Reiseliv & Relasjonsledelse Markedshøyskolen Oslo 11.juni 2010 Kandidatnummer: 36002224 Denne bacheloroppgaven er gjennomført som en del av utdanningen ved Høyskolen. Høyskolen er ikke ansvarlig for oppgavens metoder, resultater, konklusjoner eller anbefalinger.
FORORD Denne bacheloroppgaven er avslutningen på tre års studie ved Markedshøyskolen. Det har vært tre krevende, innholdsrike og interessante år, der vi har lært mye. Det er lagt ned en god del arbeid med litteratur, teori og analyse som har ført oss til dette stadiet. Resultat får la vente på seg, men vi som gruppe føler at alt strevet er vel verdt det. For det har vært en interessant prosess og ikke minst en interessant problemstilling og utforske. Noe av det mest utfordrende har vært samarbeidet mellom oss som leverer denne oppgaven (se logg for arbeidsinnsats). Men når vi klarer å levere denne oppgaven med god samvittighet, da har vi et bra utgangspunkt i arbeidslivet. Vi har gjennom teori og praksis vært innom mange ulike områder, som vil være grunnlag for videre karriere. Denne bacheloren utgjør 20 studiepoeng av totalt 180, og forskningen som er gjort for å finne svar på problemstillingen er en kombinasjon av interesse, veiledning, mye jobb og opparbeidet kunnskap. Vi vil takke alle som har vært med å bidra, slik at det har vært mulig å gjennomføre alle hinder på veien til målet. Det har vært interessante møter med kjente og mindre kjente personligheter. Takk til Arne Hjeltnes og Helge Baardseth som ekspertrespondenter. Børge Ousland, Randi Skaug, Audun Hetland, Rune Gjeldnes og Hilde Aass representerte ekspedisjonsfarerne. Christian Kjærulff, Silje Andreassen, Rakel Kierulf, Marlene Sommerseth, Øyvind Helde Fossum, Gary Hodgson representerer backpackerne. Samt Matz Lonnedal Risberg som kaller seg turist i ordets rette forstand. En stor takk til Line Kristoffersen som veiledet, og ga oss nyttig tips og råd om oppgaven og spesielt metodedelen. Og ikke minst takk til Jan Vidar Antonsen, som sponset trykking og design. Glemt er ikke samboere og kjærester som har holdt ut, og sannsynligvis er enda lykkeligere enn de undertegnede for at bacheloren er avsluttet. Tusen takk Oslo, juni 2010 Lennart Pedersen Tom-Rune Sørensen Øyvind Riiser Evje 2
SAMMENDRAG Vår bacheloroppgave omhandler backpackere Versus ekspedisjonsfarere. Og problemstillingen er som følger: Reisemotiv: Backpackere Vs. Ekspedisjonsfarere. Formålet med oppgaven er å kartlegge og forstå motivet for å reise på backpacking og ekspedisjon. Bakgrunnen er at det er voksende industri, som er en motpol til masseturisme. Vi intervjuet 15 respondenter innenfor backpacking og ekspedisjon, samt to eksperter for å kartlegge motivene. Vi valgte projektiv teknikk innenfor kvalitativ forskning, for å utnytte evnen til å assosiere, oppfatte og tenke ved hjelp av ordassosiasjon, bildeassosiasjon og tredjepersonsteknikk, i tillegg til spørsmål. Våre funn viser at det er likheter og forskjeller mellom backpackere og ekspedisjonsfarere. Hovedmotiver er forskjellige, og skiller seg fra tidligere teorier. Noe som har dannet grunnlag for å utvikle ny kategorisering innenfor backpackere og ekspedisjonsfarere. Backpackere ser mulighetene som finnes i dag og søker opplevelser, andre kulturer og levesett. Og reiser helst til steder ikke alle andre drar til. Ekspedisjonsfarernes motiv ligger i mestring søke det som er annerledes, spennende og usikkert. Noe som ikke alle andre gjør eller har gjort. Tøye grensene fysisk og psykisk. Reisen er gjerne viktigere enn selve attraksjonen. Bakgrunnen er eventyrlyst med påvirkning fra tidligere eventyrere. Det er også dem som har anerkjennelse og status som drivkraft. Vi vil anbefale reiselivsnæringen å følge med i utviklingen og trendene, da det er et voksende marked for backpacking og ekspedisjoner. Ved å kartlegge deres motiver kan man se hvilke behov som må tilfredsstilles for å tilby produkter og tjenester som dekker disse behovene. Det er viktig å ha kjennskap til motiver slik at man kan dekke de behov, som potensielle kunder søker. Ved å erkjenne kundens behov er man markedsorientert og konkurransedyktig. Og har da også et bra utgangspunkt i markedsføringen. 3
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD SAMMENDRAG 1.0 INNLEDNING... 7 1.1 Struktur på oppgaven... 7 1.2 Definisjoner... 8 1.2.1 Reise... 8 1.2.2 Backpack-er/ing... 8 1.2.3 Ekspedisjonsfarer... 9 1.3 Forutsetninger/Avgrensninger... 9 1.3.1 Forutsetninger...9 1.3.2 Avgrensninger... 9 1.4 Teoretisk fundament... 10 1.5 Historie... 10 1.5.1 Reisevaner og samfunnsendring... 10 1.5.2 The Grand Tour (1500-1800 tallet)... 11 1.5.3 Tramping (1500-1800 tallet)...11 1.5.4 Drifter... 12 1.5.5 Backpacking... 12 1.5.6 Ekspedisjonsfarere... 12 2.0 METODE... 14 2.1 Forskningsprosessen... 14 2.2 Vår idé... 15 2.3 Problemstilling/Formål... 15 2.3.1 Problemstilling... 16 2.3.2 Formål... 16 2.4 Faglig forankring... 18 2.5 Kvalitativ vs Kvantitativ... 18 2.6 Forskningsdesign... 19 2.6.1 Typer forskningsdesign... 19 2.6.2 Vårt design... 20 2.7 Forskningsstrategi... 20 2.8 Utvalgsstrategi... 21 2.9 Datainnsamling... 23 2.9.1 Primærdata... 23 2.9.2 Projektiv teknikk...23 2.9.3 Gjennomføring og setting... 24 2.9.4 Sekundærdata... 25 2.10 Dataanalyse... 25 4
2.11 Etiske drøftelser og kvalitetssikring... 28 3.0 TEORI... 29 3.1 Innledning... 29 3.2 Motivasjon... 30 3.3 Dann og Crompton... 31 3.4 Cohen Vogt - d Anjou... 31 3.5 Pearce karrierestige for reising... 33 3.6 Mayo og Jarvis... 34 3.7 Tveit, Pedersen og Ziehe... 34 3.8 Loker-Murphy... 35 3.9 Ødegaard... 35 4.0 ANALYSE... 36 4.1 Innledning... 36 4.2 Backpackere Vs. Ekspedisjonsreisende... 36 4.3 Likheter... 37 4.4 Forskjeller... 38 5.0 TOLKNING... 40 5.1 Ikke turist reisende... 40 5.2 Jakten på paradiset og paradokset... 42 5.3 Push og Pull faktorer... 43 5.4 Masseturist eller individualist... 44 5.5 Fase i livet... 47 5.6 Fire motiv fire kontraster... 49 5.7 Teorier... 50 5.7.1 Ny teori...50 6.0 KONKLUSJON... 52 6.1 Anbefalinger... 52 LITTERATURLISTE... 54 5
