Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Like dokumenter
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Næringssalter i Skagerrak

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Kolmule i Barentshavet

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

Vedlegg 1 Miljøovervåking i Sørfjorden. NIVA faktaark. Hentet fra vannregion Hordaland på Vannportalen.

Kolmule i Barentshavet

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Vi viser i tillegg til våre kommentarar i innspel til søknaden om utsleppsløyve i første runde av behandlinga av nytt utsleppsløyve.

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Kolmule i Norskehavet

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk. Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING Analyseresultater og vurderinger

Tillatelse til utslipp av lensevann til Spilderhaugsvigå, Stavanger kommune

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Damtjern i Lier Dialogmøte

Sak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid

Overvåking av vann og vassdrag

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Makrell i Norskehavet

NGU Rapport Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser

Klappmyss i Norskehavet

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Franzefoss Vassfjellet, Trondheim

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Vedtak om tillatelse til peling ved Øvre Strandgate 2 og Bragernes Torg 1 i Drammen kommune

Utvikling av tilførsler i de store elvene

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Transkript:

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms og Finnmark er stort sett lite forurenset, men Pasvikelva har et langt høyere innhold av nikkel og kobber enn de øvrige undersøkte elvene. Barentshavet og områdene utenfor Lofoten blir i forholdsvis liten grad forurenset av tilførsler fra norske elver. FAKTA Fakta om forurensning i elver Forurensende stoffer kan føres ut i Barentshavet fra elver i Nord Norge og Russland. Vi har bare data fra norske elver. Det er få lokale norske kilder som forurenser elvene. En eventuell forurensning vil derfor i hovedsak stamme fra kilder utenfor Norge. Smelteverket i Nikel på Kolahalvøya er en slik kilde. STATUS OG TREND Status for forurensning i elvene i 2012 Miljømålet gitt gjennom vannforskriften er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. God tilstand er et akseptabelt avvik fra naturtilstanden. Side 2 / 5

I Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann er det gitt grenseverdier for kadmium, kvikksølv, nikkel og bly. Årsgjennomsnitt (aritmetisk middel) for 2012 i de fem elvene er angitt i tabellen nedenfor, sammen med grenseverdiene for god kjemisk tilstand. Ingen av elvestasjonene overskred grenseverdiene, men det gjøres oppmerksom på at med unntak av Altaelva er gjennomsnittet basert kun på fire prøver, mens vanndirektivets krav for målinger i vannmassene er månedlige prøver. Årsgjennomsnitt for metaller i de fem elvene i 2012 Kadmium (µg/l) Kvikksølv (µg/l) Nikkel (µg/l) Bly (µg/l) Barduelva 0,005 0,001 0,29 0,04 Målselva 0,005 0,001 0,23 0,02 Altaelva 0,009 0,002 0,28 0,15 Tana 0,009 0,001 0,36 0,07 Pasvikelva 0,012 0,001 3,88 0,09 Grenseverdi (årsgjennomsnitt) 0,08* 0,05 20 7,2 Maksverdi enkeltprøve 0,45* 0,07 *antar hardhetsklasse 1 for alle de fem elvene < 40 mg CaCO /l. For å klassifisere krom, kobber og sink benyttes en eldre veileder fra Statens forurensningstilsyn fra 1997. Grenseverdiene er basert på månedlig prøvetaking, og den høyeste enkeltverdien skal gjelde ved inndeling i tilstandsklasser. Bare Altaelva hadde tilstrekkelig høy prøvetakingsfrekvens, så resultatene må ses i lys av det. Klassifisering basert på metaller for de fem elvene i 2012 3 Arsen (µg/l) Krom (µg/l) Kobber (µg/l) Sink (µg/l) Barduelva 0,06 0,20 1,42 0,9 Målselva 0,10 0,20 0,50 0,47 Altaelva 0,21 0,83 2,88 30,8 Tana 0,09 0,52 1,84 7,13 Pasvikelva 0,29 1,0 4,03 6,72 Blå: Ubetydelig forurenset (I), Grønn: Moderat forurenset (II), Gul: Markert forurenset (III), Oransje: Sterkt forurenset (IV), Rød: Meget sterkt forurenset (V) Klassifiseringen viser at Altaelva og Tana er markert forurenset av enkelte metaller, mens alle de fem elvene er moderat forurenset av krom. Pasvikelva er sterkt forurenset av kobber. Trend for forurensning i elvene i perioden 1990-2012 Tidsseriene for metallene kadmium, kvikksølv, nikkel og bly tilsier god kjemisk tilstand i alle elvene. Men i Altaelva har det vært en økning i nivået for bly og sink de siste årene. Konsentrasjonen av kobber i denne elva har også vist en liten økning i siste femårsperiode i forhold til tidligere på 2000 tallet, men totalt sett er det en nedgang siden 1990. I Tana gir enkelte kobberverdier tilstandsklassen markert forurenset. Grafene nedenfor viser utviklingen i perioden 1990-2012 for de to mest påvirkede elvene; Altaelva og Pasvikelva. Side 3 / 5

ÅRSAKER Årsaker til trendene Indikatoren påvirkes av utslipp av forurensende stoffer. KONSEKVENSENE Hva er konsekvensene? Verdiene for kobber og nikkel i Pasvikelva ligger langt høyere enn for de øvrige fire elvene. Det skyldes smelteverksindustrien i Russland. Det var en betydelig økning i 2004, og selv om årsverdiene har blitt redusert de siste årene, blir det fortsatt registrert høye enkeltverdier. Side 4 / 5

OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av tilførsler av forurensning fra elver til Barentshavet Indikator for Barentshavet > Dette er en av mange indikatorer for miljøtilstanden i Barentshavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, bunndyr, fisk, sjøfugl, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Barentshavet. Side 5 / 5