Leadbelly Konsert for 8. - 10. årstrinn
: Leadbelly programmet Den amerikanske Folk/Blues-artisten Huddie Leadbelly Ledbetter (1888-1949), har skrevet mange av låtene vi kjenner i dag. Moderne artister har gjort låtene hans veldig populære, men få vet at de stammer fra denne afroamerikanske trubaduren. Eksempler på kjente sanger er Midnight Special og Cottonfields i versjoner av Creedence Clearwater Revival, Black Betty av Ram Jam, My Girl av Nirvana, House of the Rising Sun av The Animals, Gallows Pole spilt av Led Zeppelin, Rock Island Line gjort populær av Lonnie Donnegan, Alberta spilt av Eric Clapton og Goodnight Irene spilt inn av utallige artister -bl.a Johnny Cash,. Listen er lang. Han har vært en stor inspirasjonskilde for artister som Bob Dylan og Ry Cooder. Leadbelly ble idømt to lange fengselsstraffer men klarte begge gangene å spille seg fri ved å skrive sjarmerende sanger direkte til guvernørene i statene han satt i, som Please Pardon Me, Governor OK Allen og Governor Pat Neff. I disse sangene argumenterte han hvorfor han burde bli satt fri. Det avgjørende som skjedde mens Leadbelly satt inne, var at han ble oppdaget av Alan Lomax, en musikkhistoriker som reiste rundt i Statene og gjorde opptak av folkemusikk og blues. Leadbelly ble en viktig kilde til mange gamle sanger. Han er senere blitt regnet som en av de viktigste personlighetene innen amerikansk musikkhistorie. I denne konserten får vi presentert Leadbellys livshistorie og mye av hans allsidige repertoar av to utøvere som står tradisjonen nær, og som sågar har spilt inn en del av musikken hans. Med kun trommer, gitar og vokal formidler de både kjente og ukjente sanger som har Leadbellys stempel på seg, og elevene skal selv få prøve seg som utøvere underveis. MUSIKERNE Daniel Eriksen har markert seg som en av Nord-Europas fremste slidegitarister. I tillegg til en omfattende turnevirksomhet med sin skitne Mississippi blues, ispedd New Orleans-rytmer, har Eriksen gitt ut to kritikerroste plater Ya Ya (2006) og Muddy Days (2010). Han har også åpnet konserter for bl.a B.B, King, Robert Plant, Gary Moore, John Mayall, og opptrådt med artister som Rick Danko (The Band), Vidar Busk, Grayson Capps, Linda Gail Lewis (Jerry Lee s søster), Lazy Lester, James Harman m.fl Stig Sjøstrøm er utdannet slagverker og musikkpedagog ved Le Conservatoire de Caen i Frankrike og Norges Musikkhøgskole i Oslo. Stig er frilans musiker, slagverklærer, teatermusiker og produsent. Han har turnert det meste av Skandinavia og vært engasjert av fylkene Vestfold, Oppland og Buskerud for skoleturneer. Han har blitt engasjert av Telemarkkonsertar ved en rekke anledninger og arbeidet mye på Teater Ibsen og Grenland Friteater. I løpet av det siste året har han samarbeidet med ulike musikere som Kristin Skaare, Tora Augestad, Guttorm Guttormsen, Jan Kåre Hystad, Leif Winther, Vidar Busk, Morten Gunnar Larsen, Rolf Erichsen, Knut Buen, Daniel Eriksen og Telemark Messingkvintett. 2
: Leadbelly PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Konsertlokalet må være oppvarmet til normal romtemperatur ved musikernes ankomst Rommet må stå klart 30 minutter før konsertstart Musikerne bruker langveggen Elevene sitter i amfi (se skisse). Strømuttak er nødvendig 2x10A eller 1x16A. 5 sterke elever møter musikerne og hjelper til med å bære utstyr før og etter konserten Musikerne setter pris på at skolens kulturkontakt er tilgjengelig når de kommer til skolen. Vennligst gi ett eksemplar av denne konsertinformasjonen til alle kontaktlærere. Hvordan styrke konsertopplevelsen: Konserten er tilrettelagt for et 8.-10. klassepublikum. Erfaringsmessig er konserten best når den er spilt for en blanding av alle klassetrinn. Det er viktig at alle ser godt. Det bør ikke taes i bruk for mange stolrekker. Hvis det er behov for flere sitteplasser bak stolene, kan eventuellt bord taes i bruk for å skape bedre siktlinjer. Lærerne bes sitte sammen med elevene for å dele konsertopplevelsen med dem. Vi har positiv erfaring med konserter hvor elevene er aktivt involvert som kulturverter/arrangører. Hvis skolen er interessert i modeller for elever som konsertarrangør, ta kontakt med produsenten. Andre gode tips er å finne på www.eleversomarrangorer.no For mer info om konserten: www.dks-buskerud.no Se også boken Bruk konserten! for flere undervisningsopplegg: www.rikskonsertene.no/brukkonserten Se også boken Bruk konserten! for flere undervisningsopplegg www.rikskonsertene.no/brukkonserten Velkommen til konsert! 3
