Med sølv i hjertet og åpent sinn ønsker vi deg velkommen inn SØLVSTUFFEN BARNEHAGE 2013/2014



Like dokumenter
Kropp, bevegelse og helse

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Med sølv i hjertet og åpent sinn ønsker vi deg velkommen inn

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Årsplan Venåsløkka barnehage

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Blåbærskogen barnehage

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

MEBOND BARNEHAGE

Årsplan Gimsøy barnehage

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Barnehagen mål og satsingsområder.

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Årsplan Hvittingfoss barnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Alna Åpen barnehage - Tveita

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Læringsmål: 1 2 ÅR 3 4 ÅR SKOLESTARTERE. -samtaler. fortellinger, regler, rim og. øke vanskelighetsgrad i sanger, sanger. -bøker

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Vetlandsveien barnehage

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Kvalitet i barnehagen

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Virksomhetsplan

E-post til barnehagen:

SØLVSTUFFEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

MEBOND BARNEHAGE

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

-den beste starten i livet-

Vassenga barnehage. Årsplan 2007/2008

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Furumohaugen Familie Barnehage.

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud!

Steinspranget barnehage

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Knøttene familiebarnehage

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: Webside på kommunens portal:

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Veileder til årsplanmalen

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

Årsplan Ballestad barnehage

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Pedagogisk plan

Det dugger, det dugger. Det regner, det regner. Det hagler, det hagler. Det lyner, det lyner. Det tordner, det tordner. Alle barna løper hjem.

Årsplan for 2013/2014

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

Furuhuset Smart barnehage

Halvårsplan. For. Tyrihans

Årsplan Venåsløkka barnehage

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

Kvalitetsstigen 0-6 år

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Transkript:

Med sølv i hjertet og åpent sinn ønsker vi deg velkommen inn SØLVSTUFFEN BARNEHAGE 2013/2014 1

INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt om årsplanen Side 3-4 Visjon Side 5 Pedagogisk grunnsyn Side 6 Rammeplan for barnehager Side 7-11 Langsiktige mål Side 12-14 Tema Side 15-21 Foreldresamarbeid Side 22-24 Sølvbarna Side 25-26 Pedagogisk dokumentasjon Side 27 Planlegging, vurdering og evaluering Side 28 Aktivitetsplan/møteoversikt Side 29 2

Årsplan for barnehageåret 2013/2014 Årsplanen for barnehageåret 2013/2014 rommer mye av det samme som vi har hatt fokus på i forrige barnehageår vi skal fortsette vårt arbeide med våre hovedsatsningsområder som er språk og motorikk, men vi skal dette barnehageåret ha et sterkt fokus på temaet LEK vi skal rette blikket mot lekens betydning og viktighet i forhold til å fremme barns læring. Vi skal dette barnehageåret legge vekt på å forme barnehagehverdagen i større grad basert på barns medvirkning og det å vektlegge viktigheten av at barna skal få større muligheter til å fordype seg i lek. Vi kommer i større grad enn tidligere til å jobbe på tvers av avdelingene våre, vi vil jobbe teambasert i to team, med et småbarnsteam(team 1) som jobber med barna som er født i 2011, 2012 og 2013 og et storbarnsteam(team 2) som jobber med barna som er født i 2008, 2009 og 2010. Vi kommer i tillegg til å jobbe mer i aldersinndelte grupper. Vi skal dette barnehageåret vektlegge og ha fokus på de ansatte ulike kompetanse, kartlegge denne og fokusere i større grad på å bruke all den ulike kompetansen de ansatte har samt at vi skal vektlegge å videreutvikle kompetansen med fokus på LEK. Vi har ved oppstart av dette barnehageåret gjort en del endringer i forhold til hvordan rommene i barnehagen er innredet og mener at dette kommer til å bidra til å skape en enda bedre barnehagehverdag for barna. Vi ser for oss at rommene skal fungere på en slik måte at de yngste barna i større grad skal oppleve en glidende overgang til det å begynne på «storbarnsavdeling». Vi har innredet formingsrom, musikk-drama og teaterrom, språkrom, konstruksjonsrom, fysisk aktivitet og uteliv, både for småbarnsteamet og storbarnsteam med tilrettelagt utstyr etter alder. De yngste barna vil møte mye av det samme når de overflyttes til storbarnsavdeling, men utstyret i de ulike rommene og aktivitetene som tilbys vil i enda større grad bære preg av barnas alders- og utviklingsnivå. De 3

ansatte skal ha større tilknytning til et eller to rom basert på deres kompetanse og interesser og ha større ansvar for å bidra til å legge til rette for ulike aktiviteter i de ulike rommene. De ansatte vil jobbe i team på tre. Vi ser frem til et spennende nytt barnehageår, med mange spennende utfordringer, med et stort fokus på lek og læring, et godt foreldresamarbeid og videreutvikling av det å gi barna en god barnehagehverdag og et godt barnehagetilbud. 4

