SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Kjell Sverre Snøtun Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1778

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kjell Sverre Snøtun Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1778 Budsjett 2015, økonomiplan , planleggingsprogram Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret godkjenner årsbudsjett 2015 og økonomiplan for for Luster kommune slik det ligg føre i samsvar med spesifikasjon av drifts- og investeringsbudsjett. 2)Driftstilskot til Lustrabadet KF, til skulesymjing og generelt tilskot, vert sett til kr million kroner. 3)Skatt på inntekt og formue vert skriven ut etter høgste gjeldande satsar. Eigedomsskatten, jf. lov av , vert utskriven med 7 kr for kvar 1000 kr i takstverdi. Skatten vert utskriven på verk og bruk. 4)Nye betalingssatsar og avgifter vert gjort gjeldande frå , ev frå dato som går fram av betalingshefte eller varslingsfristar. 5)Planleggingsprogrammet vert godkjent slik det ligg føre. Handlingsprogrammet i kommuneplanen sin samfunnsdel vert rullert som det går fram av tabellar i tenesteområda. 6)Kommunestyret vedtek slik bruk av fond i 2015 Disposisjonsfond (drift): 4,7 mill.kr. Funksjon 171 Premieavvik tidlegare år :1,5 mill.kr. Næringsfond (drift);funksjon 325 Generell bruk til næringstiltak 10,0 mill.kr. Heimfallsfond (drift); Funksjon 870 Rente lån Gullringen 3,8 mill.kr. Bruk av heimfallsfond/disposisjonsfond (til investeringar) 29,0 mill.kr. Bruk av salsinntekter (til investeringar): 6,0 mill.kr. Renter og avkasting av kommunen sine omløpsmidlar, gevinstar på finansielle instrument inkl. fond og sal av kraft vert å sjå samla. Avkastinga avsett til fond vert sett til 2 mill kr. Ev. meir-/mindreavkasting vert ført mot bufferfond. 7)I samsvar med behov for lånefinansiering får rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår for låneopptak til investeringar i 2015 på 50 million kroner med ei avdragstid på 30 år. I tillegg får rådmann fullmakt til låneopptak i Husbanken med 3 mill.kr. til vidare utlån av formidlingslån til innbyggarane. 8)Fullmakter elles: -Kommunestyret gjev formannskapet fullmakt til å disponere tilleggsløyvingar og nye løyvingar. -Rådmannen får likevel fullmakt til å fordele tilleggsløyvingar løn og aktivitetsbasert utjamningstilskot barnehage og grunnskule. -Kommunestyret gjev formannskap/rådmann fullmakt til å gjennomføre investeringar innanfor dei rammer/presiseringar som ligg i budsjettet. -Rådmannen får fullmakt til å inngå avtalar om grunnkjøp innafor dei kostnadsrammer og presiseringar som ligg i budsjettet. -Kommunestyret gjev kyrkjeleg fellesråd fullmakt til å disponera løyvinga på kr til investeringar kyrkje. 9)Rådmannen rapporterer slik til kommunestyret (2015) -Årsrapport og rekneskap i samsvar med kommunelova sine reglar.

2 -Rapportar pr 1. og 2. tertial med tilråding og naudsynte budsjettendringar innan dei definerte rammeområda definert i økonomireglement, jf. k-sak 63/14. -Separate byggje- og anleggsrekneskap for definerte investeringsprosjekt (kontoklasse 0 ) med eit samla kostnadsoverslag på minimum 3,0 mill.kr. -Med grunnlag i vedteke reglement for finansforvaltninga, jf. k-sak 63/14 10) Rådmann får fullmakt til å redigere, rette opp feil og innarbeide formannskapet sine merknader til framlegget. Det vert vist til formannskapet sitt arbeid med økonomiplan for Plandokumentet skal leggjast ut på høyring i 14 dagar før handsaming i kommunestyret.

