M Ø T E I N N K A L L I N G S A K S L I S T E

OPPEGÅRD KOMMUNE Administrasjonsutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Administrasjonsutvalget 03.02.2015, kl. 16.30 i Tranarommet. Forhandlingsutvalget skal gjennomføre lønnsforhandlinger med rådmannen etter det ordinære møtet. S A K S L I S T E 1/15 STRATEGIKONFERANSE 2015 - UTTALELSE FRA OPPEGÅRD KOMMUNE 2/15 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLE SKOLEÅRET 2013-2014 3/15 OMSORGSBOLIGER EDVARD GRIEGS VEI 7-9, ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM 4/15 DRØFTINGSSAKER 5/15 ORIENTERINGSSAKER Kolbotn, den 23. januar 2015 Harald Vaadal (s) utvalgsleder Forfall meldes på tlf. 66 81 89 62/66 81 89 61 eller på e-post til formannskapskontoret@oppegard.kommune.no *

Sak 1/15 OPPEGÅRD KOMMUNE SAKSPAPIR Dato: 22.01.2015 Utvalg Møtedato Saknr Administrasjonsutvalget 03.02.2015 1/15 Sbh: Gudrun Birkelund Ark: 030 15/203-1 Sak 1/15 STRATEGIKONFERANSE 2015 - UTTALELSE FRA OPPEGÅRD KOMMUNE Vedlegg: Til debatt Strategikonferansene 2015 Tidsfrist for høringsuttalelse: 13.02.15. Under henvisning til nedenstående fremmer rådmannen slik INNSTILLING: Oppegård formannskap avgir følgende uttalelse: 1. Eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 bør fordeles sentralt. 2. Det anbefales ingen endringer i Hovedavtalen nå. 3. Innenfor skole bør KS bidra med fortsatte forhandlinger for å oppnå sentral enighet i forhold til arbeidstid og skoleårets lengde. KS bør legge vekt på å etablere et godt samhandlingsklima med organisasjonene og fremsnakke skole. 4. KS bør bidra med felles skolering i lærernes arbeidstidsavtale. 5. KS bør jobbe for endringer i pensjon som gir mer forutsigbare pensjonskostnader. Økningen i pensjonsutgifter bør kompenseres utover økningen i de frie inntektene til kommunesektoren. 6. KS bør i det videre arbeid med pensjon se spesielt på særaldersgrensene slik at disse er i tråd med intensjonene i pensjonsreformen. 7. En god pensjonsordning er et konkurransefortrinn i kampen om arbeidskraften. KS må ta hensyn til dette i det videre arbeid med pensjon. 8. KS bør utvikle kurs og programmer som omfatter ledelse. E-læringsprogrammer kan være en del av dette. SAKSUTREDNING: Sammendrag Side 2 av 17

Sak 1/15 I forkant av de årlige Strategikonferansene har KS invitert landets kommuner til å komme med innspill til debatt om 5 spørsmål, delt i to deler. Den første delen har 4 spørsmål knyttet til forhandlinger i mellomoppgjøret 2015. Den siste delen har et spørsmål knyttet til ledelse i kommunal sektor. Rådmannen har vurdert spørsmålene fra KS, og anbefaler at Oppegård kommune avgir uttalelse. Sakens foranledning Strategikonferansene er en arena for medlemsdialog med KS. I forkant av de årlige fylkesvise strategikonferansene inviterer KS landets kommuner til å komme med innspill til debattheftet, som grunnlag for debatt på konferansene. Strategikonferansen for Akershuskommunene avholdes 26. og 27. februar 2015. Resultatet av formannskapets behandling av saken sendes KS Akershus, slik at det er med på å danne grunnlaget for debatten. Tilbakemeldingene på debattheftet og strategikonferansene oppsummeres av regionkontorene og framlegges for hovedstyret i KS, blant annet som grunnlag for konsultasjonsmøtene og vårens tarifforhandlinger. Del 1 Forhandlinger Lønnsoppgjøret 2014 har gitt et stort overheng og en stor lønnsglidning for 2015. Nasjonalbudsjettet for 2015 anslår en lønnsvekst på 3 ¼ prosent lønnsoppgjør. Med en lønnsglidning og et overheng på til sammen 3 prosent, er det lite lønnsmidler til fordeling i 2015. Flertallet av de ansatte i kommunen er i kapitel 4. I kapittel 4 skjer det meste av lønnsdannelsen sentralt, men det er som regel i forbindelse med hovedoppgjør også lokale forhandlinger. I hovedavtalens del B som gjelder kommuner og fylkeskommuner ble det ved forrige revisjon avtalt en ny bestemmelse om samhandling mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte ved kommunal samhandling. Denne blir særlig aktuell i eventuelle prosesser med kommunestruktur. KS spør: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så fall, på hvilke områder kan dette være aktuelt? Rådmannens vurderinger: Generelt ser rådmannen at lokale forhandlinger gir arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene muligheter for å drive en aktiv lønnspolitikk, noe som stimulerer Side 3 av 17

