Arbeid og kinetisk energi

Like dokumenter
Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse og friksjon

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse og friksjon

Betinget bevegelse og friksjon

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Høst 98 Ordinær eksamen

Arbeid og potensiell energi

Arbeid og potensiell energi

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Krefter og betinget bevegelser

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Våren Ordinær eksamen

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Retteveileder Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007

Betinget bevegelse

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Betinget bevegelse neste uke: ingen forelesning (17. og 19.2) ingen data verksted (19. og 21.2) gruppetimer som vanlig

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Betinget bevegelse

FAG: F121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland Hans Grelland

Arbeid og potensiell energi

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og potensiell energi

8 Vektorer og kurver. Løsning til KONTROLLOPPGAVER OPPGAVE 1. t t ) Vi finner skjæringspunktet med y-aksen ved å sette x = 0.

Newtons lover i to og tre dimensjoner

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

Fart. Eksempel: Gjennomsnittsfart

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Fysikkolympiaden Norsk finale 2013

Bevegelsesmengde og kollisjoner

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Bevegelse i én dimensjon

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Dette kapittelet tar for seg krefter som oppstår når en vinding beveges i et magnetisk felt.

Løsningsforslag LO346E Dynamiske Systemer H 06 eksamen 21. november 2006

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Tore Vehus

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Bevegelse i én dimensjon

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Potensiell energi Bevegelsesmengde

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Høst 97 Utsatt eksamen

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Løsningsforslag til eksamen i REA Fysikk,

Kraftens moment er: Om A: r Om B: r' som har vektorene r. ' fra B. Det samlede kraftmomentet om A er da

Bevegelse i én dimensjon (2)

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

TFY4106 Eksamen 9 aug Løsningsforslag

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Fiktive krefter

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland

FAG: Fysikk fellesdel LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Løsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009

Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

Bevegelsesmengde Kollisjoner

( ) ( ) ( ) ( ) 2. Kjell Arne Brekke Vidar Christiansen. Econ 2200 vår 2009 sensorveiledning

Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser

INF november Stein Krogdahl (Litt mye tekst, med tanke på lettere repetisjon) Dagens tema: Kapittel 14:

Repetisjon Eksamensverksted i dag, kl , Entropia

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag

Inst. for Energi og Prosessteknikk. Om energiligningene. P.-Å. Krogstad

Løsningsforslag kontinuasjonseksamen FYS1000 H11 = 43, 6. sin 90 sin 43, 6

FAG: FYS121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Høst 96 Ordinær eksamen

Bevegelse i én dimensjon

Løsningsforslag eksamen TFY des 2013

INF Oblig 3 ligger ute, frist 22/11. Har oppgave fra dagens stoff. Matchinger i (urettede) grafer (matching = pardannelse)

Bevegelse i én dimensjon

FAG: FYS121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Jan Burgold Hans Grelland

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Eksamen ECON 2200, Våren 2013 ( ) ( ) 2 ( ) 2

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

Transkript:

Arbei og kineik energi 4..4 Samale mellom uener og lærer i y-mek : orag, 7.eb., kl. 4:, rom Ø443 YS-MEK 4..4

rikjon empirik lo or aik rikjon:, ma N : aik rikjonkoeiien empirik lo or ynamik rikjon: N : ynamik rikjonkoeiien kra irker moa beegelerening: N YS-MEK 4..4

hp://pingo.upb.e/ acce number:78 Ranger ørrelen på rikjonkraen i ie iuajonene. Kloen og gule er e amme i alle ilellene. i ro akkura ør en begynner å kli aren øker a konan ar a aren minker a a (a) b (b) c (c) () e (e). c > > e > b > a. b > c > > e > a 3. a > c = = e > b 4. a = b > c = = e 5. b > c = = e > a YS-MEK 4..4 3

rikjon N N,ma G N kie i ro kie beeger eg i ro akkura ør en begynner å kli aren øker a konan ar a aren minker a a (a) b (b) c (c) () e (e) 5. b > c = = e > a YS-MEK 4..4 4

Ekempel: E innek ier på en roerene DVD i en aan r ra enrum. DVD-plaen roerer me en inkelhaighe. Den aike rikjonkoeiienen er μ. Hor lang u kan mauren ære ør en klir? y N NL y N mg N mg r G NL ma mauren renger enripealakelerajon a N r r or å hole irkelbanen mauren klir når N mg mr mg r g Horan er beegelen når mauren klir? YS-MEK 4..4 5

en anlig problemilling: inn haighe om unkjon a poijon. i kan bruke en anlige meoen: ieniier kreene Newon anre lo akelerajon inegrajon haighe () inegrajon poijon () inn i or å komme il poijon bruk ien or å inne ( ) = ( ) Denne meoen il alli ungere. De kan ære ankelig eller umulig å gjøre analyik bruk numerike meoer Vi år haighe () og poijon () or alle ier. I ugangpunk ar i ikke inereer i ien, bare i haighe or en i poijon. Vi prøer å inne en enklere og mer ireke meoe. YS-MEK 4..4 6

Ekempel: erikal ka i er bor ra lumoan enee kra er graiajon mg ma a g iniialbeingeler: inn i or å komme il høye h: g y() inegrajon: ( ) () a g () h g g y( ) y() ( ) ( g) g g h g i inner haigheen: ( ) g gh gh o løninger: på eien opp og ne m m mgh energi YS-MEK 4..4 7

Energi ene il å uøre arbei Noeher eorem: ymmeri bearinglo homogenie a ien bearing a energi (alg a i null) homogenie a romme bearing a beegelemenge (alg a anpunk) ioropi a romme bearing a pinn (alg a rening) Emmy Noeher 88-935 Energi ørrele om er bear YS-MEK 4..4 8

