S I L H U E T T E N 02-2006 Tema: Energi Les mer om NHHs forskning på energiøkonomi, optimalisering av energiproduksjon, alternative energikilder, kraftanalyse og nettleie, markedsregulering og konkurranse. Norges Handelshøyskoles alumnimagasin 22. årgang Einar Hope og Steinar Stapnes i Cern Kjernekraft eller grønne energikilder. Silhuetten har vært i Cern og møtt Carlo Rubbia, nobelprisvinneren bak det som kan bli fremtidens atomkraftverk. Vårkonferansen Optimerer Mongstad Kraftkriser
Illustrasjon: Willy Skramstad NHH SILHUETTEN Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas Redaktør: Sigrid Folkestad Redaksjonsråd: Arne Selvik, Kjell J. Sunnevåg, Helge Meland, Mette Bjørndal, Gro K. Boge For tilbakemeldinger, tips eller informasjon om annonser: Silhuetten@nhh.no Tlf: 55 95 97 02 Primærmålgruppe: Siviløkonomer utdannet ved NHH Opplag: 11 000 Papir: Scandia 2000 Forside: Sigrid Folkestad Grafisk design/sats: Reine Linjer Trykk: Bryne Offset Redaksjonen ble avsluttet 20. juni. Norges Handelshøyskole er landets ledende vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag. Høyskolen er medlem av Community of European Management Schools (CEMS) - et samarbeidsforum for de fremste handelshøyskolene i Europa. I tillegg er NHH med i det verdensomspennende nettverket The Partnership of International Management (PIM). Høyskolen har i dag over 2800 heltidsstudenter, en samlet stab på over 330 personer og samarbeider nært med stiftelsene Administrativt forskningsfond (AFF) og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF). www.nhh.no
Nr. 2 2006 Det energiske NHH Leder Asle Haukaas, ansvarlig redaktør og informasjonssjef ved NHH Det er mye god energi i NHHmiljøet, og mye god kunnskap om energi. Ikke minst er det et solid potensiale for sterkere kunnskapsutvikling innen det Hans Blix nylig under EnergyForesight Symposium på NHH kalte knapt et viktigere spørsmål for framtida. Energi spenner vidt mellom fagmiljøene ved høyskolen. Energiøkonomi, konkurranse og markedsregulering, optimalisering av energiproduksjon, alternative energikilder, miljøavgifter og kraftanalyse er eksempler på fagområder våre forskere har engasjert seg i og hevdet seg innen. Norges rolle som energinasjon var tema for årets Vårkonferanse. Her innledet departementsråd Elisabeth Berge, konsernsjef Inge K. Hansen og NRKs russlandsekspert Hans-Wilhelm Steinfeld om Norges utfordringer knyttet til stadig mer avansert olje- og gassproduksjon, sikre energileveranser, den globaliserte leverandørindustrien, behovet for nasjonal FoU-satsing og hvorfor drøyer avgjørelsene om Stockman-feltet. Hva gjør myndighetene for å unngå at det blir mørkt i Midt- Norge i 2007? Mest debatt skapte NHHprofessor Rögnvaldur Hannesson som mener det vil være absurd av Norge å velge fisk framfor olje om en må velge. Nye og mindre risikoutsatte former for atomkraft basert på thorium i stedet for uran har vært tema i vårens samfunnsdebatt etter energisymposiet. Skulle det bli realisert en satsing på thoriumbaserte kraftverk, har Norge igjen mulighet til å gå inn i en ny gullalder som råvareleverandør. En av verdens største thoriumforekomster er nemlig i norsk grunnfjell. Professor emeritus Einar Hope og Silhuetten dro til CERN i Geneve for å møte det ledende fagmiljøet bak disse forslagene ledet av nobelprisvinner i fysikk Carlo Rubbia. Krisestemningen i kraftmarkedet, berettiget eller ikke, får følger for vår egen lommebok. Vi må belage oss på høyere nettleie, i hvertfall hvis vi vil sikre oss fortsatt stabile strømleveranser, mener post.doc. Mette Bjørndal. Balbir Singh, gruppeleder for energiforskning ved SNF-NHH, skriver også om kraftkriser og Statnetts milliardinvesteringer som skal brukes på å løse kraftkrisen i Midt-Norge. Energi er også et studiefag. Kraftanalytikerstudiet har vært en dundrende suksess som etter- og videreutdanningstilbud for den kraftorienterte delen av næringslivet. Nå som markedet i Norge så og si er støvsugd, flytter NHHstudiet til København og underviser på engelsk for å nå et større europeisk marked. Kursansvarlig, professor Petter Bjerksund, sier til Silhuetten at han også gjerne vil tilby et slikt studium på masternivå til dagens studenter. Ordet energi kommer fra gresk og betyr i arbeid. Energi er en forutsetning for liv, og økonomisk sett en forutsetning for vekst og utvikling. Hvordan og med hvilke kostnader særlig for natur og miljø - en skal nyttegjøre mer energi vil og bør bli diskutert grundig framover. Men sett opp mot behovet for energi og økonomisk utvikling særlig for verdens økende fattige befolkning, trenger vi mer og bedre kunnskap om å produsere, distribuere og nyttegjøre energi. Likevel kommer vi ikke unna viktige politiske spørsmål om fordeling og balanse mellom ulike deler av verden. Dette vil utfordre Norges posisjon og norske holdninger. Hans Blix har et viktig poeng når han sier at det knapt er et viktigere spørsmål å løse for vår felles framtid på jord. Innhold 04 08 11 12 14 Tema: Energi Møte med Carlo Rubbia Optimerer på Mongstad Odd Roger Enoksen Balbir Singh: Kraftkriser Sikker strøm koster 18 21 22 25 27 Vårkonferanse Kraftanalytikerstudium Diplomatliv i Paris Energisymposium Alumnitreff 28 29 31 32 CEMS Notiser Nye doktorer EQUIS
Einar Hope: Norge trenger en grundig debatt om kjernekraft - Vi hører hva som er i ferd med å skje, men vi gjør ikke noe. Om noen tiår vil det være 10 milliarder mennesker uten tilgang på nok energi. Carlo Rubbia. Tekst og foto: Sigrid Folkestad Fagintervju Nobelprisvinner i fysikk Carlo Rubbia har denne våren fått oppmerksomhet for sin prototyp på et thoriumbasert kjernekraftverk, et arbeid han begynte på i 1994. Men Cern-forskerens motivasjon for å jobbe med energi ligger ikke utelukkende i forskning på kjernekraft, men i det helt grunnleggende spørsmålet: Hva gjør vi når olje og gass tar slutt? Silhuetten dro til Cern i Geneve for å møte mannen som skygger unna journalister og for å se stedet der han utviklet prototypen Europa ikke tør å satse på. Energikonferansen i april Styreleder for EnergiForum EF og tidligere professor i energiøkonomi ved NHH, Einar Hope, er med på turen til Cern (European Organization for Nuclear Research). Han inviterte Rubbia til Bergen tidligere i vår, som en av foredragsholderne på EnergyForesight Symposium. Konferanse ble avholdt for første gang i år og er en tverrfaglig fagkonferanse i regi av Energiforum og med Samfunns- og næringlivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole som teknisk arrangør. Men Rubbia ble syk og kom aldri til Bergen. Hvorfor inviterte dere Rubbia til konferansen? Vi ville ha ham til Bergen fordi kjernekraft er på agendaen på grunn av diskusjonen om knapphet på energi og miljøproblemene med produksjon og bruk av energi. Han representerer kompetansen innen en ny teknologi for kjernekraftproduksjon, og vi ville ha kjernekraftspørsmålet inn i diskusjonen på et annet nivå enn det tidligere har vært, sier professor Einar Hope. I hans sted holdt Egil Lillestøl, fysikkprofessor fra UiB og Cern, et innlegg på energikonferansen om Rubbias forskning. Etter konferansen ble Lillestøl nedringt av både journalister og fagfolk, noe som blant annet førte ham inn i en heftig debatt om atomkraft på NRKs Redaksjon En. Rubbia selv er skeptisk til journalister og Skal gjenskape The Big Bang I en stor sirkel under bakken går en underjordisk tunnel på 27 km. Den krysser grensen mellom Sveits og Frankrike. Her ligger Cerns nye flaggskip; Large Hadron Collider (LHC), kollisjonsmaskinen som ifølge fysikerne ved verdens største fysikksenter kommer til å endre vårt syn på universet. Akseleratoren skal få elementærpartikler opp til hittil ukjente energier og sende dem på kollisjonskurs mot hverandre i et forsøk på å gjenskape forholdene da vårt univers ble født. De vil forsøke å gjenskape The Big Bang. På fire forskjellige punkter i sirkelen står detektorer som skal spore opp svært detaljert informasjon om hva som skjer i partikkelkollisjonen. Professor Steinar Stapnes er nestleder for ATLAS, som er verdens mest avanserte og største partikkeldetektor. Denne detektoren er nesten femti meter lang og over 20 meter høy. Atlas-detektoren kan registrere 40 millioner protonkollisjoner hvert eneste sekund. Detektorene er som sylindriske løk, fullpakket med avansert elektronikk. Kollisjonene skjer i midten og lagene rundt, detektorene måler forskjellige egenskapene ved partiklene som strømmer ut. 4 Einar Hope, styreleder i EnergiForum med fysikkprofessorene Steinar Stapnes og Egil Lillestøl i den underjordiske tunnelen ved Cern. S I L H U E T T E N nr. 2-2006
