nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

Like dokumenter
Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT

Graset veks godt på norsk naturgrunnlag! Veit vi å verdsette det?

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Luserne kan gje god avling

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Verknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Vassløyselege karbohydrat i raigras

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Kløver i fôrproduksjonen

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Effektar av traktorkøyring, gjødsling og frøblanding på avling, botanisk samansetjing, fôrkvalitet, nitrogenopptak og nitrogenfiksering i eng

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Innledning og problemstilling

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Artar og sortar til eng og beite

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Økologisk. Småskrift. Nr Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Haustbehandling av fleirårig raigras

KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Gjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Økologisk grovfôrproduksjon

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Gardsmodellen - geitebruk

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Transkript:

Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1

Veksemåte Raudkløver Foto: Sissel Hansen 2

Kvitkløver Kløveren sin rolle for N fiksering og avling 3

N fiksering Verknad av kløver og avling 25 N- fiksert, kg/daa 2 15 1 5 2 kg TS/daa 4 kg TS/daa 6 kg TS/daa 2 4 6 8 Kløver i avlinga, % e. Høgh-Jensen m. fl. 1998 Verknad av kløver på avling 25 Relativ avling 9 Kløver, % 2 8 7 15 1 5 Utan RK Med RK Utan KK Med KK 6 5 4 3 2 Utan RK Med RK Utan KK Med KK Avling 1. år Avling 2. år 1 kløver 1.år kløver 2.år e. Mæhlum og Ebbesvik 1996 4

Verknad av kløver på avling 7 6 Avling, kg /s/daa 5 4 3 2 1 1. slått 2. slått 1 2 3 4 5 Kløver i avlinga, % e. Steinshamn 1997 Kvitkløver (KK) vs. raudkløver (RK) 1 Avling, kg TS/daa 6 Kløver, % av avlinga 8 5 6 4 2 4 3. slått 2. slått 3 1. slått 2 1 1. slått 2. slått 3. slått KK RK KK RK Steinshamn & Thuen 28 5

Gjødsling N-gjødsling - avling 1 Avling, kg TS/daa 8 6 4 2 Utan kløver Med kløver 1 2 3 4 Gjødsling, kg N/daa e. Baadshaug m. fl. 1996 6

Gjødsling og avling (,21 g -1 g -1 dag -1 og,18 g -1 g -1 dag -1 Tørrstoffavling (kg daa -1 ) R s=,23 g -1 g -1 dag -1 R s=,21 g -1 g -1 dag -1 R s=,19 g -1 g -1 dag -1 R s=,18 g -1 g -1 dag -1 Dagnummer frå og med 1. januar e. Steinshamn 1997 Meiravling av gjødsling og kløverinnhald + - 2 4 6 8 1 Kløverinnhald 1. slått 2. slått e. Steinshamn 1997 7

Gjødsling og kløverinnhald Endring i klø øver, %-einingar Kløverinnhald, % 1 2 3 4 5-2 -4-6 -8-1 -12-14 3 kg N /daa 4 kg N /daa 5 kg N /daa e. Steinshamn 1997 Fôrkvalitet og produksjon (dyr) 8

Fiberinnhald (NDF, g/1g TS) 2. slått 7 6 5 4 3 2 Stengel Blad Heile planta 1 Engsvingel Timotei Raudkløver Preferanse for kløver framfor gras - surfôr % 1 Kumula ativt opptak av kløver, 9 8 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Tid på dagen, kl KK RK KK+RK van Dorland 26 9

Preferanse for kløver framfor gras i beite Rutter 26 Mjølkekuforsøk i Norge Gras Gras+RK Surfôropptak, kg TS/dag 11,6 12,8 Totalopptak, kg TS/dag 15,1 16,7 Mjølk, kg/dag 21,7 23,8 Protein i mjølk, % 3,1 3,12 Mjølkefett, g/dag 9 952 Mjølkeprotein, g/dag 672 743 e. Randby 1992 1