OVERSIKT OVER MODELLER OG TABELLER Modell over vår forskningsprosess... 14 Modell over vår problemstilling... 16 Modell av forskningsdesignfasen i forskningsprosess (Mehmetoglu 2004:52)... 19 Modell av typer forskningsdesign... 19 Modell av datainnsamlingsfasen i forskningsprosess (Mehmetoglu 2004:52)... 23 Modell av dataanalysefasen i forskningsprosess (Mehmetoglu 2004:52)... 25 Modell av prosessen fra feltnotat til rapportering (Johannessen m.fl. 2004:196)... 27 Modell av Pearce s karrierestige for reising (Kopi fra Emeraldinsight)... 33 Modell over vår tolkning av de reisende... 41 Modell over vår tolkning av backpackere og ekspedisonsfarere... 49 Modell over vår tolkning av backpackeres hovedmotiver... 50 Modell over vår tolkning av ekspedisjonsfareres hovedmotiver... 51 Tabell: Formål, problemstilling og forskningsstrategi (Johannessen m.fl 2004)... 17 Tabell: Kvalitativ vs Kvantitativ (Johannessen m.fl 2004)... 18 VEDLEGG Intervjuguide - prosess Intervjuguide spørsmål Loggskjema til hver av oss Antall ord: 15286 6
1.0 INNLEDNING Backpacking, eventyr, ekspedisjon, motiv, motivasjon, teori og turisme var stikkord da vi ville finne problemstilling for bacheloroppgaven. Vi har valgt å se nærmere på backpacking og ekspedisjonsreise og finne reisemotivet. Da dette er en voksende industri, og kan danne bilde av hva reiselivsnæring bør fokusere på ved markedsføring. Det er et tema som kan gjennomføres tverrfaglig med mulighet til å trekke inn kunnskap og erfaring vi har opparbeidet oss etter tre års studie innenfor: Reiseliv og relasjonsledelse på Markedshøyskolen, der vi vil bruke vår lærdom for å finne svar på problemstillingen vi har valgt. Intensjonen med denne oppgaven er å forstå og beskrive ulike former for motivasjon, motiver, holdninger, atferd, struktur og meningsdannelse blant backpackere og ekspedisjonsreisende og hva som skiller dem. Deres læring og erfaring, og hvordan de oppfatter seg selv. Motivasjon er en viktig faktor å kartlegge for å forstå atferd og motiv for valg som blir tatt. Reisemotivasjon handler først og fremst om hvorfor, hvordan og begrunnelser for sine valg. Ved å gjennomføre undersøkelser kan man finne årsaker og motiv som igjen kan kartlegge behov. Analyse av motiver er av vesentlig betydning for næringsmessige interesser. Det vil være av nytteverdi for reiselivsnæringen som må tilpasse produkter etter etterspørsel og være konkurranse orientert. Dette er nødvendig for å kunne skape tjenester og produkter som kan gi avkasting i form av økonomisk gevinst. Undersøkelser og forskning er helt nødvendig for at samfunnet skal kunne utvikle seg det være seg på alle nivå. 1.1 Struktur i oppgaven Hovedkapitlene i oppgaven er som følger: Innledning Metode Teori Analyse Tolkning Konklusjon/Anbefaling I innledningen vil vi redegjøre for hva vi har tatt for oss, definisjoner, forutsetninger, avgrensninger og teoretisk fundament, i tillegg til historien om endringene i reiselivet. Deretter vil vi komme inn på metoden som er brukt, og som har dannet grunnlag for undersøkelsen. Del tre tar for seg relevant teori. Og i siste delene av oppgaven analyserer vi funnene som er gjort i undersøkelsen og tolker det opp mot eksisterende teori. Før det hele avsluttet med oppsummering, konklusjon og anbefaling. 7
1.2 Definisjoner Det kan være viktig med en begrepsavklaring, eller i dette tilfellet en definisjon av begrep som er sentrale for denne oppgaven. Det kan også være uklarheter rundt enkelte definisjoner som vi ønsker å redegjøre for. 1.2.1 Reise En tur med en eller flere overnattinger til ett eller flere reisemål. Ved flere reisemål eller stoppested på samme reise taler man om en rundreise. Kortere reise kalles i stedet tur, mens lengre reise som krever relativt mye planlegging kalles ekspedisjon. 1.2.2 Backpack-er/ing Det finnes ingen enighet om definisjon av Backpackers, men det er avtalt typiske karakteristikker av ryggsekkturister. Backpackers kan karakteriseres på den måten de organiserer sin reise (skjema relatert attributter) og type relaterte attributter som fokuserer på de psykologiske egenskaper, inkludert motivasjon til å reise og meningen avledet fra reiseopplevelse (Brenner og Fricke 2007, etter Jani 2008). Backpackers egenskaper som gjenspeiler den formen relaterte attributtene, har vært mye brukt og inkludere ungdom, uavhengighet fra turoperatører og ikke institusjonalisert turisme, fleksibilitet av reiserute, lavt reisebudsjett (Brenner og Fricke 2007; Howard 2007, etter Jani 2008), og de besøker uvanlige steder (Howard 2007, etter Jani 2008). På Wikipedia har bakpackere følgende definisjon; Ryggsekkturisme (eng. backpacking) er en subkultur bestående hovedsakelig av unge reisende som oppdager planeten på et begrenset budsjett. De drar gjerne på fotturer eller campingtur, men som oftest velger de fleste å bruke tid på å oppdage mer urbane områder (Wikipedia). Begrepet backpacking stammer fra tidlig i det tjuende århundre. Backpacking ble praktisert i ødemarka, for å komme til steder som enten var utilgjengelig for biler eller umulig å rekke vedhjelp av dagsturer. Det krevde god fysisk kondisjon, mye trening, campingkunnskap og overlevelsesteknikker. Utstyret skulle veie minimalt og være i samsvar med sikkerhet og komfort. Viktig elementer i planleggingen var mat og drikke, type terreng, klima og værforhold. I nyere tid er backpacking derimot assosiert med reising, særlig for studenter, utenfor ødemarka (Britannica Online, Internett). Backpacking refererer både til backpackernes måte å reise på, vanligvis på rimeligste måte ved hjelp av buss, båt, haiking, tog eller andre offentlige transportmidler og det er en betegnelse som dekker det backpackerne gjør når de er på reise. 8