Tema: Energi har gitt opp sine forsøk på lobbyvirksomhet for å få realisert sine ideer om en ny form for kjernekraftproduksjon. Det er Lillestøl som tar imot oss på flyplassen i Geneve, en kald formiddag i juni. Etter en biltur på ti minutter kan vi kjøre gjennom kontrollposten og inn på Cern-området hvor Lillestøl tilbringer halve arbeidsåret. Uniformskledde menn passer på hvem som kjører inn på Cern. De vinker Lillestøl smilende forbi, etter en kort prat på fransk. Her jobber 3000 personer, og 6500 forskere besøker Cern hvert år. Rubbia jobber for tiden mest med solenergi og har deltatt på et stort prosjekt i Spania. Men han er jo fremdeles interessert i at land i Europa skal ta initiativ til å bygge opp et internasjonalt miljø av fysikere og sette opp en thoriumreaktor. Rubbia er egentlig pensjonist, men jobber like aktivt og har beholdt kontoret sitt på Cern. Ingen kaster vel ut en nobelprisvinner, sier Lillestøl. Våger ikke slakte kua Lillestøl kjører gjennom gatene i fysikkbyen Cern, med rundt 1000 bygninger. Små hus og høyblokker ligger langs gatene, som er oppkalt etter kjente vitenskapsmenn og kvinner. Route de Meyrin, Route Bell og Route Einstein. Ingen Route Rubbia foreløpig. Lillestøl viser vei til sin venn gjennom mange år, Carlo Rubbia, mannen som har laget en Energy Amplifier, en thoriumreaktor som skal gi kjernekraften bedre rykte. Det er en ruvende skikkelse som møter oss på gangen, vi er på sekundet presise. Han ser på klokka og ler, you Norwegians, og viser oss inn i et lite møtelokale. Hans pressetalskvinne følger med, hilser og setter seg ned ved siden av ham. Rubbia går rett på sak. Han kjenner den norske energisektoren godt og skal i løpet av intervjuet komme til å gi klart uttrykk for hva han mener. Så dukker det opp to dresskledde menn. De skal være med på intervjuet, høre hva vi spør om og notere Rubbias kommentarer. En av dem skal til Norge på invitasjon fra Kjeller, der en finner Institutt for energiteknikk, et nasjonalt forskningsinstitutt med kjernekraftteknologi som største virksomhet. Jeg må si at kjernekraft og solenergi er de eneste fornuftige løsningene på energikrise og CO2- utslipp. Vi må ta et skritt videre. Mange i vår tid tror olje og gass vil vare for evig. Både i Sveits, Norge og England er det problemer med å slakte den hellige kua, sier Rubbia. Carlo Rubbia ble nobelprisvinner i fysikk i 1984. Etter å ha gått av som generaldirektør ved Cern i 1994 startet han et forskningsprosjekt som gikk ut på å produsere fisjonsenergi fra thorium i en akseleratordrevet reaktor. Reaktoren er en såkalt energiforsterker, Energy Amplifier, en partikkelakselerator som ikke trenger å bruke uran som brensel, men grunnstoffet thorium, som det finnes svært mye av i norsk jordsmonn. Det er en svært, svært stor feil Bare India og Kina har høyere forekomster av dette grunnstoffet. Med thorium som brensel får en, ifølge Rubbia, ikke risikoavfall med den farlige varianten av plutonium 239, som har en uendelig lang nedbrytingstid og høy strålingsverdi. Plutonium er det viktigste råstoffet i kjernefysiske våpen. I en artikkel på www.cern.ch (24.mai 2006), What the future may bring ser Cern på forskningen innen partikkelfysikk og hvilken samfunnsnytte resultatene fra Cern har. Størst plass blir gitt til Rubbias thoriumreaktor. Den blir trukket fram først og fremst fordi fisjonsreaktoren kan produsere energi uten risiko for at prosessen skal løpe løpsk og gi en tsjernobyllignende situasjon, og på grunn av svært positive resultater med gjenbruk av avfall. Men hvorfor blir ikke thoriumkraftverket bygget hvis det er så uproblematisk? EU, som ikke vil finansiere byggingen av en prototyp, er styrt av dagens konvensjonelle kjernekraftindustri. Den ønsker ikke konkurranse fra thoriumkraftverk. Dessuten har de gamle kjernekraftverkene et fortjent dårlig rykte, og har skapt store problemer. Dette skremmer opinionen, sier Rubbia. Problemet er at ingen gjør noe på dette feltet, mener Carlo Rubbia. nr. 2-2006 S I L H U E T T E N 5
Er det mulig å løse energikrisen som du mener vil ramme oss globalt? Teknisk? No problem. Vi kan løse hvilket som helst problem. Problemet er at ingen gjør noe på dette feltet, mener Rubbia. Det er en svært, svært stor feil, legger han til. Grønne Khmer fiende nr. 1 Vi hører hva som er i ferd med å skje, men vi gjør ikke noe. Om noen tiår vil det være 10 milliarder mennesker uten nok energi. Bare tenk på barneveksten i u-land og hvor mange mennesker vi vil være om 10 eller 20 år. Hva gjør de uten energi? Det blir et mareritt, som om en asteroide treffer jordkloden. Spøk til side, dette angår ikke bare fysikere, vi har mange ideer, men avgjørelsene mangler. Samtidig fortsetter vi å spy ut CO2, sier han oppgitt. Hva med Kyoto-avtalen? De ser ikke at arbeidet med å redusere CO2-utslippene bare utsetter problemet. Med de reduksjonene Kyoto-avtalen innebærer, utsetter en bare CO2- forekomsten med sju år. Utslippet vil før eller siden havne der likevel. Det vi må ha er en bred, rask teknologisk endring, hevder fysikkprofessoren. Nobelprisvinneren opplever miljøvernere som hovedfiende nummer én i diskusjonen om CO2 og kjernekraft. De er fundamentalister, påstår han, som ikke ser hva som er i ferd med å skje og som avviser en ny generasjon kjernekraftverk. De er ikke Røde Khmer, men Grønne Khmer. Og når disse personene danner et parti, blir det et frustrasjonsparti. Nei, når du har fylt hele forbannede verden med CO2 hva gjør vi da? Vi bruker lite energi på seriøs utvikling av alternative energikilder, og det tviler jeg verdens kommende generasjoner synes er særlig lurt. Norges del i dette? For dere i Norge? Fordi gud har gitt dere så mye, bør dere være mer solidariske, er hans korte kommentar mot slutten av intervjuet. Rubbias pressesekretær kremter og ser på klokken. Det er på tide å avslutte intervjuet. Vi skal imidlertid treffe dem igjen senere på kvelden, til middag. Rubbia ønsker ikke å bli intervjuet under middagen. Likevel diskuterer han energi og thoriumreaktor og ensidig satsing på CO2-rensing. Hva som bør gjøres? Here you are, sier Carlo Rubbia og fortsetter. Ikke kjernekraftverk nå Einar Hope deler ikke Carlo Rubbias dystre framtidsvisjoner. Gunnar Kvassheim, stortingsrepresentant (V). Leder i energi- og miljøkomiteen Har Norge kommet i en energikrise? Vi har en beslutningskrise, men vi har alle muligheter for å komme ut av den. Vi er i en situasjon der vi kan bli netto eksportør av energi i et normalnedbørsår. Mange energiforskere og energiøkonomer mener kjernekraftverk er eneste troverdige alternativ til fossilt brensel. Det er jeg helt uenig i. Det finnes store muligheter i fornybar energi nok til å oppnå høyere produksjon, mener Kvassheim. Hvorfor er kjernekraft et ikke-tema i norsk energidebatt? Fordi vi har så store ressurser på andre områder. Dessuten har vi samme problematikk