Med sølv i hjertet og åpent sinn ønsker vi deg velkommen inn Dette er Sølvstuffen barnehages visjon som danner grunnlaget i måten vi ønsker å drive barnehage på. Med sølv i hjertet Vår barnehage er bygget på Kongsbergs unike historie om sølvet - som i følge sagnet ble funnet av gjeterbarna Helga og Jakob i 1623, og som er grunnlaget for byens vekst og utvikling. Det skal minne oss om historien og samtidig se fremover til ny vekst, nye muligheter og videre utvikling. I Sølvstuffen barnehage blir de Sølvbarn, uansett bakgrunn. Har man sølv i hjertet har man dessuten et rent hjerte - et ærlig hjerte. Åpent sinn I Sølvstuffen ønsker vi et språklig og kulturelt mangfold i barnegruppene og blant personalet. Dagens samfunn krever en sterkere relasjon på tvers av kulturer, og vi ønsker å ta del i denne utviklingen. Vi vil gi barna en selvfølgelighet til dette mangfoldet, gi de et åpent sinn og forhindre fordommer slik at de ved skolestart allerede er små verdensborgere. Ønsker vi deg velkommen inn I Sølvstuffen tror vi på at et mangfold i personalet vil skape trivsel og trygghet gjennom selvfølgeliggjøring av variasjon. Dette strekker seg utover det flerspråklige og flerkulturelle. Vi jobber i tillegg aktivt for å ha variasjon i både alder og erfaring. En blanding av kvinnelige og mannlige ansatte i barnehagen er viktig for oss. Vi tror på at spennvidden gir mer tilbake til barnehagen, i form av videreutvikling, nyskapning, personlig egnethet og samarbeid. For barna betyr dette at de vil møte en arena der de kan bli trygge på seg selv i møte med andre. Det viktigste er ikke hva mennesker har gjort - det viktigste er hvor de skal. Og barna i Sølvstuffen skal alltid videre, derfor er det viktig å kunne vite hvem man er, men også å invitere til samspill med andre. 5

PEDAGOGISK GRUNNSYN Sølvstuffen barnehage skal være et trygt sted for alle barn, med muligheter for gode opplevelser sammen med andre, både barn og voksne. I Sølvstuffen barnehage skal vi legge til rette for at alle barna skal få utvikle god selvfølelse og et positivt syn på seg selv og andre. De ansatte i Sølvstuffen barnehage skal møte alle barna med en positiv og anerkjennende holdning. I Sølvstuffen skal alle barn bli sett og hørt. I Sølvstuffen barnehage skal forholdet mellom barn og voksne være preget av tillit. Tillit oppnår vi når vi tar barnet på alvor, og viser interesse for det barnet gjør eller sier. I Sølvstuffen barnehage skal alle barn få mulighet til deltakelse og medvirkning i barnehagehverdagen. I Sølvstuffen barnehage vektlegger vi å ha fokus på lek og skape et godt lekemiljø for barna. 6

Lov om barnehager Formålet med barnehageloven er at barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barna skal i stor grad ha mulighet for varierte aktiviteter i trygge omgivelser. For at barnehagen og hjemmet skal sikre et godt samarbeid skal barnehagen ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna i barnehagen. I Sølvstuffen barnehage er det en forelder fra hver avdeling som sitter i SU. Samarbeidsutvalget består av foreldre og ansatte i barnehagen samt eier, slik at hver gruppe er likt representert. Rammeplanen for barnehager Målet med rammeplanen er å gi styrere, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Områder som står sterkt i fokus i rammeplanen er: Sosial kompetanse Barns medvirkning Språklig kompetanse Samarbeid med barnas hjem Omsorg, lek, danning og læring Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt 7

Rammeplanens fagområder I rammeplanen er det nedfelt 7 fagområder som skal sikre at barna får et variert og allsidig pedagogisk tilbud med vekt på opplevelse, utforskning og læring, disse fagområdene er; Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna *lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne *videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd *bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær *får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping *lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver *blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. 8

