Emne: Pensum Østerud, Foreleser: Emne: Haug, Seminarleder: Emne: Pensum Van Foreleser: Emne: Haug Haug: DRI 2001 Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet AFIN= TRE FAG I ETT STUDIE Tema: Demokratiet og dets forutsetninger TIME 1: Tirsdag 29. august 2006 Pensum Østerud, Ø. Demokratiets problemer (kompendium) SAMFUNN JUS Av Are Vegard Haug IKT 1 2 Hva skal vi lære i bolken om IKT og demokrati? Onsdag 29. august; forelesning (1) Demokratiet og dets forutsetninger Ø. Demokratiets problemer (kompendium) Tirsdag 05. september; forelesning (2) Are Vegard Haug E-demokrati (I): IKT som redningsplanke? Pensum Are: Oversikt demokratifremmende IKT- løsninger (Kompendium) Torsdag 14. september; pensumseminar (2) Are V. Haug Demokratimodeller og IKT Dijk, I.: Models of democracy. (Kompendium) I dag onsdag 25. august: Struktur i dagens presentasjon 1. Hva er egentlig demokrati? (modeller og nivåer) 2. Demokratiets problemer (tradisjonell og aktuell kritikk) 3. Oppsummering - diskusjon Tirsdag 19. september; forelesning (3) Are Vegard Haug e-demokrati (II): Hva har vi lært så langt, og veien videre? Pensum & Jansen (2004) Municipalities enter the Internet. (http://www.afin.uio.no/) Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider, kap. 2, 5. http://www.afin.uio.no/forskning/hovedfag/are_vegar-ok.pdf 3 4 1
1. Hva er egentlig demokrati? Definisjon Demokrati betyr folkestyre (demos = folk og kratos = styre). Det finnes et utall definisjoner og variasjoner, og det er ikke enkelt å fastholde en konkret definisjon som "riktig". I Statsvitenskapelig leksikon (1997) defineres ordet som en betegnelse for: Verdier som frihet, likhet, rettsikkerhet, effektivitet, fellesskapsfølelse En betegnelse for en politisk styreform/beslutningsmåte Demokrati som verdi: Demokrati som verdi kan skilles i to hovedkategorier - frihet og likhet. Frihet er som demokratisk verdi uttrykk for prinsippet om kollektivt selvstyre idet de individer som danner et politisk fellesskap, selv bestemmer innholdet av de beslutninger som de skal rette seg etter. Eksempler: Ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet, mv I tillegg benyttes begrepet for å beskrive forskjellige sider ved prosesser i samfunnet. Likhet er som demokratisk verdi uttrykk for prinsippet om borgernes likeverd, på den måten at de skal ha den samme innflytelse på de bindende beslutninger (Statsvitenskapelig leksikon 1997) Merk: Se versus for eksempel IT-relatert informasjonsulikhet ( Digital Devide ) 5 6 Demokrati som verdi (forts) Demokrati som verdi (forts) Rose, som i hovedsak fokuserer på det lokale demokratiet, bryter verdiene ytterligere ned i tre typer (2002:57-60), : 1. Frihetsverdien: a) Negativ frihetsideal: Frihet fra sentrale myndigheter og en sterk statlig styring (autonomi) b) Positivt frihetsideal: Frihet til å kunne gjøre flere ting på eget initiativ (f.eks ikke forbudt å bygge bredbånd). 2. Demokrativerdien: a) Realisere folkets suverenitet b) Skole i demokrati c) Styrke fellesskapsfølelsen (Fylkeskom.!) 3. Effektivitetsverdien: a)ytre effektivitet ( allokering) b) Indre effektivitet (bedriftsøkonomisk) I tillegg er det i vår sammenheng på AFIN viktig å kjenne til begrepet konstitusjonalisme (Østerud side 145). Forenklet betyr det at lovene (skrevet eller uskrevet) har reist en del barrierer mot løpende flertallsvedtak i Stortinget. Østerud fremhever 2 hovedtyper: a) Prosedyremessig: For eksempel at det kreves 2/3 flertall for å endre grunnloven og at forslaget må fremsettes i den foregående valgperioden (konservativt) b) Innholdsmessig: Det er særlig lovregler som beskytter bestemte rettigheter. For eksempel at ingen skal straffes uten etter lov og dom. Og ikke minst spillereglene for demokratiets selv, for eksemepel vernet om ytringsfriheten og stemmeretten. 7 8 2