med avfall fra kjernekraftverkene i dag som vi hadde tidligere. Selv i normalnedbørsår er Norge avhengig av å importere kullkraft fra Danmark og også kjernekraft fra Russland. Er dette dobbeltmoral eller en praktisk løsning? Det er bilde av en situasjon hvor ny produksjon ikke har blitt utløst. Vi har ikke satset tilstrekkelig på forskning på grønne energikilder. Bio- og vindkraft kan bli viktige. Dessuten er det et stort potensial i energiøkonomisering, mener komitélederen. Når tror du Norge får sitt første atomkraftverk, eventuelt et moderne thoriumbasert kjernekraftverk? Det er ikke aktuelt i den tidshorisonten det er naturlig å snakke om, de nærmeste tiårene, altså. Jeg ser ikke for meg at vi skal satse på noe slikt. Kvassheim mener Norge heller ikke bør gå inn i et internasjonalt forskningsprosjekt med utgangspunkt i Rubbias energiforsterker. Han mener Norge bør legge forskningsinnsatsen inn på fornybar energi. Børge Brende, stortingsrepresentant (H). Nestleder i energi- og miljøkomiteen Har Norge en energikrise? Nei. Norge har ikke en energikrise foreløpig. Det vi har er en beslutningskrise. Norge har gått fra å være en netto eksportør av elektrisk kraft i år med normal nedbør og temperaturforhold til å ha et underskudd på kraftbalansen med utlandet på om lag 6 THw. Det er ikke i seg selv noen krise. Men flere steder i landet, særlig i Trøndelag og Møre og Romsdal, er det manglende kapasitet i nettet til å dekke økende kraftetterspørsel, og bare ny kapasitet i denne regionen kan hindre en akutt krise om få år. Også bergensområdet er utsatt. Det haster derfor med å få ny kraftproduksjon i disse landsdelene, og det er i første rekke bygging av gasskraftverk som kan avhjelpe en kraftkrise om få år. Det haster! Jeg er derfor bekymret over den manglende handlekraft vi her ser fra Regjeringen. Derfor mener jeg at det vi foreløpig står overfor, er en beslutningskrise ikke en kraftkrise. Mange energiforskere og energiøkonomer mener kjernekraftverk er eneste troverdige alternativ til fossilt brensel, sier Brende. Jeg er uenig i dette. Det er en rekke utfordringer knyttet til kjernekraft i dag. Særlig går det på håndtering av avfallet og dekommisjonering av utrangerte anlegg. Vi har ingen gode løsninger på disse utfordringene i dag. Inkluderer man kostnaden knyttet til lagring og dekommisjonering, også kostnadene for fremtidige generasjoner, kan jeg dessuten vanskelig forstå at kjernekraft vil være lønnsomt i forhold til andre energikilder. Norge har et stort potensial for energiproduksjon fra en rekke andre energikilder, blant annet nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, tidevannsenergi og bedre utnyttelse av vannkraften. Hvorfor er kjernekraft ikke-tema i norsk energidebatt? Selv om det vil føre til en kraftig reduksjon av CO2-utslipp? Jeg tror nettopp fordi Norge er så rikt 6 S I L H U E T T E N nr. 2-2006
Tema: Energi Jeg er ikke enig med ham i at faren for en global energikrise er så stor. Det blir en altfor deterministisk tilnærming, synes jeg. Det er så mange faktorer i økonomien som vil endre seg i dette tidsperspektivet. Vi vil komme til å se endringer både i holdninger og i teknologi, mener Hope. Hope påpeker økonomiens evne til å respondere på slike problemer, samtidig som det er viktig å planlegge og forutse mulige løsninger på energiutfordringene. Det skjer en god del, men mange av de løsningene vi snakker om, er regionale og nasjonale. Hvilke muligheter som ligger i internasjonalt samarbeid, må vi også diskutere videre. Evne til fleksibilitet må bygges inn i systemet. Og jeg er atskillig mer optimistisk enn Rubbia når det gjelder å finne svar på disse spørsmålene. Når tror du Norge får sitt første kjernekraftverk? Det bør være interessant for Norge å gå inn i et slikt prosjekt for bygging av en prototyp på eksperimentell basis for å teste ut teknologien. Norge kan bygge på den ekspertisen som er på Kjeller og ellers i andre fagmiljøer. Men det må være et konsortium der Norge deltar sammen med andre land, i et prosjektbasert utviklingsarbeid. Jeg ser ikke umiddelbart behovet for at vi skal bygge et thorium kjernekraftverk for produksjon når vi er i et integrert energimarked og har tilgang på ulike former for energi. I et langsiktig perspektiv kan det bli aktuelt, men per i dag mener jeg det ikke er riktig, sier energiøkonomiprofessoren. Nils Bøhmer i Bellona har ingen tro på at vi får kjernekraftverk i Norge, heller ikke Rubbias energiforsterker har han tro på. Når det gjelder thoriumreaktorene, er dette teknologi et godt stykke frem i tiden. Dette henger sammen med at thoriumet er vanskelig å utvinne og å reprosessere. Det gjør reaktorene dyre, de blir utkonkurrert av tradisjonelle uranreaktorer. Men mange energiforskere og energiøkonomer mener kjernekraftverk er eneste troverdige alternativ til fossilt brensel? Når vi vet at vi har kullreserver for nær 300 år i verden i dag, og vi også har teknologi til å rense utslippene fra fossile kraftverk for CO2, er nok fossile kraftverk med CO2-rensing løsningen. Dette vil også bli en billigere løsning, da atomkraftverk er kostbare å bygge og ikke har noen endelig løsning på problemet med radioaktivt avfall, sier Bøhmer. utrustet med andre energikilder og med de miljømessige problemer som er forbundet med kjernekraft har det ikke vært en problemstilling å bygge kjernekraftverk i Norge. Selv i normalnedbørår er Norge avhengig av å importere kullkraft fra Danmark og kjernekraft fra Russland. Er dette dobbeltmoral eller en praktisk løsning? Det er dobbeltmoral fra Regjeringen når den samtidig som vi importerer elektrisk kraft fra mer miljøskadelige energikilder, sier nei til å bygge gasskraftverk i Norge basert på dagens beste kommersielt tilgjengelig teknologi, og bruker miljømessige argumenter for dette standpunktet, sier Høyre-politikeren. Når tror du Norge bygger sitt første kjernekraftverk? Det er umulig å svare på. Det kommer an på om den teknologiske utviklingen klarer å løse de alvorlige utfordringene vi i dag har knyttet til atomkraft. Ketil Solvik-Olsen, stortingsrepresentant (FrP). Medlem i energi- og miljøkomiteen Har Norge en energikrise? Norge produserer ca 10 ganger mer energi enn vi bruker selv i form av vannkraft, kull, olje og gass, så i den forstand har vi ingen energikrise. Men vi har satt oss i en situasjon hvor vi har underskrudd på el-kraft i forhold til forbruket. Når vi vet at strømnettet i Møre og Romsdal og Midt Norge står i fare for å kollapse om få år, så har vi i høyeste grad en kriselignende situasjon. Energiforskere og energiøkonomer mener kjernekraftverk er eneste troverdige alternativ til fossilt brensel. Norge burde klare å dekke sitt kraftbehov ved økt elproduksjon fra vann, litt vind og bioenergi de nærmeste tiårene. Men globalt sett gir slike fornybare kilder ikke tilstrekkelig volum til å dekke det stadig økende energibehovet. Per i dag er jeg enig i at kjernekraft fremstår som det eneste energialternativet som globalt gir tilstrekkelig volum kraft uten CO2- utslipp, men på sikt håper og tror jeg at solenergi vil komme som et langt mer lønnsomt og effektivt alternativ, sier Solvik-Olsen. Hvorfor er kjernekraft et ikke-tema i norsk energidebatt? Norsk energidebatt er symbolpreget og full av miljøpolitiske målsetninger, hvor ny kraftproduksjon ikke skal ha negative effekter. Kjernekraft har to negative hovedutfordringer som den norske energidebatten ikke kommer forbi: 1) uranavfall 2) Tsjernobyl. Selv i normalnedbørsår er Norge avhengig av å importere kullkraft fra Danmark og kjernekraft fra Russland. Er dette dobbeltmoral eller en praktisk løsning? I høyeste grad dobbeltmoral, spesielt siden det politiske flertallet i Norge til stadighet beklager seg over disse kjerneog kullkraftverkene i våre naboland. Når tror du Norge får sitt første atomkraftverk? Eventuelt et moderne thoriumbasert kjernekraftverk? Det blir trolig aldri bygget kjernekraftverk av dagens teknologi i Norge. De politiske motforestillingene er for dyptgående. Klarer man derimot å utvikle en ny generasjon kjernekraftverk med liten/ingen avfall eller ulykkesrisiko, slik for eksempel Rubbias thoriumbaserte kjernekraftverk fremstilles å være, så burde kjernekraft være akseptabelt også i Norge. Jeg har selv tatt til orde for at Norge, som en energi- og miljønasjon, bør vurdere å delta mer aktivt i slik forskning. Vi har flere forskningsmiljøer som allerede jobber litt i den retning, og vi har i høyeste grad kapital. På Stortinget har dessverre energiminister Enoksen blankt avslått ideen. nr. 2-2006 S I L H U E T T E N 7