3 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Budsjett 2015, Økonomiplan 15-18, Planleggingsprogram Uprenta vedlegg: Øp notat 1-5 m/vedlegg. Økonomisk oversikt drift, talbudsjett (Delhefte; Investeringsplan, Betalingssatsar, Planleggingsprogram.) (Delhefte: Hovudoversikt, Teksthefte.) (Budsjett Lustrabadet KF, tilråding frå styre.) Samandrag: Budsjettarbeidet har sidan aug./september vore gjennomført i samarbeid mellom formannskapet og rådmann. I saka no ligg tilråding til kommunestyre som vert lagt ut til offentleg ettersyn i 14 dagar. Tilrådinga med innkomne merknader vert lagt fram for kommunestyre i møte Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyre Fakta/Vurdering: Det vert synt til dokumentasjon vedlagt og i budsjettnotata som har følgt saka. I formannskapet sitt møte 19/11 vart alle vesentlege element i budsjettet gjennomgått og drøfta. Rådmann har teke med seg innspel frå møte. Så langt kapasitet har gitt rom for er/vert avklaringar innarbeidde i budsjettdokumenta som vert utsende no. Budsjettframlegg 2015, Øp Rådmann si vurdering av budsjettet. I høve tidlegare vurderingar er det ei klårt negativt utvikling i økonomien i kommunen. Svikt kopla til «kraftinntektene» er store, både når det gjeld konsesjonskraftgevinst og eigedomskatt. Når det gjeld tenesteområda så er gjerne ikkje bevegelsane større enn ein kan forvente. Endringa i høve ordninga med medfinansiering av sjukehustenester slår imidlertid urimeleg ut for Luster kommune. (tap på om lag 2 million kroner.) Statsbudsjettet sitt endelege kommuneopplegg har så langt me har fått vurdert; - ein gevinst som alt er innarbeidd og elles nokre endringa som er meir nøytrale. Gevinsten som me alt har innarbeidd er at innslagspunktet for statstilskot til ressurskrevjande teneste ikkje vart høga meir enn priskomponenten. (effekt ) Når det gjeld barnehage så er det nokre endringar ved at makssats vert auka først og det skal samtidig innførast graderte betalingssatsar etter foreldreinntekt. (ev andre konsekvensar vert omtalt seinare.) Budsjettsituasjonen er no slik at det er heilt naudsynt med dei grep som er lagde inn i budsjettframlegget og det vil verte naudsynt med ytterlegare tiltak i økonomiplanperioden. I tidlegare opplegg har kommunen hatt innebygt nokre «reservar» som ein no løyser opp i og forbrukar; 1)Avdrag. Kommunen har betalt meir enn minimumsavdrag etter lova ved at dei fleste låneopptak har vore gjorde med 20-års nedbetalingstid. Nye lån er no lagde inn med 30 år og det er lagt til grunn avdragsutsetjing på om lag 5 million kroner pr år i økonomiplanperioden.

