FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

Transkript

1 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

2 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2

3 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet Kommunikasjon Samfunn i endring Presentasjon Side 3

4 DET NORSKE FOLKESTYRETS START: 1814 Grunnloven av 1814 Maktfordeling Folkesuverenitet Presentasjon Side 4

5 KAMPEN FOR STEMMERETTEN

6 STEMMERETTEN ETTER 1814 Stemmeretten i Grunnloven av 17. mai 1814 ( 50.): Stemmerett gis bare til norske borgere som er over 25 år, har bodd i landet i 5 år og enten, a. er eller har vært embetsmenn, b. eier eller i mer enn 5 år har leid matrikulert jord, c. er byborgere eller eier eiendom i byer til en verdi av minst 300 Rigsbankdaler. Presentasjon Side 6

7 UTVIKLING I STEMMERETTEN I 1815 hadde 6,5 prosent av totalbefolkningen stemmerett 1879 hadde 4,6 prosent av totalbefolkningen stemmerett «Myrmenn» var et resultat av at det ikke var spesifisert hvor mye verdi jordstykket skulle være verdt allmenn stemmerett til menn 1913 kvinner 1919 for fattige Presentasjon Side 7

8 MARCUS THRANE OG HANS ARBEIDERFORENINGERS KAMP Krav om stemmerett var det viktigste kravet for arbeiderforeningene fra 1850-tallet Presentasjon Side 8

9 1898: ALMINNELIG STEMMERETT FOR MENN Krav om stemmerettsutvidelser et av de viktigste kravene for opposisjonen fra 1860-tallet Utvidelse i etapper Presentasjon Side 9

10 1913: ALMINNELIG STEMMERETT FOR KVINNER Begrenset kommunal stemmerett 1901 Begrenset stemmerett i stortingsvalg 1907 Alminnelig kommunal stemmerett 1910 Presentasjon Side 10

11 STEMMERETT FOR FATTIGE 1919 De som gikk på fattigkassa fikk ikke stemmerett før 1919 Presentasjon Side 11

12 STEMMERETTEN ETTER 1913 Stemmeretten utvidet ved senkning av aldersgrensen 1920 til 23 år 1946 til 21 år 1967 til 20 år 1977 til 18 år Presentasjon Side 12

13 VALGORDNINGEN 1814: Indirekte valg 1905: Flertallsvalg i enkeltmannskretser 1919: Forholdstallsvalg Presentasjon Side 13

14 OPPOSISJON OG FORHOLDET MELLOM STATSMAKTENE

15 FORHOLDET MELLOM STATSMAKTENE : Grunnlovskonservatisme : Sterk regjering : Kamp om parlamentarisk kontroll Presentasjon Side 15

16 MODERNISERENDE EMBETSMANNSREGIME Presentasjon Side 16

17 FOLKELIG OPPOSISJON «Uvitenhetens triumf og barbariets forløper» Presentasjon Side 17

18 EMBETSMANNSSTATENS FALL OG PARLAMENTARISMENS GJENNOMBRUDD

19 LOKALT SELVSTYRE FORMALISERT: FORMANNSKAPSLOVENE 1837 Lokaldemokratiet som springbrett for det nasjonale folkestyret Sentralisert kontroll eller lokalt selvstyre Presentasjon Side 19

20 VENSTREKOALISJONEN MOT EMBETSMENNENE Folkesuverenitetstanken fra 1814 En sammensatt koalisjon Presentasjon Side 20

21 1884: EMBETSMANNSREGIMETS FALL Forfatningsstriden: Kampen om folkestyrets utstrekning Statsrådssaken Vetostriden Valgkamp og riksrett Kongelig statskupp? Presentasjon Side 21

22 1884: DE FØRSTE POLITISKE PARTIENE Presentasjon Side 22

23 1884: PARLAMENTARISMENS GJENNOMBRUDD Johan Sverdrup og parlamentarismen Når ble parlamentarismen innført? Presentasjon Side 23

24 UNIONSOPPLØSNINGEN I 1905 Utenrikspolitikken under parlamentarisk kontroll Nytt konstitusjonelt kongedømme Presentasjon Side 24

25 KANALER UTENOM STORTINGET

26 NORSKE FOLKEAVSTEMNINGER 1905 (august): Om unionsoppløsning 1905 (november): Om Norges fremtidige statsform 1919: Om brennevinsforbud 1926: Om brennevinsforbud, forbudet opphevet 1972: Om norsk medlemskap i EF Om norsk medlemskap i EU Presentasjon Side 26

27 ARBEIDSLIVSORGANISASJONENE I POLITIKKEN 1935: Kriseforliket Hovedavtalen «korporativ pluralisme» Trepartssamarbeidet Presentasjon Side 27

28 AKTIVISME OG SÆRINTERESSER Interesseorganisasjoner Lobbyvirksomhet Nye påvirkningskanaler Presentasjon Side 28

29 FOLKESTYRET UNDER PRESS

30 OKKUPASJONSTIDEN: GRUNNLOVEN SATT TIL SIDE Presentasjon Side 30

31 ANTIDEMOKRATISKE TRUSLER Presentasjon Side 31

32 MINORITETENES PLASS: FORNORSKING Nasjonsbygging som grunnlag for utviklingen av folkestyret Medaljens bakside: Fornorsking av urfolk og minoriteter Samer, kvener og romfolk Presentasjon Side 32

33 DELTAGELSE OG REPRESENTASJON. ET MODERNE FOLKESTYRE

34 MANGLENDE INTERESSE? Lavere valgdeltakelse Færre medlemmer i partiene Manglende interesser for folkestyret? Presentasjon Side 34

35 KVINNENES DELTAKELSE Økende samfunnsdeltakelse Høyere andel kvinner i utdanning og yrkesliv Reell politisk representasjon Økende andel folkevalgte Høyere valgdeltakelse Presentasjon Side 35

36 FLERKULTURELL DELTAKELSE Lavere valgdeltakelse blant folk med innvandrerbakgrunn Lav representasjon på Stortinget Viktige forbilder Presentasjon Side 36

37 SAMETINGET. URFOLKSRETTIGHETER OG REPRESENTASJON Sametinget åpnet i 1989 Velges av de oppførte i sametingets valgmanntall Representerer den samiske befolkningens interesser Presentasjon Side 37

38 INNVANDRERE OG REPRESENTASJON Nær innvandrere uten stemmerett Etter 3 år lokal stemmerett Etter minst 7 år statsborgerskap og nasjonal stemmerett Demokratisk problem? Presentasjon Side 38

39 UTFORDINGER FOR NASJONALT FOLKESTYRE EU-DIREKTIVER NÆRINGSINTERESSER Presentasjon Side 39

40 FOLKESTYRET GJENNOM 200 ÅR Presentasjon Side 40

41 DISKUSJONSTEMAER

42 TIL DISKUSJON Hva er folkestyrets utfordringer i dag? Direkte trusler? Dalende interesse og engasjement? Hva er behovet for lokale saker? Hvilke organisasjoner kan folk engasjere seg i? Er innvandreres manglende stemmerett rettferdig? Foretrekker folk forskjellige demokratiske uttrykksformer? I så fall hvilke? Presentasjon Side 42