvarende skjer igjen og b redusere konsekvensene av den aktuelle naturskaden Prøv å tenke på flere muligheter. 4. Hva er økonomisk realistisk og forsvarlig? Hvordan blir for eksempel valgene deres påvirket av kostnadene som de foreslåtte tiltakene vil medføre? Er tiltakene praktisk og økonomisk gjennomførbare? Gruppene sender en e-post til veileder fra forsikring med sine forslag til svar og konklusjoner. Presentasjoner i plenum Elevaktivitet Gruppene innarbeider tips, råd og korreksjoner fra veileder fra forsikring. Hver gruppe får noen minutter til å legge fram refleksjonene sine, ut fra den rollen de har fått tildelt. Elevene skal vise et bevisst og handlingsorientert forhold til klimaendringer, ekstremvær og forsikring. Videre forstå at ulike samfunnsaktører kan ha forskjellige interesser og derfor kan forholde seg ulikt til dette. Presentasjonen blir en oppsummering av prosjektet, der læreren også får anledning til å vurdere elevenes engasjement, innsats og kunnskapstilegnelse. Få fram ulike tiltak samfunnsaktører kan, bør eller må ta for å redusere risikoen for at en slik hendelse rammer lokalmiljøet igjen og for å redusere konsekvensene av en slik hendelse, hvis den skulle inntreffe på nytt. Etterarbeid for veileder fra forsikring Veileder fra forsikring går gjennom svarene, og gir tips, råd og eventuelle korreksjoner. Veileder legger samtidig ved til ytterligere selvstudium en samling faktaark om forsikring og naturrisiko (egen worddokument, se dette). 7

4. Avsluttende erfaringsutveksling Lærer og forsikringsveileder utveksler erfaringer fra prosjektet og vurderer behov eller ønsker om fortsatt samarbeid. Hansteens gt. 2 Postboks 2473 Solli, 0202 Oslo Telefon 23 28 42 00 Telefaks 23 28 42 01 www.fno.no

Kopieringsoriginal til bruk under grupperarbeid