Veien videre for det kirkelige demokrati. Landskonferansen for Kirkeverger, Hamar Svein Arne Lindø, leder i Kirkerådet

Transkript

1 Veien videre for det kirkelige demokrati Landskonferansen for Kirkeverger, Hamar Svein Arne Lindø, leder i Kirkerådet

2 Kirkevalget 2009 og kandidater stemmer Mer enn tredoblet deltakelse ved valg av menighetsråd Fra 4,2 % til 13,1 % (2009) og 13,4 % (2011) Nær 4000 kirkelige valgkretser

3 Den norske kirkes demokratiske arv Menighetsmøte alle stemmeberettigede kirkemedlemmer (fra 1873) Alminnelig stemmerett for myndige kirkemedlemmer ved valg av menighetsråd (fra 1920) Rådsstruktur: Bispedømmeråd valgt av menighetsrådene (fra 1933) Kirkemøtet (fra 1984) Kirkelig fellesråd (i nåværende form fra 1996)

4 Teologiske grunner for demokrati i kirken Alle som er døpte har fått de samme muligheter til innsikt i Guds ord og Guds vilje. De har samme rettigheter og plikter i menighetens og kirkens liv. Tanken om det allmenne prestedømme innebærer også at ansvaret for menighetens liv tilhørere hele fellesskapet, og at hver enkelt kirkemedlem har del i dette ansvaret. I og med at alle døpte har del i det allmenne prestedømme, avvises tanken om at styringsansvaret er reservert for en særskilt prestestand

5 (fra Styrket demokrati i Den norske kirke (2008) Kirkestyret ivaretas på basis av medlemskap i kirken, ikke på basis av tilhørighet til et samfunn eller en nasjon heller ikke der det borgerlige samfunn og kirkens medlemsmasse er tilnærmet identiske. Kirkemøtet legger i en uttalelse fra 1984 vekt på at det er for å tjene evangeliets fremme og forvaltningen av nådemidlene at menigheten skaper sine styringsorganer, og at dette mandatet har sin basis i det allmenne prestedømme og i den offentlige tjeneste med ord og sakrament

6 Kirkens mål: Styrket engasjement og deltakelse

7 Kirkens mål: En kirkeordning som styrker soknenes betydning og innflytelse Kirkeordningen må sikre at all kirkelig prioritering tar utgangspunkt i den lokale menighetens behov. Den lokale virksomheten er livsnerven i kirken. Kirkeordningen må understreke og styrke soknenes betydning og innflytelse i hele kirkens organisasjon. Soknet er grunnenheten i kirken. (KM 8/07)

8 Demokratireformen og kirkeforliket Kirkeforliket endring av staten. Staten kan ikke være kirkestyre Demokratireformen skulle innebære Økt bruk av direkte valg Kirkelige valg samtidig med politiske valg Etablering av reelle valgmuligheter Forsøk med ulike ordninger Nivå på valgdeltakelse ikke kriterium

9 Hva skal vi lignes med - og måles mot?

10 Kirkedemokrati og organisasjonsdemokrati Organisasjonsdemokrati representasjon fra lokalnivået. Kirkens demokrati før 2009 ikke noe dårlig organisasjonsdemokrati (jf. idrett, LO, politiske partier) og 2011: Mer enn kirkemedlemmer har avgitt stemme tillitsvalgte med 6000 varamedlemmer Mer enn tredoblet deltakelse særdeles vellykket reform (?) Styrket deltakelse uten tvil. Styrket engasjement vil vise seg.

11 Demokratireformen skifte av målestokk? Skal kirken måles mot det politiske demokratiet og i tilfelle hvorfor? Sammenligning effekt av valg samtidig med politiske valg og økt bruk av direkte valg. Kirken vil aldri oppnå sammenlignbar valgdeltakelse. Er sammenligningen med det politiske demokrati rimelig? Eller er det like eller mer rimelig å sammenligne kirkedemokratiet med organisasjonsdemokratiet?