: Leadbelly Produksjonsnummer: 111HF86 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnékoordinator Hege Trømborg Den kulturelle skolesekken i Buskerud Tlf: 32 80 86 79 / 979 55 138 E-post: hege.tromborg@bfk.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Stian Aase Buskerud fylkeskommune Tlf. 32 80 85 27 / 917 99 752 E-post: stian.aase@bfk.no FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet. 600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000 skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på www.rikskonsertene.no 4
musikk og samfunn Det ligger mange historier bak en sangtekst. Hver gang en sang blir framført skapes den på nytt, farvelagt av tid, artist, sted og mange andre faktorer. På denne måten kan en sang være en inngang til refleksjon rundt litteratur, historie, kultur og samfunn. FAG EMNE Målgruppe TIDSRAMME Norsk, engelsk, samfunnsfag, RLE Musikk og tekster som lever 8.-10. trinn 1 til 3 timer RESSURSER MÅL LK06 FRAMGANGSMÅTE Elevene kan formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon. Elevene kan presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster. Elevene kan gjøre rede for hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i tekster fra andre språk. Elevene kan gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i musikk. Elevene kan beskrive tema og komposisjon i tekster og visuelle uttrykk. Elevene kan forklare hva holdninger og fordommer er og drøfte muligheter og utfordringer i et flerkulturellt samfunn Elevene lytter til Leadbelly s innspilling av Gallis Pole og Billie Holliday s innspilling av Strange Fruit (hvis tiden tillater kan også dere høre på Led Zepplin s innspilling av Gallows Pole eller Bob Dylan s innspilling av Anathea ). Diskuter hvordan ting utenfor musikken påvirker hvordan vi oppfatter en sang. Kan elevene komme med andre eksempler av sanger som har endret seg over tid, eller plutselig blitt relevant i forhold til en bestemt tid, hendelse eller artist? Bakgrunn: Musikk som kunstform er ofte avhengig av tilfeldigheter som tid, sted og person. Et slikt sammentreff finner vi i Leadbelly s innspilling av Gallis Pole. Når Huddie Leadbetter spilte inn Gallis Pole i 1939 var sørstatenes svarte befolkning ennå utsatt for lynsjing. Bare i 1935 var det over tjue registrerte tilfeller i USA. At det var nettopp en svart man fra sørstatene som spilte inn sangen ga budskapet en kraft og troverdighet som er sjelden å oppdrive. Hangman, hangman, hangman / slack your rope awhile. I think I see my father / ridin many a mile. Father, did you bring any silver? / father, did you bring any gold, Or did you come to see me / hangin from the gallis pole? No, I didn t bring any silver, / no I didn t bring any gold. I just come to see you / hangin from the gallis pole. 5
Det var også i 1939 at Billie Holliday spilte inn det som skulle være hennes kjennemerke, sangen Strange Fruit. Selv om Holliday var en etablert jazzartist på denne tiden, var det vanskelig å finne et plateselskap med mot til å stå for utgivelsen. Southern trees bear strange fruit, Blood on the leaves and blood at the root, Black body swinging in the Southern breeze, Strange fruit hanging from the poplar trees. Pastoral scene of the gallant South, The bulging eyes and the twisted mouth, Scent of magnolia sweet and fresh, Then the sudden smell of burning flesh! Here is fruit for the crows to pluck, For the rain to gather, for the wind to suck, For the sun to rot, for the trees to drop, Here is a strange and