Tema: Energi Får mer penger ut av oljen NHH-professor Mikael Rönnqvist står i spissen når foredlingen av Norges sorte gull skal optimeres på Mongstad. Tekst: Maria Tveten Fagintervju Foto: Helge Skodvin Ytterst i havgapet nord i Hordaland arbeider sju forskere fra NHH med å optimere forsyningskjeden rundt og produksjonen ved Norges største oljeraffineri. NHH-forskerne har satt seg som mål å oppnå en innsparingseffekt på et par prosent. For raffineriet på Mongstad, som har en omsetning på 3, 251 milliarder kroner (2004), vil det gi en betydelig gevinst målt i kroner og øre. Denne milliongevinsten skal de oppnå ved å behandle hvert delprosjekt for seg, som et eget optimeringsproblem. Mongstad-prosjektet er et samarbeid med Statoil i regi av Samfunns- og næringlivsforskning (SNF) og består av fem delprosjekter: Avviksanalyse, lagerstyring, prissetting, produksjonsplanlegging og utvikling av en optimeringsplattform. Ja takk, begge deler Jeg har alltid stått med én fot i hver leir, sier Mikael Rönnqvist, professor i økonomisk styring ved NHH og prosjektleder for tre av delprosjektene. Den svenske sivilingeniøren fattet tidlig interesse for industriell økonomi, og tok i 1993 sin doktorgrad i optimering ved Universitetet i Linköping. I millenniumsåret kunne han smykke seg med professortittelen innen samme felt, og seks år senere er han å finne øverst i høyblokka i Ytre Sandviken, nærmere bestemt på Institutt for foretaksøkonomi. Rönnqvist er også en av grunnleggerne av det svenske firmaet Optimal Solutions og har et par ganger hentet hjem EURO Excellence in Practice Award for sine forskningsresultater. En slik CV burde gjøre ham godt rustet til å optimere utnyttelsen av den norske nasjonalskatten, oljeindustrien. Kort fortalt er optimering anvendelse av matematiske og økonomiske modeller for å finne beste handlingsalternativ i en beslutningssituasjon. Disiplinen har vært i fremvekst siden 1950-tallet, og er i dag i vinden som aldri før. Forruten Rönnqvist er også Mette Bjørndal, Endre Bjørndal, Jens Bengtsson, Kurt Jörnsten, Sigrid Lise Nonås og Linda Rud med på optimeringsprosjektet på Mongstad. Vi har en finger med i spillet på hvert prosjekt, alle sammen, fastslår Rönnqvist ettertrykkelig. Han er prosjektleder for prissetting, produksjonsplanlegging og utvikling av en såkalt optimeringsplattform. Fra måneder til uker På Mongstad kartlegger forskerne de eksisterende prosedyrene, hvorvidt disse 8 S I L H U E T T E N nr. 2-2006
Jag trivs himla godt!, sier Mikael Rönnqvist om hverdagen som både forsker tilknyttet raffineriet på Mongstad og foreleser på NHH. fører til ønsket måloppnåelse og hvordan de eventuelt bør endres for bedre å nå målene. Slik det fungerer i dag, blir forventet drift og resultater anslått for en måned av gangen. Dersom noe uforutsett skulle skje, eller man av andre årsaker har behov for en korreksjon, blir det gjort manuelt på ukebasis eller direkte i den operative styringen. På Mongstad har Statoil et kommersielt planleggingssystem til å støtte produksjonsplanleggingen. Dette systemet blir brukt av en rekke raffinerier og blir således ikke betraktet som utdatert. Imidlertid gjør den lange tidshorisonten og aktiv manuell inngripen at oljeselskapet får redusert kontinuitet og effektivitet i produksjonsprosessen. I tillegg bruker programmet en rekke sekvenser av lineære modeller til å finne den optimale produksjonen. I senere tid har det vist seg at produksjonsprosessen bedre lar seg beskrive med ikke-lineære modeller, og at slike modeller vil gi økt stabilitet og mer korrekt beregning av interne komponentpriser. Dette er utgangspunktet til forskerteamet fra NHH. Forskergruppen ved NHH utvikler en optimeringsplattform som muliggjør resultater med høyere kvalitet, men også nye muligheter med mer detaljert og fleksibel planlegging. Et av alternativene som studeres, er å dele produksjonsprosessen inn i uker snarere nr. 2-2006 S I L H U E T T E N 9
Tema: Energi Jeg har alltid stått med én fot i hver leir, sier Mikael Rönnqvist, professor i økonomisk styring ved NHH og prosjektleder for tre av delprosjektene ved Statoil Mongstad. enn måneder. Dette innebærer at mer tid går med til planlegging, men også at man bruker mindre tid til justeringer underveis, som er desto mer kostbart. En slik tilnærming vil effektivisere flere områder, blant annet vil lagerstyring og prissetting bli mer dynamiske prosesser enn tidligere. Rönnqvist forteller entusiastisk hvordan det nye programmet kan gjøre prissettingen enklere for Statoils del: Med vårt system, og modellene vi utvikler, kan man på salgskontoret til Statoil sette priser ut ifra mer detaljert informasjon som mottas om skyggepriser og produksjonskostnader for hver enkelt komponent fra raffineriet på Mongstad. Ved å utnytte den informasjonen en god og dynamisk optimeringsplattform gir, kan selskapet gjøre prissettingen mer kvalitativ og nøyaktig. Ettersom prissetting er noe alle bedrifter uansett bransje må forholde seg til, tror Rönnqvist at resultatene fra denne delen av Mongstad-prosjektet kan overføres til en rekke områder. Plattform og planlegging Den mye omtalte optimeringsplattformen skal bistå andre prosjekter med nødvendig verktøy for eksperimenter og beslutningstaking og gi en bedre forståelse av de ikke-lineære prosessene på raffineriet. Målet er at dette skal forbedre plattformens modeller og det eksisterende beslutningsstøttesystemet. Sist, men ikke minst, har Rönnqvist også prosjektansvaret for produksjonsplanleggingen. Denne delen av prosjektet tar for seg den fulle og hele produksjonsprosessen på Mongstad. Optimeringsplattformens fleksible modeller gjør det mulig å teste en rekke forskjellige scenarioer, som dermed legger til rette for perfekt tilpasning av de underliggende planleggingsmodellene. Produksjonsplanleggingen vil som følger bli mer fleksibel og detaljert i forhold til tilbud, etterspørsel, priser og lagerbegrensninger. Selv om forskning på optimeringsløsninger i over ti år har vært en del av hverdagen til Rönnqvist, trives han fortsatt godt som underviser også. Han mener forskning og undervisning gir synergieffekt, og at undervisningen kan gjøres mer spennende ved å bruke eksempler fra forskning. Det blir også lettere for studentene å forstå anvendelsen når de kan knytte teori til praksis. Aller best trives Rönnqvist når han kan jobbe i team med både kollegaer, doktorgrads- og masterstudenter i prosjekter opp mot industrien. Da får man både undervisningsdelen og forskningsdelen, sammen med en praktisk anvendelse, slår han fast. FAKTA: Mongstad Raffineri Norges største raffineri, bygget på begynnelsen av 1970-tallet. Eies av selskapet Mongstad Refining, hvor Statoil sitter på 79 prosent og Shell 21 prosent. Har en kapasitet på ti millioner tonn råolje per år. Størsteparten av produksjonen går til eksport, hovedsaklig til det europeiske kontinentet. Hadde i 2004 en omsetning på 3, 251 milliarder kroner. Dette er prosjektet: Et prosjekt i regi av SNF med en prosjektgruppe på sju forskere fra Institutt for foretaksøkonomi. Et antall masterstudenter bidrar også med prosjektarbeid i form av masteroppgaver. Skal optimere hele produksjonskjeden, såkalt supply chain management. Består av fem delprosjekter: avviksanalyse, lagerstyring, prissetting, produksjonsplanlegging og utvikling av en optimeringsplattform. Prosjektet skal stå ferdig i løpet av 2007 og har som målsetting å utvikle et system og metoder som vil gi en betydelig innsparingseffekt. 10 nr.2-2006 S I L H U E T T E N
