Rådhuset. (frå forprosjektet)

Luster kommune Handsama: Sentralkjøken (frå forprosjektet) Hafslo barne- og ungdomsskule (frå forprosjektet) Rådhuset (frå forprosjektet) Formannskapet sitt framlegg Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr: 964 968 241

Innhald: 0. Status og samandrag... 3 1. Kommunen sine driftsinntekter... 10 2. Kommunen sine driftsutgifter... 12 3. Finansutgifter og inntekter - investeringar... 14 4. Tenesteområda... 16 Tenesteområde Folkevalde... 16 Tenesteområde Administrasjon... 18 Tenesteområde Oppvekst... 22 Barnehage... 22 Grunnskule... 27 Tenesteområde Helsetenester... 36 Tenesteområde Pleie og omsorg... 44 Tenesteområde Sosial... 52 Tenesteområde Tekniske tenester... 58 Tenesteområde Næringsutvikling og naturforvaltning... 66 Tenesteområde Kultur... 74 5. Investeringsplan 2015 2018... 81 6. Økonomiske taloversyn... 110 Budsjettskjema 1A drift... 110 Budsjettskjema 1B netto driftsutgifter pr. funksjon... 111 Budsjettskjema Økonomisk oversikt drift... 112 Budsjettskjema Økonomisk oversikt investeringar... 114 7. Planleggingsprogram 2015 2018... 117 8. Betalingssatsar 2015... 130 Side 2 av 130

0. Status og samandrag Budsjett 2015 og ØP 2015-2018 avløyser B-14 og ØP 2014-17. Opphavleg budsjett 2014 er regulert gjennom T1, T2 og det har vore handsama eiga sak for regulering av investeringsbudsjett 2014. Budsjett 2015 Budsjettframlegget for 2015 er ei vidareføring av opplegget frå 2014 budsjettet med ei ytterlegare innstramming i det økonomiske opplegget. Det er svikt i inntektsføresetnader utover det som det er teke omsyn til i tidlegare økonomiplanlegging. Det framstår som endå meir krevjande å innfri føresetnaden om «at me ikkje skal bruke meir enn me tenar.» Budsjettframlegg er balansert, slik kommunelova krev men;. Det har vore nødvendig å endra på føresetnader om å gjere opp pensjonspliktene år for år ved å legge opp til «fordeling» over sju år Nivået på avdrag er redusert ved at det vert lagt til grunn avdragsfritak for lån på 5,1 million kroner. Det vert lagt opp til med bruk av disposisjonsfond på 4,7 million kroner i sluttsaldering. Einingane sine budsjettråmer er justert opp med pårekneleg lønsutvikling, men det er i hovudsak ikkje gitt kompensasjon for prisutvikling for kjøp av varer og tenester. Budsjettregulering frå T1 og T2 i 2014 er vidareført når det gjeld endringar/tiltak av fleirårig karakter. Kjende tilleggsoppgåver og plikter, som er meldt, er budsjettert opp. Budsjettet er justert med dei aktivitetsendringane som følgjer av endringar i tal barn i barnehage, elevar i skulen/klassar og brukarar av kommunale tenester. I salderingsarbeidet er budsjettbalansen for tenesteeiningane forbetra med 5-6 million kroner, ved innstramming, auka inntekter eller reduserte overføringar/tilskot. Tiltaka er nærare omtalt i budsjettframlegget.. Budsjettframlegget har stor aktivitet på utviklingsarbeid, utgreiingsarbeid og eit omfattande og svært ekspansivt investeringsprogram 2015-18. Investeringsplan for 2015 legg opp til store investeringar i kommunale bygg, Hafslo barne og ungdomsskule og Rådhuset samt stor tilrettelegging for bustadbygging. ( jf plan i framlegget.) Utvikling etter vedtak av Budsjett 2014, des. 2013 : Rekneskap for 2013. Netto driftsresultat for 2013 vart 8,7 million kroner. God budsjettdisiplin, mindreutgifter til pensjon og god avkastning av aksjefond var sentralt i dette resultatet. Resultatet synte høg aktivitet i utviklings/nærings-arbeid og investeringar. Som tidlegare kom det fram ein større ubalanse mellom tidspunkt for budsjettering og forbruk. (mykje overførte investeringsløyvingar til 2014.) Side 3 av 130

Tertialrapport 1-2014: Låg kraftpris, svikt i inntekter sal av konsesjonskraft, 3 mill. Prognose for lågare skatteinntekter, men plusstal på avkasting aksefond og utbyte. Auka utgifter barnehage, barnevern og redusert statstilskot ressurskrevjande teneste. Fin vinter og sparde vinter/vedlikehalds-utgifter veg. Større regulering av investeringsbudsjettet for 2014 med 12,2 million kroner. Behov for løyving til bygging av utrasa parti av Engjadalsvegen og avløpsprosjekt Lyngmo. Budsjettsprekk Hafslo barnehage/ny vegtilkomst og vedtak om å bygge gjennomgangsbustad Fortun vart det og løyvd midlar til. Det vart og gjort vedtak om å utvida kommunal bustadmasse. Tertialrapport 2-2014: Ytterlegare svikt i gevinst på sal av konsesjonskraft, 1,65 mill. kr.. Fortsatt auka utgifter i barnevernet(+1,2 mill samla i 2014) og mindre auke skule/barnehage. Omprioritering av vedlikehald frå veg til bygg. (0,5 million kroner.) Unytta kapasitet i institusjonstilbodet og eldrebustader. Regulering av investeringsbudsjettet for 2014: For å tilpasse investeringsbudsjettet til prognosert behov i 2014 vart budsjettet nedregulert med vel 30 million kroner. For å finansiere vedtekne investeringar i T1 og nokre mindre investeringar frå T2 vart 13,6 million finansiert i same saka. «Ledige» investeringsmidlar frå 2014 vert teke med inn i budsjettet for 2015. Andre kommunestyrevedtak 2014: I løpet av året er det gjort kommunestyrevedtak, utover T1 og T2, som må takast omsyn til i nytt budsjett/økonomiplan: Næringssaker m/finansiering. Kommunal utleigebustad Fortun. Framtidig kjøkenorganisering. Utbygging av Beheim II, bustadfelt. Solvornferja. Busetjing av flyktningar. Bustadprosjekt i Gaupne. Kommuneopplegg i statsbudsjettet for 2015: Kommuneopplegget kompenserer for løns- og prisutvikling og demografi. Ordninga med kommunal delfinansiering av sjukehustenester vert avvikla noko som verkar svært negativt for Luster, trekk i rammetilskot er langt høgare enn betaling for teneste.(om lag 2 million kroner.) Rom for ei mindre styrking av helsestasjon og rus/psykiatri. Heving av maks.pris barnehage og innslagspunkt for statstilskot ressurskrevjande teneste. Side 4 av 130