Newon anre lo i en imenjon: ne ma m ne m m ne m m ( ) m ( ) K m kineik energi ne, (,, ) arbei uør a kraen mellom i og arbei-energi eorem:, K K arbei er ilør mekanik energi. YS-MEK 4..4 9

i renger ora haigheen () or å beregne arbeie, ne (,, ) hi kraen ahenger bare a ne ne poijonen og ikke a haigheen: (,, ) ( ( )) ekempler: graiajon jærkra, ne ( ) ne ( ) ( ) ( ) ne ( ) arbei-energi eorem: ne ( ) m m m i måler arbei i Joule: J Nm kg YS-MEK 4..4

arbei-energi eorem:, K K alernai ormulering or Newon anre lo bare gylig i inerialyemer arbei uør a neokraen ne j j umme a alle kreene ne ne j j j j j j or å bruke arbei-energi eoreme må i a henyn il alle kreene ne hi kraen ahenger a haighe: (,, ) K K ne hi kraen er bare poijonahengig: ( ) K K YS-MEK 4..4

konan kra : ) ( ekempel: erikal ka uen lumoan h y m m y mg y y y y mg h y mgh arbei-energi eorem:, K K arbei er negai kineik energi blir minre mgh m m hi maen aller ne igjen: mg y mg( h) mgh h arbei er poii kineik energi øker på høye null: kineik energi er e amme om i ugangpunk K m maen beeger eg i moa rening arbeie uør a graiajonkraen på maen or hele beegelen er null YS-MEK 4..4

hp://pingo.upb.e/ acce number:78 En ekløer løer en ek ra gule. Men han løer en:. gjør han poii arbei på eken, og eken gjør poii arbei på ham.. gjør han negai arbei på eken, og eken gjør poii arbei på ham. 3. gjør han poii arbei på eken, og eken gjør negai arbei på ham. 4. gjør han negai arbei på eken, og eken gjør negai arbei på ham. arbeie uør a ekløeren på eken: arbeie il kraen ra ekløeren på eken kra og orlyning har amme oregn arbei er poii arbeie uør a eken på ekløeren: arbeie il kraen ra eken på ekløeren (mokra) kra og orlyning har moa oregn arbei er negai YS-MEK 4..4 3

hp://pingo.upb.e/ acce number:78 En ekløer eer en ek ne på gule. Men han enker en:. gjør han poii arbei på eken, og eken gjør poii arbei på ham.. gjør han negai arbei på eken, og eken gjør poii arbei på ham. 3. gjør han poii arbei på eken, og eken gjør negai arbei på ham. 4. gjør han negai arbei på eken, og eken gjør negai arbei på ham. arbeie uør a ekløeren på eken: arbeie il kraen ra ekløeren på eken kra og orlyning har moa oregn arbei er negai arbeie uør a eken på ekløeren: arbeie il kraen ra eken på ekløeren (mokra) kra og orlyningen har amme oregn arbei er poii YS-MEK 4..4 4

hp://pingo.upb.e/ acce number:78 Du beeger en mae m en meer il høyre og ilbake igjen en meer il enre. rikjonkraen er = N. or en oale beegelen gjør rikjonkraen:. poii arbei på kloen.. negai arbei på kloen. 3. ingen arbei på kloen. rikjon irker alli i moa beegelerening arbeie er negai or beegelen il høyre arbeie er ogå negai or beegelen il enre rikjonkra er haigheahengig: N kloen aper energi når en beeger eg yeme gjeninner ikke energien e å inerere beegelen Verikal ka me lumoan? YS-MEK 4..4 5

En mann yer en kie me en konan kra. rikjon: N iˆ kra ra mannen på kien: normalkra: N N ˆj graiajon: G mg ˆj iˆ ingen beegele i erikalrening: N mg may N mg arbei ra mann på kien: arbei ra rikjon på kien: mg mg neoarbei: ne ne ( mg) mg arbei-energi eorem: ne K K mg m m YS-MEK 4..4 6

hp://pingo.upb.e/ acce number:78 En rakor om kjører me konan ar rekker en lee lae me ømmer. De er rikjon mellom leen og eien. Når leen har lye eg en aan er arbeie om er uør på leen:. Poii. Negai 3. Null 4. Ikke nok inormajon il å agjøre aren er konan: K m m K arbei-energi eorem: K K, rakoren gjør poii arbei på leen, rikjonen gjør negai arbei på leen

Ekempel: En klo er ee il en jær og beeger eg uen rikjon og lumoan jærkra: k k () bare poijonahengig (likeekpoijon: =) arbei a jærkraen på kloen når en beeger eg ra likeekpoijon = il poijon = : (): kra ra jæren på kloen k ( ) k k arbei er negai: jæren bremer kloen i in beegele il høyre. arbei a jærkraen på kloen når en beeger eg ra il likeekpoijonen e = : () - ( ) k k k ( ) k arbei er poii: jæren akelererer kloen i in beegele il høyre. YS-MEK 4..4 8

hi jeg rekker på kloen jeg bruke en kra om er mokra il jærkraen: k k min arbei på kloen or å beege en ra likeekpoijon = il poijon = : k jeg gjør poii arbei på kloen k hi jeg yer kloen inn i jæren () min arbei på kloen or å beege en ra likeekpoijon = il poijon =- : k k( ) k jeg gjør poii arbei på kloen ha hi jeg bare holer kloen? YS-MEK 4..4 9 -