Tema: Energi Sikker og effektiv energiforsyning Norge har svært gode forutsetninger for energiproduksjon. Vi har et land som er rikt på naturressurser som kan utnyttes til energiformål. Synspunkt Tekst: Odd Roger Enoksen, olje- og energiminister Gjennom å legge til rette for økt kraftproduksjon også fra disse kildene ønsker regjeringen å utnytte de gode forutsetningene vi har til å sikre oss effektiv, konkurransedyktig og sikker energiforsyning med tilstrekkelig tilgang på energi. Et moderne samfunn er avhengig av energi. Det gjelder både i industrien, næringslivet forøvrig, offentlig sektor og i husholdningene. De fleste av oss tar det i dag som en selvfølge at vi har den strømmen vi trenger når vi behøver den. Kraftsituasjonen vinteren 2002-2003 ga oss imidlertid en viktig påminnelse om hvor ensidig avhengig vi er av vår årlige vannkraftproduksjon, og hvor sårbare vi er for når tilgangen på elektrisitet svikter. Energikildene våre er meget viktige for verdiskaping og velstand. Det er derfor et hovedmål i energipolitikken å sørge for en effektiv, konkurransedyktig og sikker energiforsyning med tilstrekkelig tilgang på energi. Dette bidrar også til at Norge fortsatt kan inneha sin sterke rolle i det nordiske og nordeuropeiske energimarkedet. Et særtrekk ved den norske energiforsyningen er elektrisitetens og vannkraftens dominerende rolle. Norge har også en stor kraftintensiv industri. I tillegg bruker vi elektrisitet til oppvarming i langt større grad enn i andre land. Det er også et særtrekk at vannkraft står for nesten all elektrisitetsproduksjon. 99 prosent av all elektrisitetsproduksjon baserer seg på vannkraft. Vannkraftens dominerende rolle gjør at elektrisitetsproduksjonen i Norge varierer vesentlig mer enn produksjonen i andre land. Vi produserer om lag 119 TWh vannkraft i et normalår, men produksjonen er beregnet å kunne variere så mye som fra 90 til 150 TWh i året. Det vil si at spennvidden i kraftproduksjonen er like stor som halvparten av produksjonen i et år med normal nedbør. Både det høye elektrisitetsforbruket og den sterke vannkraftavhengigheten bidrar til at Norge er spesielt sårbart for svikt i nedbøren. Siste års utvikling har vist at vi produserer langt mindre strøm enn vi forbruker selv i et år med normal nedbørsmengde. Jeg er opptatt av at vi må gjøre vårt for å bedre balanse mellom forbruk og produksjon. Det kan vi gjøre både gjennom å øke produksjonen, konvertere til varme der det er fornuftig, og bli bedre på energieffektivisering og sparing. Statoil har fått energikonsesjon for et gasskraftverk på Tjeldbergodden og Industrikraft Midt-Norge har fått forlengelse av sin konsesjon for bygging av et gasskraftverk på Skogn. Samtidig har også regjeringen satt i verk tre prosjekter som skal klargjøre utforming og omfanget av det statlige engasjementet knyttet til CO2- håndtering og etablering av eventuelle CO2-kjeder. Regjeringen har også satt av 20 milliarder kroner for å styrke innsatsen for fornybar energi og energieffektivisering. Det er en historisk satsing. Fondet skal bidra til å realisere ny produksjon av elektrisitet samtidig som det også skal legge til rette for økt bruk av bioenergi og fjernvarme, energieffektivisering og energisparing. Avkastningen fra fondet anslås å bli i størrelsesorden 800 millioner kroner pr år. Enova vil få i oppdrag å forvalte avkastningen fra fondet. I dag forvalter Enova om lag 700 millioner. Med full avkastning av fondet vil Enova da disponere om lag 1,5 milliarder kroner årlig til fornybar energi. Regjeringen har fastsatt et samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 2001 til 2016. Dette er et meget ambisiøst mål sammenlignet med dagens mål på 12 TWh fra 2001 til 2010. Tiltakene skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten for energi i Norge, og er vesentlige for å nå regjeringens mål om et mer miljøvennlig og variert energisystem. Fokus på økt produksjon, mer bruk av varme, mer energieffektivisering og energisparing vil gi oss mulighet for en mer effektiv, konkurransedyktig og sikker energiforsyning i framtida. Jeg er opptatt av at vi må gjøre vårt for å bedre balanse mellom forbruk og produksjon. nr. 2-2006 S I L H U E T T E N 11
Kraftkriser Statnett skal bruke milliarder på å løse kraftkrisen i Midt-Norge. Fagartikkel Tekst: Balbir Singh, Seniorforsker og gruppeleder for energiforskning, SNF-NHH Illustrasjon: Willy Skramstad Statnett skal bruke milliarder på å øke transmisjonskapasiteten for å løse kraftkrisen i Midt-Norge. For å møte utfordringer i bergensregionen er det søkt konsesjon for bygging av en ny ledning verdt nesten en halv milliard kroner. Regjeringen setter av 20 milliarder kroner for å styrke innsatsen for fornybar energi og energieffektivisering. Ta det med ro, dette går bra, sier økonomen fra SSB. Ja, vi er tilbake i en investeringsalder i det norske kraftsystemet. Investeringer i kraftsystemet er en svært komplisert oppgave. De er irreversible, har lang levetid, er ofte udelbare, foretas sprangvis med flere års mellomrom og nytten av investeringen i en gitt komponent avhenger ofte av både størrelsen og rekkefølgen på investeringene i andre komponenter i kraftsystemet. Investeringsbeslutninger krever omfattende teknisk og økonomisk planlegging. I tillegg følger investeringene i nett og produksjon to helt forskjellige beslutningsregler. Nettet er en regulert monopoloppgave, der investeringene gjøres ut fra en planøkonomisk logikk og samfunnsøkonomiske kriterier, mens investeringene i produksjon er markedsbasert. Noen kriser oppstår når vi har for mye av et gode, andre ganger er det knapphet som er årsak til krisen. Krisene som er på dagsorden i det norske kraftmarkedet tilhører den sistenevnte kategorien. Investeringstakten i det norske kraftsystemet har vært ganske beskjeden siden slutten av 80-tallet, mens forbruket har økt jevnt i hele denne perioden. For enkelte regioner har det vært en betydelig forbruksøkning blant annet petroleumsvirksomheten. Dette har skapt stramme kraftsituasjoner i disse regionene, en utvikling som forventes å vedvare og forsterkes i tiden fremover. Det er slike kriser Statnett ønsker å unngå når det snakkes om investeringer i milliardklassen. Regjeringsbidraget er ment å sikre en grønn profil i løsningene, mens økonomene bare vil sikre at vi ikke mister fotfestet og at tiltakene gjøres i henhold til god samfunnsøkonomi. Et folkelig utgangspunkt for å forstå hvordan vi skal løse kraftkriser er å stille spørsmålet: Hva er det samfunnet oppfatter som de viktigste gevinstene ved å løse en bestemt krise og hvor mye bør samfunnet ofre av ressurser for å realisere den potensielle gevinsten? Gevinst Den mest synlige gevinsten er økt tilgang til strøm. I et markedsbasert kraftsystem betyr dette at forbrukere betaler lavere priser på strøm. Produsentene får rimelig avkastning på levert energi via kraftmarkedet. Netteierne får tilsvarende godtgjørelse for transportert energi, via nettariffen. Den andre type gevinst oppstår på grunn av at økt produksjons- og overføringskapasitet betyr høyere forsynings- og leveringssikkerhet, slik at strømforsyningen