Avsluttande budsjettarbeid, større saker, budsjett 2015: Svikt i eigedomskatt 2015 med 2,7 million kroner som forsterkar svikt i «kraftinntekter. Svikt i gevinst sal av konsesjonskraft. Avvikling av delfinansiering av sjukehustenester. Arbeid med tiltaks- og endringsliste 2015-18. Det er lagt inn i budsjettframlegget framlegg som regulerar ned budsjettet med om lag 5 million kroner. Investeringsprogrammet legg opp til investeringar på brutto 100 millionar i 2015 og 195 millionar i økonomiplanperioden. Dette er svært høgt. Grunna regulering av investeringsprogrammet i 2014 er det rebudsjettert ca 15 million frå tidlegare år. Sjølv med bruk av fond og salsinntekter så aukar lånegjelda dei to næraste åra. Auke i lånegjelda med 30 mill. Dei ordinære renteutgiftene vil i utgangspunktet auke frå 2015 til 2018 vil auke med kr. Ut frå tidlegare avdragsprofil så har me høve til å dra ut denne slik at kapitalutgiftene kan balanserast og dette vert gjort for perioden. Ut frå politiske og administrative prioriteringar synes det svært vanskeleg å redusere programmet. Innløysing av «Gullringen» lånet ved at fylkeskommunen refunderer forskotering og bidrag frå fylkeskommunen til renta vil redusere rentekostnad og utløyse ein mindre reserve i investeringsprogrammet på 5-6 mill. Ein føresetnad for å gjennomføre eit så ekspansivt investeringsprogram som det er lagt opp til er at ein greier å stramme inn på drifta og oppnå gode driftsresultat i åra som kjem. Økonomiplanen for 2015-18: Økonomiplanen syner at det vert svært krevjande arbeid med å balansere økonomien i åra som kjem. Dei relativt låge kraftprisane gir ekstra utfordringar. Det er ikkje realistisk å budsjettera med auke i desse inntektene i økonomiplanperioden. Ser ein konsesjonskraft og eigedomsskatt i samanheng så kan ei realistisk budsjettering vere å oppretthalde nivå innlagt for 2015. Rentenivået er lågt og kan budsjetterast på same nivå i økonomiplanperioden. Sjølv om ein risikerer noko svingingar så kan ein noko meir aktiv forvaltning av kapitalen tilseie at det er realistisk å oppretthalde kapitalinntektene på det nivået kommunen budsjetterer med i 2014 i økonomiplanperioden. Renteutgiftene vil isolert sett auke som følgje av auka lånegjeld i 2015 budsjettet. Tilbakebetaling av forskotering Gullringen og rentekompensasjon frå fylkeskommunen vil hjelpa på dei samla renteutgiftene i peroioden med 6,5 million kroenr. Kommunen har betalt meir enn minimumsavdrag på lånegjeld. I arbeidet med å saldere budsjettet må ein søkje avdragsutsetjing på delar av lånegjeld med 5-6 million kvart år. Side 5 av 130

Kommunen må for å makte å balansere budsjettet på ein tilfredstillande måte jamne ut og fordele pensjonskostnader. Kommunen vil frå året 2015 ta i bruk amortisering over 7 år i samsvar med forskrift for denne ordninga. Sjølv med desse føresetnadane for felles inntekter og utgifter vil det ikkje vere moglege å oppretthalde noverande nettoutgiftsnivå i drifta utan større uttak av disposisjonsfondet. Ut frå dette må det arbeidast aktivt for å utgreie tiltak som kan betre den balansen slik at uttak av fond vert så lågt og kortsiktig som mogeleg. I planen er det lagt til grunn bruk av fond i 2015 og 2016. I framlegget til økonomiplan er det lagt til grunn prognose på innsparingar som resultat av utgreiingar på ulike område. Investeringsprogrammet er svært omfattande, spesielt gjeld dette dei to første åra. Dersom ein maktar å ta ned drifta så kan det vere aktuelt å vurdere auka investeringar i slutten av perioden. KPS-Handlingsdel: Gjennom budsjett- og økonomiplanarbeidet prøver ein å rullere /ajourføre dette arbeidet. Planleggingsprogrammet for 2015-18: Programmet tek utgangspunkt i program for 2014-2017. Kravet til styring og samordning gjennom planlegging er blitt stadig sterkare. Planleggingsprogrammet omfattar i hovudsak desse plantypane: o Kommuneplan arealdel og tematiske kommunedelplanar o Fagplanar for utvikling og verksemd på ulike område. o Detaljerte arealplanar reguleringsplanar Planleggingsprogrammet tek utgangspunkt i m.a. kommuneplan planstrategi (2012) og samfunnsdelen (KPS) (2013) og utkast til kommuneplan areal (KPA) (2014). KPA-prosessen har vorte omfattande, med veldig mange tiltak for nærare vurdering og konsekvensutgreiing. Planen ligg no ute til høyring og det ligg til rette for kommuneplanvedtak tidleg på nyåret. I tillegg kjem oppfølging av tiltaksdelen i kommuneplanen sin samfunnsdel. Overordna kommuneplanprosessar har medført utsetjing av andre planoppgåver og planarbeid og det vert i 2015 prioritert å kommae etter og ajour med desse. Det vert vist til eige kapittel; Planleggingsprogrammet for 2013-16. Side 6 av 130

Forventa demografisk utvikling og økonomiske verknader av denne utviklinga i Luster kommune i perioden 2015-2018. Kommunane har ansvar for tenester som i hovudsak er retta mot ulike aldersgrupper i befolkninga. Framtidig utvikling i befolkning er viktige faktorar for å vurdere meir- eller mindreutgifter for kommunane. Telemarksforsking har gjort utrekningar for Luster kommune når det gjeld meir- /mindreutgifter dei kommande åra fram til 2018 basert på demografiske endringar. Telemarksforsking har lagt Statistisk Sentralbyrå sitt såkalla «mellomalternativ» for folketalsframskriving til grunn for sine utrekningar. Statistisk Sentralbyrå skriv slik om «mellomalternativet»: Mellomalternativet (MMMM1) er befolkningsframskrivingenes hovedalternativ. Dette alternativet forutsetter en middels utvikling i både fruktbarhet, levealder og innvandring. Frå 2014 til 2030 framskriv SSB ein vekst for Luster på 10,9 prosent, eller 553 personer. Til samanlikning er det forventa vekst for fylket og landet på hhv. 6,3 prosent og 16,4 prosent. Figur 1 Befolkningsutvikling 2000-30, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr 1.1.2014. Kilde: SSB. Luster Sogn og Fjordane Hele landet 0-5 år 7,0 6,9 7,4 6-15 år 13,1 13,0 12,1 16-66 år 63,0 64,3 66,9 67-79 år 10,5 10,2 9,4 80-89 år 4,9 4,4 3,5 90 år og eldre 1,6 1,2 0,8 0-66 år 83,1 84,2 86,3 67 år og eldre 16,9 15,8 13,7 Side 7 av 130

Luster har generelt ein noko eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 16,9 prosent av befolkningen pr. 1.1.2014. Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 15,8 prosent og 13,7 prosent. Tabell 1 Befolkningsframskriving Luster kommune 2015-18. Kilde: SSB. 2014 2015 2016 2017 2018 0-5 år 357 351 356 361 366 6-15 år 666 674 669 655 659 16-66 år 3 205 3 223 3 245 3 273 3 291 67-79 år 533 557 577 595 609 80-89 år 247 237 227 223 227 90 år og eldre 81 77 78 80 72 Sum 5 089 5 119 5 152 5 187 5 224 Prognosert vekst kjem i alder 16-67 og dette er aldersgruppene som i minst grad er brukarar av kommunale tenester. For dei andre aldersgruppene er det småe endringar, O-15 uendra, litt pluss i barnehagealder, litt nedgang i skulealder. Over 80 syner nedgang på opp mot 20-30 brukarar. Tabell 2 Beregna meir-/mindreutgifter 2015-18 knytta til demografisk utvikling. Luster kommune. Faste 1000 2014-kr. Kilde: SSB/TBU. 2015 2016 2017 2018 2015-2018 0-5 år -781 1 107 681 620 1 627 6-15 år 1 159-724 -2 028 580-1 014 16-18 år -983-2 163 3 343-787 -590 19-66 år 465 795 171 403 1 833 67-79 år 1 384 1 154 1 039 808 4 385 80-89 år -1 645-1 645-658 658-3 291 90 år og eldre -1 667 417 834-3 334-3 751 Sum -2 069-1 061 3 381-1 052-801 Sum ekskl. 16-18 år -1 086 1 102 38-266 -211 For skule- og barnehage tek ikkje denne framskrivinga omsyn til om endra tal barn utløyser fleire/færre tal barnehageavdelingar og skuleklassar. Med så små tal som me har her er det derfor ein upresis indikasjon på korleis utgifter utviklar seg. For eldre er det i større grad snakk om individuelle tenester og framskrivinga er ein betre indikator på utvikling av utgifter, men heller ikkje her vert det teke omsyn til strukturelle forhold. Oppsummering Det vert føresett at folketalet i Luster kommune utviklar seg om lag som i middelalternativet til SSB si folketalsframskriving frå 17.6.2014, sjølv om det truleg er ei for «optimistisk» framskriving når det gjeld folketalsvekst. I perioden 2015 2018 vil då demografikostnadene til Luster kommune endre seg relativt lite. Fleire barn i aldersgruppa 0-5 år kan gje noko auka utgifter til barnehage, men færre barn i aldersgruppa 6-15 år kan gje noko reduserte utgifter til grunnskule. Side 8 av 130

Færre eldre i aldersgruppene 80-89 år og 90 år og eldre, vil kunne redusere utgiftene til pleie- og omsorgstenestene noko. Fleire eldre i aldersgruppa 67-79 år kan gje noko auka utgifter innan pleie- og omsorg. Side 9 av 130

1. Kommunen sine driftsinntekter I berekningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjett(grønt hefte), blir det lagt opp til ein reell vekst i dei frie inntektene (rammetilskot og skatteinntekter) på 1,8%. Prisvekst (deflator) er anslått til 3,0%, og nominell vekst i frie inntekter 4,8%. Basert på KS sin prognosemodell har dei frie inntektene for Luster kommune i 2015 ein nominell auke på 0,78%, noko som utgjer 2,3 mill. Den marginale auken skuldast i hovudsak at overføringar til kjøp av somatiske tenester frå sjukehus ikkje lenger er med i rammeoverføringane. For Luster kommune utgjer dette og nokre mindre korreksjonar - 6,5 mill kr. Eigedomsskatten er redusert med 2,6 mill kr. grunna lågare kraftprisar/låg produksjon.. Sal konsesjonskraft er lagt inn me 9,15 mill kr medan det i opphavleg budsjett 2014 var budsjettert med 12,15 mill kr. Reelt gir dette ein forventa nedgang i samla inntekt frå, 2014-15 på 1,0%. Skatt på formue og inntekt Det kommunale skatteøre for personlege skattytarar er sett til 11,25 % som er 0,15 prosentpoeng lågare enn i 2014. Eigedomsskatt Det er i 2015 budsjettert med 59,36 mill kr i eigedomsskatt, 2,64 mill kr lågare enn budsjettert skatt 2014 (sjå over). Rammetilskot Rammetilskotet for 2015 er budsjettert med 150,7 mill kr. Dette i samsvar med KS sin prognosemodell og regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett. Side 10 av 130

Konsesjonsavgift Det er budsjettert med konsesjonsavgifter på 14,5 mill kr. I samsvar med regelverket er heile summen fondsavsett. Det er tilbakeført 10,0 mill kr til finansiering av tiltak i driftsbudsjettet. Overføringar Overføringar er dels frie inntekter, men også ein del inntekter som er bunde opp mot nivået på tenesteproduksjonen. Av dei største postane kan nemnast: Konsesjonskraftvinst Kommunen har for 2015 berekna ovannemde forbruk til 83,6 Gwh, som er ein reduksjon 11,4 Gwh frå uttak i 2014. Dette har samanheng med at forbruket i 2014 vert vesentleg mindre enn i 2013. 2013 hadde ein vesentleg auke i forbruket i høve 2012 (9 Gwh). Konsesjonskrafta vert disponert slik i 2015: Konsesjonskrafta til eige bruk vert teke ut til sjølvkost. Resten av kraftmengda vert seld i marknaden. Det er i 2015 budsjettert med slik vinst av konsesjonskraftsalet: Bruk til eigne bygg mv 12,5 Gwh 0,0 mill kr Sal i marknaden 71,1 Gwh 9,24 mill kr Sum 9,24 mill kr Dette forutset ein forventa snitt kraftpris over året på ca 26 øre for 2015. Dette er basert på pris i veke 46/15. I budsjettet er det lagt inn noko lågare inntekt 9,15 mill kr. Øyremerka statstilskot ressurskrevjande brukarar Dette er øyremerka statlege midlar innretta mot brukarar med store hjelpebehov. Mva-kompensasjon I 2015 er budsjettert med ein forventa mva-kompensasjon på 7,8 mill kr (drift) og xx mill kr (investeringar). Momskompensasjon invvesteringar vert ført direkte i innvesteringsrekneskapen. Brukarbetaling/leigeinntekter Det er i budsjett 2015 lagt inn ei viss realauke i avgifter og betalingssatsar. Auken relaterer seg til satsar der Luster kommune har låge satsar, der det er låg sjølvkostdekning eller statlege satsar og føringar. Barnehage: Betalingssats for ein 100%-plass i barnehage vert frå 01.05.15 sett til kr 2.580,- pr månad, tilsvarande maksimalprisen. Det skal og innførast gradert foreldrebetaling frå same dato. Side 11 av 130

2. Kommunen sine driftsutgifter Brutto driftsutgifter veks med 1,7 % frå budsjett 2014 til budsjett 2015. Det må her korrigerast for endring i føring av premieavvik og andre føreslegne innsparingar. Tiltaksliste som har vore handsama i formannskapet er innarbeidd i budsjettframlegget. Verknadstidspunkt og med det årseffekt for 2015 er tilpassa realistisk gjennomføring av tiltaka for å tilpassa drifta til endringane og løyse bemanningsendrinar på ein god måte. Lønsvekst Det er lagt inn forventa lønsvekst på 6,5 mill kr frå nivå oktober 2014 til nivå 2015. Dette tilsvarar 3,0 % årslønnsvekst.. Løyvinga føreset å skulle dekke tillegg etter lokale forhandlingar hausten 2014 og lønsoppgjer i 2015. Generelle tilleggsløyvingar Forutan reservepost løn er det lagt inn ein samla sum på 1,0 mill kr til utviklingsarbeid/aktivitetsendringar. Det er og lagt inn kr 150.000,- til rådvelde for formannskapet. I samband med avsluttande budsjetthandsaming er det og lagt inn «innsparingstiltak», ikkje spesifisert, som til saman skal gje ein kostnadsreduksjon på 4,8 mill. i 2015. Side 12 av 130

Varer og tenester. Kjøp av varer og tenester har ein kostnadsreduksjon på 2,3 mill kr. Det er ikkje kompensert for generell prisvekst, men det er budsjettert noko større utgifter på vikarbyrå i pleie og omsorg med 0,9 mill, auke i intern reinhaldsteneste med 0,5 mill kr, og diverse andre mindre postar. Kommunal tenesteproduksjon, overføring. Budsjett for 2015 har ein nedgang i kostnader i høve til 2014 på 3,0 mill. Korrigerer ein for reduksjon i medfinansiering somatiske pasientar på 4,8 mill kr, er sum nivå 1,8 mill kr høgare enn i 2014. Av postar som har auka gjeld dette spesielt auke i betaling båtrute Solvorn og overføring til Sogn Barnevern. Overføringar. Overføringspostane i budsjettet er redusert noko. Dette gjeld tilleggsløyvingar løn og reduksjon i tilskot. Side 13 av 130

3. Finansutgifter og inntekter - investeringar Det er lagt opp til investeringar i 2015 på 100 mill kr. Om lag 15 mill av desse oppattbudsjettering av investeringar som var med i budsjett 2014, men som av ulike årsaker ikkje vert gjennomført i 2014. Frå 2015-2018 er samla investering på 195 mill kr. Lånegjelda aukar med nærare 30 million kroner i 2015 og vil i resten av perioden bli stabilisert på det nivået pluss minus. Mill kr 2015 2016 2017 2018 Saldo 1.1 354 383 392 387 Nye lån 50 30 17 13 Avdrag 21 21 22 22 Saldo 31.12 383 392 387 378 Av kapitalutgiftene vert ca 2,5 mill kr/år dekka av staten som kompensasjon for låneopptak til investeringar innan pleie/omsorg, skule og Lustrabadet. Kapitalkostnader som vert inndekka gjennom sjølvkostordningane tilsvarer ei lånegjeld på ca 37 mill kr. Lånet til Gullringtunnelen (forskottering, 115 mill kr pr 1.01.11), der rentekostnadane vert dekka av avsette fondsmidlar, er ikkje med i tabellen. Rente 2013 2,9 mill kr. Rentekompensasjon for Gullringen vert i 2015 utbetalt med 3,0 mill kr. frå Fylkeskommunen Renteutgiftene Ca. 70 % av kommunen sine lån utanom Gullringen har flytande rente. Det er i budsjett økonomiplan budsjettert med slike forventa renter: 2015 2,2 % 2016 2,2 % 2017 2,7 % 2018 3,0 % Prognosen bygger på Kommunalbanken sin prognose og lånemodell. Renteinntektene Utvikling i aksjekurs/renta vil vera avgjerande for om kommunen når dette nivået. Det er budsjettert med at 2 mill kr av renteinntekter vert fondsavsette. Resterande renteinntekter/aksjeutbyte er føresett nytta i drifta. Endringar i rente/utbytte i økonomiplanperioden er forutsett vert saldert mot fond. Avdrag på lån Opptekne lån er i hovudsak budsjettert med avdrag i samsvar med inngått avtaler. Tre låneavtalar er lagt inn utan nedbetatling, 5,1 mill. kroner pr år, dei komande åra. Dette kan gjerast fordi Luster kommune har hatt vesentleg større avdragsbetalingar enn minstekravet. For nye lån er lagt til grunn ei nedbetalingstid på 30 år. Det er i år 1 fortutsett halvårsverknad av kapitalkostnadane. Samla er det budsjettert med avdrag som framleis overstig krav til minimumsavdrag. Side 14 av 130

Avdrag på lån Opptekne lån er budsjettert med nedbetalingstid på 20 år. I økonomiplanen vert det lagt opp til avdragsutsetjing på 5-6 million kroner pr år. For nye lån er lagt til grunn halvårsverknad av kapitalkostnadane. Samla er det budsjettert med avdrag som har ein mindre margin (1-2 mill) til minimumsavdrag. Investeringsprogrammet er svært ambisiøst og utfordrande. Det bryt med kommunestyret sine vedtak om å avgrense låneopptak til betalte avdrag eller ein mindre auke. Rådmann vurderar det som svært vanskeleg å redusere programmet.. Ein føresetnad for å gjennomføre eit så ekspansivt investeringsprogram er at ein greier å stramme inn på drifta og oppnå gode driftsresultat i åra som kjem. Side 15 av 130

4. Tenesteområda Tenesteområde Folkevalde Politisk organisering Politisk styringsmodell vart sist justert ved vedtak i k-sak 34/07. Vidare vart tal kommunestyrerepresentantar redusert frå 29 til 25 frå ny valperiode hausten 2011, jf. k-sak 55/10. Overordna mål Gje dei folkevalde arbeidsforhold slik at alle i kommunen har høve til å delta i lokalpolitikken. Sikra gode avgjerdsprosessar og effektiv fordeling av oppgåver ved hjelp av delegering og klare retningslinjer. Leggje til rette for at politiske organ får frigjort tid til overordna oppgåver. Sjå til at Luster kommune i alle samanhengar opererer innafor gjeldande regelverk og nyttar fellesskapet sine midlar på ein effektiv og god måte. Arbeide godt med alle saker som måtte kome frå kommunen sine kontrollorgan. Styrke det interkommunale samarbeidet, både gjennom Sogn regionråd og på nordsida av fjorden. Budsjett 201 Tal i kr. 1000 Funksjon Bud 2015 Bud 2014 Endring i % 100 POLITISK STYRING 3 587 3 273 9,6 *auke til gjennomføring av val og «rigging» av nytt kommunestyre. Side 16 av 130

Særskilt om 2015 Fokus;Gjennomføre val av kommunestyre og fylkesting, med tilrettelegging for at 16- og 17 åringane får delta i val av kommunestyret. Konstituering av kommunestyre, val av nemnder og utval. Gjennomføring av opplæringsprogram for folkevalde. Godtgjersle ordførar / godtgjersle folkevalde vert regulert med % Følgje opp arbeidet med kommunereforma og lokal utgreiingsprosess, jf. k.sak 65/14. Eige komitearbeid og regionrådet si utgreiing. Evaluere ordninga med felles møteplan/fellesopplegg for råda. Eiga sak om organisering og arbeidsform i ny valperiode. Gjennomføre årleg temaøkt om økonomi og oppvekst. Gjennomføre årleg val til styret for Lustrabadet KF, vanlegvis i mai. Arbeide for at kommunen opprettheld status som Fairtrade-kommune Følgje opp arbeidet med dei større investeringstiltaka i budsjettet. Tiltak 2015 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Arbeida for å få fram nye nasjonale samferdselstiltak i NTP i vegplanperioden. Prioritert satsingsområde er Sognefjellstunnelen Prioriterte satsingar på fylkesvegnettet i planperioden. Etablera gode regionale samarbeidstiltak som styrkar tenesttilbodet for innbyggjarane i Luster ved å utarbeida ein regional strategi som trekkjer opp rammene for samarbeidet i Sogn Regionråd sitt område. Viktige nye tema er; kulturelt samarbeid, folkehelse, PPT, landbruk, teknisk drift/forvaltning, viltforvaltning (jakt) Oppfølging Arbeide for å få prioritet til KVU, konseptvalutgreiing. Påverknadsarbeid i eigen regi og via regionrådet mot SFFK mv. Det er igangsett samarbeidstiltak på området PPT, kultur, folkehelse. Løpande arbeid gjennom samarbeid i Sogn Regionråd. Økonomi, samarbeid mm. Fylkeskommune/ Statens Vegvesen Sogn Regionråd Sogn Regionråd Sogn Regionråd Etter 2015 (økonomiplan) Oppsummering av kommunereformarbeidet i 2016. Valår 2019/ev 2017, truleg med nye reglar i høve elektronisk manntalsavkryssing på vallokale. Vil vere behov for IT-utstyr på vallokalet og opplæring av personell på vallokalet. Vurdering av tal valkrinsar. Tiltak etter 2015 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Etablera pendlarruter (buss) Tilretteleggja for busstilbod til kommunesenteret for yngre og eldre i kommunen Påverknadsarbeid, samferdsletiltak mv Oppfølging Økonomi, samarbeid mm. Side 17 av 130

Tenesteområde Administrasjon Organisering Tenesteområdet omfattar rådmannen og stabseiningane. Av desse arbeider næring, plan, eigedom, oppvekst, kultur og folkehelse med oppgåver som heilt eller delvis vert belasta andre område. Slike oppgåver er ikkje omtalte her. Overordna mål Yta innbyggjarane gode tenester og vere eit effektivt forvaltningsorgan. Gje dei folkevalde tilstrekkeleg grunnlag for å fatta vedtak. Følgje opp politiske vedtak og dei mål og arbeidsoppgåver som ligg i budsjett, økonomiplan, kommuneplan og andre planar. Initiere og leggje til rette for kontinuerleg organisasjonsutvikling. Skapa ein organisasjonsstruktur og -kultur som gjev rom for både omstilling og personleg og fagleg utvikling. Vidareutvikla og styrka samarbeidet mellom ulike fagområde. Leggja til rette for at tenesteeiningar får naudsynt støtte, rettleiing, kvalitetssikring, styring og koordinering. Tenester og oppgåver - generelt 110 Revisjon og kontrollutval (KU) Kommunen kjøper revisjonstenester hjå Sogn og Fjordane Revisjon IKS. KU leverer eiga årsmelding til kommunestyret. PricewaterhouseCoopers AS er sekretariat for KU. 120 Administrasjon Området omfattar rådmannen, stabseiningane personal og organisasjon, økonomi og servicetorget sine tenester. Målgruppene for tenestene er innbyggjarane, dei folkevalde og driftsorganisasjonen. Administrasjonen arbeider med saksførebuing til politiske organ og oppfølging av politiske vedtak. I høve den kommunale driftsorganisasjonen har ein ansvaret for overordna styring, støtte, rettleiing og kvalitetssikring. Døme på oppgåver er prosjektleiing, personalforvaltning, rekruttering, organisasjons- og kompetanseutvikling, seniortiltak, tillitsvaldsarbeid, kvalitetssystemet, IKT, budsjettering og økonomiplanlegging, finansforvaltning, rekneskap, løn, fakturering, eigedomsskatt, skatterekneskap, innkrevjing, arbeidsgjevarkontroll, innkjøp/rammeavtaler, forsikringar og kommunearkivordninga. Servicetorget administrerer og samordnar informasjonstenesta gjennom Lustranytt, heimesida, annonsering og eigne trykksaker. Servicetorget omfattar sentralt publikumsmottak, sentralbord, postmottak, arkiv og trykkeriteneste. Servicetorget yter tenester i høve Husbanken sine støtteordningar, bustadformidling, skjenkeløyve, dør til dør transport, produksjonstillegg, støtte til kulturtiltak, kommunale avgifter mv. Administrasjonen arbeider også med opplæring for folkevalde og administrerer dei folkevalde sine arbeidsvilkår. Sekretariatet for folkevalde organ ligg i staben. Side 18 av 130

121 Eigedomsforvaltning Her vert ført forvaltningsutgifter i høve kommunen sin eigedomsmasse. Skadeforsikring for kommunal eigedom er samla på budsjettkapitlet. 130 Administrasjonsbygningar Drift av rådhuset. 170/171 Premieavvik (pensjon) Premieavvika er differansen mellom betalt og bokført pensjon. 180 Diverse fellesutgifter Her har vi til no ført reserve løn og generell tillegg. I tillegg fører vi her kommunen sin kostnad til lærlingar Styringsmål 2014 Styringsmål B B Tal saker med brot på forvaltningslova sitt krav om 3 vekers svarfrist *) Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Datakjelde Kostra / EDB sak og arkiv Registrering Status Luster Landet Mål 2015 - - 0 0-0 Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller betre Rekneskap Visma 91% - < 100% Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6), siste status er BedreKommune M 5-4,8 2012 Fråværsstatistikk M Sjukefråvær 2,0 <2,3 B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål *) Dette styringsmålet er nytt og registrering av ev. avvik/status vil bli gjort frå og med januar 2014. Budsjett og årsverk 2015 Tal i kr. 1000 Funksjon Bud 2015 Bud 2014 Endring i % 110 REVISJON OG KONTROLLUTVA 939 797 17,9 120 ADMINISTRASJON 24 496 24 804-1,2 121 EIGEDOMSFORVALTNING 1 692 1 635 3,5 130 ADMINISTRASJONSLOKALE 1 062 1 137-6,6 170 PREMIEAVVIK -1 500 14 600-110,3 171 PREMIEAVVIK 0-8 406-100,0 180 DIVERSE FELLESUTGIFTER 9 237 9 239 0,0 190 283 TILSKOT/LÅN HUSBANKEN SUM 35 926 43 805-18,0 110- Større auke i 2015 på grunn av for låg/feil budsjetterering i 2014, jf T1. 120-Drift av felles datasystem aukar med 470.000 i høve til 2014. Midlar er flytta frå oppvekstområdet til felles administrasjon. 121-Auke skuldast at 50% stillingsheimel er flytta frå Servicetorget til Eigedom. 170/171-Omlegging pensjon. Side 19 av 130

2012 35,0 årsverk 2013 30,2 årsverk 2014 29,1 årsverk 2015 27,5 årsverk Særskilt om 2015 Innsparing/omlegging; Gjennomgang av organiseringa av sentraladministrasjonen med mål om effektivisering og best mogeleg samvirke mellom stab og einingar Det er innlagt innsparing på løn med 0,5 mill kr i 2015 og mål om utvida innsparing i Øpperioden. Innsparing/omlegging; Meir aktiv forvaltning av kapital, ny bankavtale, omlegging til rapportering og budsjettering via rammeområde. Vurdering av leasingordningane. Innsparing; Sal av tenester til bustadstiftinga, bustadprosjektet Grandmo mv, er innlagt med 0,2 mill. Omlegging; Gjennomgang av IKT-ordningane,eige arbeid, kjøp av tenester, samarbeid om tenester og ei vurdering av kjøp av datalagringstenester. Gjennomføre brukarundersøking i pleie og omsorg Gjennomføre brukarundersøking skule Halde arkivkurs for leiarar og sakshandsamarar. Avlevere eldre arkiv og personregistermateriale til fylkesarkivet. Vidareutvikle kommunen si heimeside i samarbeid med Balestrand, Sogndal og Leikanger. Midlar er avsett frå tidlegare prosjekt med heimesida. Starte opp arbeid med ruspolitisk handlingsplan, for endeleg vedtak tidleg 2016. Følgje opp og rapportere om tiltak etter forvaltningsrevisjon etikk og habilitet Innføre e-handel i heile organisasjonen Vidareføre arbeidet med E-læring. Følgje opp politiske vedtak og leie utviklingsprosjekt, Revisjon av beredskapsplanar og vurdere varslingssystem i beredskap.(ums) Inngå ny avtale for bedriftshelsetenester Gjennomføring av fasadeprosjekt Rådhuset. Tiltak 2015 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Kommunedelplan som skal visa korleis kommunen skal vera førebudd på å handtera uynskte hendingar og minst innehalda plan for kriseleiing, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og informasjonsplan Etablera gjennomgangsbustader i alle bygdelag(indre Hafslo og Veitastrond ferdig 2014) (Fortun 2015) Tilpassa den kommunale informasjonstenesta til nye kommunikasjonsmedium og nye innbyggjargrupper Oppfølging Sak i kommunestyret 1. halvår 2014 Overordna ROS. Vidare planarbeid 2015. Indre Hafslo. Veitastrond. Fortun. Utvikle heimesida med større meny på fleire språk. Vurdere USM-varsling ved beredskapsvarsel. Økonomi, samarbeid mm. Vil bli skildra i kommunestyresaka. Stiftinga Luster Utleigebustader Side 20 av 130

Driftsendringar etter 2015 (økonomiplan) Det er føresett ytterlegare reduksjon i administrative ressursar, ev ny organisering. Ytterlegare «e-tiltak» for effektivisering. IKT Tiltak etter 2015 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Vidareutvikla kommunale serveringstilbod som vektlegg kosthald og bruk av lokal mat Stimulere bustadutbyggingsprosjekt med husvære til utleige Oppfølging Vurderast i bustadsosial handlingsplan Økonomi, samarbeid mm. Side 21 av 130

Tenesteområde Oppvekst Tenesteområde oppvekst er organisert med barnehage, skule og SFO. Det er tre reine barnehagar; Gaupne, Gamlestova og Hafslo barnehage. Fem einingar er organiserte som oppvekstsenter med barnehage, barneskule og SFO. I tillegg er det tre reine skular; Gaupne skule, Hafslo barne- og ungdomsskule og Luster ungdomsskule. Veitastrond skule og barnehage er administrativt knytt til Hafslo barne- og ungdomsskul. PPT er eiga eining. I staben til rådmannen er tenesteområdet representert gjennom leiar oppvekst (100 % stilling) og pedagogisk konsulent for barnehage (50 % stilling). Barnehage Overordna mål Desse måla tek utgangspunkt i barnehagelova (2011, s.9) i 1: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene» I tillegg til barnehagelova er den statlege rammeplanen styrande for barnehagedrifta. Luster kommune sine overordna mål er å: ha full barnehagedekning med høg kvalitet på tilbodet. Ha tilstrekkeleg med plassar slik at ein kan ta inn nye barn i løpet av året, jf. gjeldande vedtekter gje alle barn eit godt barnehagetilbod som er variert og brukartilpassa og som byggjer på eit heilskapleg læringssyn med omsorg, leik og læring som sentrale deler leggje til rette for at barna også får aktivitetar utanfor barnehagen sine lokale og område, dvs. gjere seg nytte av nærmiljøet og naturen styrkje det pedagogiske tilbodet i barnehagane med faglege satsingsområde og kompetanseheving av personalet syte for at barnehagepersonalet er i stand til å gje omsorg og opplæring i samsvar med sentralt gjevne føringar og målsetjingar Tenester og oppgåver Barnehage Tre reine barnehagar; Gaupne, Gamlestova og Hafslo barnehage. Fem einingar er organiserte som oppvekstsenter med barnehage, barneskule og SFO Skjolden, Luster, Jostedal, Indre Hafslo og Solvorn. Barnehagetilbodet på Veitastrond er administrativt knytt til Hafslo barne- og ungdomsskul. I staben til rådmannen er det pedagogisk konsulent for barnehage (50 % stilling). Side 22 av 130

Alle barn som har rett på plass får plass ved hovudopptak. Kommunen har og suppleringsopptak pr januar. Bemanningssituasjonen er god og stabil, det kan i periodar vere nokre utfordringar med å skaffe vikarar. Overgang barnehage skule Kunnskapsdepartementet legg føringar på at ein skal få til gode rutinar for overgang mellom barnehage og skule. Det ligg gjennomarbeidde prosedyrar i vårt kvalitetssystem. Desse prosedyrane vil verte vidareutvikla for barnehage- og skuleåret 2014/15. Fleire konkrete tiltak er allereie føreslege, mellom anna å auke talet på førskuledagar for dei komande førsteklassingane. Tverrfagleg samarbeid Barnehagane samarbeider med nærmaste skule, andre barnehagar, Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP for å ivareta barna best mogeleg. Barnehagane samarbeider dessutan tett med PPT utgreiing og oppfølging av enkeltbarn og grupper. HSP-team (helse, sosial, psykisk helse) har to møter i året. Innarbeidde rutinar vert evaluerte med jamne mellomrom for å få til dei best mogelege tilboda. Barn med særskilde behov skal vera ein del av barnegruppa, men samtidig få særskild støtte ut frå eigne behov. Eit tett samarbeid med PPT, Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP er her naudsynt. Gode rutinar for eit slikt samarbeid har vorte utvikla gjennom det tverrfaglege prosjektet «Saman for barn og unge». Det er utarbeidd ei handbok for tverrfagleg samarbeid. Overgang barnehage skule Kunnskapsdepartementet legg føringar på at ein skal få til gode rutinar for overgang mellom barnehage og skule. Det ligg gjennomarbeidde prosedyrar i vårt kvalitetssystem. Desse prosedyrane vil verte vidareutvikla for barnehage- og skuleåret 2014/15. Fleire konkrete tiltak er allereie føreslege, mellom anna å auke talet på førskuledagar for dei komande førsteklassingane. Tverrfagleg samarbeid Barnehagane samarbeider med nærmaste skule, andre barnehagar, Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP for å ivareta barna best mogeleg. Barnehagane samarbeider dessutan tett med PPT utgreiing og oppfølging av enkeltbarn og grupper. HSP-team (helse, sosial, psykisk helse) har to møter i året. Innarbeidde rutinar vert evaluerte med jamne mellomrom for å få til dei best mogelege tilboda. Barn med særskilde behov skal vera ein del av barnegruppa, men samtidig få særskild støtte ut frå eigne behov. Eit tett samarbeid med PPT, Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP er her naudsynt. Gode rutinar for eit slikt samarbeid har vorte utvikla gjennom det tverrfaglege prosjektet «Saman for barn og unge». Det er utarbeidd ei handbok for tverrfagleg samarbeid. Side 23 av 130

Barnehageplassar Barnehage I august 2014 opna nye Hafslo barnehage med 54 barnehageplassar. Ved hovudopptaket for 2014 var det fleire barnehagesøkjarar enn tidlegare, og det er fullt ved fleire av barnehagane utifrå noverande bemanning. Per 1. november 2014 er det ledig kapasitet ved barnehagane Gamlestova, Solvorn og Gaupne. Også ved suppleringsopptaket i november 2014 var det høgare søkartal enn ved tidlegare suppleringsopptak. Ny teljemåte for 3-åringane i barnehagen barn fødde i januar juni tel som ein plass og ikkje to og ledig kapasitet vil langt på veg gje søkarane plass innafor eksisterande rammer, alternativt må det løyvast ekstra midlar til å auke bemanninga for å ta inn alle nye søkarar. Det kan i periodar vere utfordringar med å få tak i vikarar. Tal plassar i dei ulike barnehagane fordeler seg slik pr. 15.11.14: Barnehage Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Gaupne 98 99 92 102 100 Hafslo 51 53 53 53 53 Luster 31 31 28 30 27 Gamlestova 56 54 52 56 52 Jostedal 16 18 17 18 18 Solvorn 12 18 14 15 17 Skjolden 15 19 12 17 16 Indre Hafslo 25 25 24 22 24 Sum 304 317 292 313 307 På Veitastrond er det korttidsbarnehage med 16 t/v fordelt på fire dagar. Det er sju plassar kvar dag. Foreldreutvalet ved Veitastrond sendte hausten 2014 søknad til kommunen om å få utvida barnehagetilbodet i bygda. Også Foreldreutvalet ved Indre Hafslo oppvekstsenter har sendt søknad med ønske om å få utgreidd eit utvida barnehagetilbod. Årsverk og tilleggsressursar Endringar i tal barn, tal årsverk og tilleggsressursar (spesialpedagogiske tiltak) frå 2013/2014 til 2014/2015 (pr. 01.10.2014) er slik: Barnehage Barn 2013 Barn 2014 Årsverk 2013 Årsverk 2014 Spes.ped. 2013 Spes.ped. 2014 Gaupne 81 80 17,40 19,30 1,04 Hafslo 23 41 5,70 10,00 0,44 0,44 Luster 23 24 5,30 5,50 0,80 1,09 Gamlestova 60 45 12,80 11,00 1,19 1,65 Jostedal 18 13 3,38 3,38 0,48 Solvorn 14 14 3,35 3,35 0,06 Skjolden 15 14 3,35 3,35 0,64 Indre Hafslo 21 21 4,50 4,50 1,08 1,09 Veitastrond 3 5 0,51 0,74 Totalt 258 257 56,29 61,12 5,67 4,27 Side 24 av 130

Felles Barnehage Pr. 15.11.14 har 257 barn barnehageplass. Av desse får seks barn spesialpedagogisk tilbod og/eller styrkingstilbod. Barnehageåret 2014/2015 har lustrabarnehagane ein personalressurs på 61,12 årsverk innan ordinær drift og 4,27 årsverk innan spesialpedagogiske tiltak, totalt 65,39 årsverk. Dette er ein auke på om lag 3,5 årsverk samanlikna med året før. Auken skuldast at Hafslo barnehage har returnert til eigen barnehage etter eit års samlokaliseringer med Gamlestova barnehage. Elles er det ein auke på nærmare to årsverk ved Gaupne barnehage. Regionalt barnehagenettverk. Region Sogn barnehage har sidan 2012 hatt fagnettverk i kommunane der fokus har vore fagområda i rammeplanen. Luster kommune har ei gruppe som er ansvarleg for å drive fagnettverket i «Etikk, religion, filosofi». Intensjonen med nettverka er at tilsette i barnehagen gjennom nettverka få ny fagleg påfyll og drøfte sin eigen praksis. Kommunalt fagnettverk Barnehagane har delteke på dei kommunale fagnettverka i norsk og matematikk i 2013/14. Dette er særs nyttig for å få vite kva dei ulike aldersstega driv på med. Gjennom desse fagnettverka får ein også ein felles arena for å drøfte faglege og metodiske spørsmål på tvers av barnehage og skule. Fysisk aktivitet og kosthold. Barnehagane har fokus på fysisk aktivitet og kosthald. Som eit tiltak for å få ned sjukefråver har einingar felles aktivitetar for personalet. Felles aktivitetar er òg eit tiltak for å knyta personalet meir saman sosialt. I kvardagen i barnehagen er fysisk aktivitet og kosthald eit viktig tema når det gjeld auke av overvekt blant barn og unge. Barnehagane legg gode rutinar ved å vera bevisste på kva mat og drikke ein serverar. Mange av barnehagane har vore på «Fiskesprell»-kurs eit nasjonalt kosthaldsprogram for sjømat og er medvitne på vatn som drikke og legg elles til rette for at barna får frukt og grønt. Barnehage Styringsmål Datakjelde Status Mål Luster Landet 2015 B Tal saker med brot på forvaltningslova Kostra / - - 0 sitt krav om 3 vekers svarfrist *) EDB sak og arkiv B Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Registrering 0-0 Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett Rekneskap 2013 eller betre Visma M Medarbeidartilfredsheit BedreKommune (skala 1-6) 2012 M Sjukefråver -barnehage Fråversstatistikk 2012 99,8 % - <100 % 4,8 4,6 4,8 5,5 % - 5,5 % B B Oppmøteprosent på foreldremøte haust Registrering 2013 80% - 90 % Brukartilfredsheit Brukarspørjing 5,1 5,2 5,2 (skala 1-6) Side 25 av 130

B Andel styrarar og leiarar utan SSB 3 % 10,9 % 0 pedagogisk utdanning B Andel assistentar med relevant SSB 44,2 % 28,5 % 50 % utdanning B Andel av minoritetsspråklege barn som SSB 52,4 % 72,8 % 80 % går i barnehage i høve til andel innvandrarbarn 1-5 år B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål Budsjett og årsverk 2015 Tal i 1000 kr. Funksjon Bud 2015 Bud 2014 Endring i % 201 BARNEHAGE 29 926 26 897 11,3 211 STYRKA BARNEHAGETILBOD 2 695 3 056-11,8 221 BARNEHAGELOKALE 2 645 2 513 5,2 221- auka vedlikehald (reinhald) og Hafslo barnehage i drift igjen.. 2012 65,6 årsverk 2013 62,3 årsverk 2014 61,7 årsverk 2015 65,9 årsverk SUM 35 266 32 466 8,6 Særskilt om 2015 Omlegging/innsparing; Nye barnehagevedtekter med «opprydding i fristar og høgare utnytting av kapasitet.» Fokus; Etablering av oppvekstbibliotektilbod i barnehagane. Fokus; Utvida barnehagetilbod på Veitastrond, 4 dagars tilbod, er kostnadsrekna til om lag 720 000 kr i auka lønsutgifter (80 % plasstilbod). I tillegg kjem noko mindre utgifter til ombygging av lokala. Finansiering av tilbodet er lagt inn i budsjettet. Det vert gjort ei nærare vurdering på om tilbodet organisatoriske skal leggjast til Hafslo barnehage. Ny makspris pr mnd kr.2580,- pr mnd frå 01.05.15.(statsbudsjettet.) Differensierte betalingssatsar, inntektsavhengig foreldrebetaling, frå 01.05.15. Ombygginga av Hafslo barnehage blei ferdigstilt sommaren 2014 og barnehagen var i drift frå barnehagestart med tre avdelingar. Vurdering av barnehagetilbodet Indre Hafslo, dimensjonering og opplegg. Suppleringsopptaket frå 15. januar 2015 er innlagt i ressursramma. Arbeid med fornying av spesped-tenesta, fokus på tidleg innsats. 11 barnehagelærarar tek etterutdanningskurs om språkutvikling i regi av DysleksiNorge. Målsetnaden er å få meir kunnskap om korleis ein kan stimulere språkutviklinga hjå barn og eventuelt førebyggje lese- og skrivevanskar Side 26 av 130