Kropp, bevegelse og helse Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna *får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring *skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer *videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet *får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider *utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen *utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige *får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna *utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk *styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk *tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede *utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet 9

*utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama *opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Natur, miljø og teknikk Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna *opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet *opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen *får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon *lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen *erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Etikk, religion og filosofi Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna *erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger *tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier *utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet *får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen 10

*får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner *får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen *blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. Nærmiljø og samfunn Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna *utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet *erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap *blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet *opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter *blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn *utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett *blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjenn-skap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. Antall, rom og form Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna *opplever glede over å utforske og leke med tall og former *tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper *erfarer, utforsker og leker med form og mønster *erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne *erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. 11

Langsiktige og gjennomgående mål for Sølvstuffen barnehage I Sølvstuffen barnehage skal vi bidra til at barna utvikler sin sosiale kompetanse Sosial kompetanse Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehagelovens 1 Formål, 3. ledd) I Sølvstuffen barnehage skal vi bidra til å utvikle barnas evne til å ta valg og stå for egne valg Barns medvirkning De(barna) skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) 12

Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk I Sølvstuffen barnehage skal vi bidra til at barna utrykker seg i form av anerkjennende kommunikasjon Anerkjennende kommunikasjon Grunnsynet vårt sier at vi vektlegger anerkjennelse i forhold til samspill med barna. Med dette mener vi at anerkjennelse og anerkjennende kommunikasjon betyr å godta og respektere retten til å ha egne følelser. Man behøver ikke være enig, men må respektere andres følelser og meninger. Det er viktig å ta andre på alvor og å være deltakende i samspillet. I Sølvstuffen barnehage skal vi bidra til at barna får oppleve og lære seg å verdsette et flerkulturelt mangfold Flerkulturelt mangfold Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehagelovens 1 Formål, 3. ledd)i vår visjon «med sølv i hjertet og åpent sinn ønsker vi deg velkommen inn» sier vi tydelig at vi det høyeste 13

målet vi har for driften av Sølvstuffen barnehage er vi skal fremme mangfold og ivareta alle mennesker med respekt og omsorg uavhengig av hvem de er. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale og etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. (Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold, 3. ledd) «Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt». (Kunnskapsdepartementet 2006a:18) 14

Tema for barnehageåret 2013/2014 Vi skal gjennom barnehageåret 2013-2014 ha LEK som hovedtema. Gjennom dette året skal vi ha fokus på lekens betydning for barns læring og utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Rammeplanen 2.2). Rammeplan for barnehagen beskriver lek som en frivillig aktivitet som barna selv velger å delta i (Røys 2007). Lek er indrestyrt og barns naturlige uttrykksform, en måte å møte sine omgivelser på. Barnehagen skal være en virksomhet i trygge og utfordrende omgivelser som gir barn muligheter til lek og vennskap. Tiden vi velger å prioritere til lek er avgjørende for å knytte vennskap. Vennskap utvikles gradvis i hverandres engasjement. I henhold til Piaget er det av stor betydning for barn å erfare noe flere ganger. Barn bør få muligheter til gjentagelse og gjenkjennelse for å fordype seg i lek. Hvis vi hele tiden rydder bort, kan dette føre til at barna mister motivasjonen. Vi rydder ikke bare bort legoklosser og dukketøy, men også en arena der barn kan utvikles, fordype seg og veien til vennskap blir til. Leken er først og fremst knyttet til en opplevelse av at noe er morsomt, lystbetont, og at det er noe barnet føler lyst til å gjøre av egen fri vilje, helt på eget initiativ, eller ved å ha lyst til å delta på noe andre inviterer til av fri vilje. Barnet tenker ikke på at nå lærer jeg noe, nå er jeg flink eller lignende. Dette gir en opplevelse av det som kalles flyt, hvor barnet opplever at det har liten indre motstand, at de kan glemme seg selv og bare være tilstede i aktiviteten de holder på med. Det gir en sterk opplevelse av frihet og utfoldelsesmulighet. 15