Sak 1/15 til god medvirkning. Dette betinger at den lokale potten det forhandles om er så stor at man kan ta lokale grep som betyr noe for enkeltpersoner og grupper i kommunen. Da overheng og glidning fra 2014 til 2015 er høy vil restbeløpet til lokale forhandlinger i 2015 bli lite. Nytten av lokale forhandlinger blir da liten sett i forhold til ressursbruken. Oppegård kommune oppfatter at Hovedavtalen - slik den foreligger - er et godt dokument som stimulerer og regulerer samvirke og samhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på en god måte. Det samvirket som må til på tvers av kommunegrensene i forbindelse med eventuelle drøftinger om sammenslåing av kommuner lar seg fint gjennomføre innefor Hovedavtalens rammer. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Lokale forhandlinger om arbeidstidenes lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. Partene ble etter en lang konflikt enige om en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale med virkning fra 1. august 2015. I den nye avtalen er verken arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen sentralt regulert, dette skal det forhandles om lokalt ut fra lokale behov. Avtalen skal bidra til en positiv samhandlingskultur. KS spør: 3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? Rådmannens vurderinger Kommunen starter nå en prosess med lokale forhandlinger i skoleverket. Det er behov for tydeligere avklaring enn det veilederen gir og skoleringen i juni 2014 ga. Avtalen har et krevende språk og bruk av begreper som kan være vanskelig å konkretisere (eksempelvis «lokalt» ift «skole») KS bør sammen med arbeidstakerorganisasjonene sentralt stå for omfattende opplæring av de lokale partene som skal bruke avtalen til å utvikle lokale avtaler. Dette bidrar til lik forståelse av avtalen og et mest mulig likt tilbud til elevene uansett skole. Kommunen ser en bekymring i at skolelokale avtaler kan føre til store forskjeller mellom skolene. For å unngå uønskede forskjeller bør KS fortsette samtalene med lærerorganisasjonene for å oppnå en sentral enighet som gjør at de lokale forskjellene ikke blir for store. Side 4 av 17

Sak 1/15 Pensjon KS mener det er behov for en pensjonsordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden dvs. en ordning som begrenser kostnadsveksten, er tilpasset arbeidslinjen, legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor og gjør kostnadene mer forutsigbare. KS uttrykker bekymring knyttet til arbeidsgivers stigende og uforutsigbare pensjonsutgifter, og mener det i arbeidet med å utvikle pensjonsordningen må ses på gjeldende særaldersgrenser. KS spør: 4. Er det spesielle forhold KS må fokusere på i arbeidet med pensjon? Rådmannens vurderinger Kommunesektoren har de siste årene hatt tiltakende økte pensjonskostnader. Økningen i pensjonskostnadene må hvert år dekkes innenfor økningen i de frie inntektene. Dette betyr at den delen av økningen i frie inntekter som kan brukes til nye tiltak, er på et minimalt nivå. Pensjonskostnaden for Oppegård kommune har i perioden 2011 2013 økt med 25,5 %, og var i 2013 på 116,7 mill kr. Noe av dette skyldes økning i antall ansatte, men det meste av økningen skyldes en generell økning av pensjonskostnadene. I pensjonskostnadene ligger også amortisering ("tilbakebetaling") av premieavviket ved årlig belastning i driftsregnskapet. Premieavvik er forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. Premieavviket har generelt for hele kommunesektoren økt betydelig de siste årene. For 2015 har kommunen budsjettert med en belastning i driftsregnskapet på 10,7 mill kr for amortisering av premieavvik påløpt til og med 2014. Det er viktig at offentlige tjenestepensjoner er bærekraftig, og at KS som kommunenes interesseorganisasjon nøye følger hvordan pensjonskostnadene utvikler seg. Rådmannen mener at økningen i pensjonskostnaden må kompenseres utover det som gis i økning av de frie inntektene til kommunesektoren. Særaldersgrensene bør vurderes for å få disse mer harmonisert med intensjonene i pensjonsreformen. Rådmannen støtter regjeringens signaler om å sette fart på dette arbeidet i samarbeid med partene. Del 2 Ledelse på dagsorden KS styrker for tiden arbeidet med ledelse i kommunal sektor. Det videreutvikles nå en policy for god ledelse og samspill mellom politikk og administrasjon. Kommunens arbeidsgivermonitor viser at de største arbeidsgiverutfordringene i kommunene er rekruttering av virksomhetsledere, sykefravær, deltidsarbeid og evne til nyskapning og innovasjon. Erfaring fra kommune-norge viser at lederutvikling har gitt resultater. Side 5 av 17