Grunnskule Overordna mål Arbeide for ein inkluderande skule, med god trivsel, høg fagleg kvalitet og gode resultat Auke kunnskapen blant pedagogisk personale om lese- og skrivevanskar hjå elevane og om den andre leseopplæringa, dvs. korleis lese for å lære Gje tilbod om opplæring på grunnskulenivå for vaksne og norskopplæring med samfunnskunnskap for innvandrarar/flyktningar Gje skulefritidstilbod (SFO) til elevar på 1.-4. klassesteg så langt som mogleg ved heimeskulen. Arbeide aktivt for å få fleire mannlege lærarar inn i grunnskulen i Luster Oppretthalde ein desentralisert skulestruktur med vekt på lustraidentitet Tenester og oppgåver generelt 202 Grunnskule Obligatorisk grunnskuleopplæring er basert på opplæringslova og læreplanar. Det er 673 elevar i grunnskulen i Luster skuleåret 2014/15, fordelt på ni skular. Elevtalet varierer frå 5 til 222 elevar på dei ulike skulane. Elevane er delte i 40 grupper / klassar. 79 elevar får spesialpedagogiske tilbod etter enkeltvedtak. 15 elevar får særskilt norskopplæring etter 2-8 i opplæringslova og enkeltvedtak. Også i skuleåret 2013/14 vert Veitastrond skule administrert frå Hafslo barne- og ungdomsskule. Elevane på Veitastrond har, i samarbeid med heimane, eit tilbod der dei går på Hafslo barne- og ungdomsskule einskilddagar. Fagplanar og opplegg blir tilpassa slik at dei kan gå inn i ordinær undervisning. Ordninga blir praktisert når vegforholda gjer det mogeleg. Luster kommune har fem barn som går på skule i andre kommunar og som kommunen må betale utgifter for. Luster kommune har i skuleåret 2014/15 fire gjesteelevar. Elevtal Luster 2013 15 Skule 2013-14 2014-15 Gaupne skule 120 131 Hafslo barne og ungdomsskule 230 222 Indre Hafslo oppvekstsenter 46 45 Jostedal oppvekstsenter 26 30 Luster oppvekstsenter 49 49 Luster ungdomsskule 131 132 Skjolden oppvekstsenter 39 39 Solvorn oppvekstsenter 19 20 Veitastrond skule 4 5 SUM 664 673 Side 27 av 130

Elevar fordelt på alderssteg 2014/15 Klasse 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Elevar Klassar Luster ungdomsskule 40 47 45 132 6 Hafslo b. og u.skule 18 19 19 29 17 29 21 18 27 25 222 12 Gaupne skule 22 25 18 14 20 17 15 131 7 Indre Hafslo oppvekstsenter 5 2 9 6 8 6 9 45 3 Jostedal oppvekstsenter 8 5 3 3 3 4 4 30 3 Luster oppvekstsenter 8 7 2 8 6 9 9 49 3 Skjolden oppvekstsenter 5 5 4 6 8 6 5 39 3 Solvorn oppvekstsenter 3 3 5 3 3 2 1 20 2 Veitastrond skule 1 1 1 1 1 0 0 5 1 SUM 70 67 61 70 66 73 64 58 74 70 673 40 Trivsel og miljø sosial kompetanse Olweus-programmet, eit haldningsskapande arbeid mot mobbing og antisosial åtferd og arbeid for auka sosial kompetanse, held fram. Det er avsett 10 % til ein felles koordinator, Ragnhild Sviggum, for kvalitetssikring av programmet. Sju av skulane i Luster er med på programmet. Skjolden oppvekstsenter vil byrja med Olweus-programmet i januar 2015. Olweus-satsinga er eit ledd i det kontinuerlege arbeidet med å forhindre mobbing i skulen. Hafslo barne- og ungdomsskule arbeider med utviklingsprogrammet PALS. Dette er ein tiltaksmodell for å styrke sosial kompetanse, førebyggje og meistra ådferdsproblem. Kari Alme ved Luster PPT er ressursperson på PALS. Overgang barnehage skule Kunnskapsdepartementet legg føringar på at ein skal få til gode rutinar for overgang mellom barnehage og skule. Det ligg gjennomarbeidde prosedyrar i vårt kvalitetssystem. Desse prosedyrane vil verte vidareutvikla for barnehage- og skuleåret 2015/16. Ungdomstrinnssatsing Ungdomstrinnsatsinga 2013 2017 med utgangspunkt i Stortingsmelding 22, Motivasjon Mestring Muligheter, er ei nasjonal satsing med tilbod om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseleiing, rekning, lesing og skriving. Målsetjinga er auka motivasjon og læringsutbyte på ungdomstrinnet gjennom meir praktisk, variert og relevant undervisning for å heve nivået i rekning, lesing og skriving spesielt. Dette skal auka gjennomføringa i vidaregåande skule. Alle skular med ungdomstrinn får i perioden 2013-2017 tilbod om å delta i skulebasert undervisning over tre semester og vel satsingsområde ut frå eigen ståstad. Skulebasert kompetanseutvikling vil seie at skulen, med leiing og alle tilsette, deltek i ein utviklingsprosess på eigen arbeidsplass der målet er å utvikle samla kunnskap, haldning og ferdigheit på skulen når det gjeld læring, undervisning og samarbeid. Side 28 av 130

Entreprenørskap Grunnskulen i Luster skal legge til rette for at barn og ungdom får god opplæring og kunnskap i entreprenørskap som kan stimulere til nyetablering. Alle elevane skal få øving i og høve til å utvikle dei kreative evnene sine gjennom arbeid med idear som dei kan utvikle. Ungdomsskulane har også tradisjon for entrepenørskap gjennom årvisse elevbedrifter. Fagnettverk Skulane deltek i ulike fagnettverk i regionen der det er faste felles kursdagar. Det er fagnettverk i matematikk, engelsk og norsk m.fl. I tillegg er det nettverk for entreprenørskap, psykisk helse, spesialpedagogisk undervisning, fådelte skular, rektorar og rådgjevarar. Forutan regionale nettverk er det også kommunale fagnettverk i matematikk, engelsk og norsk. Det er nettverksmøter både i haust- og i vårsemesteret. Lese- og biblioteksatsing I juni 2014 blei det vedteke ein overordna kommunal leseplan gjeldande både for barnehage og skule. Den er laga etter innspel og medverknad frå lærarar i dei ulike aldersstega. Redaktør for leseplanen har vore kommunal nettverkskoordinator Hilde Selland. Leseplanen vert implementert på brei front skule- og barnehageåret 2014/15 gjennom plan- og utviklingsarbeid på einingane og involvering av føresette gjennom foreldremøta og utviklingssamtalar. I tillegg er det planar om ei eiga kursrekke innafor det kommunale fagnettverket om den andre leseopplæringa, å lese for å lære, i samarbeid med Statped og PPT. I november 2014 blei det sendt ut ein eigen bibliotekplan til høyring. Kjernepunktet i planen er å styrkje bibliotekbruken i både barnehage og skule. Dette er eit samarbeid mellom folkebiblioteket og oppvekst. Leiing Ved oppstart skuleåret 2014/15 blei det tilsett tre nye rektorar; Indre Hafslo oppvekstsenter, Luster oppvekstsenter og Hafslo barne- og ungdomsskule. I tillegg er det tilsett ny oppvekstleiar. Dei som er nye leiarar og som ikkje har teke leiarutdanning tidlegare, vil verta oppmoda om å ta skuleleiarutdanning med start hausten 2015. Forsterka opplæring Mange elevar får spesialundervisning etter enkeltvedtak. Det vert sett i gang arbeid for å få til forsterka opplæring som i større grad ivaretek enkelteleven utan at dette skjer gjennom spesialundervisning/enkeltvedtak.. Dette vert eit satsingsområde i skuleregion Sogn gjennom «System for styrka læring». I samanheng med dette er det også sett i gang ein regional prosess som skal sjå på organiseringa av PPT i Indre Sogn. I alt 27 lærarar og leiarar er i gang med å ta eit etterudanningskurs i lese- og skrivevanskar i regi av DysleksiNorge. Det langsiktige målet er at skulane skal tileigna seg auka kompetanse Side 29 av 130