1.2.3 Ekspedisjonsfarer/reisende I oppgaven er ekspedisjonsfarer og ekspedisjonsreisende brukt om hverandre. Utgangspunktet vårt var eventyrere, men etter samtaler med informanter og søk på nett, ble begrepet eventyrer for uklart til å kunne brukes. Mange mener at begrepet er utdøende. Og vi vil av den grunn benytte ordene ekspedisjonsfarer og ekspedisjonsreisende. Vi legger samme betydning i farer og reisende. Det er heller ingen klar definisjon på disse ord. Men i følge Wikipedia er det betegnelse på reise som krever mye planlegging. Denne definisjonen kan virke noe uklar men vi vil i denne oppgaven definere ekspedisjonsfarere som japansk wikipedia gjør: å forsøke noe, utfordre, å reise på leting etter noe eks. poler, fjelltopper og lignende. Nå er alle land, hav, fjell og poler oppdaget så i vårt tilfelle er det personer som søker de høyeste fjelltoppene, polene, seiler jorden rundt eller på andre områder tar steget lenger enn ordinære turister og backpackere. Det er disse vi betegner som ekspedisjonsreisende. De har et klart mål for sin reise. 1.3 Forutsetninger/Avgrensninger Gjennom oppgaven vår ønsker vi å danne et godt grunnlag for vårt formål, tema og problemstilling. Betingelsen er at teorien vår skal samsvare med analyse og tolkning, slik at man får et helhetlig og sammenhengende resultat. Samtidig ønsker vi å holde oss innenfor våre rammebetingelser, slik at vi har kontroll over hele den kvalitative forskningsprosessen. 1.3.1 Forutsetningen Det er en forutsetning å være innenfor kategorien vi har valgt. Det vil si finne motivasjon, atferdsmønster og svar på problemstilling. Funn kan bidra til teoriutvikling og nye tanker rundt backpacking og ekspedisjonsfarere. Vi ønsker å kunne kategorisere backpackere og ekspedisjonsreisende etter deres motiver, på samme måte som det er dannet teorier om generell turisme og motivasjon. Vi skal vise evner for oppnådd kunnskap i studiet, samt erfaring, funn og lærdom som kan stimulere til nytenking. 1.3.2 Avgrensningene Kapasitet og ressurser begrenser antallet informanter, men vil likevel kunne danne et bilde og gi en pekepinn på situasjonen som kan brukes som grunnlag for videre undersøkelser. Vi vil avgrense temaet motivasjon kun til å gjelde backpackere og ekspedisjonsfarere. 9
1.4 Teoretisk fundament Det finnes en betydelig litteratur på dette området (Parrinello 1993, etter Jacobsen og Eide 2002), men motivasjon er likevel et av de minst utforskede områder innefor turisme (Fodness 1994, etter Jacobsen og Eide 2002). Det eksisterer mye litteratur som angår reiseliv, backpacking både i Norge og internasjonalt. Det finnes dessverre ikke så mye litteratur angående kombinasjonen backpacking/ekspedisjon og motivasjon. Derfor vil vi bruke bøker om psykologi som forteller oss om motivasjon (Kaufmann og Kaufmann 2003). Ulike teorier og tidligere studier til blant andre Loker-Murphy, Ødegaard, Mayo, Jarvis, Dann, Crompton, Pedersen, Ziehe og Choen vil bli brukt som grunnlag for tolkning. Vi har via bibliotekets database funnet bøker og artikler om temaer som kan brukes. Vi har siden første proposal gjennomgått betydelig mengder litteratur. Tidligere oppgaver har vært veileder til eksisterende teori, men ingen før oss har gjort liknende forskning. Og resultatene fra undersøkelsen viser avvik fra eksisterende teori. 1.5 Historie I de siste årene har reisevaner endret seg betraktelig. Men hvordan startet denne utviklingen? Et innblikk i historien vil vise utviklingen. Reisen er et gammelt fenomen, kanskje like gammelt som menneskeheten. Mennesker har alltid beveget seg, og arkeologene har flere steder funnet flere tusen år gamle tegn som tyder på at det er gjort reiser som i avstand minner om det man gjør i dag (Jacobsen og Viken 2002). Grunnen til at folk reiser er mange, og har endret seg over tid. Nysgjerrighet, utforskertrang og ønsker om å finne nye markeder og handelsveier samt å forflytte seg for å finne mat har vært de viktigste grunnene. Grovt sett kan man si at reiselivet er resultat av en samfunnsutvikling preget av landevinninger, handel, religion og mer eller mindre vitenskapelig utforskertrang, og hele tiden, men i stadig større grad, av menneskets eventyrlyst og trang til forlystelser (Jacobsen og Viken 2002). 1.5.1 Reisevaner og samfunnsendring Et viktig aspekt ved den historiske bakgrunnen er utviklingen av reisevaner og endringer i samfunnet. Opprettelsen av The Young Men's Christian Association (YMCA) i London 1844,og The Young Women's Christian Association (YWCA) i 1855 resulterte i at det ble etablert rimelige overnattingssteder og en rekke forskjellige kulturelle aktiviteter. I 1909 ble det første Ungdomsherberge etablert i et gammelt slott i Tyskland. Det var begynnelsen på 10
verdens største overnattingskjede, Youth Hostel Association (Loker-Murphy og Pierce 1995). Dette spilte en viktig rolle i utviklingen av flerdestinasjons fornøyelsesreiser. Etter andre verdenskrig kom en stor økning i privatbilismen i Vest-Europa, som førte til at ungdommer begynte å haike rundt kontinentet. I 1972 kom den Internasjonale Jernbane Unionen med et tilbud om Interrail-billetter, slik at unge mennesker skulle få reise ut å se Europa. Alle under 26 år kunne reise så mye de ville rundt i Europa i en måned. Etter 1992 ble omfanget av billettene endret og de som skulle reise måtte velge ut hvilke land de ville reise i på forhånd. Noe av friheten forsvant, da man ikke lenger kunne reise hvor man ville i Europa i en måned. Men man måtte begrense seg på forhånd. En annen stor endring var introduksjonen av billige flybilletter, som hadde en stor innflytelse på denne type reiser (Loker-Murphy og Pierce 1995 og Jacobsen og Viken 1997). 1.5.2 The Grand Tour (1500-1800 tallet) The Grand Tour er beskrevet som en av de viktigste fasene i turismehistorien (Towner1985, etter Johnsen 1998). Det dreide seg om å reise for å lære. Rundt 1780 skjedde det endringer med hensyn til hvilken klasse som reiste mest, et skift fra unge mennesker som ikke var ferdig utdannet, til middelaldrende menn med yrkesutdanning. Kvinner ble også deltakere i The Grand Tour. Dette førte til at fokus på reisen ble forandret fra klassisk, renessansepreget tur, til en tur der motivet var å se vakkert landskap (scenery-tourism). Fra 1820 begynte signaler på at en mer organisert turisme var i emning (Towner 1985, etter Johnsen 1998). 1.5.3 Tramping (1500-1800 tallet) Et alternativ til overklassens Grand Tour var Tramping som var en type plan for arbeidsmigrasjon. Tramping dreide seg opprinnelig om et velorganisert reiseopplegg for arbeidssøkende fra den britiske arbeiderklassen. Alt de trengte var en arbeidstillatelse, så kunne de reise rundt i Europa og Nord-Amerika. Dersom de fikk jobb kunne de bli, hvis ikke, fikk de penger til reisen som kunne bringe dem videre for å lete etter en ny jobb. Et alternativ til arbeidsløshet. I 1870/80 sluttet tramping å fungere som arbeidsmarkedstiltak, likevel fortsatte noen unge å reise rundt på samme måte (Adler 1985, etter Johnsen 1998). 11