Sak 1/15 Lederne i kommunal sektor har tradisjonelt vært rekruttert fra fagmiljøene og følgelig normalt hatt et tungt faglig fokus, noe gode tjenester til innbyggerne dokumenterer. Det å være leder i kommunen blir, som debattheftet påpeker mer og mer komplisert og krever mer og mer av den enkelte leder. KS spør: På hvilke området er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilken rolle bør KS ha? Rådmannens vurderinger Rådmannen følger opp KS strategi for god ledelse og samspill mellom politikk og administrasjon og har iverkatt utviklingsprosjekter prosjekter knyttet de områdene som KS arbeidsgivermonitor peker på. Kommunen har bl.a. benyttet tilbud fra KS og KS-konsulent i dette arbeidet. Det er viktig at KS fortsatt stimulerer til lederutvikling slik at kommunene har ledere som kan håndtere de utfordringene som står foran oss, f. eks med kommunereformen. Dette bør være tiltak som ikke er for omfattende og kostbare for kommunen, slik at flest mulig kan benytte seg av tilbudene. KS bør vurdere hvordan OU-midlene best mulig kan benyttes til dette. Det er viktig at kommunen fortsatt har mulighet til å søke OU-midler til lederutvikling. For å kunne gi våre ledere enda bedre muligheter for å utvikle seg som ledere, kan KS være pådriver for utvikling av E-læringsprogrammer. Slike programmer er spesielt egnet til kompetanseheving innenfor eksempelvis lover, regler, prosedyrer og andre funksjoner som er tekniske i sin art når de utøves. Med vennlig hilsen Anne Skau Rådmann Monica Lysebo Seksjonsleder Side 6 av 17

Sak 2/15 OPPEGÅRD KOMMUNE SAKSPAPIR Dato: 21.01.2015 Utvalg Møtedato Saknr Administrasjonsutvalget 03.02.2015 2/15 Sbh: Torill Strøm Ark: A20 &14 15/104-1 Sak 2/15 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLE SKOLEÅRET 2013-2014 Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen skoleåret 2013-2014 Under henvisning til nedenstående fremmer rådmannen slik INNSTILLING: Tilstandsrapport for grunnskolen skoleåret 2013-2014 tas til orientering. SAKSUTREDNING: Sammendrag Fra høsten 2009 ble det lovbestemt å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Rapporten skal drøftes av kommunestyret. Tilstandsrapporten for skoleåret 2013-2014 bygger på en elektronisk mal fra Utdanningsdirektoratet. Rapporten gjør det mulig å følge utviklingen i Oppegård over tid og sammenlikne kommunens resultater med resultater for landet og kommunegruppe 13. Oppegård kommune rapporterer på alle de obligatoriske indikatorene i malen. I tillegg legges det fram skolevise resultater som vedlegg til rapporten. De tre hovedoverskriftene i rapporten er læringsmiljø, resultater og gjennomføring. Under læringsmiljø er de obligatoriske indikatorene «vurdering for læring», «støtte fra lærer», «læringskultur», «mestring», «elevdemokrati og medvirkning», «mobbing», «andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere». Under resultater er de obligatoriske indikatorene «nasjonale prøver i lesing og regning på 5. 8. og 9. trinn», «karakterer - matematikk, norsk og engelsk» og «grunnskolepoeng». Rådmannen har også valgt å legge til en frivillig indikator: «nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn». Under gjennomføring er det kun èn indikator - «overgangen fra grunnskole til videregående opplæring». Resultatene generelt viser at Oppegård kommune på de fleste områder ligger på linje med eller blant de beste i kommunegruppe 13 (de 45 kommunene med over 20.000 innbyggere med unntak av de fire største byene. Asker og Bærum er også i kommunegruppe 13). På noen områder peker kommunen seg ut i svært positiv retning. Side 7 av 17

