Konsekvensutredning: Naturressurser

Vedlegg 4 Reguleringsplan for Skjefstad vestre og Benberg Konsekvensutredning: Naturressurser Tiltakshaver: Graver AS Konsulent: Selberg Arkitekter AS 01.12.2015

Sammendrag Tiltaket vil ha middels positiv konsekvens innenfor temaet naturresurser. I vurderingen av delområdene kommer det frem at tiltaket bygger ned og beslaglegger god jord med høy bonitet i sør. Dette har en negativ konsekvens for delområdet, men om hele planområdet sees under ett, øker samlet areal til jordbruk. Dette anses som en bedre utnytting av ressursene i området, enn å benytte områdene til utmarksbeite. Tiltaket innebærer opparbeidelse av et sammenhengende jordbruksareal, noe som også er en forbedring sammenliknet med dagens oppdelte områder. Det nye jordbruksareal vil ha muligheter for godt jordsmonn, god adkomst og god egnethet for maskinell drift. Dette legger til rette for lettdrevet jordbruk, noe som har stor verdi i regional sammenheng. At dagens jordbruksareal ligger i fase 3 av tiltaket, gjør det mulig å flytte dette toppsjiktet direkte over på et allerede oppfylt område. På denne måten unngår man mellomlagring og unødvendig forringelse av jordkvaliteten. I

INNHOLD Sammendrag... I 1 Naturressurser... 1 1.1 Definisjon og avgrensninger... 1 1.2 Metode... 1 2 Dagens situasjon... 3 2.1 Overordnede karakteristiske trekk... 3 2.2 Naturressurser innenfor området... 3 3 Verdi, omfang og konsekvens... 7 3.1 Metode... 7 3.2 Verdikart... 8 3.3 Område 1 «Tidligere masseuttak»... 9 3.4 Område 2 «hogstfelt/beite»... 9 3.5 Område 3 «Dyrka mark»... 10 4 Samlede konsekvenser... 11 4.1 Sammenstilling av konsekvenser... 11 4.2 Konklusjon... 11 4.3 Konsekvenser i anleggsperioden... 11 4.4 Avbøtende tiltak... 11 5 Referanser... 13 II

1 Naturressurser Planprogrammet sa følgende om utredningstemaet: 1. Naturressurser Beskrivelse Tiltaket medfører midlertidig omdisponering av landbruksarealer. Tiltaket legger opp til utvidelse av landbruksarealer gjennom terrengarrondering og nydyrking på deponimasser. Metode/datagrunnlag Vurdere om tiltaket er positivt for jordbruket i området. Som en del av utredningen gjøres det agronomiske vurderinger av utforming, drenering, helling og hvilke typer masser det er forsvarlig å deponere på området. Beskrive enkeltverdier og landskapsverdier. Gjøre rede for arealtall for ulike markslag før og etter utbygging. Vurdere jordbruksarealenes egnethet for dyrking. Vurdere mulighet for bevaring og tilbakeføring av matjordlag ved istandsetting/nydyrking. Gjøre en helhetlig vurdering om tiltaket tjener landbrukets interesser. Vurdere behov for erosjons-reduserende tiltak i anleggsperioden. 1.1 Definisjon og avgrensninger Formålet med analysen er å frambringe kunnskap om naturressursene i influensområdet og belyse hvordan tiltaket vil kunne påvirke disse verdiene. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv. Med ressursgrunnlaget menes de ressursene som er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen, dvs. bedriftsøkonomiske forhold. Det er kun forhold knyttet til den samfunnsmessige nytten eller verdien av ressursene som belyses her (Vegdirektoratet, 2014, s. 184). Det er ikke hav eller reinbeite i området. I kartleggingen ble det ikke registrert vann med kvaliteter passende til å være drikkevann eller drive aktivt fiske. Fiske er derfor kun omtalt i planbeskrivelsen under temaet «nærmiljø og friluftsliv». Det ble heller ikke registrert verdifulle forekomster av berggrunn og løsmasser. I utredningstemaet behandles derfor kun landbruk, skogbruk og beite. Driftsforhold for dyr i landbruket kan bli påvirket av støy. Dette behandles eventuelt under temaet «forurensning» i planbeskrivelsen. 1.1.1 Influensområde Influensområdet følger planavgrensningen. Det er ikke forventet at inngrep innenfor planavgrensningen vil kunne påvirke landskapsressurser utenfor selve inngrepet. Dette henger sammen med fraværet av vann og havressurser i området. Dette er ressurser som potensielt kan bli påvirket av tiltak i nærliggende områder. Øvrige ressurser vil kunne utnyttes uavhengig av tiltak i tilgrensende områder. 1.2 Metode Temaet er utredet ved hjelp av metoden beskrevet i Statens vegvesen håndbok V712 om konsekvensutredninger (Vegdirektoratet, 2014). Utredningen følger fremgangsmåten til temaet naturressurser. Denne er felles for alle ikke-prissatte konsekvenser. Metoden består av tre trinn. Første trinn er å innhente data om dagens situasjon. Dataene legges frem som temakart, og blir beskrevet med ord. På bakgrunn av dagens situasjon deles området inn i delområder og verdien for hvert delområde fastsettes. Det benyttes en skala fra liten- til stor verdi. Andre trinn er å redegjøre for tiltaket og tiltakets omfang. Omfanget beskrives med ord og vises med tall. Omfanget sammenstilles i 1

en skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Tredje trinn er å fastsette konsekvens på bakgrunn av områdets verdi og omfang. Grad av konsekvens leses ut av konsekvensvifta i Statens vegvesens håndbok for konsekvensutredninger, og beskrives på en skala fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens. 1.2.1 Datagrunnlag I kartleggingen av dagens situasjon er det benyttet nettbaserte karttjenester. Data knyttet til landbruk og skogbruk er hentet fra NIBIO kilden tilgjengelig fra www.skogoglandskap.no/kart/kilden. Data om berggrunn og løsmasser er hentet fra Norges geologiske undersøkelse på www.ngu.no/kart-ogdata/kartinnsyn. Informasjon om arealbruk og markslagsstatistikk er hentet fra arealbarometeret for Trondheim og Sør-Trøndelag. Det ble foretatt arealbruksendring i området våren 2015. Dette betyr at deler av dataene i kartdatabasene er foreldet. Utreder har derfor foretatt befaringer for å registrere endringene. Vurderingen av jordbruksarealenes egnethet for dyrking og krav til drenering, helling og masser stammer fra en landbruksfaglig vurdering utført av Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag. 1.2.2 Usikkerhet Grunnet hogst våren 2015 har arealbruken endret seg fra det som står i tilgjengelige databaser. Det er dermed usikkerhet knyttet til registrering av ny arealbruk. Eventuelle feil i registreringen påvirker verdivurderingen og konsekvensvurderingen. 2

2 Dagens situasjon Trondheim kommune er en av de største landbrukskommunene i Sør-Trøndelag. Det meste av kommunens samlede areal er landbruksareal. Landbruket i kommunen består i hovedsak av skogsvirke, husdyrvirke, samt produksjon av planteprodukter og husdyrprodukter (Trondheim kommune Miljøenheten, 2013). Nesten halvparten av kommunens areal er produktiv skog og en femtedel er dyrket jord. Tilnærmet all dyrket jord i kommunen har god eller svært god jordkvalitet (Skog og landskap, 2015). Landbruket preger også resten av Trondheimsregionen. I Sør-Trøndelag fylke har landbruket stor betydning for verdiskaping, sysselsetting og bosetting. Skogbruket er en av Trøndelags aller største næringer med en omsetning på fem mrd. kr. per år (Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2012). Regionen er og en viktig bidragsyter til matproduksjonen i Norge. Nasjonalt utgjør jordbruksarealet kun 3 % av det samlede arealet, mens det i Sør-Trøndelag utgjør hele 5 % av det totale arealet. 23% av fylkets areal består av produktiv skog (Skog og landskap, 2014a). Tilnærmet alt dyrkbart areal i Sør-Trøndelag er i dag dyrket. Det finnes svært få områder i reserve. Samtidig har man de siste ti årene bygget ned betydelige deler av den beste dyrkamarka i Trondheim kommune (Trondheim kommune Miljøenheten 2013). Totalt har 903 daa fulldyrka og overflatedyrka jord blitt bygget ned de siste ti årene (Skog og landskap, 2015). Dette er en utvikling vi ser i hele landet, noe som skaper utfordringer for den fremtidige matproduksjonen i Norge (Skog og landskap, 2014b). Stortingsmelding 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken angir derfor at det skal legges til rette for økt produksjon av jordbruksvarer. 2.1 Overordnede karakteristiske trekk Planområdet ligger på Byneset. Berggrunnen på Byneset består hovedsakelig av grønnstein og trondhjemitt. Løsmassene er hovedsakelig havavsetninger, forvitringsmateriale og moreneavsetninger, samt torv og myr. Arealene i området er i stor grad benyttet til dyrka mark og barskog for skogsdrift og friluftsliv. Svært lite areal er bebygd. 2.2 Naturressurser innenfor området Videre blir resultatene fra kartleggingen av naturressurser presentert. Temaer der det ikke ble gjort funn innenfor influensområdet er ikke presentert. Dette begrenser presentasjonen til å omhandle jordbruk, utmarksbeite og skogbruk. 3

2.2.1 Jordbruk Figur 1 Kilde: NIBIO Kartet ovenfor viser en oversikt over jordbruksareal og dyrkbar jord i planområdet. Kun en liten del av området er i dag benyttet til jordbruk. Sør i området er det ca. 6,5 daa med overflatedyrket jord der det dyrkes gress. I midten av planområdet er det en smal stripe med fulldyrket jord. Denne utgjør ca. 7 daa. Det også ca. 4,5 daa fulldyrka jord sør i planområdet. Totalt er det ca. 18 daa dyrka jord innenfor planområdet. Områdene har god jordkvalitet, men har liten dybde til fast fjell. De har derfor moderate begrensninger som jordressurs. Den fulldyrkede jorden i området er definert som mindre lettbrukt. Dette innebærer at området ikke er egnet for maskinell høsting. Jordkvaliteten er vurdert til god for alle de dyrkede områdene. Dette følger en tredelt skala fra mindre god til svært god. Klassifiseringen dyrkbar jord angir jord som kan fulldyrkes, men som per i dag ikke er dyrket. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av areal, klima, topografi, jorddybde, jordkvalitet og innholdet av stein- og blokk i jorda. Hoveddelen av planområdet er vurdert til å oppfylle kravene til de nevnte parameterne. Dette området har tidligere vært myr, og har derfor et svært høyt innhold av organiske stoffer som egner seg godt som vekstmedium. Området er ca. 45 daa. 4

2.2.2 Utmarksbeite Figur 2 Redigert flyfoto 2015 Bildet over er et redigert flyfoto av dagens situasjon. Bilde illustrerer ny arealbruk fra våren 2015. I midten av planområdet vises et stort område der det har foregått hogst våren 2015. Området brukes i dag som beite for sau og stofe. Arealbruksendringen har foregått våren 2015. Det er derfor ikke oppdatert i NIBIOs kartdatabase. Området vil med dagens bruk bli klassifisert som utmarksbeite. 2.2.3 Skogbruk Figur 3 Kilde NIBIO Skogbonitet er en klassifisering av skog, åpen fastmark og myr som beskriver produksjonsevnen for skogvirke. Innenfor planområdet er det registrert 45 daa med høy bonitet. I utkanten av planområdet er det enkelte områder med middels- og lav bonitet. I dag er mesteparten av skogen i området hugget ned. Området fremstår nå som hogstflate med opparbeidelse mot åpen fastmark. Som en følge av 5

dette vil produksjonsevnen gå ned, og nåværende klassifisering må forstås som potensiell bonitet ved revegetering med samme treslag som tidligere. 6

3 Verdi, omfang og konsekvens 3.1 Metode Fastsettelse av konsekvenser av tiltaket gjøres ved en vurdering av områdets verdi og tiltakets omfang. Basert på registreringen av dagens situasjon er det fastsatt delområder, som utredningen vil ta for seg. 3.1.1 Verdi For å vurdere delområdenes verdi er det tatt utgangspunkt i kriterier fra Statens vegvesens håndbok V712 for områdetypen «jordbruksområder», «skogbruksområder» og «områder med utmarksbeite». Øvrige områdetyper er utelatt, da de ikke er registrert innenfor avgrensningen. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder - Innmarksbeite som ikke er dyrkbar Skogbruksområder - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold - Overflatedyrket jord som ikke er dyrkbar - Områder med mindre god jordkvalitet - Områder mindre enn 15 daa - Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold. - Fulldyrket jord, overflatedyrka jord som er dyrkbar, innmarksbeite som er dyrkbar. Andre områder med dyrkbar jord. - Områder med god og svært god jordkvalitet - Områder større enn 15 daa. - Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold. Områder med utmarksbeite - Utmarksarealer med liten beitebruk (0-25 sau/km2) - Utmarksarealer med middels beitebruk (26-75 sau/km2) - Utmarksarealer med mye beitebruk (>76 sau/km2), - Flekkvis og skrinn vegetasjon - Frisk vegetasjon 3.1.2 Omfang Vurdering av tiltakets omfang er knyttet opp mot endringene tiltaket vil ha på et delområde. Omfang for naturressurser skal vurderes i forhold til den effekten tiltaket vil få når det gjelder arealbeslag, forurensning av jord og avlinger, oppsplitting av jordbruksareal som vanskeliggjør landbruksdrift, endrede vekstvilkår som følge av lokalklimatiske endringer, drenering, forurensning av elver og innsjøer og endrede næringsforhold. Omfang vurderes i forhold til 0-alternativet og angis på følgende skala: 7

3.1.2.1 0-alternativet 0-alternativet er et uttrykk for hvordan situasjonen vil være om tiltaket ikke blir gjennomført. 0- alternativet er ikke status quo men må ta hensyn til en forventet utvikling. Planlagte tiltak vil også kunne være en del av fremtidsbildet. Skogen er per dags dato hogget for å gjøre plass til beiteområder. Nullalternativet må dermed ta høyde for denne utviklingen av området, og at hogstfeltet ikke vil bli stående slik det er i dag. 3.1.3 Konsekvens Konsekvens er et resultat av et områdes verdi og tiltakets omfang. Konsekvens fastsettes på bakgrunn av «konsekvensvifta» i Statens vegvesen håndbok V712 (Vegdirektoratet, 2014, s. 130). Først fastsettes konsekvenser for hvert delområde. Senere sammenstilles konsekvensen for alle delområder for å fastsette konsekvensgrad for hele tiltaket. En sammenstilling av konsekvens er ikke en matematisk sammenstilling av tiltakets gjennomsnittlige konsekvensgrad, men en faglig vurdering. Størrelse på konfliktene og samlet belastning legges til grunn for vurderingen (Vegdirektoratet, 2014, s. 131). Konsekvenser vurderes på følgende skala: (----) (---) (--) (-) (0) (+) (++) (+++) (++++) Meget stor negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Ubetydelig Liten positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Meget stor positiv konsekvens 3.2 Verdikart Figur 4 Verdikart inndelt etter metoden i Statens vegvesens håndbok v712. Fargene angir verdi etter tabellen på forrige side. 8

3.3 Område 1 «Tidligere masseuttak» 3.3.1 Verdivurdering Det tidligere masseuttaket nord i planområdet er i dag delvis gjengrodd. Vegetasjonen som har vokst opp er uproduktiv og kan ikke regnes som en naturressurs. Dette følger av at den er blitt klassifisert som impediment. Dette gjør og at området ikke er egnet til annen jordproduksjon. Øvrige områder er åpen jorddekt fastmark og veidekke. Området kan ikke benyttes til beite grunnet upassende vegetasjon og bratte skråninger. Området vurderes til å ha liten verdi: 3.3.2 Omfang Tiltaket vil ikke føre til bedre ressursutnyttelse. Området skal opparbeides med mer skog, men denne vil være båndlagt for å sikre vilttrasét og kan dermed ikke nyttes som ressurs. Tiltaket innebærer ingen endring fra 0-alternativet. Konsekvensomfanget er derfor vurdert til intet omfang. 3.3.3 Konsekvens Områdets lave verdi og tiltakets nøytrale omfang gjør at konsekvensen vurderes som ubetydelig. Konsekvens: Ubetydelig (0) 3.4 Område 2 «hogstfelt/beite» 3.4.1 Verdivurdering Utmarksbeitet i midten av planavgrensningen er et stort dyrkbart område på ca. 40 daa. Området henger sammen med et større felt med dyrkbar jord, som til sammen utgjør ca. 90 daa. Fra et nasjonalt perspektiv har dyrkbare områder av denne størrelsen stor verdi. Dyrkbar jord har ikke juridisk vern. Det er derfor en negativ utvikling både i Trondheim og nasjonalt i andel dyrkbar jord. Boniteten i området er høy. Området har likevel ikke vært skjøttet som skogbruk fordi driftsforholdene ikke har vært utpreget gode. Skogen er nå hogget for å benyttes til beite. På grunn av liten stedlig skog har området liten verdi fra et skogbruksperspektiv. Området er imidlertid ikke omdannet til et innmarksbeite, noe som gjør at det fortsatt kan fastsettes bonitet for området. Ved en eventuelt revegetering vil området potensielt ha høy bonitet. Som skogressurser vurderes derfor området til å ha høy verdi. Området er i dag benyttet til utmarksbeite. Det er god tilvekst, men vegetasjonen har ikke rukket å tilpasse seg det nye bruksformålet. Området er heller ikke fullstendig ryddet etter hogsten. Per i dag beiter sau i området. Som beite har området middels verdi. Basert på den nasjonale problematikken knyttet til dyrkbar jord, vektlegges områdets potensiale som dyrkbar jord ekstra i den samlede verdien. Samlet vurderes derfor området til å ha stor verdi: 9

3.4.2 Omfang Tiltaket vil føre til at skogsområder fjernes. Til gjengjeld vil dyrkbar jord bli opparbeidet slik at den kan utnyttes som jordbruksressurs. Det nye dyrkede arealet utgjør ca. 66 daa, noe som innebærer en prosentvis økning på 66 %. Dette anses for å ha høyere verdi for samfunnet enn 0-alternativet utmarksbeite. Tiltaket er dermed av positivt omfang. 3.4.3 Konsekvens Ved gjennomføring av tiltaket vil skogsområder med høy bonitet gå tapt. Tiltaket legger likevel opp til en ressursutnyttelse av høyere verdi, noe vil gi en positiv konsekvens. Konsekvens: Stor positiv (+++) 3.5 Område 3 «Dyrka mark» 3.5.1 Verdivurdering De to feltene som utgjør område 3 er begge dyrket mark. Jordkvaliteten er god og deler av området er fulldyrket jord. Områdene er likevel små, og dermed av mindre betydning. Arealene brukes ikke til matproduksjon, men blir benyttet som beite til storfe. Områdets bruk og begrensede størrelse er derfor ikke av vesentlig betydning for samfunnet, med tanke på den nasjonale problematikken knyttet til mangel på dyrkbar jord. Området vurderes til å ha middels til stor verdi: 3.5.2 Omfang Tiltaket innebærer omgjøring av jordbruksareal til skog. Skogen skal fungere som vilttrasé og kan derfor ikke nyttes som skogressurs. Tiltaket vil dermed føre til en båndlegging av arealer med ressurspotensial. Det er imidlertid ikke snakk om store områder. 3.5.3 Konsekvens Jorden i området er av god kvalitet, noe som gir området høy verdi. Beslagslegging av denne jorden gir en negativ konsekvens for produksjonsvolumet. Konsekvensen blir imidlertid begrenset på grunn av områdets lave areal. Området er heller ikke del av et større landbruksareal, og fører til oppdeling av områder eller endret adkomst for øvrige områder. Konsekvens: Middels negativ (--) 10