Lek gir glede og er lystbetont. Leken er en fri frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Gjennom lek fremmes barnets utvikling på alle områder: intellektuelt, språklig, fysisk, sosiale og emosjonelt. I leken gir de uttrykk for og bearbeider opplevelser. Å få delta i lek er viktig for å føle tilhørighet og etablere vennskap i barnehagen. Lek er også viktig i et forebyggende perspektiv. De sosiale ferdighetene barnet tilegner seg i barnehagealder, legger også grunnlaget for de ferdigheter og strategiene som trengs for å lykkes i sosial samhandling og utvikling av vennskap videre i livet. Samhandling i lek stimulerer barnas intellektuelle, språklige, emosjonelle og sosiale utvikling. Leken styrker og utvikler barnets identitet og selvfølelse. Kroppen er et 16

sansesystem og barn lærer gjennom sansing og de prosesser barn er i når de velger ut, organiserer og tolker opplevelser og erfaringer. I mangel på ord uttrykker barn ofte opplevelser gjennom kroppen. Vi bør derfor legge til rette for allsidig sansestimulering gjennom bevegelsesmuligheter. Et annet kjennetegn for lek er improvisasjon. Det vil si at barna ikke låser seg fast i et rigid sett av regler og retningslinjer som styrer adferden deres. Det kan komme overraskende skifter i leken, og barna kan gjøre mange ting som ikke ville passe inn på en normal måte i andre sammenhenger. 17

Senere forskning viser at voksne har en viktig rolle i forhold til barns lek (Lamer 1997, Søbestad og Leinum1997) Vi kan delta i barns lek gjennom væremåten vår, tiden vi prioriterer og miljøet. 18

Hovedmålet for dette barnehageåret er at vi skal sette av tid til og rom for gode lekeopplevelser. Delmål for dette barnehageåret skal være at; *Personalet skal ha respekt for barnets lek og avbryte minst mulig «det som venter kan vente litt til». *Barnehagen skal tilpasse dagsrytmen slik at barna får større mulighet til medvirkning i hverdagen. *Personalet skal utvikle sin kompetanse på - og få en felles forståelse for, hva som ligger i begrepet LEK. *Vi skal jobbe for å gi personalet en god basiskompetanse. Det vil si å «se, verne og videreutvikle lek» (Melaas2012) *Det foregår en systematisk refleksjon i personalet vedrørende barnehagens perspektiv på lek og læring. 19

Barnehagens hovedsatsningsområder er språk og motorikk Barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. (Rammeplanen 1.8) I Sølvstuffen barnehage er vi opptatt av å jobbe aktivt for å utvikle barnas språk og motorikk. Sølvstuffen barnehagen har en utforming som gjør den svært godt egnet til motoriske aktiviteter innendørs samt at vi har et variert og spennende ute-område. Vi er opptatt av at barna skal utvikle en god motorikk og tilrettelegger derfor særlig for motoriske aktiviteter både innendørs og utendørs. Vi er ofte på turer, både i nærmiljøet eller på lengre turer hvor vi benytter buss eller tog som transportmiddel. Vi har en svært variert barnegruppe når det kommer til språk mange av barna i barnehagen er flerspråklige og vi jobber mye i forhold til å bidra til å fremme en best mulig språkutvikling blant barna. Som pedagogisk verktøy i forhold til språk bruker vi Snakkepakken. Alle avdelingene i barnehagen gjennomfører språkgrupper minst 2 ganger per uke. Språkgruppene består av en liten gruppe barn fra avdelingen disse språkgruppene er varierte når det gjelder hvilke barn som er med i dem til arbeidet i språkgruppene har vi utarbeidet en egen plan i forhold 20

til hva man skal jobbe med. Innholdet i språkgruppene våre er i tråd med temaene i årsplanen, men vi velger i språkgruppene å gå mer på detaljnivå språklig sett i forhold til våre tema. Gjennom dette barnehageåret vil vi rette fokus mot bruk av språk og motorikk i sammenheng med lek og det å skape gode lekeopplevelser i et godt tilrettelagt miljø. 21