Sak 2/15 Sakens foranledning Opplæringslovens 13-10 presiserer kommunenes ansvar for å kvalitetssikre grunnopplæringen. Denne paragrafen er utvidet med et ledd som omhandler tilstandsrapport for skolen. Her står bl.a følgende: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» I kommunestyret 19.11.2012 ble det gjort følgende vedtak: 1. Det er registrert at UKO ikke har vært involvert i utarbeidelse av årets tilstandsrapport for Oppegårdskolene 2. For neste år skal UKO i god tid før utarbeidelse involveres i tilstandsrapporten gjennom å beskrive innholdet utover det som er lovpålagt 3. Resultatene fra de nasjonale prøvene pr skole skal omgående offentliggjøres 4. Tilstandsrapport for grunnskole og voksenopplæring i Oppegård 2011-2012 tas til orientering Med bakgrunn i vedtaket i kommunestyret, ble de skolevise resultatene på nasjonale prøver fremlagt i tilstandsrapporten for skoleåret 2012-13. For 2013-14 er de skolevise resultatene lagt til rapporten som eget vedlegg (vedlegg 1). Resultatene på nasjonale prøver fra høsten 2014 er vedlagt (vedlegg 2). I november 2014 ble det lagt fram et drøftingsnotat til UKO, der utvalget fikk gi innspill til hva rapporten for skoleåret 2013-14 skulle inneholde ut over de obligatoriske indikatorene (jf Kst-vedtak fra 19.12.12 pkt 2). UKO ga følgende innspill: - Vi skal sammenligne oss med de beste skolene i landet - Resultater fra den enkelte skole skal fremkomme - Grunnskolepoeng er meget viktig - Rapporten må være gyldig og komme så tidlig som mulig etter at resultatene er tilgjengelig - Forholdet til foreldre må være omtalt i rapporten Rådmannens kommentarer Tilstandsrapporten for Oppegård kommune skoleåret 2013-2014 følger som vedlegg til saken. Rapporten supplerer den informasjon som kommunestyret får via handlingsprogram, tertialrapporteringer og årsberetning. Tilstandsrapporten for kommunen blir utarbeidet av administrasjonen og rektorene. Det er opp til den enkelte kommune hvordan resultatene presenteres i rapporten som kommuneresultater eller resultater for hver skole. Rådmannen har denne gangen lagt fram Oppegård kommunes felles resultater innenfor de obligatoriske områdene. I tillegg har hver skole fått to sider til å presentere og kommentere sine egne resultater. (For øvrig er alle resultatene offentlig tilgjengelige på https://skoleporten.udir.no/). Rektorene har hatt et særskilt ansvar for å presentere og kommentere sin skoles resultater i vedlegg 1. For å forstå de skolevise resultatene best mulig, kreves kunnskap om det enkelte trinn på hver skole. Side 8 av 17

Sak 2/15 Rådmannens vurderinger er lagt inn i rapporten under tabellene. Lokale mål fra handlingsprogrammet er også lagt inn. Kommunene pålegges gjennom loven å rapportere på aktuelle tall-resultater. Tall sier noe om elevenes læringsresultater, men skoleeier er også opptatt av kvaliteten på de prosessene som legges til grunn for resultatene. Tilstandsrapporten for skoleåret 2013-14 vil derfor for første gang synliggjøre «fortellinger» fra skolehverdagen; Ingieråsen forteller om elevenes aktiviteter i valgfagene, Tårnåsen forteller om en klasses arbeid med elevenes lesing, Hellerasten forteller om sitt samarbeid mellom skole og hjem og Kolbotn forteller om prosjektet vurdering for læring. Rådmannen håper dette vil gi enda større innsikt i skolenes læringsarbeid. Samarbeidet mellom skolen og foreldrene som var ønsket fra UKO, er i denne rapporten presentert fra Hellerasten skole. I neste rapport vil hver skole informere om sitt samarbeid med hjemmene/foreldrene i egne avsnitt i den skolevise delen. Strategier Strategier og tiltak for hvordan kommunen vil følge opp resultatene, blir synliggjort i den kommende revisjon av «Strategi for skoleutvikling», i kommunens handlingsprogram og i skolenes virksomhetsplaner. Kommunalsjefen har det overordnede ansvaret for å følge opp arbeidet ved alle skolene i kommunen og legge til rette for felles strategier som gjelder for alle skolene. Resultater fra nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkelsen tas opp på de årlige virksomhetsbesøkene med kommunalsjefen, men drøftes også i felles fagnettverk for alle skolelederne. Kommunalsjefen vil tilrettelegge for en enda mer systematisk skoleutvikling bl.a. ved at rektorene deler metoder, organisering og gode eksempler i ledernettverk for bedre erfarings- og organisasjonslæring. Rektorene har ansvar for å informere lærere, elever og foreldre om skolens resultater og drøfte hvilke tiltak som bør igangsettes og følges opp for å bedre resultatene ytterligere. Tiltakene skal synliggjøres i skolens virksomhetsplan som legges ut på skolens hjemmeside hvert år i slutten av januar. Skolene arbeider kontinuerlig med å videreutvikle sine strategier og tiltak i forhold til så vel læringsmiljø som elevresultater. Rådmannen vil følge kommunens resultater nøye i samarbeid med rektorene. Skolevise utfordringer følges opp gjennom medarbeidersamtaler og virksomhetsbesøk. Tilstandsrapporten lages for hvert skoleår. For at resultatene skal være så «ferske» som mulig, ønsker rådmannen å legge fram tilstandsrapporten så fort som mulig etter skoleårets slutt - umiddelbart etter sommerferien. Rådmannen vil også vurdere hvordan det kan bli bedre samsvar mellom tilstandsrapporten og «strategi for skoleutvikling». Anne Skau Rådmann Jorunn B Almaas Kommunalsjef Side 9 av 17

Sak 3/15 OPPEGÅRD KOMMUNE SAKSPAPIR Dato: 21.01.2015 Utvalg Møtedato Saknr Kommunalt råd for funksjonshemmede 02.02.2015 1/15 Eldrerådet 02.02.2015 1/15 Administrasjonsutvalget 03.02.2015 3/15 Sbh: Trond Therkelsen Ark: 233 J44 &40 14/3072-1 Sak 3/15 OMSORGSBOLIGER EDVARD GRIEGS VEI 7-9, ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM Vedlegg: 1. Romprogram Edvard Griegsvei 7-9 2. Notat Edvard Griegsvei 7-9, drøftingssak i formannskapet 8.10.2014 Under henvisning til nedenstående fremmer rådmannen slik INNSTILLING: 1. Det iverksettes detaljplanlegging og prosjektering av omsorgsboliger med servicefunksjoner, dagaktivitetssenter og hjemmetjenestebase i Edvard Griegsvei 7-9, med sikte på ferdigstillelse i 2017. 2. Vedlagte rom- og funksjonsprogram legges til grunn for den videre planlegging av prosjektet. 3. Den videre planlegging av omsorgsboliger med servicefunksjoner, dagaktivitetssenter og hjemmetjenestebase i Edvard Griegsvei 7-9, foretas innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen fremmer på nytt sak om rom-og funksjonsprogram for utbygging i Edvard griegsvei 7-9 med 45-50 bemannede omsorgsboliger, dagaktivitetssenter, servicefunksjoner og base for hjemmetjenesten. Utbyggingen foretas innenfor gjeldende reguleringsplan. Side 10 av 17

Sak 3/15 Kostnader til investering og drift er beskrevet i vedtatt Handlingsprogram 2015-2018. Prosjektet planlegges foreløpig med oppstart anet halvår 2017. Sakens foranledning Kommunestyret ble forelagt sak 41/14 i møtet 16.6.2014 vedr «Prosjekt omsorgsboliger Edvard Griegsvei 7-9». I denne saken lå også inkludert en egen blokk med Senior+boliger, som skulle organsieres som et borettslag. Kommunestyrets vedtak lød slik: «Kommunestyret ber rådmannen ta en ny gjennomgang av saken med følgende presiseringer: Rådmannen bes innarbeide vedtakene fra Utvalg for Helse og Omsorg av juni 2014. Rådmannen bes undersøke og avklare om det er mulige kontraktsmessige og juridiske bindinger for området, herunder om det ligger bindinger for endringer av formålet satt av kommunestyret april 2009. Rådmannen bes vurdere om innskuddene i borettslaget kan differensieres.» De omtalte vedtakene i Utvalg for Helse og Omsorg som lå til grunn for kommunestyrets vedtak, var rettet inn mot ulike detaljer rundt Senior+-boligen, samt vedrørende endringer av formål i reguleringsplanen. Formannskapet ble i møtet 8.10.2014 forelagt et notat (vedlegg 2) hvor rådmannen hadde følgende anbefaling: - Den videre planlegging av omsorgsboliger, dagaktivitetssenter og hjemmetjenestebase i Edvard Griegsvei 7-9, foretas innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser. - Skissetegningene gjennomgås på nytt med tanke på gjeldende reguleringsplans byggegrenser, og hvordan få mest mulig ut av lysforholdene. - Det legges vekt på fellesarealer og utearealer i overensstemmelse med Husbankens anbefalinger. - Planene for Senior+-boliger tas ut av videre planlegging for Edvard Griegsvei 7-9. - Rådmannen kommer tilbake med en justert sak om rom- og funksjonsprogram for Edvard Griegsvei 7-9. Rådmannen presenterer i denne saken et justert rom- og funksjonsprogram. Programmet bygger på de forslag som fulgte saken i juni 2014 når det gjelder hovedbygget med bemannede omsorgsboliger, dagaktivitetssenter, servicefunksjoner og hjemmetjenestebase. Behov for nye omsorgsboligplasser som følge av vekst i antall eldre Oppegård har en ambisjon om å ha antall bemannede boliger (sykehjem og bemannede omsorgsboliger) tilsvarende 25 % av eldre over 80 år. I 2013 var dekningsgraden 23 %, mens den i 2014 økte til i overkant av 25 % da 30 av de nye plassene på Høyås ble tatt i bruk. Tabellen under viser behovet for nye plasser i forhold til angitt måltall utover i perioden: Heldøgns boenheter i sykehjem og omsorgsboliger 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2020 2022 2024 2025 Eldre 80 + 1 073 1 110 1 132 1 158 1224 1 280 1 390 1 502 1 682 1 781 Behov 25 % (av 80 +) pluss 10 samhandlingsplasser 278 288 293 300 316 330 358 386 431 455 Nåværende inkl nye plasser Høyås 251 281 281 281 281 281 281 281 281 281 Side 11 av 17

Sak 3/15 Behov nye plasser -27-7 -12-19 -35-49 -77-105 -150-174 Nye plasser/boliger: Omsorgsboliger med bemanning (Edv. Griegs vei) 1 49 49 49 49 49 Nytt sykehjem 64 64 64 64 Manglende plasser (-) til over (+) -27-7 -12-19 - 35 0 36 8-37 -61 1 Det er usikkerhet knyttet til antall boenheter Kommentar til tabellen: I 2013-2014 er tallene inkludert 15 dobbeltrom. I 2015-2016 er tallene inkludert 8 dobbeltrom. Fra 2017 er tallen uten dobbeltrom. Et dekningsmål for boenheter tilrettelagt for døgnkontinuerlig omsorg på 25 % gir et behov for 455 plasser (inklusiv 10 samhandlingsplasser) i 2025. Av disse er 281 etablert. Kapasiteten på heldøgnsplasser økte høsten 2014 med utvidelsen på Høyås. Disponible plasser tas suksessivt i bruk utover i perioden. Det vil være behov for nye omsorgsboligplasser fra 2016/2017. Behov for servicefunksjoner / dagaktivitetsplasser / hjemmetjenestebase Selv om det åpnes nye dagaktivitetsplasser på Høyås i 2015, vil det relativt raskt være behov for en videre utbygging. Prosjektet i Edvard Griegsvei 7-9 vil kunne romme anslagsvis 15-20 nye dagaktivitetsplasser. Tomten er sentrumsnær og lokalisert nær både kultur- og servicefunksjoner. I tillegg er plasseringen gunstig i forhold til transportkostnader, da mange brukere har bolig i kort avstand fra Edvard Griegsvei. Bruk av dagaktivitetssenter kan utsette behov for heldøgns omsorgsplass med 1-2 år. Antall hjemmetjenestebrukere i Kolbotn sentrum har vokst parallelt med utbyggingen av leiligheter i området. Denne veksten vil fortsette med nye boligprosjekter. Anslagsvis tjue prosent av hjemmetjenestens 556 aktive brukere vil bo i gangavstand fra Edvard Griegsvei 7-9. Ved etablering av en hjemmetjenestebase i dette området, vil det spares tid for tjenesteutøvere. Tilsvarende vil en ny hjemmetjenestebase sentralt i Kolbotn sentrum, være effektivt i forhold til parkeringsareal, transport- og bilholdskostnader. Servicefunksjoner med kafeteria, frisør, fotpleie, treningsrom og vaskeri, vil kunne benyttes av dagaktivitetsbrukerne og beboerne i omsorgsboligen, samt være et åpent tilbud til beboere i omkringliggende bebyggelse. Slike servicefunksjoner vil gjøre beboerne mindre avhengig av bistand fra bemanning. Lokalene vil også kunne benyttes til tilbud fra ergo- og fysioterapitjenesten Nærmere om funksjoner/innhold i forprosjektet for Edvard Griegsvei 7-9 Omsorgsboliger: Leiligheter med livsløpsstandard for omsorgstrengende med behov for døgntilsyn. Boliganlegget antas å kunne romme mellom 45 og 50 omsorgsboliger á ca 55 m 2 fordelt på fire etasjer. Boligene søkes organisert slik at de kan deles opp i mindre grupper på for eksempel 8 boenheter med tilhørende fellesareal. Bygget kan slik gi muligheter for fleksibel bruk med større eller mindre enheter avhengig av beboernes omsorgsbehov. Ansattbase og kontor for boligleder. Side 12 av 17