Demokrati som styreform (1.2) Demokrati som politisk styreform betyr folkestyre. Definisjonens to deler - "folk" og "styre" tolkes ulikt, og har gjennom tidene dannet grunnlag for strid og ulike fortolkninger (Rose drøfter dette). Østerud forbeholder ordet demokrati for styreform hvor den voksne befolkning kan delta i valg mellom politiske alternativer, og hvor slike valg har konsekvenser for regjeringsmakten Demokrati som styreform (forts.) Østerud og Rose beskriver videre demokratiets mange ansikter. Med dette menes det varianter, eller typer, demokratiske styreformer. Jeg følger Roses inndeling: Direkte demokrati: Indirekte eller representativt demokrati: Kommunikativt eller deliberativt demokrati: For at vi skal kunne kalle et land demokratisk, fremheves 3 hovedkriterier: 1) Frie valg (hemmelig, åpen konkurranse, regelmessige valg, osv) 2) Reelle alternativer (ikke ettpartistater ) 3) Folkevalgt myndighet (at stortinget faktisk har kontroll med regjeringen/dept) 9 10 Demokrati som styreform (forts) Direkte demokrati: Demokrati som styreform (forts) Hovedideen bak det tradisjonelle (athenske) direkte demokratiet er at alle personer som danner grunnlag for det politiske fellesskapet direkte deltar og påvirker i de prosessene som fører frem til en kollektiv bindende beslutning (Rose 2000). Indirekte eller representativt demokrati: Rose (2000) viser til at det under paraplybegrepet det representative demokratiet skilles ut to hovedretninger: Eksempel: Folkeavstemminger Merk: Direkte folkeavstemminger er ikke tillatt i den forstand at kommunenes delegerte myndighet (fra Staten) ikke gir dem lov til å delegere myndigheten vider (til folket). Rådgivende folkeavstemminger er derimot tillatt. Heller ikke nasjonale folkeavstemninger er lovfestet, men kun rådgivende (EU-avstemmingen, osv.) 11 Konkurransedemokrati Deltakerdemokratiet 12 3
a) Konkurransedemokrati Konkurransemodellen betegner en retning innen demokratiteori som i stor grad begrenser det folkelige engasjementet til periodiske valg av representanter: that institutional arrangement for arriving at political decisions in which individuals acquire the power to decide by means of competitive struggle for the peoples vote (Schumpter 1954:299 i Rose 2000). Kort sagt er fokus ikke på at folkeviljen blir omdannet til vedtak, men på konkurranse mellom partier eller kandidater. b) Deltakerdemokrati I motsetning til konkurransemodellen, som ikke er spesielt opptatt av bred politisk deltakelse, er utgangspunktet for deltakermodellen motsatt. Her betraktes demokratiet som noe mer enn generelle partiprogram, konkurranse og sekvensielle avstemminger (Paterman 1970, Dewey 1916, Bachrach 1967, m.fl. i Rose 2000, Østerud 1993). 13 14 Demokrati som styreform (forts) Demokrati som styreform (forts) Deliberativt eller kommunikativt demokrati Den tredje hovedmodellen hevder at demokrati som styreform dreier seg om noe mer enn å telle stemmer. Weigård og Eriksen hevder for eksempel at kun de rettsnormer som alle slutter seg til i en fri debatt er legitime (1998:4 i Rose 2000). I motsetning til det direkte demokratiet fremhever den deliberative modellen meningsdannelse og læring, og da særlig måten preferanser dannes og utveksles på gjennom en fri og saklig utveksling av synspunkter (Rose 2000). Forbrukerdemokrati eller Consumer democracy Den fjerde hovedmodell, som vi i dag ser konturer av, er det såkalte forbrukerdemokratiet eller på engelsk Consumer Democracy. Kjernen i modellen er at de tjeneste som staten og kommunene leverer skal demokratiseres. Det vil si at du og jeg får større innflytelse når det gjelder valg av tjenester. Illustrerende eksempler er: Fritt skolevalg Fritt sykehusvalg Fritt valg av barnehage merk Det er uklart om denne modellen skal tas med som hovedkategori. Det får tiden vise. 15 16 4
