Catch them being good. Sosial kompetansetrening ART som metode og redskap

Catch them being good Sosial kompetansetrening ART som metode og redskap

Catch them being good (Positiv feedback) Vi er sosiale vesener og avhengige av feedback både på skolen, privat og på jobb. Enten vi er barn eller voksne så trenger vi positive tilbakemeldinger for å utvikle oss. Vi blir aldri så proffe at vi ikke trenger å høre at: Jeg ser deg og du er OK. 2

ART opprinnelig Utviklet av Arnold P Goldstein, Barry Glick og John Gibbs ved Syracuse University i New York Start 1978 - gjennomgående gode resultater Non-profit Materiell distribueres i bøker og gjennom kurs Internasjonal organisasjon ivaretar kvalitetssikring 3 norske medlemmer (Børge Strømgren, luke moynahen, Knut Gundersen) www.aggressionreplacementtraining.org/ I Europa ART utbredt særlig i Sverige, Nederland, Polen, Storbritannia, Island og Norge

Hvor trenes ART i Norge? Barnehager Skoler Fengsel Psykiatri Barnevernsinstitusjoner Rusinstitusjoner Personer med asperger / autisme Personer med utviklingshemming

Hva er sosial kompetanse? Forenklet sagt: Individets evne til samspill med andre i ulike situasjoner. Begrepet er knyttet til kunnskaper, ferdigheter og holdninger som brukes for å mestre sosiale sammenhenger. Viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd som kriminalitet, vold, rasisme og mobbing. 5

Sosial kompetanse - definisjon. Personer viser sosial kompetanse når de: (1.) I gitte situasjoner, med stor sannsynlighet, oppnår egne og felles mål på måter som ivaretar egne og samhandlingspartnerens grunnleggende rettigheter, (2.) samhandlingen tilfredsstiller eksplisitte kulturbestemte regler og implisitte normer for oppførsel som i sin tur, (3.) fører til positivt omdømme fra andre. ( Gundersen&moynahan, 2003). 6

Sosial kompetanse i næringslivet. En jobbsøknad skal gi et bilde av dine personlige og sosiale ferdigheter og din motivasjon for stillingen. Informasjon om CV er hentet fra nettsiden http://www.muligheter.no/jobb Sosial kompetanse forbindes først og fremst med opplæring i barnehage og skole, og tas spesielt opp når vi opplever at sosial kompetanse er "mangelvare". I arbeidslivet er bevisst og systematisk arbeid med sosial kompetanse, og utvikling av denne, fortsatt en sjeldenhet. 7

ART ART - Multimodalt program bestående av 3 komponenter Sosiale ferdigheter (atferd) Spesifikk trening Sinnekontroll (emosjoner) Spesifikk trening Moralsk resonnering (kognisjon) Spesifikk trening 8

Forutsetninger for at program skal ha effekt Tiltak å være rettet mot den enkeltes problemområder - risikofaktorer Tiltak må være basert på virksom teori og tilpasset målgruppa Metoden må ha dokumentert effekt Metoden må være korrekt implementert 9

1. Tiltak må være rettet mot sentrale risikofaktorer Vanligste risikofaktorene: Kriminogene behov: Antisosiale holdninger og verdier Endre tankemønster Venner med atfersvansker Redusere kontakt med andre med atferdsvansker Positive modeller Temperament Øke selvkontroll, selvstendighet Evnemessige forutsetninger Familiefaktorer og problemløsningsferdigheter Erstatt uønsket atferd med prososiale ferdigheter Endre familiemønstre Reduser rusbruk Tiltak som ikke er rettet mot risikofaktorer hos den enkelte vil ikke gi effekt. Jo flere risikofaktorer desto mer omfattende tiltak. (Se Andrews 1990) 10

2. Tiltak må være basert på virksom teori og tilpasset målgruppa De mest effektive metoder er basert på kognitive behavioristiske teorier og sosial læringsteori - Er blant annet basert på praktiske innlæringsmetoder der man innøver alternative samhandlingsmønstre Finne balanse mellom behandlingsintegritet og tilpasning av programmet til spesifikke karakteristika hos den enkelte - motivasjonsproblemer, kognitivt nivå, angst etc. 11

Hva virker mot atferdsvansker? (generelt) Sosial læringsteori (modell rollespill) Atferdsanalyse (lære prososial atfred) Kognitive metoder (endre tankemønstre) Opplæringsprogrammer (selvstendighet) Strukturerte systemiske familiebaserte programmer 12

3. Metoden må ha dokumentert effekt Forskning nasjonalt og internasjonalt viser god effekt på ART metoden (se bl.a. Barnoski & Aos, 2004 og Gundersen & Svartdal, 2006) 13

4. Metoden må være korrekt implementert Kunnskaper og ferdigheter hos trenere Programansvarlig Egen programmanual Støtte / vilje i organisasjonen Generaliseringsplaner Veiledning, Evaluering Tilpasning til aktuell målgruppe 14

Hva er Aggression Replacement Training? ART består av tre komponenter. Sosial ferdighetstrening (SFT) Handlingskomponenten Lærer deltakerne hva de bør gjøre. Trening i enkle ferdigheter som å lyttet til en annen, starte en samtale, og mer kompliserte som å unngå bråk og håndtere gruppepress. Består av 50-60 forskjellige ferdigheter. Målet er at elevene skal øke sin sosiale kompetanse gjennom å trene på relevant sosial atferd. 15

Formålet med treningen. Ferdighetene og atferden trenes og gjentas ved flere tilfeller gjennom rollespill for siden og overføres til virkelige livssituasjoner. Formålet er å utvikle og fastholde den atferden som vi trener og gi ungdommen flere handlingsalternativ. Mellommenneskelig ferdighetstrening innebærer at vi øver på atferd som har med samvær og relasjoner å gjøre (interaksjon). Å velge rett atferd ved rett anledning er ungdommens ansvar. 16

ART 55 sosiale ferdigheter Gruppe 1: Grunnleggende sosiale ferdigheter 1. Å lytte 2 Å starte en samtale 3 Å snakke sammen 4 Å stille et spørsmål 4b Å få et spørsmål 5 Å si takk 5b Å bli takket 6 Å presentere seg 7 Å presentere andre 8 Å gi et kompliment 8b Å motta et kompliment Gruppe 2: Avanserte sosiale ferdigheter 9 Å be om hjelp 10 Ta initiativ til å delta 10b Å inkludere andre 11 Å be noen gjøre noe 12 Å gjøre det du blir bedt om 13 Å be om unnskyldning 13b Å motta en unnskyldning 14 Å overbevise andre Gruppe 3: Ferdigheter som handler om følelser 15 Å være bevisst sine følelser 16 Å uttrykke sine følelser 17 Å forstå andres følelser 18 Å takle en annens sinne 19 Å fortelle at du liker noen 20 Å takle redsel 21 Å belønne seg selv. Gruppe 4: Ferdigheter i aggresjonsalternativ 22 Å be om lov 23 Å dele noe 24 Å hjelpe andre 25 Å forhandle 26 Å bruke selvkontroll 27 Å hevde sine rettigheter 28 Å reagere på erting 29 Å unngå bråk med andre 30 Å unngå slagsmål Gruppe 5: Ferdigheter for å hanskes med stress 31 Å klage og kritisere 32 Å svare på klage og kritikk 33 Å ha god sportsånd 34 Å takle å bli flau 35 Å takle å bli holdt utenfor 36 Å forsvare en venn 37 Å møte overtalelse 38 Å takle å mislykkes 39 Å takle motstridende beskjeder 40 Å takle en anklagelse 41 Å forberede seg til en samtale 42 Å takle gruppepress Gruppe 6: Planleggingsferdigheter 43 Å finne på noe 44 Å finne årsaken til et problem 45 Å sette seg mål 46 Å bedømme sine egne ferdigheter 47 Å samle informasjon 48 Å sortere problemer 49 Å ta en avgjørelse 50 Å konsentrere seg om en oppgave 17

Å gi et kompliment. Trinn for trinn: Bestem deg for hva du ønsker å gi den andre et kompliment for. Bestem deg for hvordan du ønsker å gi det. Velg riktig tidspunkt og sted. Gi et kompliment. 18

Å takle gruppepress. Trinn for trinn: 1. Tenk på hva gruppen vil at du skal gjøre, og hvorfor. 2. Tenk på hva du ønsker å gjøre. 3. Bestem deg for hvordan du skal si det til gruppa. 4. Gjennomfør valget ditt. 19

Aldri Nesten aldri Noen ganger Ofte Nesten alltid Valg av sosiale ferdigheter 1 2 3 Hører jeg etter når andre snakker til meg? Starter jeg samtaler med andre? Snakker jeg med andre om emner som interesserer oss begge? 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 4 Spør jeg når jeg trenger eller vil vite noe? 1 2 3 4 5 Baseres på resultater fra sjekklister. 5 6 7 Sier jeg takk når noen gjør meg en tjeneste? Blir jeg kjent med nye personer? Hjelper jeg andre med å bli kjent med hverandre? 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Hvilke ferdigheter opplever 8 9 Forteller jeg andre at jeg liker dem eller liker noe de har gjort? Spør jeg om hjelp når noe er vanskelig? 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 ungdommen, foreldre og 10 Prøver jeg å bli med når noen gjør noe jeg vil være med på? 1 2 3 4 5 skole at det er behov for 11 Forklarer jeg andre på en forståelig måte hvordan de bør gjøre ting? 1 2 3 4 5 å trene på? 12 Utfører jeg beskjeder fra andre på en rask og korrekt måte? 1 2 3 4 5 13 Sier jeg unnskyld når jeg har gjort noe galt? 1 2 3 4 5 14 Prøver jeg å overbevise andre om at mine forslag er bedre enn deres? 1 2 3 4 5

YTRE STRUKTUR Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten: Hilse (med tilstandssjekk) Presentere gjester ART- rop, Hook up eller liknende Minne om regler Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent Gjennomgang av trenings- oppdrag fra forrige trening i samme komponent YTRE STRUKTUR fortsetter Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt på punkt 8) ART- lek (her eller tidligere i treningen) Tilbakeblikk fra denne treningen Orientering om neste trening Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen: Evalueringsrunde evt. vennskapsrunde Anerkjennelse / diplomer ART- rop Strukturen i treningen INDRE STRUKTUR 1. Definer ferdigheten HVA BETYR DET? TRINNENE 2. Demonstrer ferdigheten 3. Diskuter behov for ferdigheten HVORFOR? NÅR KAN DEN BRUKES? 4. Velg hovedaktør og medaktør 5. Planlegg rollespillet og del ut observasjonsoppgaver 6. Gjennomfør rollespill 7. Tilbakemeldingsrunde 8. Treningsoppdrag individuelt 9. Repeter punktene 4-8

ART består av tre komponenter. Sinnekontrolltrening (SKT) Den emosjonelle atferdskomponenten, (følelseskomponenten). Lærer deltakerne alternativer til hva de ikke bør gjøre. Trening på å kjenne igjen sine aggresjonssignaler, øke selvkontroll og håndtere sinne gjennom ulike teknikker. Målet er at eleven skal kunne redusere aggressiv atferd og bli utstyrt med redskaper man trenger for selvkontroll når de blir aggressive. 22

Programmet retter seg mot deltakernes evne til å kontrollere sitt sinne: Sinne i seg selv er en naturlig følelse som ikke kan betraktes som noe negativt, men er en naturlig beredskap som blir aktivert når vi føler oss truet. Det er først når sinnet når et slikt nivå at det hemmer oss i å foreta de normale vurderinger i den aktuelle situasjonen, og således fører til uhensiktsmessig aggresjon, at den blir dysfunksjonell. Det er den enkelte sitt ansvar hva den velger å gjøre med sinnet! 23

10 Leksjoner: 1. Innledning: Før-Under-Etter 2. Indre og ytre sinneutløsere 3. Sinnesignaler 4. Sinnedempere 5.Mine egne dempere 6. Å tenke fremover 7. Hva kan gjøres for å hindre konflikter 8. SFT + SKT 9-10. Repetisjon 24

25

ART består av tre komponenter. Moralsk Resonneringstrening (MRT) Kognitiv atferds- / verdikomponenten, (tankekomponenten). Lærer deltakerne om egne og andres moralske stillingstakende. Trening i å resonere på en avansert og verdimessig reflektert måte omkring etiske og moralske dilemmaer. Målet er å takle situasjoner i eget liv i tråd med egne moralske og etiske verdier, samt utvikle elvenes evne til å ta modne avgjørelser i sosiale situasjoner. 26

Hva mener vi med etikk og moral? Etikk er gjennomtenkningen av hva som er rett og galt. Hvordan vi skal leve Etikk er moralens teoretiske grunnlag. Moral er måten vi faktisk lever på i forhold til det vi vet om rett og galt, godt og ondt. 27

Moralprinsipper Stadium 1: Den sterkestes rett Stadium 2: Overenskomster Stadium 3: Gjensidighet Stadium 4: System Du viser sosialt ansvar? 28

4 kategorier for kognitive forstyrrelser (tankefeil) hos aggressive personer. Selv-sentrert Er så opptatt av egne synspunkter, forventninger, behov, rettigheter og umiddelbare følelser at man knapt funderer på eller helt avviser berettige synspunkter etc hos andre. regler er ikke for meg om jeg lyver er det min sak Opptatt av å hevde egne behov; svært opptatt av urettferdighet mot seg selv Blir også kalt primær kognitiv forstyrrelse. 29

Skylde på andre. Foreldrene har rotet det til, feil venner, politiet er ute etter å ta ham, han burde hatt alarm. Det er ikke min feil. Høyere tilbakefallsprosent blant innsatte for seksuelle overgrep blant de som skyldte på sine offer. Kahn&Chambers (-91). 30

Bagatellisere Tjener til å døyve samvittighet Asosial atferd karakteriseres som ubetydelig eller også beundringsverdig Alle lyver, jeg har lært henne at hun ikke må slenge lommeboka fra seg Brutal gjeng: Vi har det jo bare litt gøy 31

Forutsette det verste Dodge (1980) Aggressive gutter tilskriver fiendtlige intensjoner til andres handlinger uten grunn Man kan like gjerne stjele, ellers vil noen andre gjøre det Ingen tror meg om jeg forteller sannheten Bedre at jeg skader deg enn at du skader meg 32

Andre vanlige tankefeller Kognitiv låsning Motstand mot forandring tross sterke argumenter Alt eller ingenting (Svart hvitt) Intet mellom perfekt og mislykkes Vet hva andre tenker (uten å ha belegg for det) Setter stempel på seg selv og andre Jeg er slik 33

Dette sier elevene: Me finne bedre løysninga Eg får bedre forhold te foreldre mine Tenke før me gjør ting Glede oss te gruppå- Det me gjør og det me lere Me kan tulla litt i gruppå, men alle vett når nok e nok. Eg begynte for at eg sko få brus og premier, men fant jo ut at eg lerte noge og. Eg komme te å fortella andre om ART. Dette sko mor å far hatt. Kan eg få ta med meg en kompis på gruppa, for han trenge det og. Me får bedre oppførsel Det e kjekt med ART-boksen. 34

Hvor passer ART? Der barn, unge og voksne oppholder seg og ferdes: hjemme / familien i barnehagen på skolen (Barneskole, Ungdomsskole, Videregående skole) på fritidsklubben / i fritidsaktiviteter på jobben Effekten av ART blir langt bedre dersom: støttepersoner arbeider sammen og samtidig ferdighetene anvendes i samtlige miljø spesielt viktig for barn/unge er hjem skole samarbeid Catch them being good 35

Forsterkning. Hvor permanent atferden er, og hvor vi anvender nye ferdigheter, kommer an på hvilke fordeler (forsterkning) disse gir i hverdagslige situasjoner. Forsterkninger må skje umiddelbart i forbindelse med forekomsten av atferden. Dette øker sannsynligheten for at atferden vil gjentas i liknende situasjoner. ART er et døgnet rundt program. Forsterkning som skjer i virkelige livssituasjoner er minst like viktige som selve treningstimen. Omgivelsenes reaksjoner og måte å forholde seg på. Viktig å informere og instruere alle viktige/sentrale personer i elevens omgivelser: foreldre, lærere og ikke minst den unges kamerater. Alle søker mot samme mål. Formålet er å øke forekomsten av ønsket atferd og minke den ikke ønskede atferden. 36

Fortell meg og jeg glemmer. Vis meg og jeg husker. La meg gjøre det og jeg lærer. 37

TA KONTAKT post@smart-valg.no www.smart-valg.no 38