for eksempel blir mindre utsatt for ekstreme værsituasjoner. Selv om en linje faller ned eller et kraftverk får stans, kan strømforsyningen fortsette fra andre kraftverk eller via andre ledninger. Den nye investeringen bidrar til at sannsynligheten for utkobling og mørklegging blir lavere, og det norske samfunnet tilføres verdier som tilsvarer sparte kostnader forbundet med ubehag, vansker og økonomisk tap ved strømbrudd. Når det gjelder hvor mye som bør ofres for å løse en krise, kan man se på dette som to typer kostnader. Kostnader Den første typen er anleggs- og kapitalkostnader. For en ny ledning består anleggskostnader av opparbeidelse av den valgt trasé og valget her har vesentlig betydning for hvor store disse kostnadskomponentene blir. Kapitalkostnadene ligger naturligvis i master, kabler, transformatorer, styringssystemer og annet utstyr. Anleggs- og kapitalkostnader er basert på faktiske markedspriser og utgjør en synlig ressursofring som kreves av samfunnet. Den andre typen kostnad er noe mer komplisert. Utbygging av nye kraftledninger, vannkraft eller vindkraft innebærer permanent endring i landskapet. Det har i den senere tiden kommet stadig klarere til uttrykk at landskapet har en ikke-bruksverdi eller den såkalte eksistensverdien i tillegg til direkte opplevelses- og bruksverdier. Eksistensverdier fanger opp for eksempel folkets verdsetting i dag for å bruke landskapet i fremtiden og eventuelt fremtidige generasjoners verdsetting av landskapet. Slike verdier avhenger av folkets velstandsnivå og ikke minst av hvor mye urørt natur som er igjen. Med økende velstand og stadig flere inngrep i naturen vil samfunnets verdsetting av landskapet stadig øke over tid. Undersøkelser viser at eksistensverdier kan utgjøre en stor del av samfunnets totale verdsetting av landskapet. Kjernen Kjernen i debatten omkring kriseløsning har to dimensjoner. Det ene er en fordelingsdimensjon. Dette er spesielt viktig når det gjelder miljøkostnader knyttet til ny utbygging. Utbygging påfører permanente endringer i landskapet som innebærer kostnader for de berørte lokalsamfunn, mens 12 S I L H U E T T E N nr. 2-2006
storsamfunnet ofte stikker av med gevinstene. Dette er et uunngåelig problem i slike saker og har implikasjoner for hvordan de totale kostnadene deles mellom forskjellige parter. For å håndtere slike konflikter ble det allerede fra tidlig i forrige århundre inkludert regler om konsesjonskraft og andre typer forpliktelser som utbygger skulle ha i forhold til grunneiere og lokalsamfunn. Den andre dimensjonen har å gjøre med reell samfunnsøkonomi i prosjektet. To viktig momenter her er; hvordan og i hvilken grad vi vurderer forskjellige kostnader, og hvordan vi prioriterer mellom de forskjellige tiltakene. Forskjellsbehandling Vurderingen av miljøkostnader er langt fra tilfredsstillende under dagens rammebetingelser. For eksempel er alle nye utbygginger underlagt konsesjonsbehandling og det kreves at søkere skal beskrive konsekvensene av tiltaket med utgangspunkt i NVEs forskrifter. Hovedvekten i alle disse forskriftene er lagt på mer eller mindre verbale beskrivelser supplert med simulerte bilder for å dokumentere virkningene på landskapet. Det kreves lite når det gjelder kostnadsfastsettelse av disse virkningene. Finansdepartementets veiledning i samfunnsøkonomiske analyser anbefaler konkret verdsetting av miljøvirkninger i samfunnsøkonomiske analyser, så langt det er mulig. Er det mulig å verdsette virkningene som ligger i forringelse av landskapet? Tro det eller ei, det er like lett eller like vanskelig som å verdsette kostnader forbundet med ubehag, vansker og økonomisk tap ved strømbrudd hos forbrukere, noe som ofte brukes som grunnlag for nye investeringer. Hovedutfordringen i begge tilfeller er at godene som skal verdsettes ikke omsettes i noe marked. Det er ikke mulig å kjøpe en individuelt bestemt leveringspålitelighet, og det er heller ikke mulig å ha en utelukkende privat rådighetsrett på landskapet. Dersom man ønsker å verdsette goder som forsyningssikkerhet eller landskap, er betinget verdsettingsmetode et alternativ. Dette er en metode som er velkjent i det økonomiske fagmiljøet og som også anbefales av Finansdepartementet. I de senere årene har man foretatt omfattende undersøkelser for å verdsette forsyningssikkerhet blant annet for å etablere bedre grunnlag for samfunnsøkonomiske analyser av investering i nye linjer. Det er sjelden at en lignende innsats blir lagt i å verdsette virkninger på landskapet. Denne forskjellsbehandlingen av verdsetting av gevinster og kostnader i en samfunnsøkonomisk analyse kan vanskelig forsvares. Lignende forskjellsbehandling forekommer når vi prioriterer mellom tiltak for å løse en knapphetssituasjon. Prinsipielt kan en knapphetssituasjon løses enten ved å gjøre tiltak på tilbudssiden, dvs. forsterke nettet eller øke produksjonen, eller med tiltak på etterspørselssiden, for eksempel å stimulere til energisparing. Samfunnsøkonomisk effektivitet krever at vi velger det beste alternativet, noe som vil være bestemt av den konkrete situasjonen. Her har vi et stykke å gå, slik som dagens rammebetingelser er. Nyere vurderinger av alternative nettforsterkninger til bergensregionen viser at lønnsomheten av samtlige linjeinvesteringer er sterkt følsom for produksjonsscenarier i regionen og at ingen av linjeutbyggingene vil være lønnsomme, hvis det først er bygget ut ny produksjon i regionen. Allikevel kommer nettforsterkning frem som et klart valg. Statnett tar sitt ansvar og har søkt konsesjon for bygging av ledningen. Så lenge investeringen kan forsvares med at den er samfunnsøkonomisk lønnsom, kan netteier fordele kostnaden på alle kraftbrukere via nettariffen. Netteier har selv begrenset mulighet for å bidra til produksjonsløsninger. Netteier kan heller ikke basere seg på at slike løsninger blir realisert av private aktører. Årsaken ligger i den sterke avkastningsmessige forskjellsbehandling av produksjon og nettinvesteringer. Et lite stykke Norge Produksjonstiltak får kun betalt for levert energi via kraftmarkedet men får ingen kompensasjon for de positive virkningene tiltaket har på leveringskvalitet. Nettiltaket får godtgjørelse via nettariffen, gjennom en kostnadsbasert regulering. Statnett er oppmerksom på problemet, og forsøker å begrense omfanget av uheldige vridninger ved å etablere en spesialordning for utsatte områder, såkalt nettbegrunnet innfasingstariff. Denne innebærer at ny produksjon i områder med knapphet, kan kompenseres i form av en tidsavgrenset reduksjon i innmatingstariffen. Dette er et steg i riktig retning. Etablering av prisområder er ofte fremmet som et vidundermiddel for å Tema: Energi løse knapphetssituasjoner i underskuddsområder. Prisen på kraft bestemmes hovedsakelig av tilbud og etterspørsel i det nordiske kraftmarkedet. Kraftbørsen Nord Pool fastsetter en systempris for hver time, hvor det tas hensyn til eventuelle flaskehalser som kan oppstå i overføring av kraft mellom geografiske områder i det nordiske nettet. I Norge håndteres flaskehalser ved å fastsette geografiske prisområder på hver side av flaskehalsen og hvert prisområde får sin egen kraftpris lavere pris i overskuddsområder og høyere pris i underskuddsområder. Poenget er at prisendringene på energi påvirker produksjon og forbruk, slik at man oppnår en balanse i hvert av områdene. Som nevnt tidligere er leveringspålitelighet ikke priset i energimarkedet. Derfor er heller ikke prisområder noen effektiv middel for å løse problemer med effektknapphet som for eksempel er det mest aktuelle temaet i bergensregionen. Når det gjelder bruk av prisområder ellers, er det viktig å understreke at denne løsningen også har andre begrensninger. For at prisområdeløsningen skal fungere etter intensjonen må den regionen som defineres ha tilstrekkelig konkurranse. Slik eierskapsstrukturen er i norsk kraftnæring, blir det ofte stilt spørsmål ved om konkurransesituasjonen, selv når man ser på Norge som ett område. Konkurransen blir ikke større når det er snakk om et lite stykke Norge. Stortingets anmodning om ikke å ha et eget prisområde i Midt-Norge kan like godt tolkes som et uttrykk for nasjonalforsamlingens meninger om konkurransemessige negative virkninger av slike tiltak, fremfor en politisk handling motivert av fordelingsmessige hensyn overfor region Midt-Norge. Norge har hatt rikelig tilgang på strøm, hovedsakelig på grunn av stadig nye investeringer i produksjons- og nettanlegg frem til slutten av 80-årene. Når kraftmarkedet i sin tid ble omorganisert i 1991, var hovedutfordringen å oppnå maksimal utnyttelse av rikelig med produksjonsog nettkapasitet. Denne oppgaven har vi klart med glans. Norsk kraftsektor er ledende på verdensbasis, både når det gjelder teknologisk og økonomisk effektivitet. Det er hvordan vi legger rammebetingelser for nye investeringer, som kommer til å bestemme hvor effektive vi blir i fremtiden. nr. 2-2006 S I L H U E T T E N 13
14 S I L H U E T T E N nr. 2-2006
Etterutdanning Tema: Energi Sikker kraft koster mer Investeringer i strømnettet kan sikre Norge mot kostbare strømavbrudd som i verste fall setter liv og helse i fare. Likevel er mange uvillige til å betale mer for sikkerhet i strømleveransene. Det er det samme som å si at jeg vil ha en større bil, men ikke vil betale for den, sier førsteamanuensis ved NHH, Mette Bjørndal. Tekst og foto: Eivind Senneset Fagintervju Det er krisestemning i Kraftnorge. Statnetts prognoser tilsier ni terrewatt/timer manko i Midt-Norge innen få år. Det er tre ganger forbruket i Trondheim. Utbyggingen av Hydros aluminiumsverk i Sunndalsøra og gassterminalen til Ormen Lange på Aukra står for mesteparten det nye kraftbehovet. Dårlig importkapasitet får skylden. Strømnettet i Norge er stedvis både underdimensjonert og i dårlig stand. Og med dagens fornyelsestakt vil det ta 200 år å fornye hele nettet, i følge flere beregninger. Langs kanten av et stup Det stemmer dårlig overens med behovet, spesielt tatt i betraktning at nettets levetid maksimum er 70 år. Behovet for årlige reinvesteringer vil stige til fire milliarder kroner i løpet av de neste 20 årene. Og derfor må du betale mer i nettleie. Investeringsevnen henger sammen med inntektene fra nettleien, og det er viktig at vi finner den rette balansen, har det vært sagt i lang tid. Den balansen har førsteamanuensis Mette Bjørndal ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH forsket på. Det er mye snakk om å få ned nettleien. Men det er langt fra sikkert at det er det som trengs, sier Bjørndal. Oppgraderingen av strømnettet vårt har gått så sent at energiforskere hos SINTEF har sammenlignet situasjonen med å vandre langs kanten av et stup. De siste årene har verden sett mange omfattende og alvorlige strømavbrudd. Dette kan også inntreffe i Norge, hvis nettet blir presset for hardt. Likevel er ikke folk flest spesielt villige til å betale mer for sikkerhet i strømleveransene. Det er det samme som å si at jeg vil ha en større bil, men ikke vil betale for den, sier Bjørndal lakonisk. BKK bekymret Hvis du skal bruke strøm, må du først få tak i selve energien, så må du få den overført til deg. Dette er to forskjellige produkter. På den første biten har du et fritt marked. Du kan velge hvilke leverandør du vil kjøpe energi fra. På den andre biten kan du ikke velge. Der må du bruke den nettleverandøren som finnes i ditt område. I Bergen er dette for eksempel BKK. Også der er de er bekymret for situasjonen. Vi er opptatt av å ha et velfungerende nett i det området vi har ansvar for, sier Mette Storvestre, rådgiver innen forretningsutvikling og strategiske investeringer i BKK, og tidligere NHHstudent. Men vi er bekymret for energiforsyningssituasjonen i Norge. Det er ikke bare i Midt-Norge situasjonen er prekær. Storvestre minner om at det i tørre år kan oppstå kriselignende situasjoner også på Vestlandet: Situasjonen blir vanskelig når tilførselslinjene er så begrenset som de er. Det så vi klart i det spesielt tørre året 2003. Da gikk det så langt at BKK bestilte et mobilt gasskraftverk for å bøte på i en eventuell krisesituasjon. Prøving og feiling med tariffene Nordmenn betaler minst i nettleie i hele Europa. I Belgia og Tyskland er den dobbelt så dyr. Strømnettet er et naturlig monopol. Det gir ikke mening å bygge to ledningsnett til samme hus. Men siden det ikke finnes flere nett, kan ikke du som strømkunde velge hvilket nettselskap du vil bruke. Derfor er også nettselskapene strengt regulert. Det er myndighetene som fastsetter hvor stor inntekt et nettselskap kan ha. Dette kalles inntektsrammen, og det er modellene som brukes for å beregne denne Mette Bjørndal ved NHH har forsket på. Hun er opptatt av at nettselskapene skal ha økonomiske insentiver til å fornye og utbedre nettet. Frem til 1996 hadde man en såkalt avkastningsregulering. Det var en modell hvor nettselskapene fikk dekket Forsker på nett: Det er mye snakk om å få ned nettleien. Men det er langt fra sikkert at det er det som trengs, sier Mette Bjørndal ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH. Hun har forsket på nettleie og deregulering av kraftmarkedet. nr. 2-2006 S I L H U E T T E N 15
Bekymret: Vi er bekymret for energiforsyningssituasjonen i Norge, sier Mette Storvestre, rådgiver innen forretningsutvikling og strategiske investeringer i BKK. kostnadene, inkludert en normal avkastning på kapitalen, forklarer Bjørndal. Under en slik ordning hadde nettselskapene imidlertid ikke noen særlige insentiver til å spare og drive kostnadseffektivt, derfor innførte man i 1997 det som ble kalt insentivregulering. Da ble det bestemt en grunnleggende inntekt basert på kostnader. I tillegg ble det gjort en effektivitetsmåling for hvert enkelt selskap. Den modellen baserte seg fortsatt i stor grad på nettselskapenes egne kostnader og ga ikke så mye bedre økonomiske insentiver. Det skyldes blant annet at produktiviteten i anleggene er så konstante. Drifts- og vedlikeholdskostnadene kan øke til en viss grad over tid men ikke veldig mye og ikke før nettene blir så gamle at de holder på å falle sammen, sier hun. Supereffektivitet Mette Bjørndal har derfor presentert en ny modell for å beregne nettselskapenes inntekter, hvor det ble lagt spesiell vekt på hvordan man skulle forstå nettselskapenes resultater. I den modellen ble det også sett på alternativer til selve effektivitetsmålingen. Vi foreslo en modell hvor selskapene skulle få lov til å være supereffektive og tjene mer enn normalavkastningen. Dette ville stimulert den langsiktige utviklingen i bransjen mot mer effektiv drift og investeringer. Dermed ville 16 S I L H U E T T E N nr. 2-2006
Samnangervassdraget: Nedtappet vannmagasin ved Kvitingen i Samnanger. Store deler av Bergens kraftforsyning kommer gjennom denne nabokommunen. bransjen også bli mer attraktiv, sier hun. En annen vesentlig forskjell mellom Bjørndals modell og den eksisterende, er tidsprofilen på inntektene. Hun foreslo en annuitetsbasert modell, basert på nyverdier. Forskjellen er som mellom et serielån og et annuitetslån. Bjørndals modell ville gitt et jevnt høyere kostnadsnivå og mindre variasjon i hva kundene endte opp med å betale. Men først ville nettleien gått opp. I dag er mange nettanlegg så godt som nedskrevne. Overgangen til vår modell ville derfor betydd en økning i nettariffen, sier Bjørndal. Nettleien vil imidlertid gå opp uansett modell i det øyeblikket selskapene begynner å reinvestere. Nettleien ligger egentlig på et veldig lavt nivå nettopp fordi det er mange nesten nedskrevne anlegg. Men dette kan ikke fortsette. Før eller siden må du investere for å opprettholde kvaliteten på leveransene og da vil det bli en prisøkning. Nedstemt av NVE Mette Bjørndals modell ville gitt nettselskapene større inntekter til fornyelse av anleggene. Men det er ikke denne modellen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker å benytte, når de fra neste år innfører et nytt regime. De har i stedet valgt den gamle serielånsvarianten med noen variasjoner: En større grad av normering innebærer at inntektene frikobles fra selskapets kostnader. Enkelte nettselskaper er henrykte over denne modellen, andre er langt mer avmålte. Normen er nemlig de selskapene som bruker minst penger. Derfor frykter blant annet BKK at denne modellen heller ikke vil gi gode nok insentiver til fornyelse. Hovedinfrastrukturen må sikres, og det må være lønnsomt å gjøre de investeringer i nettet som samfunnet ønsker. Men vi er skeptiske til å bli sammenlignet med et kostnadsnivå som ikke er reelt. Inntektene burde vært normert etter hva vi selv gjorde ikke hva andre gjorde. Nå blir selskaper som driver på den ytterste, nakne ø med vær og vind direkte sammenlignet med dem som driver på flatmark innenlands, under helt andre forhold, sier Jens Skår, divisjonssjef i BKK Nett. Først ned, så opp Selv skriver BKK i sin siste årsmelding at det er gode sjanser for at nettleien vil fortsette å gå ned i årene som kommer. Dette skyldes at selskapet i en periode har hatt høyere inntekt enn antatt, og at nettleien settes ned for at BKK skal overholde inntektsrammen som er bestemt av NVE. På lengre sikt vil imidlertid en fornyelse av nettet medføre høyere nettleie. En massiv fornyelse av nettet vil resultere i økt nettleie for kunden. Vi har kontroll per i dag, men om vi må skru opp fornyelsestakten betydelig, vil dette merkes, sier Skår, og legger til: Vi er opptatt av forsyningssikkerhet og oppgradering, men situasjonen er ikke så svart som SINTEF vil ha det til. I Midt-Norge planlegger uansett Statnett å bruke milliarder for å øke importkapasiteten. SINTEF-forsker Petter Støa minner i Dagens Næringsliv om at en eventuell krise også gjelder for hele landet. Og ingen ønsker en gjentakelse av det som skjedde 14. august 2003, da 50 millioner mennesker i Canada og åtte stater i USA mistet strømmen. Vi er vant med å ha en så stabil strømforsyning at vi kanskje har glemt hvor viktig elektrisitet faktisk er, sier Mette Bjørndal. nr. 2-2006 S I L H U E T T E N 17
Kristijane Cook Bulukin, direktør Forretningsutvikling Amesto, var en av innlederne på Vårkonferansen. NHH-professor Rögnvaldur Hannesson ertet på seg kolleger ved høyskolen og representanter fra fiskerinæringen. Hydro-direktør Eivind Reiten tar en kaffe med NHH-professor Terje Hansen. Ole-Erik Lerøy, konsernsjef i Lerøy Seafood Group, ble kraftig provosert av NHHs professor Hannesson. Journalist og Russland-ekspert Hans-Wilhelm Steinfeld møtte Inge K. Hansen, toppsjef i Aker Kværner. Departementsråd Elisabeth Berge lytter. 18 S I L H U E T T E N nr. 2-2006 Programleder for Vårkonferansen Per Ivar Gjærum i samtale med NHHs rektor Jan I. Haaland.
Vårkonferansen Norge som energinasjon Skal vil ofre verdier som måles i milliarder for tap av fisk som måles i millioner, som inntreffer med sannsynlighet som måles i promille? Ville ikke det være absurd, spurte Rögnvaldur Hannesson på Vårkonferansen ved NHH. Tekst: Sigrid Folkestad Reportasje Foto: Helge Skodvin Professor Hannesson utfordret kolleger og bransjefolk med et foredrag om oljeutvinning utenfor Lofoten i sitt innlegg Olje eller fisk i nord: En innbilt problemstilling? Han var klokkeklar i talen og påsto at det utelukkende er en myte at fiskeriene ville tape på oljeutvinning i nord. Det er en ikke-sak. De skader som kan oppstå som følge av oljeutslipp, er trivielle, sa Hannesson. Bare en myte Den årlige Vårkonferansen ved Norges Handelshøyskole var som vanlig fulltegnet mange uker før konferansen startet tirsdag 23. mai. Mellom 140 og 150 inviterte næringslivsledere hadde takket ja til å delta på årets konferanse i Bergen midt under Festspillene. Slik er det hvert år landets toppledere kommer til Vårkonferansen, får med seg solide innledere, debatterer og møter mange av Norges Handelshøyskoles forskere. Allerede tidlig på morgenen kom profilerte ledere til NHH, registrerte seg, de fikk en kaffekopp og brukte anledningen til å prate uformelt i gangene på høyskolen. Årets leder i programkomiteen Per Ivar Gjærum forklarer suksessen slik. Vi har fra første stund har hatt temaer som er interessante for næringslivsledere. Konferansen er godt etablert som møteplass. Vi får gode foredragsholdere. Dermed kommer også mange gode deltakere. Team: Energi og ledelse I år var konferansen tematisk delt mellom foredrag om Norge som energinasjon og innledninger om ledere og ledelse. Første mann ut var en oppgitt konsernsjef Inge K. Hansen i Aker Kværner, som holdt en streng tale til norske myndigheter om manglende satsning på forskning i petroleumssektoren. Han mener ingen annen næring i Norge har et så stort potensial som denne sektoren. - Det er bare snakk om prioritering. Sammenliknet med andre land har Norge en innovasjonsutfordring, sa Hansen, som etterlyste en Professor ved NHH Siri Pettersen Strandenes og Kristijane Cook Bulukin fra Amesto. Departementsråd Elisabeth Berge og spesialrådgiver Eva Joly. nr. 2-2006 S I L H U E T T E N 19
Vårkonferansen bevisst industripolitikk fra myndighetene. Departementsråd i olje- og energidepartementet, Elisabeth Berge, snakket om utfordringer og muligheter for energinasjonen Norge. Hun kom tidlig inn på verdens storforbruk av fossilt brensel og dermed det ekstremt høye utslippet av CO2. Berge tok ikke opp det brennaktuelle spørsmålet om framtidig energikrise i Midt-Norge, men det gjorde derimot både ordstyrer Terje Svabø og en av de andre innlederne, foredragsholder Hans-Wilhelm Steinfeld. Hva vil myndighetene gjøre når strømmen går i Midt-Norge, spurte Steinfeld fra salen? Vi strever med å få ny energitilførsel. Vi kommer til å håndtere situasjonen, svarte departementsråden. Så håpet er det siste som dør, spurte Svabø? Vi vil finne langsiktige løsninger. Så det blir ingen krise i Midt-Norge? Jeg tror ikke det kommer til å bli mørkt. Mobile gasskraftverk vil alltid være en løsning, mente Berge. Karrieredempende ærlighet Putins masterplan: Russisk i det nye energiklondyke i nord var tittelen på Hans-Wilhelm Steinfelds innlegg. Som mangeårig utenrikskommentator i NRK og spesialist på Russland ga han et svært engasjert innblikk i Russlands styring av olje- og gassektoren. Han kom ikke minst inn på Russlands behov for Norge i drifting av Shtokmanutbyggingen. Arne Selvik, seniorkonsulent i AFF (Administrativt Forskningsfond) holdt foredraget Omgitt av løgnere? Selvik diskuterte hvorfor mange medarbeidere og mellomledere synes det er vanskelig å gi ærlige tilbakemeldinger enten på grunn av lav grad av tillit, toppledere som ikke liker dårlige nyheter eller frykten for at budbringeren må betale en høy pris for å være ærlig. Det kan være karrieredempende, som Selvik sa. Kristijane Cook Bulukin, Direktør Forretningsutvikling Amesto, hadde et innlegg om lederlegitimitet. Hva er lederlegitimitet, og kan denne legitimiteten brukes til noe? Dyktige ledere skaper resultater, både økonomiske og andre former for resultater. Men det skaper de ikke alene, ledelse handler om å skape resultater ved hjelp av andre, gjennom andre og i relasjon til andre, sa Bulukin. Jannik Lindbæk, styreleder i Statoil, investor Christan Bjelland og Eivind Reiten, konsernsjef i Norsk Hydro. 20 S I L H U E T T E N nr. 2-2006