12 Aksel Hagen (SV) i Klassekampen 4. oktober: Politikere stiller andre krav til kirka enn til resten av det frivillige Norge. Det er urimelig å stille andre krav til demokrati i kirka enn politikerne gjør i andre deler av organisasjonslivet. Debatt i SV om partilederen burde velges ved direkte valg ved uravstemning blant medlemmene. Forslaget nedstemt i landsstyret.

13 Grunner for at organisasjoner er bygd opp med system hvor lokale enheter utpeker representanter til regionale og sentrale styringsorganer: Grunnenheter/lokalt nivå blir tungt og viktig nivå Medlemmer kan engasjere seg på et plan der de er direkte berørt og involvert Bidrar til å forplikte regionale og sentrale organer overfor lokalnivået Slike systemer regnes som demokratiske. Hvorfor skal akkurat kirken være annerledes?

14 Kirkeforlikets forutsetninger og kirkevalget hvordan har det gått?

15 Hvordan gikk det? Kirken har innfridd forutsetningene langt på vei. Kirken har gjennomført º valg samtidig med de politiske valgene. º økt bruk av direkte valg º ulike forsøksordninger i ulike bispedømmer. Evalueringen av Kirkevalget 2009: disse punktene var innfridd. Valget i 2011 gjennomført på samme måte på disse punktene.

16 Reelle valgmuligheter (hva er måloppnåelse?) Alternative lister ved menighetsrådsvalg Endret opptellingsmåte ved menighetsrådsvalg oppfølging av evalueringen av Kirkevalget 2009 Supplerende nominasjon ved bispedømmerådsvalg Flere kandidater enn det som skal velges bispedømmerådsvalg Informasjon om kandidatene Valgkamp hvem skal eie den? Hva måles vi på? Er det mulig å innfri?

17 Forbedringspotensiale To kritiske punkter: - Høy andel forkastede stemmer ved bispedømmerådsvalget (9 %). De fleste p.g.a. manglende rangering. - Overrepresentasjon av kandidater med etternavn med forbokstav tidlig i alfabetet. Overraskende stort omfang av begge deler. Tiltak og forbedringer har ikke virket godt nok. Preferansevalg og alfabetiske lister må diskuteres alternative valgordninger må vurderes.

18 Kirkevalg Konflikt og konsensus

19 Kirken er ingen boksering! Politisk misnøye med kirkevalget: Etterlyser mer konflikt som kan skape sterkere engasjement og demokratisk mobilisering. I det politiske liv: Konflikt og uenighet øker deltakelsen. Kirken er ikke først og fremst en kamparena. Politikernes oppskrift hvordan kan en unngå at kirken politiseres? At fokus kommer på de politiske stridsspørsmålene og ikke på det som er kirkens fremste oppgave og funksjon?

20 Politisk system - eller kirke? Mener virkelig politikerne at vi trenger et politisk system til i dette landet ved siden av stat og kommune? Kirken må få være kirke det er det den er best til og bør være best til, ikke å være en dårlig kopi eller skygge av det politiske systemet

21 Kirken et konsensusdemokrati? Kirken som redskap for evangeliet. men så blir det mye vanskeligere i kirken, for de er stort sett enige om det vesentlige. Trygve Slagsvold Vedum (SP) i Vårt Land Viktigheten av konsensus: - nattverdliturgi (enhetenes sakrament) - kirkeordning rammene for styring av kirken

22 Hva stemmer best overens med å være kirke? Hvordan bevares kirken som en bred folkekirke? Sikres det best ved strid? Eller ved gode prosesser som trekker flest mulig med i enigheten om beslutningene? Konsensus betyr ikke å neglisjere meningsforskjeller men at vi må finne ut av det sammen også når meningene er ulike

23 Gode valgordninger kanalisere engasjement og deltakelse er viktig for kirkens framtid som folkekirke. Vel så viktig for å opprettholde en bred Vel så viktig for å opprettholde en bred folkekirke i Norge i årene framover: Trosopplæringsreformen.