Kløvereffekt på grovfôropptaket Kjelde Gras KK RK Gras vs. kløver KK vs. RK Mjølkeku (kg TS / dag) Thomas et al. 1985 8.7-1.5 *** - Dewhurst et al. 23 12.6 15.9 15.2 *** is Bertilsson & Murphy 23 13.2 14.1 12.7 is *** Al Mabruk et al. 24 9.3-12.7 *** - Van Dorland et al. 28 1.9 14.7 12.4 * is Steinshamn & Thuen 28-13.2 12.6 - (*) Lam og kjøttfe Thomas et al. 1981 (g TS / kg LV) 18.7-22.4 *** - Fraser et al. 24 (kg TS / dag) 1.16-2.6 *** - Kløvereffekt på mjølkeproduksjon og tilvekst Kjelde Grass KK RK Gras vs. kløver Mjølk (kg / dag) KK vs. RK Thomas et al. 1985 24.6-26.7 ** - Dewhurst et al. 23 27.5 33.2 3.2 *** *** Bertilsson & Murphy 23 27. 29.3 29.2 *** ns Al Mabruk et al. 24 23.4-25. * - Vanhatalo et al. 26 17.2-18.4 ** - Van Dorland et al. 28 25.3 25.9 24.5 ns ns Steinshamn and Thuen 28-25. 25.1 - ns Lam og kjøttfe (kg/dag) Thomas et al. 1981.61 -.81 *** - Fraser et al. 24.18 -.31 *** - 11

Raudkløvereffekt på nedbryting av protein under ensilering 8 Løyseleg N i surfôr 6 % 4 2 Raudkløver 1/ 75/25 5/5 25/75 /1 Reinprotein, % av RP, fersk Høvestal t raudkløver/gras Reinprotein, % av RP, surfôr Reinprotein, % av råprotein, ferskt materiale Reinprotein, % av råprotein, surfôr Løyseleg N, % av av total-n, total ferskt N, materiale ferskt Løyseleg N, % N, av total-n, % av surfôr total N i Timotei surfôr Reinprotein i surfôr Syrjälä-Qvist et al. 1984 Kløvereffekt på innhald av α-linolensyre i mjølk og kjøtt (g/1 g total feittsyrer) Source Grass WC RC Grass vs. clover Mjølk WC vs. RC Dewhurst et al. 23.4.96 1.28 *** *** Al Mabruk et al. 24.47 -.96 *** - Vanhatalo et al. 27.39-1.11 *** - Van Dorland et al. 28.9 1.14 1.4 (*) () ns Steinshamn and Thuen 28 -.73.87 - **** Kjøtt (lam) Fraser et al (24) 2.7-2.86 ** - 12

Kløverart og n-3 og n-6 feittsyrer i mjølk, g / 1 g total FS 1.2 1. Høvetal.8.6.4 KK RK.2. C18:2n-6 C18:3n-3 C2:5n-3 n-3/n-6 Steinshamn & Thuen 28 Polyfenoloksidase (PPO) og lipase PPO oksiderar fenolar (f.eks. o-difenolar) Quinones Reagerar med nukelofile stader (f.eks. einksilde AS) Denaturering og inaktivering av enzym (f.eks. lipaser og proteaser) 13

Utfordringar Konservering Trommesjuke Hå-smak Blåsyre Protein Fiber Planteøstrogen 14

Kløvereffekt på innhald av isoflavonoid i mjølk 1 4 8 3 μg/l 6 4 μg/l 2 WC RC 2 1 Form Daid Bioch Gen Prun Equol Steinshamn et al. 28 Sum isoflavonoids id Effekten av raudkløver blei borte når kyrne i begge gruppene fikk same slag surfôr (Steinshamn et al. 28) g/l 4 3 2 1 WC RC Exp After 15

Helse og fertilitetsparametre Kvitkløver Raudkløver Tal kyr, totalt på 2 år 48 48 Mjølkefeber (total tal) 7 6 Ketose (total tal) 1 2 Utskifta pga ufruktbarheit (total tal) 3 2 Tal insemineringar per ku (gj.snitt) 1,9 1,9 Kalvingsinterval, dagar (gj.snitt) 381 384 16