4 Samlede konsekvenser 4.1 Sammenstilling av konsekvenser Naturressurser Verdi Omfang Konsekvens Delområde 1 Liten Intet Ubetydelig (0) Delområde 2 Stor Stort positivt Stor positiv (+++) Delområde 3 Middels/stor Middels negativt Middels negativ (--) Samlet konsekvens Middels (++) 4.2 Konklusjon Tiltaket vil ha positiv konsekvens innenfor temaet naturresurser. I vurderingen av delområdene kommer det frem at tiltaket bygger ned og beslaglegger god jord med høy bonitet i sør. Dette har en negativ konsekvens for delområdet, men om hele planområdet sees under ett, øker samlet areal til jordbruk. Dette anses som en bedre utnytting av ressursene i området, enn å benytte områdene til utmarksbeite. Tiltaket innebærer opparbeidelse av et sammenhengende jordbruksareal, noe som også er en forbedring sammenliknet med dagens oppdelte områder. Den negative konsekvensen i delområde 3 blir derfor ikke tillagt stor vekt i sammenstillingen av konsekvenser. Det nye jordbruksareal vil ha muligheter for godt jordsmonn, god adkomst og god egnethet for maskinell drift. Dette legger til rette for lettdrevet jordbruk, noe som har stor verdi i regional sammenheng. At dagens jordbruksareal ligger i fase 3 av tiltaket, gjør det mulig å flytte dette toppsjiktet direkte over på en allerede etablert fase. På denne måten unngår man mellomlagring og unødvendig forringelse av jordkvaliteten (Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag, 2015). 4.3 Konsekvenser i anleggsperioden Anleggsperioden vil bli delt i tre faser. I første omgang vil arbeidet berøre områdene i nord, før de med fem- til tiårsintervaller arbeider seg sørover. Dette innebærer at nåværende jordbruksarealer ikke blir berørt før om ca. 10 år, og at de kan driftes fram til dette. Når de ulike fasene ferdigstilles vil arealet opparbeides med gressdekke. Det er ikke før alle deponifasene er gjennomført at området vil bli benyttet til kornproduksjon. Anleggsperioden vil derfor ha negative konsekvenser for utnyttelsen av naturressursene innenfor planområdet så lenge deponeringen pågår. Det er ikke forventet konsekvenser fra anleggsperiodens som vil påvirke sluttresultatet. Konsekvenser evd anleggsperioden opphører når deponiet ferdigstilles. 4.4 Avbøtende tiltak Det antas at deponiets lange anleggsperiode og fasevise oppfyllig vil legge grunnlaget for gode dyrkningsforhold. Det påpekes likevel at dagens matjordlag ikke er tilstrekkelig til å dekke hele det nye arealet avsatt til dyrking. Det er derfor nødvendig å sortere massene som blir deponert for å skille ut jord som egner seg til toppdekke. På grunn av den fasevise oppfyllingen, kan god jord benyttes med en gang, noe som er vesentlig for å bevare jordas gode kvalitet. Det anbefales også kalking, gjødsling og tilføring av organiske materialer for å oppnå samme samme verdier som dagens jordprøver viser (Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag, 2015). 11

For å sikre tilstrekkelig kvalitet på jordbruksarealene er det nødvendig med drenering. Området bør dreneres først etter fem år, for å hindre setninger og vannlås. Terrengutformingen må være slik at overflatevannet i stor grad kan drenes på overflata og ikke nødvendigvis ned igjennom jorda til grøftesystemer. Drensgrøftene bør gå på tvers av helningen ha minimum 100 cm dybde. Rørene bør ha en tykkelse på 75 mm og være omgitt av filtermateriale (Norsk Landbruksrådgivning Sør- Trøndelag, 2015). 12

5 Referanser Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag. (2015). Konsekvensutredning tema landbruk: Skjefstad Vestre og Benberg. Skog og landskap. (2014a). Arealbarometer for Sør-Trøndelag. Hentet fra http://www.skogoglandskap.no/filearchive/16_soer-troendelag.pdf Skog og landskap. (2014b). Lite dyrkbar jord igjen. Hentet 01 09, 2015 fra http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2013/lite_dyrkbar_jord_igjen/newsitem Skog og landskap. (2015). Arealbarometer for Trondheim. Hentet fra http://www.skogoglandskap.no/filearchive/1601_trondheim.pdf Sør-Trøndelag fylkeskommune. (2012). Landbruk. Hentet 01 09, 2015 fra http://www.stfk.no/no/tjenester/naering_og_innovasjon/landbruk/ Trondheim kommune Miljøenheten. (2013). Landbruk. Hentet 01 09, 2015 fra https://www.trondheim.kommune.no/landbruk/ Vegdirektoratet. (2014). Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok V712. 13