4 Med dette er reserven langt på veg oppbrukt. 2)Pensjon. Kommunen har så langt takla pensjonsplikter år for år, dette har medført store svingingar og høge utgifter. Me legg no opp til å «fordele» over sju år som forskrift no gir høve til. Dette vil i det minste gi jamnare belastning, sjølv om ein skyv kostnader fram i tid slik det opplegget er. 3)Bruk av fond. Både i drift og investering vert det no lagt opp til utvida bruk av fond. I drifta er fondsbruken noko lågare enn i 2014 med om lag 4,7 million medan det må nyttast vesentleg over fond for å finansiere investeringane. Godt tomtesalg kan ev rette opp igjen denne balansen noko. Budsjettsituasjonen vert og påverka av eit høgt investeringsprogram over lengre tid. I 2015 er nivået ekstra høgt. Grunna desse store investeringar i 2015 og i perioden vil kommunen si lånegjeld få eit skift med om lag 30 mill. kroner i auke og ytterlegare auke i renteutgifter. Kommunen har dei to siste åra gjennomført brutto tiltak endringar opp mot 20 million kroner. I framlegget for 2015 er det og lagt inn tiltak for om lag 5 million kroner. Imidlertid er det og kome til andre nødvendige tiltak og auka kapitalutgifter, som følgje av høge investeringar, som gjer at netto innsparing vil vere i overkant av 50 % av endringane. Dette tiltaksarbeidet syner seg å ikkje vere tilstrekkeleg og det må nyttast av fond for å balansere. Skal ein få betre balanse i økonomien igjen så må tiltaksarbeidet vidareførast då det ser ut til at den svekking av rammevilkåra som har råka Luster vert av meir permanent karakter. For økonomiplanperioden så er det ingen prognosar på betre kraftprisar og auke i eigedomsskatt som vil heva inntektsnivået igjen. Det vil og vere slik at på mange av driftsområda er dei «enkle» innsparingstiltaka nytta og det vert stadig meir krevjande å hente innsparingar. Rådmann skal vere open for at ein framleis kan effektivisere innan eksisterande strukturar og dette arbeidet må halde fram. Men rådmannen kan vanskeleg sjå at ein god balanse i økonomien kan nåast utan at ein er villig til å drøfte og gjennomføre strukturelle grep og tilpassingar på område der kommunen har eit høgt kostnadsnivå. I budsjettet ligg det noko utgreiingsarbeid som kan gi grunnlag for å realisere tiltak innlagde i økonomiplanen. Skal ein unngå å bruke for mykje fond/bruke opp fonda i drifta er det heilt naudsynt at dette arbeidet vert teke på alvor. Rådmann syner elles til meir detaljert informasjon i «budsjettboka.» Lustarbadet KF. Lustrabadet KF sitt framlegg til budsjett ligg som eige vedlegg i saka. Det ligg føre tilråding frå styre for badet. I det framlegget er det samla behovet for overføring 2,95 million kroner. Dette beløpet er lagt inn i budsjettframlegget. Styret for KF-et skal leggja fram budsjettframlegget som eiga sak til kommunestyret. Rådmann sine vurderingar: Det har gjennom året vore ein prosess mellom leiinga i Lustrabadet og formannskapet. Rådmann har og gjort nærare vurderingar av organisasjonsforma der det er konkludert med at me held fram med KF. Gjennom desse prosessane er mange føresetnader for vidare drift avklara. Etter ei nærare vurdering tilrår rådmann at betaling for skulesymjing vert sett til og resterande som generelt driftstilskot. Styret i KF-et meiner betaling for skulesymjing bør/kan setjast endå noko høgare.( ) Beløpet var i Lustrabadet fungerar teknisk godt. Det vert vidare ei nærare drøfting om mindre investeringstiltak og utnytting av kjellarlokala. Dette vert å komma tilbake til.

5 Besøkstala har gått ned. Noko av nedgangen kan heilt sikkert tilskrivast det gode veret i 2014 og at «nyheitens» interesse er over. Det vert likevel viktig å halde oppe marknadsarbeidet for å sikra gode besøkstal, drifta kostar på mange område nesten det same. Rådmannen meiner ein no har god oversikt over kostnadsbilde med å drifta badet. Å drifte pningstider utanom normalarbeidsdagen og varierande besøkstal er to faktorar der det vert viktig å finne så kostnadseffektive løysingar som mogeleg. Etter rådmann si vurdering er dette område ein må jobbe vidare med, men styret har gjort tiltak som har redusert bemanningskostnadane slik at det er grunnlag for å redusere driftstilskotet for Rådmann meiner det ligg føre god dokumentasjon på dette behovet. Rådmann meiner styret og dagleg leiing på ein aktiv måte tek tak i dei økonomiske utfordringane. Målet om noko lågare driftstilskot må likevel stå fast. Dato: Jarle Skartun Kjell Sverre Snøtun rådmann økonomisjef Særutskrift skal sendast: m/kopi til: