KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder, særlig kap. 13: Analyse av kvalitative data.!! Metode: De teknikker og strategier som anvendes innen en disiplin til å manipulere data og oppnå kunnskap. Metode: Kan også bety den filosofiske evaluering av forskningsteknikker innen en disiplin. Forskningsmetoder: De undersøkelsesteknikker som anvendes innen en akademisk disiplin. Metoder har varierende innslag av teknikk: det vil si etablerte og veldefinerte fremgangsmåter. Data: det som er gitt, det vi ikke stiller spørsmål ved. Data om sosiale fenomener er i utgangspunktet bare tilgjengelig gjennom forståelse, tolkning og en bestemt type kulturelt betinget innforståtthet. Empiri: forhold vi kan si noe sikkert om, det som kan erfares. Teori: Begrepsforståelsen av erfaring " 1
$$%% ' $! Teoretiske perspektiver: Et teoretisk perspektiv er en forestilling om hvilke slags data som er viktige. Deduksjon: Logisk slutning fra det allmenne (generelle) til det enkelte (spesielle). Induksjon: Logisk form for slutning og metode som består i at man slutter fra en rekke enkelttilfeller (det spesielle) til det allmenne (generelle). Karakteristisk: angir det særpregede ved noe. Typisk: samnavn på de egenskaper som særskilt kjennetegner en viss gruppe. Hermeneutikk: gresk, betyr å forklare. Hermeneutisk metode går ut på tolkning og utlegning av tekster, men er også brukt om forståelse i mer vid forstand. Kvantitativ: adj., lat., som angår mengden el. graden. Kvantifisere: beregne. Kvantitative forskerteknikker: enhver forskningsmetode som resulterer i at dataene blir uttrykt i numerisk form. Kvantitative metoder: ses i sammenheng med begreper som typologisering, representativitet, generalisering, (mønstre.) # & ' )! *+,-.//. Kvalitativ: adj., lat., som angår arten, beskaffenheten, el. verdien. Kvalitet: beskaffenhet, egenskap, art, verdi. Kvalitative forskerteknikker: enhver undersøkelse hvor forskerne samler unike data om det problem de undersøker. Kvalitative metoder: Ses særlig i sammenheng med det såkalte kvalitative forskningsintervju og med et aktørperspektiv eller et internt perspektiv. Brukes også til tekstanalyser, billedanalyser m.m. Medieforskere studere medienes produksjonsforhold, medienes tekster, formidlingsperspektiver, publikums mediebruk Metodespørsmål må settes inn i en vitenskapsteoretisk sammenheng, vi må se på identifisering, forståelse og forklaring av sosiale og kulturelle fenomener. Det vi studere er menneskelige handlinger og materielle resultater av disse handlingene. ( 2
111**+,-,-11.-, Metoder er fremgangsmåter for å gi svar på spørsmål. Spørsmålene vi reiser må står i sentrum. Vi må arbeide med teori, problemformulering, valg av analysemateriale og undersøkelsesopplegg, metode er bare en liten bit av dette. Metode er en planmessig måte å komme frem til kunnskap på. Forskning er ofte ikke så planmessig og rettlinjet. Vitenskapelige tradisjoner og forskningsmiljøer styrer det som gjøres. 0,-11., 211.,1/1,. Verken humanistiske fag eller samfunnsvitenskapelige fag kan adoptere forklaringslogikken i naturvitenskapelig forskning. Sosiale fenomener står i en eller annen relasjon både til subjektive intensjoner hos handlende aktører og til kulturelle tradisjoner, skikker og institusjoner. Data innen human- og samfunnsvitenskapene kan ofte ikke observeres direkte, uten forutgående tolkning. Forståelse: Den sosiale virkeligheten formidles gjennom det språklige og begrepsmessige rammeverket til aktørene. I følge det tolkende, eller hermeneutiske perspektiv er samfunns- og humanvitenskapenes oppgave å gjøre menneskelig atferd forståelig. Forklaring: Men mye forskning handler om å påvise samfunnsstrukturelle forhold, vilkår som påvirker de sosiale aktørenes liv og handlinger. 3
1,./13. %41,-51* Mange forklaringsforsøk går ganske enkelt ut på å kartlegge de sammenhengene fenomenet inngår i. En samfunnsmessig kontekstualisering vil kunne omfatte identifisering og skildring av forhold knyttet til tid, rom, teknologi, kommunikasjonsformer, sosiale interaksjonseller handlingsfelt, sosiale institusjoner og strukturer. Vi kan ofte skille mellom identifikasjon av et fenomen (konteksuell forståelse, fortolkning) og (teoretisk) forklaring av fenomenet. Kvalitative data foreligger vanligvis som tekst Analysen foregår til dels parallelt med datainnsamlingen Koding av materialet skaper oversikt gjennom forenkling og sammenfatning av tekstenes innhold " %41,-51*1,1 %41,-556-71/ Koder kan være deskriptive, fortolkende eller forklarende Koding gjennomføres i flere trinn: 1. Åpen koding 2: Systematisk koding 3: Selektiv koding En spesiell metode for koding og kategorisering går ut på gjentatte sammenlikninger av dataelementer, ofte med sikte på empirisk fundert teori Kvalitative analyser tar ofte sikte på å identifisere typer og utvikle typologier Matriser og figurer er viktige hjelpemidler for å identifisere og synliggjøre mønstre og sammenhenger i kvalitative data. Matriser gir oversikt over strukturen i materialet og kan danne grunnlag for temasentrerte eller personsentrerte analyser. Figurer kan synliggjøre relasjoner mellom enheter eller sammenhenger mellom kategorier. # & 4
%418213. To viktige formål med kvalitative analyser 1: Hypoteseformulering og teoriutvikling Helhetlig forståelse av spesifikke forhold. ) 2 9 :,++.,+.+! Metodene ses på som supplerende i stedet for som motsetninger. I fagmiljøene i dag oppfattes anvendelse av kvantitative og kvalitative metoder snarere som supplerende, enn som uforenelige. ( 5