Sak 3/15 Velferdsteknologi er en vesentlig faktor i planlegging av bygget. Det legges vekt på at anlegget tilrettelegges for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystemer og andre velferdteknologiske løsninger. Boliganlegget vil være døgnbemannet og retter seg mot ulike grupper eldre eller brukere med behov for tilrettelagte og bemannede boliger. Personaltettheten vil variere avhengig av tilsyns-/ omsorgsbehov. Både boareal, organisering og velferdsteknologiske løsninger vil planleggees ut fra Husbankens anbefalinger og krav. Dagaktivitetsplasser og åpne servicetilbud 15-20 dagaktivitetsplasser Servicefunksjoner med kafeteria, treningsrom, frisør, fotpleier, vaskeri, eventuelt tilbud fra ergo- og fysioterapitjenesten Hjemmetjenestebase Hjemmetjenestebase for området Kolbotn sentrum. Underetasje: Parkeringsanlegg i underetasje for omsorgsboligene og eventuelle tjenestebiler Tekniske rom, garderober for ansatte mm Tomt/regulering. Anbefalingene fra rådmannens drøftingsnotat i oktober er at utbyggingen av omsorgsboligene skjer innenfor gjeldende reguleringsplan. Utbygging av omsorgsboliger anses å ligge innenfor gjeldende formål. Å benytte gjeldende reguleringsplan setter andre krav til bygningskroppen enn det som ble foreslått i skissetegningene som var vedlagt kommunestyresaken i juni 2014. Det er ikke produsert nye skissetegninger, men utarbeidet nytt rom- og funksjonsprogram som følger vedlagt. Romprogrammet følger med videre inn i prosjekteringsfasen. Det eksakte antall omsorgsboliger som kan rommes i bygget, vil derfor ikke bli klart før senere i prosjekteringen, men det arbeides ut fra ca 45-50 boenheter. Den aktuelle tomten er regulert til offentlig institusjon og er i kommunal eie. Når Senior +-boligen ble tatt ut av planene, kan foreliggende planer gjennomføres innenfor gjeldende reguleringsplans formål. Kostnader og finansiering I Handlingsprogrammet 2015-2018, Investeringer, er Edvard Griegsvei 7-9 presentert slik: 35. Objekt 1253 Boliger Edv. Griegsvei «Planleggingsmidler på 3 mill kr ligger i budsjettet for 2014. I forslaget til investeringsbudsjett er det lagt inn midler for bygging av 45-50 omsorgsboliger og et dagaktivitetssenter i 2015/2016 med forventet ferdigstillelse 2017. Prosjektet er foreløpig anslått til brutto 210 mill kr, som finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, merverdiavgiftskompensasjon og egenkapital/låneopptak. Rådmannen vil komme tilbake med et mer gjennomarbeidet kostnadsoverslag etter at anbudsgrunnlag foreligger.» Side 13 av 17

Sak 3/15 Vedtak om investeringer: Forslag (tall i mill kr) 2015 2016 2017 2018 Omsorgsboliger Edv. Griegs vei 30,0 177,0 0 0 Tilskudd og refusjoner: 50. Objekt 1253 Boliger Edv. Griegs vei, investeringstilskudd «Det vises til kommentar på utgiftsposten. Det er budsjettert med et statlig engangstilskudd på 1,53 mill kr per bolig.» Forslag (tall i mill kr) 2015 2016 2017 2018 Boliger Edv. Griegs vei, inv.tilskudd 0 0-75,0 0 I tillegg til investeringstilskudd for leilighetene med 75,0 mill kr, kan det forventes investeringstilskudd fra Husbanken for areraler til dagaktivitetssenter. Dersom en beregner ca 700 m 2, forventes investeringstilskuddet for dette å utgjøre 11,2 mill kr. Omtalen vedrørende investeringsmidler i Handlingsprogrammet 2015-2018 er et foreløpig kostnadsoverslag før detaljprosjektering er foretatt, og det tas på dette grunnlag forbehold om kostnadsoverslaget. Vedtak om driftsbudsjett: Under tjenesteområdet Pleie og omsorg er følgende nye driftskostnader lagt inn, med til sammen kostnader på 26,5 mill kr ved full drift. Det er lagt inn midler til oppstart fra annet halvår 2017. Netto driftsramme Pleie og omsorg 2015 2016 2017 2018 18. Driftsmidler Edv. Griegsvei 7-9 13 500 000 13 000 000 18. «Det vises til drøftingssak i FSK 8.10.2014 jf kommunestyrevedtak 41/14 der det foreslås å bygge 45-50 heldøgns bemannede boliger samt et dagaktivitetssenter. Driftskostnadene i omsorgsboligene vil kunne bli i størrelsesorden 0,5 mill kr per boenhet forutsatt samme bemanning som i dag. Boligene tilrettelegges for velferdsteknologiske løsninger som kan påvirke bemanningsbehovet på sikt. Drift av dagaktivitetssenteret beregnes til netto 2 mill kr. Det legges inn driftsmidler til oppstart fra annet halvår 2017.» Omsorgsboligene og tilhørende servicefunksjoner forutsettes finansiert ved statlige tilskudd til omsorgsboliger og dagaktivitetssentersenter, mva-refusjon, egenkapital og lån. Anslagsvis 90 % av kostnadene til drift av omsorgsboliger er personalkostnader knyttet til tjenester som ytes i boligene. Omfanget av disse kostnadene avhenger av det omsorgsbehov beboerne har. Dette boliganlegget skal være et tilbud for personer som trenger relativt omfattende tilsyn og være et alternativ til sykehjem for beboere som fortsatt har en viss egenomsorgsevne. Erfaringen tilsier at behovet for bistand varierer og ofte tiltar over tid. Side 14 av 17

Sak 3/15 Kommunestyret fattet i HP 2014-17 et verbalvedtak (nr 14) om at driften av omsorgsboligene i Edvard Griegsvei 7-9 skal søkes konkurranseutsatt. Rådmannen vil, som omtalt i saken i juni 2014, følge opp dette i den videre driftsplanleggingen. Rådmannens vurdering og anbefaling En av kommunens største utfordringer i årene fremover vil være å bygge ut en differensiert eldreomsorgstjeneste som kan ivareta behovene til de eldre og brukere som etter hvert får behov for omfattende tilsyn og bistand. Hovedelementer i denne omsorgskjeden er hjemmetjenester, bemannede omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Ved å realisere forslagene vil kommunen bli tilført 45-50 nye boliger for å møte disse utfordringene. Forslaget innebærer at kommunen får økt kapasitet som i all hovedsak er selvfinansierende når det gjelder boligdelene ved at kostnadene dekkes ved tilskudd, refusjoner og gjennom beboernes husleier. Kommunens andel av kostnadene er lokaler dagaktivtetssenter, servicefunksjoner og hjemmestjenestebase, og driftskostnader til omsorgstjenester knyttet til beboerne og andre i nærmiljøet. Selv om omsorgstjenestene tilknyttet boligene må ventes å øke etter hvert som beboerne trenger mer bistand, anses konseptet meget gunstig også økonomisk fordi det begrenser etterspørselen etter mer ressurskrevende omsorgstiltak. Foreliggende prosjekt må bearbeides videre i en planleggings- og prosjekteringsfase før utlysing av anbudskonkurranse. Det anbefales at vedlagte konsept legges til grunn for den videre planlegging av prosjektet. Kommunestyret har allerede gitt bevilgning til å påbegynne planlegging og prosjektering og har i økonomiplan tatt høyde for investeringskostnader og driftskostnader til prosjektet. Anne Skau Rådmann Else Karin Myhrene Kommunalsjef Side 15 av 17

Sak 4/15 OPPEGÅRD KOMMUNE SAKSPAPIR Dato: 22.01.2015 Utvalg Møtedato Saknr Administrasjonsutvalget 03.02.2015 4/15 Sbh: Kristin Holler Ark: 033 15/232-1 Sak 4/15 DRØFTINGSSAKER 1. Notat fra Rådmannen: brukerstyrt personlig assistanse organisering av tjenesten Side 16 av 17

Sak 5/15 OPPEGÅRD KOMMUNE SAKSPAPIR Dato: 23.01.2015 Utvalg Møtedato Saknr Administrasjonsutvalget 03.02.2015 5/15 Sbh: Kristin Holler Ark: 033 15/218-1 Sak 5/15 ORIENTERINGSSAKER 1. Notat fra Rådmannen - Lønnslån Arbeidsgiversak 2. Resultater fra lokalt lønnsoppgjør 2014 U. off jf. Offl 23, 1. ledd Side 17 av 17