Demokrati som prosess (1. 3) En tredje dimensjon i begrepet er å betrakte demokrati som en prosess. På den ene siden dreier det seg om såkalt overgangs- eller transisjonsteori (Statsvitenskapelig leksikon 1997), dvs studier av ulike demokratiseringsperioder i en nasjon eller et samfunn. På den andre siden anvendes begrepet for å diskutere ulike politiske eller forvaltningsmessige fremgangsmåter, gjerne i lys av hvor "demokratiske" de er. For eksempel kan vi snakke om en beslutningsprosess som "demokratisk" i betydningen tilgjengelig og åpenhet, eller som "udemokratisk" i betydningen lite tilgjengelig og lukket. Østerud fremhever i denne sammenhengen at det er reglene for vedtak som gir legitimitet til en handlingslinje, dvs at det er bestemte regler for stemmerett, valg, representasjon, votering, mv som gjør dem demokratiske eller ikke (1993:169). 17 Demokrati som prosess (1. 3) Det er viktig at dere ser linken til jussen her. Det vil si at dere ser hvordan lovgiverne (Stortinget) har sikret at de viktigste prosessene i samfunnet er demokratiske. Et hovedspørsmål som Dag tar opp er om disse normene styrkes eller svekkes når IKT introduseres? Se også linken til Arilds forelesninger om for eksempel tilgang til infrastruktur (Digital Devide debatten). E-demokrati for alle? Eksempel på demokratilover : Forvaltingsloven: Sikrer innsyn for den enkelte (partsinnsyn) Offentlighetsloven: Sikrer innsyn for alle hos myndighetene (inkl. presse/media) Personopplysningsloven: Sikrer innsyn ved behandling av personopplysninger Valgloven: Sikrer frie og hemmelige valg, med mer. Ytringsfrihet: Grunnlovens 100 (trykkefrihet bør finne sted, mv.) Organisasjonsfrihet: EMK, Arbeidsmiljøloven, mv. Se også dette versus personopplysningsloven som setter spesielle krav til medlemskap i politiske organisasjoner og fagforeninger. I tillegg: Pressefrihet: Vær varsom plakaten i mediene som går langt i å sikre ytringsfrihet og pressefrihet. Går veldig langt og er ikke lovbestemt. En rekke Sivile og politiske rettigheter i de Europeiske menneskerettighetene [EMK] 18 Demokrati som prosess (1. 3) Demokratiteori - en oversikt Frihet/likhet Negativt ideal (fra) Positivt ideal (til) Samfunnsfasen Input Krav Støtte Politikkfasen Withinputs Det politiske systemet Valg Administrasjonsfasen Output Beslutninger (vedtak) Retningslinjer (policy) Verdi Frihetsverdien Demokrativerdien Effektivitetsverdien Direkte demokrati Suverenitet (frie meningsdannelse) Skole i demokrati Fellesskapsfølelsen Indre effektivitet (allokering) Ytre effektivitet (bed.øk) Demokrati Beslutningsmekanisme Indirekte/representativt Deliberativt/diskurs Konkurransedemokrati Deltakerdemokrati (Forbrukerdemokrati) Feedback Prosess Overgangsteori Fremgangsmåte 19 (Rose 2000, Østerud 2003, m.fl.) 20 5
Hva kan vi bruke demokratiteoriene til? I følge Østerud (2002) finnes det 2 hovedbegrunnelser: 1. Det rasjonalistiske perspektivet: Da brukes demokratiteoriene som ideal og mål, dvs. som utgangspunkt for å beskrive hvordan verden bør være. Dette er en normativ tilnæring, og et typisk slik ideal kan være menneskerettighetserklæringen. Demokratiteoriens oppgave er å finne den beste (mest rasjonelle) veien for å nå målene. Å lage lover kan ses på som et slik middel, for eksempel personopplysningsloven. 2. Det empiriske (beskrivende) perspektivet: Da brukes demokratiteoriene for å beskrive demokratiet slik det faktisk forekommer i praksis. Det vil si at demokratiteoriene brukes som utgangspunkt for å beskrive hvordan verden er på et område. Et eksempel på et empirisk perspektiv finnes i Haug (2003). Et annet arbeidet på AFIN var prosjektet Innsyn for ungdom med IKT, som viste at ungdommer ikke får svar når de krever innsyn i bruken av personopplysninger ( 6 av 10 virksomheter svarte ikke). NB! Se vekselvirkningene her. 21..i tillegg! Demokrati er noe mer - for eksempel: - skoledemokrati - bedriftsdemokrati - organisasjons/foreningsdemokrati -osv Dessuten er det viktig å holde de ulike nivåene atskilt: - internasjonalt (FN, WHO) - internasjonalt/regionalt (EU, Europarådet) - nasjonalt (Stortinget/sentralforvaltningen/høyesterett/pol. parti) - regionalt (fylkeskommunen, fylkestinget, partipolitiske fylkeslag) - lokalt (kommuner, kommunestyre, lokalpartier/lokallag) - individuelt (du og meg ) 22 Ett eller over 434 forskjellige demokratier i Norge? Kort om lokaldemokratiet i Norge (kommunene) 434 primærkommuner (+ 19 fylkeskommuner) Ledet av ca 12.000 folkevalgte Ansetter ca 2/3 av alle i offentlig sektor i Norge Utfører ca 2/3 av alle offentlige tjenester i Norge Stor variasjon i størrelse fra ca 500.000 innbyggere i Oslo til under 1000 i mange kommuner. Snitt ca 5000 innbyggere. De fleste kommunene er organisert som etter formannskapsmodellen, mens noen få i dag har parlamentarisk modell (For eksempel Oslo) 2 Demokratiet i krise? Debatt! En sentral debatt i dag er om vi har for mange kommuner. På den ene siden er det en del som mener at vi kan effektivisere (spare penger) ved å kutte i antallet kommuner. På den andre siden kan dette svekke lokaldemokratiet. Hva tror du? 23 24 6
Kritikk av demokratiet kommer i to hovedkategorier: Demokratiet i krise? a) Generell kritikk: a) Generell kritikk av det formelle demokratiet (Østerud 2002) b) Aktuell kritikk (Rose, Makt og demokratiutredningen, m.fl.) 25 Ineffektiv styreform (fraksjonsstrid, forenklinger, skadelige demagoger, osv. Flertallet undertrykker (konstant) minoriteter (se versus geografisk representasjon) For individualistisk (marxisme, mv.) For lite egalitært Privatisering og individualisering Deltakerdemokratiets syn Direktedemokratiet syn Public Choice skolen: Hevder at partiene appellerer gjennom partiprogrammene på brukeren, og for lite på samfunnsborgeren (ansvar for helheten). 26 Demokratiet i krise? Eksempel: Valgoppslutning 1) Fallende valgoppslutning ( the dog that did t bark ) 2) Mangelfull oppslutning om de politiske partiene 3) Svekket partilojalitet 4) Svekkelse av borgerrollen 5) Fallende tillit til politikere og myndigheter 6) Hyppig utskifting av folkevalgte 7) Politikerforakt, redusert lokal autonomi 8) Ønske om å delta, men på nye arenaer? (Crozier 1975, Stoker 1996, Heeks 1999, Holmberg 1999, Norris 1999, Hansen 1995, Offerdal og Aars 2000, Pettersen og Rose 2000, Rose 2000). Kilde: http://home.online.no/~b-aardal 27 28 7
Eksempel: Valgdeltakelse blant innvandrere i Norge Unge velgere Høyest: Pakistan: 48 prosent Vietnam: 46 prosent Tyrkia: 39 prosent Iran: 36 prosent Chile: 35 prosent Filippinene: 34 prosent Irak: 32 prosent Lavest: Somalia: 31 prosent Marokko: 27 prosent Polen: 22 prosent Ex-Jugoslavia: 19 prosent Etiopia: 19 prosent Kina: 16 prosent. (Kilde: NOU 2001:3) 29 (NOU 2001:3/ SSB) 30 Unge velgere - sterkere skillelinjer? Partimedlemskap for fall? Figur 10 Antall partimedlemmer i Norge 1970-2000 Parti 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000* DNA 155254 137954 153507 174143 128106 72557 63000 H 110241 99745 152185 170400 146308 75923 55000 Sp 70000 56542 53517 51376 47117 46627 34000 KrF 52605 69697 59275 56176 54071 49000 V 6547 12007 10157 11300 7100 6700 SV 2437 9500 11000 13072 11487 8300 FrP 10932 13907** * Tallene ble publisert i Nationen onsdag 2. Februar 2000. Fremskrittspartiet førte ikke sentral medlemskapsstatstikk før i 1994, tallene for siste halvdel av 1990-tallet er som følger: 10117 i 1996, 12018 i 1997, 9841 i 1998 (registrerte medlemmer). **1999. (Kilde: NOU 2001:3) (NOU 2001:3/ SSB) 31 (NOU 2001:3/ SSB) 32 8
4. Oppsummering av demokratiteorien 1. Demokrati er et omfattende og sammensatt begrep som dekker en verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet. Det finnes mange demokratiske modeller, og mange nivåer 2. Demokratiteoriene brukes både normativt (som ideal) for å beskrive hvordan noe bør være, og empirisk for å beskrive hvordan noe faktisk er. 3. Kritikken av demokrati kommer i to hovedkategorier: Generell og aktuell. 4. Det viktigste som berører valg, og forutsetningene for demokratiske valg, fastsettes i en egen valglov. 33 34 Neste time: Onsdag 05. september IKT som redningsplanke? 1. Det e-demokratiske mulighetsrommet (77 tiltak) 2. Fordeler og ulemper 3. Pensum: Haug, Are: Oversikt demokratifremmende IKT-løsninger (Kompendium) Takk for oppmerksomheten! 35 9