bitter crop. Det som begge sangene har felles er at de ble fremført av artister med en naturlig troverdighet i forhold til sangens budskap. Disse artistene hadde også felles en sterk formidlingsevne, og fremførte sangen på et tidspunkt der budskapet hadde mye relevans og slagkraft. Overraskende nok har ikke disse sangene sitt opphav verken hos Leadbelly eller hos Billie Holliday. Teksten til Strange Fruit var egentlig skrevet som dikt av Abel Meeropol, en hvit, jødisk gymnaslærer fra Bronx i New York. Han skrev musikk til diktet og lanserte sangen under kunstnernavnet Lewis Allan. Sangen ble kjent i New Yorks jazzmiljø og Billie Holliday ble oppfordret til å fremføre sangen. Selv om Holliday fryktet represalier hver gang hun sang Strange Fruit var hun fast bestemt å fremføre den. I dag er Strange Fruit så sterkt knyttet til Billie Holliday at det er blitt hennes signaturlåt. Selv om Gallis Pole ble fremført i en veldig relevant tid og sammenheng når Leadbetter sang det i 1939, har også denne sangen en overraskende fortid. Låten Gallis Pole er kjent under mange navn i amerikansk folkemusikk; The Gallows Tree, The Prickilie Bush, Hangman, Slacken, Freed from the Gallows, Ropeman s Ballad, Hold Your Hands, Old Man, Old Rabbit, the Voodoo, The Golden Ball, Girl to be Hanged for Stealing a Comb, The Maid Freed from the Gallows. Disse er bare noen av mange titler til en flere hundre år gammel folketone. Teksten handler om den dømtes forsøk til å få noen på å kjøpe sin frihet. Denne balladen dukker først opp på engelsk i forbindelse med folkesangsamlingen til etnomusikolog Francis James Child hvor det er registrert med elleve forskjellige varianter. Child påsto at tekstens utforming gjorde det usannsynlig at sangen opprinnelige var engelsk. Sangen eksisterer i forskjellige utgaver i flere forskjellige land. I Finland er det kjent som Lunastettava neito, i Sverige Den Bortsålda, I Tyskland Die Losgekaufte og I Ungarn Feher Anna. Vi har også noen varianter I Norge, Den lauskjøpte møya og Den bortrøvde jomfruen, fra Telemark. Disse norske varianter hører til det som kalles middelalderballader og kan ha sitt opphav så tidlig som 1300-tallet. I mange av de europeiske versjoner er teksten mer omfattende enn I de engelskspråklige. I mange av de nyere versjoner er bare den delen av historien som handler om løsepenger gjengitt. Selv om sangen eksisterer i mange forskjellige varianter forteller alle den samme historien. Ei jente (i USA er jente ofte byttet ut med en mann i og med at henging var en sjelden straffemetode for kvinner) skal henges og ber bøddelen (eller dommeren) om å vente til noen kan komme for å kjøpe seg fri. En rekke familiemedlemmer kommer, men har ingenting med seg som kan redde den dømte. Den siste person som kommer er jentas kjære som har med gull for å kjøpe hennes frihet. De tradisjonelle versjoner forteller ikke om jentes kjære lykkes i å overtale bøddelen, men vi kan anta det. Jenta forbanner ofte de som ikke har vært med på redde henne. 6
En versjon ble spilt inn av engelsk rockeband Led Zepplin i 1970. På LP Led Zeppelin III finner vi sangen under navnet The Gallows Pole. I denne versjonen tar bøddelen imot bestikkelser, men henretter den dømte likevel. Dette er en forståelig vri på den tradisjonelle teksten, og reflekterer verdens tilstand i 1970 og den utpregede mistillit mange hadde til politiske systemer og autoritetsfigurer. Dette er et godt eksempel på hvordan sangtekster endrer seg over tid til å belyse en spesiell sak, holdning eller historisk tid. På denne måten er slike sangtekster evige, men også levende og i dynamisk endring i forhold til samfunn og kultur til enhver tid. hvorfor Elevene opplever språk som dynamisk prosess Elevene ser populærmusikk i en større historisk sammenheng Elevene opplever samfunnets påvirking på kultur TIPS til videreføring Finn eksempler på sanger som endrer seg med tid eller som får en spesiell relevans i forhold til tid og endringer i samfunnet. www.rikskonsertene.no/brukkonserten 7