1.5.4 Drifter I 1968 definerte Eric Cohen noen han kalte drifter, som er en turist som drar lengst vekk fra "the beaten track". Drifter unngår assosiering med turistetablissementet, tar tilfeldige jobber, ønsker å leve som lokalbefolkningen, uten ordnet tidsskjema eller spesielle mål for reisen (Cohen 1973, etter Johnsen 1998). Cohen hevder i 1973 at denne definisjonen ikke lenger er dekkende og endret definisjon. Han argumenterer for at det skyldes tre typer krefter: kulturelle, økonomiske og politiske. Dette kommer vi tilbake til, da det er aktuelt i tolkningsdelen. Vandreren (the wanderer) (Vogt 1976, etter Johnsen 1998) er et annet navn på den type turist som Cohen kaller for drifter. Det er en ikke-institusjonalisert turist, på jakt etter landskaps opplevelser. Vogt og Riley mener at vandrer, er et mer romantisk, og mindre nedsettende begrep (1976:27). Ved begynnelsen av det neste tiåret, dukket et nytt begrep i faglitteraturen: backpacker. Pearce introduserte begrepet backpacker i 1990 (Pearce 1990, etter Johnsen 1998). 1.5.5 Backpacking På 90-tallet kom backpackerne for fullt. Og har siden den gang utviklet seg både når det gjelder seg selv og valg av reiseruter. Mange tilbyr nå jorden rundt reiser. Og prisene gjør det mulig for de fleste å gjennomføre en reise jorden rundt på lav budsjett. Litteraturen viser at backpackere er en differensiert gruppe, og deres motiver for å reise er forskjellige. Dette er utgangspunktet for vår problemstilling. 1.5.6 Ekspedisjonsfarere Ekspedisjoner er vårt andre utgangspunkt for problemstillingen, og stammer helt tilbake til før kristus hvor fønikere og grekere seilte på oppdagelsesferder. Men i nyere tider var Marco Polo en nevneverdig oppdager, som gjorde Asia kjent for Europeerne på slutten av 1200-tallet. Han hadde opplevd og sett mer av Asia, enn noen annen Europeer. Andre betydningsfulle ekspedisjonsfarere som avslørte omfanget av jordkloden var Bartholomew Diaz sin avrunding av Cape of Good Hope (1486-87), Vasco da Gama's reise til India (1497-98), Christopher Columbus sin første reise til Amerika (1492), og jordomseilingen/ekspedisjonen til Ferdinand Magellan (1519-22). Det har siden blitt foretatt mange seilaser og oppdagelsesreiser (thefreedictionary). 12
Ekspedisjoner til polare strøk ble gjennomført på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet av Nils Nordenskjöld, Roald Amundsen, Donald MacMillan, Richard Byrd og andre (thefreedictionary). Ekspedisjoner gikk til kontinentet Antarktis, som allerede hadde blitt avslørt av James Cook på sin andre reise i 1772-1775. Nord og Sydpolen ble oppdaget, forøvrig ble Sydpolen nådde av Amundsen først 14. desember 1911. Etter første verdenskrig tok teknologien og vitenskapen seg opp, og gjorde store fremskritt i å finne Antarktis. Som for eksempel ble det første flyet brukt til Antarktis i 1928 av Sir George Hubert Wilkins. Hjalmar Riiser-Larsen var en norsk kaptein som utforsket (1929-1930) kysten av Antarktis fra Enderby Land til Coats Land, og området ble senere Norges som Dronning Maud Land (thefreedictionary). Det internasjonale geofysiske år (IGY) ble en suksess som førte til signeringen (1959) av Antarktis-traktaten, av representanter for de 12 landene som hadde vært involvert i IGY. Traktatens formål gikk ut på å forby militære operasjoner, kjernefysiske eksplosjoner, og deponering av radioaktivt avfall i Antarktis (thefreedictionary). Fjellene i Himalaya har i to århundrer vært det perfekte mål for fjellklatrere fra hele verden. Ekspedisjonenes form og motivasjon har endret seg gradvis i sammenheng med ideologiene. Dette er en annerledes type ekspedisjonsreise, siden man normalt vil forbinde ordet ekspedisjon med polfarer og arktisk miljø. Men på begynnelsen av 1990-tallet økte besøksraten kraftig opp til Everest, og flere klatrere fremstår mer og mer som nybegynnere. (Carrel, Francois 2009). 13
2.0 METODE Begrepet metode betyr veien til målet (Kvale 1997). Metodedelen viser hvordan vi har innhentet informasjon, analysert og tolket dataene fra datainnsamlingen som besvarer problemstillingen. Hovedtrekkene er grundighet, systematikk og prosesser. Selv om det er en antagelse om et gitt tema, kan man ikke trekke konklusjoner uten at det finnes beviser for at det virkelig er slik som man antar. Ifølge Mehmetoglu (2004:158) er metodekapittelet det som er enklest å skrive. Vi må si oss delvis enig i det, for det finnes kompliserte og ukompliserte deler ved metodekapittelet. Spesielt med tanke på at det er en bacheloroppgave. Men selvfølgelig oppfattes metode forskjellig, og andre bruker lengre tid å forstå betydningen enn andre. Vi har forstått at denne delen av vår bacheloroppgave skal fortelle leseren om hva vi har gjort gjennom forskningen vår. Slik at den som leser skal forstå vår fremgangsmåte og samtidig kunne gjennomføre undersøkelsen selv på bakgrunn av vår metode. (Kristoffersen Veiledning) 2.1 Forskningsprosessen 14
2.2 Vår idé Uten en idé ville vi ikke kommet frem til det vi nå skriver om. Det som beskriver idéutviklingen i vårt tilfelle, var den dagen vi møttes på skolen for å diskutere den kommende bacheloroppgaven. Da hadde vi alle et bilde i hodet om hva vi kunne tenke oss å skrive om, og hva vi hadde lyst til å finne mer ut av. Det finnes forskjellige metoder som kan brukes for å få ideer og utvikle de, alt fra brainstorming til føring av idébok. Vi brukte ikke lang tid på å bli enig om en felles idé. For den dagen vi skulle diskutere bacheloroppgaven, kom vi med en gang fram til vår idé. Faktisk var det denne oppgavens tema, det første vi begynt å snakke om, som også viste seg å forbli på våre lepper og nå på papir. Bakgrunn for valget ligger i interessen av fenomenene, i tillegg har vi selv erfaringer med temaet. Slik at oppgaven var allerede i gang, og det neste for oss var å finne problemstilling og formål. 2.3 Problemstilling/formål Innholdet i problemstillingen og formålet ble vi enige om tidlig i forskningen. Men etter hvert som vi gikk gjennom teori, forskninger og diverse kilder begynte vi prosessen med å finne den perfekte problemstilling og formålet med den. Det måtte gjøres noen forandringer. Men som vår veileder Line Kristoffersen sa; det er mange som endrer det første forslaget til problemstillingen underveis. Noe som vi har gjort, det eneste som ikke forandret seg nevneverdig var formålet vårt. Vi hadde hele tiden bilder i hodet av hvordan det omtrent ville se ut. Man kan ikke formulere problemet før man vet svaret Piet Hein 15
2.3.1 Problemstilling Problemstillingen avgrenser og staker ut kurs for fremtidig arbeid, og vil styre valg av metode. Det vil si alle beslutninger angående strategier, respondenter, intervju, innsamling av data, analyse og tolkning styres av problemstillingen. Som Kvale (1997) sier; Ikke still spørsmålet om hvordan intervjuene skal analyseres før du har funnet svaret på hva som skal undersøkes, og hvorfor undersøkelsen skal foretas. Vår problemstilling: Reisemotiv: Backpackere Vs. Ekspedisjonsfarere Vi ønsker å fordype oss i, og forstå, hva som motiverer backpackere og ekspedisjonsfarere til å gjøre de valgene de gjør når dem reiser. Og hva skiller dem. 2.3.2 Formål Forstå, beskrive, forklare, forutsi, evaluere, gi grunnlag for beslutninger, endre, utvikle ny teori, utforme konkret utopi og kartlegge motiv. Danne bilde av hvilke insentiver som er den sterkeste pådriveren for å reise på backpacking og/eller ekspedisjon. Motiver styrer mange av våre valg og setter i gang handlingsprosesser. Vi ønsker å finne karakteristikken av backpackere og ekspedisjonsfarere og hva som skiller dem. Likheter og ulikheter. Vi ønsker å finne holdninger og motiver til denne gruppen reisende, og hvordan dette preger deres atferd. Backpackere Versus Ekspedisjonsfarere er brukt som sammenlikningsgrunnlag, da dette er en reiseform som er en motpol til masseturismen og på mange måter går i samme retning. Vi vil fordype oss, kartlegge, og forstå hva som motiverer backpackere og ekspedisjonsfarere til å reise og gjøre de valgene de gjør. Vi vil se og forstå hvorfor noen for eksempel velger å gå til nordpolen, sydpolen eller Mount Everest. Eller pakke sekken, og reise rundt på lavbudsjett. 16
Undersøkelsens formål BESKRIVE Undersøkelsens problemstilling Hvilke hendelser, strukturer, holdninger etc fremkommer i dette fenomenet? Forskningsstrategi Grounded theory (empiribasert teori) Casedesign Etnografisk design Fenomenologi Eksempler på datainnhentingsteknikker Deltakende observasjon Dybdeintervjuer Dokumentanalyse Fokusgrupper FORKLARE Hvilke x er årsak til y? Hvile y er konsekvenser av x? Longitunelle undersøkelser Eksperiment Kvasieksperiment Survey gitt at du bruker kvasieksperiment Observasjon FORSTÅ Hva er egentlig fenomen X? Hvilke hendelser, holdninger, regler osv former dette fenomenet? Hvordan samhandler disse kreftene som et resultat av fenomenet? Casedesign Grounded theory (empiribasert teori) Etnografisk design Fenomenologi Deltakende observasjon Dybdeintervjuer Dokumentanalyse Fokusgrupper FORUTSI Hva vil skje som et resultat av dette fenomenet? Hvem vil bli påvirket? På hvilke måter? Eksperiment Kvasieksperiment Tidsserier Survey med stort utvalg Innholdsanalyse (intervju eller dokument) EVALUERE Har tiltak X oppnådd det målet som ble satt? Casedesign Eksperiment Kvasieksperiment Panelundersøkelser Survey Dybdeintervju Observasjon GI GRUNNLAG FOR BESLUTNINGER ENDRE Hvilke styrker har vår avdeling? Hva er våre svakheter? Hvilke muligheter har vi? Hva er våre begrensninger? Hva er problemet i avdeling X? Hvordan kan vi løse dette problemet? Casedesign Tverrsnittsundersøkelse Aksjonsforskning Survey Dybdeintervju Dokumentanalyse Survey Dybdeintervju Observasjon UTVIKLE NYTT PERSPEKTIV/ TEORI (EKPLORATIVT) UTFORME KONKRETE UTOPIER (Johannessen m.fl. 2004:88-89) Hva skjer i denne avdelingen? Hva er de rådende mønstre eller kategorier i de ansattes meningsstrukturer? Hvordan er disse mønstrene relatert til hverandre? Hva er dagens situasjon i avdeling X? Hva er optimal situasjon? Hvordan kan vi oppnå ønsket situasjon innenfor de rammebetingelsene vi har? Casedesign Grounded theory (empiribasert teori) Etnografisk design Fenomenologi Casedesign Deltakende observasjon Dybdeintervju Ekspertintervju Dokumentanalyse Dybdeintervju Survey Tabellen over viser de ulike valgene innenfor forskningsprosessen, det som er merket med rød skrift er det som angår vår oppgave. 17
2.4 Faglig forankring Vi har gjennom tre år på Markedshøyskolen Campus Kristiania tilegnet oss kunnskap som vi nå ønsker å benytte. Denne bacheloroppgaven symboliserer slutten på en 3-årig bachelorstudie innenfor reiseliv og relasjonsledelse. Vårt tema kan relateres til reiselivsnæringen, siden vi ønsker å se nærmere på to grupper som stadig vokser på markedet. Vi har selv erfaring som backpackere, men så ønsker vi i tillegg å sammenlikne det med ekspedisjonsreisende. En gruppe som er av stor interesse for oss, da vi ser på dem som forbilder og inspirasjon. Når det gjelder vårt perspektiv for oppgaven, er det betydningen av fenomenet og vår bakgrunn som bestemmer. For oss betyr det at vi skal se nærmere på et spesielt område av fenomenene. For man trenger avgrensninger, slik at man ikke sporer av. Det kan sammenliknes med å bruke lommelykt, det er bare enkelte deler som blir opplyst (Johannessen m.fl. 2004). Så vårt opplyste område omfatter mennesker og deres motiver til å reise, dermed har vi tatt utgangspunkt i et sosiologisk perspektiv. 2.5 Kvalitativ Vs. Kvantitativ Kvantitet og kvalitet blir brukt av mange i form av ordtak, diskusjoner, dagligtalen etc. For eksempel kan man si at det er bedre med kvalitet enn kvantitet.. og vice versa. Man kan selvfølgelig diskutere hva som er best, og hvilket alternativ som vil gi mest korrekte svar. Men vi har valgt å bruke kvalitativ fremfor kvantitativ metode, ettersom tallbasert data ikke sier mye om motivasjon og følelser (Mehmetoglu 2004). Vi har brukt kvalitativ data fordi vi ønsker meningssammenhenger, hva er helheten i forhold til backpackere Vs ekspedisjonsfarere og deres motivasjon. Vi fikk frem akkurat dette gjennom informantenes svar, slik at deres hovedmotiv og undermotiver ble synlige for oss. Det som skiller kvalitativ og kvantitativ data i denne sammenheng, er forståelsen for våre fenomener. Kvalitative undersøkelser krever som regel mer av den som gir og den som mottar informasjon (Kvale 1997). I kvantitative undersøkelser er det større avstand og lite personlig engasjement til den som skal svare. (etter Johannessen m.fl 2004) 18
2.6 Forskningsdesign Vi var klar over hva en backpacker og en ekspedisjonsfarer var. Men det vi ikke visste var deres motivasjon for å reise. Vi begynt nokså tidlig å jobbe med bacheloroppgaven, det vil si rett etter at vi hadde vært på første informasjonsmøte. I den først proposal innleveringen hadde vi klare mål over hva vi ønsket å skrive om. Det eneste problemet vi kom over gjaldt selve problemstillingen. For det er nettopp innenfor forskningsdesignfasen at vi skal legge grunnlaget for resten av forskningen. Vi skal vise hvordan vi har gått frem fra idé til en forskbar problemstilling (Mehmetoglu 2004). Man kan ikke bare velge og vrake i fremgangsmåter, det vil si at med forskningsdesignet på plass vil det vise hvordan veien blir videre (Johannessen m.fl. 2004). (modell: Mehmetoglu 2004:52) 2.6.1 Typer forskningsdesign Det er tre forskjellige hovedtyper av forskningsdesign. Kausalt design brukes for å se resultater av forskjellige tiltak som er satt i gang. Deskriptive design også kalt beskrivende design er som navnet tilsier. Det går ut på å beskrive og finne en sammenheng mellom et eller flere fenomen. Eksplorerende design brukes når en problemstilling er uklar, altså man vet lite om det som skal undersøkes. Slik at man gjennom sekundærdata prøver å definere problemet. (Selnes 1999) (modell:kunnskapssenteret) 19
2.6.2 Vårt design For å kunne foreta riktige avgjørelser er det viktig å ha så god oversikt over oppgaven som mulig. Valget av design avhenger av hvor mye vi vet om våre forskningsgrupper, og hvilke ambisjoner vi har med hensyn til å analysere og forklare sammenhenger. Ut i fra vår problemstilling og formål, ønsker vi å se på to forskjellige reisegrupper, og kartlegge deres motiver/motivasjon for å reise. Dermed kom vi fram til at deskriptivt design ville passe til vår oppgave. Ifølge Gripsrud og Olsson (2000) benyttes deskriptivt design når en har problemstillinger som skal beskrive et eller flere begreper og variabler og sammenhengen mellom disse. 2.7 Forskningsstrategi Målet med forskningsstrategien er å hjelpe til med gjennomføring av undersøkelsen. Vi ønsket å finne ut av backpackere og ekspedisjonsreisendes motiver for å reise. I og med at problemstilling og formål er avgjørende for valg av forskningsstrategi, er det i vårt tilfelle en fenomenologisk tilnærming som danner veien videre i forskningen. Fenomenologi går ut på å beskrive og utforske mennesker, og erfaringen deres med, og forståelsen av et fenomen (Johannessen m.fl. 2004:80). For oss var det denne strategien som passet til våre målgrupper, og til det vi ønsket å finne ut av. Det åpne, fenomenologiske måten å tilnærme seg intervjuet på er godt uttrykt i følgende introduksjon av Spredley (1979:34, i Kvale 1997): Jeg ønsker å forstå verden fra ditt ståsted. Jeg vil vite det du vet, på din måte. Jeg ønsker å forstå betydningen av dine opplevelser, være i ditt sted, føle det du føler, og forklare ting slik du forklarer dem. Vil du være læreren min og hjelpe meg? Fenomenologisk filosofi er basert på en deskriptiv studie av menneskets bevissthet (Kvale 1997). Siden vi bruker en kvalitativ metode, ønsker vi å gå i dybden. Det klarer vi med vår strategi, for vi ønsker å forstå deres erfaring og valg de tar. Rett og slett å oppnå en dypere forståelse av personenes opplevelser. Fenomenologisk perspektiv fokuserer på personens livsverden. Vi valgte dybdeintervju som metode for å samle inn data. Dette krevde mye av oss før, under og etter gjennomføring av intervju. Som Selnes (1993:95-97) sier; kvalitative undersøkelse krever vesentlig mer både av den som gir og den som mottar informasjon. Det er en induktiv analysemåte, det vil si at man tar utgangspunkt i virkeligheten og deretter utvikler ny teori. 20
Det er i dybdeintervju åpent for at intervjupersonenes erfaring, fremhever presise beskrivelser, forsøker å se bort fra forhåndskunnskaper, og søker etter beskrivelsens sentrale betydning (Kvale 1997:38-40). Det fenomenologiske idealet er å lytte på en fordomsfri måte, og la de intervjuede fritt beskrive sine egne erfaringer uten å bli forstyrret med spørsmål og de forut antakelser disse måtte innebære (Kvale 1997:81). 2.8 Utvalgsstrategi Vi har avgrenset vårt tema, og avgjort at intervju skal være den viktigste innsamlingsmetoden. Strategisk utvelging av informanter er noe vi har gjort ved å velge våre målgrupper som er backpackere og ekspedisjonsreisende. Det vi begynte med var å lage en oversikt over hvem vi hadde lyst til å kontakte innenfor begge gruppene. Vi hadde kun disse kriteriene i startfasen, for det er ikke lett å avgjøre nøyaktig hvor mange som skal rekrutteres. Det er noe man finner ut av, og som blir mer klart etter hvert som undersøkelsen går fremover. Dermed er det slik at utvelgingen av informanter i kvalitative undersøkelser ikke er representativ, men hensiktsmessig (Johannessen m.fl. 2004). Vi har da brukt et ikke-sannsynlighets utvalg, nærmere bestemt et bekvemmelighets/formålsutvalg. Fordi formålet vårt var å kontakte informanter som vi følte kunne gi rikelig og riktig med informasjon om vårt tema. Det som kjennetegner et formålsutvalg er valg av informanter, fordi man søker etter informanter fra ønsket målgruppe og som igjen vil bidra til undersøkelsens formål. De skal gi innsikt og kunnskap til vårt tema, og spesielt for de antas å være representative for vår ønskede populasjon. (Churchill & Iacobucci 2005). Vi gjennomførte dybdeintervju med 15 personer som ble rekruttert på ulike måter. Det var et frafall på cirka 50 prosent. Rent geografisk var de fleste informantene plassert på Østlandet, ellers var det en respondent i fra Danmark, Canada og en i fra Sør Trøndelag. Noen av informantene befant seg på tur eller var generelt opptatt med andre gjøremål under intervjutidspunktet. Ekspedisjonsfarerne som ble rekruttert var personer, som var kjent gjennom media og ble kontaktet via mail, facebook og adresser på deres hjemmesider på internett. Det samme gjaldt også våre to eksperter, som vi hadde kjennskap til via media og reisemagasin. Backpackerne ble rekruttert på ulike måter. Vi var på Anker Hostel i Oslo der vi kom i kontakt med en backpacker fra Canada. Fem av backpackerne ble kontaktet via bekjente. Vi reiste også på backpackertur selv i ni dager, og besøkte 10 land i Mellom - og 21
Øst-Europa. På reisen kom vi i kontakt med backpackere, men undersøkelsen var da så fersk at det ble en test, for videre arbeid. Utvalgsstørrelsen kan vises liten, men siden målet ikke er å komme opp med statistisk generalisering, men ganske analytisk generalisering gjennom forståelse av motivasjon, så er utvalget forsvarlig (Yin 2003, etter Jani 2008). I tidligere studier har liknende metode og antall blitt benyttet, noe som ga realistiske og gyldige resultater, ifølge Zaltman og Coutler (1995; som sitert av Chen 2006, etter Jani 2008), og sier videre at optimalt antall respondent kan være 20. Kravene til respondentene: Backpackere som har vært på reise i lengre periode (over en måned), med bare en sekk som bagasje. Ekspedisjonsfarerne som er intervjuet har seilt jorden rundt, klatret opp Mount Everest, nådd Nordpolen, gått Norge på langs eller over Grønland på ski og gjort en rekke andre ekspedisjoner som kvalifiserer dem til å delta i forskningen. Kravet var at ekspedisjonen skulle ha vart over en måned, eller nådd en av verdens tre poler (sydpolen, nordpolen, Mount Everest). Ekspertene er valgt på grunnlag av solid bakgrunn i reiselivsnæringen: En har bakgrunn som gründer av reisemagasinet Vagabond og reisebutikken Nomaden. Med besøk i over 115 land. Den andre har vært programleder for 50 reiseprogram for TV2, jobbet på flere kontinenter og hatt ulike stillinger som angår reiselivsnæringen. En annen informant ble kontaktet via Travellers club ; kaller seg turist i ordets rette forstand, men etter å ha besøkt hele 97 land så vi på denne personen som interessant for problemstillingen. Da vi har både backpackere, ekspedisjonsfarere, eksperter og en turist som kilde. 22
2.9 Datainnsamling (modell: Mehmetoglu 2004:52) 2.9.1 Primærdata Primærdata er informasjon som blir innhentet til en oppgave eller en problemstilling. I vårt tilfelle intervju, der vi har innhentet informasjon ved personlig dybdeintervju, intervju per telefon og e-post. Et dybdeintervju er et intervju med en person om gangen, og respondentene våre fikk snakke fritt rundt og utrykke sine tanker omkring temaet (Selnes 1993:95-97). Vi måtte skape tillit og kontakt, og fulgte opp med spørsmål, der det var mulig å hente mer informasjon. Forberedelse var viktig for å virke profesjonell og få god dialog. Det ble derfor foretatt prøver, som forberedelse på intervju. Det finnes forskjellige måter å strukturere et intervju på, men vi benyttet semi-strukturert intervju i denne forskningen, da det var mest nyttig. Intervjuguiden (se vedlegg) var overordnet og dannet grunnlag samtale med informant i selve intervjuet. Intervjuguiden var veiledende, og dannet frihet for å variere spørsmålene etter hvert som det var naturlig i samtalen med respondent. 2.9.2Projektiv teknikk Vi brukte projektiv teknikk for å utnytte evnen til å assosiere, oppfatte og tenke Ved hjelp av ordassosiasjon, bildeassosiasjon og tredjepersonsteknikk. Fordelen var at respondentene ble spurt om åpne spørsmål for å reflektere over sine innerste tanker og følelser 23
fremfor bare hvem, hva, hvorfor spørsmål. Dette fordi i mange tilfeller vet ikke personen de faktiske motiv for sine valg. Motivasjon er svært abstrakt og derfor gjennomfører vi en undersøkelse som får respondenten fra ikke abstrakt til abstrakt nivå. Andre fordeler; Teknikken tillater respondenten å overføre sine faktiske holdinger, meninger og tanker, uten at det er belastende (Kvale 1997). 2.9.3 Gjennomføring og setting I forhold til andre innsamlingsmetoder som for eksempel fokusgrupper, stilles det bestemte krav til settingen, har vi prøvd å få til en mest mulig naturlig setting. I vårt tilfelle ønsket vi helst å treffe våre informanter ansikt til ansikt så langt det lot seg gjennomføre. På grunn av spørsmål om avstand og nærhet ble e-post brukt som løsning ved lange avstander. Her la vi med intervjuguiden vår, så fikk vi de til å svare og fortelle før de sendte svar i retur. Det gir selvfølgelig ikke samme effekt som ved et personlig intervju, slik at vår intervjuguide ville bety mye for resultatet. Vi var hele tiden fokusert på hva som skulle formidles til informantene, hovedfokuset var ikke rettet mot hvor det ble formidlet men hva som var innholdet. Gjennomføringen av intervju med backpackerne og ekspedisjonsfarerne fungerte ved at; en skrev, mens den andre førte samtalen, i tillegg til at diktafon ble brukt. De øvrige backpackerne og ekspedisjonsfarerne kontaktet vi via mail, og sendte så en powerpoint utgave av undersøkelsen på e-post. Svarene skrev de inn i powerpoint presentasjonen, lagret og sendte i retur. Vi fikk komme hjem til en av ekspedisjonsfarerne og gjennomførte intervjuet ved at én førte samtalen, mens en annen skrev. Diktafon ble brukt i tillegg og intervjuet ble i ettertid skrevet i sin helhet med diktafon som kilde. Dette gjaldt også våre to eksperter som vi møtte henholdsvis på jobb (møterom) og på kafé. Noen spørsmål ble endret, fulgt opp og/eller kuttet ut grunnet begrenset tid. Blant ekspertene ble det stilt oppfølgingsspørsmål, etter hvert som samtalen forløp og det ble naturlig å be om utdypende svar og flere spørsmål dukket opp underveis. Konklusjon fra selve gjennomføringen av undersøkelsen er at bilder av kjente personer og sitat kunne vært utelatt (tredjepersons assosiasjon) da dem ikke ga nyttige svar for 24
forskingen. Øvrige spørsmål, bilder og ord fungerte svært godt da dem ga åpne, kreative og velbegrunnede svar, som man ikke kunne forutse. 2.9.4 Sekundærdata Sekundær data er informasjon som allerede foreligger, og som ikke har noen konkret forbindelse med problemstillingen. I vårt tilfelle har vi funnet litteratur i form av bøker som har vært pensum, i tillegg til bibliotekets utvalg på skolen og nett, artikler, internettsider og tidsskrifter som reisemagasin. Tidligere forskninger har veiledet oss til nye kilder. Og det har vært betydelig gjennomgang av ulike teorier. Gjennom tidligere studier, har vi sporet opp nye kilder. Hensikten er/var å få oversikt over fenomenet. Fordelen med sekundær data er at det er veiledende, skaper nye ideer og er effektivt for videre forskning. Ulempen er at det er lite tilgjengelig data som angår vårt tema. Vi har prøvd å bruke snøballeffekten når det gjaldt litteratur søk. En god bok, fører gjerne til flere gode bøker som er aktuelle. Men det er ikke funnet tidligere forskning om ekspedisjonsreisendes motiver, kontra backpackere. Det er gjort en rekke forskning på backpackernes motiver, men da sammenliknet med masseturisme. Mye av denne teorien er av eldre dato. Det er ulike teorier om backpackerenes motiver og det gjør at vi må være enda mer kritisk til tidligere forskning. Viktige forhold som bør vurderes før man innhenter informasjon er aktualitet, hvem som har samlet inn informasjonen og hvorfor, datasamlingsmetode (Selnes 1993). 2.10 Dataanalyse (modell: Mehmetoglu 2004:52) 25
Hvordan kan intervjuene hjelpe meg til å utvide mine kunnskaper om fenomenene jeg undersøker?(kvale 1997:116). Å analysere betyr å dele noe opp i biter eller elementer (Kvale 1997). Dataanalyse er å bearbeide innsamlet informasjon i system. Der formålet er å behandle samhandlingen mellom informant og forsker under intervjuet (Kvale 1997). Da skal vi som forskere se på hvilke elementer som skal regnes som data. Vi leser gjennom og forbi datamaterialet som foreligger. Notater som ble skrevet under intervju ble renskrevet så tidlig som mulig etter endt intervju. Det på grunn av at materialet er ferskt og hvis man venter for lenge kan vi risikere at det ikke blir en riktig gjengivelse av sitat og ellers innhold. Vi brukte diktafon, og båndopptakene ble renskrevet/transkribert, ved at vi hørte gjennom alt for så å skrive ordrett av intervjuet. Vi leste dataen fortolkende, og søkte å forstå fenomenet. Det vi også var opptatt av, var det som lå bak det som ble sagt. Som Kvale (1997) sier; Når man analyserer ett intervju er ofte det som ikke blir sagt, like viktig som det som blir sagt. Etter at vi hadde gjennomført alle våre intervju og fått samlet feltnotatene i form av notater tatt under intervju, båndopptak og svar på e-post, begynte vi vår datakategorisering. Utfordringen er å få det fornuftige ut av mye data, redusere informasjonsmengden, identifisere mønstre og utføre et rammeverk for å kommunisere essensen i datamaterialet. Det er i hovedsak tre måter å organisere og dele det kvalitative datamaterialet på; vi gjennomførte datareduksjonen ved tverrsnittbasert og kategorisk inndeling av dataen. Besvarelser ble merket og kategorisert. (Johannessen m.fl. 2004). Siden det ble brukt samme intervjuguide til alle respondenter (ekspertene fikk tilleggspørsmål/oppfølgingsspørsmål, se vedlegg), kunne vi gruppere besvarelsene på de ulike spørsmål. Mens interaksjonen i intervjusituasjonen har blitt behandlet mye i metodelitteraturen, har oversetting fra muntlig tale til skriftlig tekst blitt viet liten oppmerksomhet i følge Kvale (1997). Vi brukte diktafon, der bare unødvendig småprat og uinteressante deler ble tatt bort. Ellers fungerte båndopptaket veldig bra for vår del, med tanke på sitat og riktig gjengivelse av meningsinnhold til informantene. Svar vi fikk på e-post, brukte vi på samme måte som ved notater tatt under intervjuet. Alt ble satt kategorisk sammen ut i fra hver del og hvert spørsmål i intervjuguiden. På den måten fikk vi oversikt over hva som gikk igjen fra hver enkelt informant. 26
De ulike spørsmålene ble kategorisert i grupper; backpackere, ekspedisjonsfarere og eksperter. Deretter kunne man se likheter og forskjeller på de ulike spørsmålene etter om det var backpackere, ekspedisjonsfarere eller eksperter som hadde besvart. Eks: Bildet av en strand ga svært like svar (ikke noe for meg). Mens bilde av en figur som strekker seg etter en gulrot ga svært varierende svar (mål, motivasjon, meningen med livet ). Det er dette vi vil kalle vår koding og tilslutt vår oppsummering og kategorisering. Se figur under for veiledende eksempel som brukt i vår dataanalyse. (modell: Johannessen m.fl. 2004:196) Det er fem metoder for dataanalyse (Kvale 1997), og vi har valgt metoden som heter meningskategorisering. Meningskategorisering medfører at intervjuene kodes i kategorier. Lange uttalelser reduseres til enkle kategorier, som indikerer forekomst eller ikke-forekomst av et fenomen (Kvale 1997). 27
De ulike besvarelsene ble kategorisert og så sammenliknet, for og forså å danne grunnlag for analyse, tolking og konklusjon. Der intervjuet ble kodet i kategorier. Begrunnelsen for dette valget er at vi vil kategorisere de ulike motivene, og hva respondentene tenker om for eksempel ulike bildeassosiasjoner, som er knyttet til reise og motivasjon. Meningskategorisering gir oss mulighet til å kategorisere hoveddimensjoner, og underkategorier. I vårt tilfelle ser vi på hovedmotiv, undermotiv, likheter og ulikheter mellom backpackere og ekspedisjonsfarere. Kategoriseringene strukturerte de mange og komplekse intervjuene og ga oversikt. Og kvantifiseringen gjorde det mulig å sammenlikne med tidligere teorier. Ut i fra koordinering og samsvar med hver informants bidrag, kom vi frem til tematisering av resultater. Dermed fikk vi oversikt og innsikt i datamaterialet og dets relevans til vår ønskede teorier. Analysen gikk nokså greit, med interessante funn som dannet grunnlaget for videre tolkning. 2.11 Etiske drøftelser og kvalitetssikring Kvalitativ forskning vil aldri bli helt representativ. Tid og ressurser begrenser antallet respondenter, og ekspedisjonsfarere viste seg å være vanskelig å komme i kontakt med. Frafallet ble cirka femti prosent. Undersøkelsen skal ikke bare være av vitenskapelig verdi, men også sees på som en undersøkelse som skal forbedre tilbudet og tilrettelegge ønsket behov. Det er flere profilerte personligheter med i undersøkelsen. Konfidensialitet av besvarelser er blitt gjort, etter ønske fra enkelte informanter. Dette først og fremst på grunn av projektivteknikk, med tredjepersonsassosiasjon, da det er kjennskap mellom flere av personene i kategorien ekspedisjonsfarere. Ettersom besvarelser ikke var nødvendig som vedlegg (Kristoffersen, veiledning), så kan dem gis til sensor ved behov. Den geografiske spredingen blant respondenter, førte til at flere undersøkelser ble gjennomført via e-post. Ulempen er at noen besvarelser kan bli mangelfulle blant enkelte respondenter, og det er liten mulighet til oppfølgingsspørsmål. Ved personlig dybdeintervju er mye av informasjon vanskelig å notere i en samtale, men diktafon ble brukt som hjelpemiddel, med godkjennelse fra respondent. Utfordringen ved analysen var omfanget av besvarelser, og hvor dypt man skulle gå på vært tema. Og hvordan videreformidle funnene. 28