Foreldresamarbeid Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Rammeplanen 1.6) Vi har et felles ønske om at barna skal ha det best mulig i den tiden de er i barnehagen, noe som er det beste utgangspunktet for et godt samarbeid. For å forstå barnas behov og reaksjonsmønster er et nært samarbeid med barnas hjem en viktig forutsetning for at arbeidet i barnehagen skal fungere. Et godt samarbeid og en god kontakt som er basert på trygghet og åpenhet med alle er et gjensidig ansvar, men hovedansvaret ligger på personalet. Vi ønsker at dere som foreldre skal være nysgjerrige, spørre og komme med både positive og negative tilbakemeldinger både i det daglige, i foreldresamtaler, i møter og gjennom å svare på brukerundersøkelser. I Sølvstuffen barnehage har vi som mål at alle foreldre skal oppleve møtet med barnehagen som positivt for seg og barnet. Samarbeidet skal preges av gjensidig respekt og felles forståelse. Vi ønsker å ha et godt og åpent samarbeid og at god kommunikasjon skal prege samarbeidet. Vi jobber for å skape et godt forhold basert på trygghet og tillit der alle skal føle seg sett og hørt. Det er viktig å understreke at et godt samarbeid mellom barnehage og hjem fordrer dette som en gjensidighet. Personalet forventer at foreldrene bidrar til et godt foreldresamarbeid ved å sette seg godt inn i den informasjon barnehagen gir. Deltagelse på foreldremøter, foreldresamtaler, dugnader, at foreldrene deltar i brukerundersøkelser. Som en del av foreldresamarbeidet er det viktig at foreldrene følger opp barna sine i forhold til at barna har med seg nødvendig utstyr som f.eks riktig og nok klær til barnehagebruk som er tilpasset årstiden. 22

En viktig informasjonskilde som også skal være med å bidra til et godt foreldresamarbeid er vår hjemmeside som man finner på adressen www.sølvstuffen.no. På hjemmesidens lukkede del, som krever brukernavn og passord, finner man som foreldre blant annet månedsplaner, månedsbrev samt informasjon om ulike begivenheter som finner sted i barnehagen. 23

Samarbeidsutvalget og foreldrerådet, barnehagens vedtekter For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. 24

Sølvbarna Med bakgrunn i hva Rammeplanen for barnehagen sier om overgangen barnehage-skole det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte og glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole har vi i Sølvstuffen barnehage et tilbud til de eldste barna som skal gi dem en pekepinn på hva som venter dem når de begynner på skolen. En dag i uka møtes Sølvbarna til et mangfold av ulike aktiviteter med bakgrunn i at barnehagen skal bidra til å gi barna gode kunnskaper om Kongsbergs historie legger vi opp til at dette skal skinne igjennom i mange av de ulike aktivitetene vi jobber med når Sølvbarna møtes. Sølvbarna skal delta i ulike skoleforberedende aktiviteter i løpet av året. 25

Aktiviteter Sølvbarna skal innom i løpet av året er blant annet; Gjøre seg kjent med tall og bokstaver, form og farger. Kunne vente på tur, kunne vise utholdenhet i forhold til deltagelse i en aktivitet over litt lengre tid. Besøke Bergverksmuseet, Sølvgruvene og Teknisk Museum i Oslo. Delta i Sangskattekista opplegget. Besøke skolen og skolefritidsordningen de skal begynne på, treffe noen av elevene som går på skolen og noen av de ansatte som jobber på den skolen hvor de skal bli elever. I Sølvstuffen barnehage følger vi kvalitetsutviklingsplanen for Kongsberg kommune, tilsvarende er også for skolene. Vi oppfordrer foreldre til å gjøre seg kjent med denne. Den ligger ute på Kongsberg kommune sine nettsider under «oppvekst». Målet for dette barnehageåret er å starte samarbeid med skolene tidligere enn det vi har gjort, slik at vi får et tettere samarbeid og barna får mer kjennskap til skolene de sogner til. Vi ønsker å besøke skolene oftere på turer for å tilrettelegge for en god overgang. 26

Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon har fått sitt eget kapittel i Rammeplanen, det sier noe om hvor viktig dette området er i barnehagehverdagen. Det handler om å se og forstå hva som foregår i det pedagogiske arbeidet og hva barna er i stand til. Vi må bruke dokumentasjon til å kartlegge om barnehagen fremmer de verdiene vi har satt oss som mål å stå for. Pedagogisk dokumentasjon er todelt. Innhold: Innsamlet materiale som viser hva barna sier og gjør og hvordan personalet forholder seg til barna og deres aktivitet. Materialet synliggjør arbeidet og er en forutsetning for pedagogisk dokumentasjon. Prosess: Man bruker det innsamlede materialet for å forstå og reflektere over det pedagogiske arbeidet. Dette handler igjen om refleksjon rundt hva som skjer i barna, mellom barna og mellom barn og voksne. Dokumentasjon av hva barna sier og gjør bidrar til: *At det barn finner ut og skaper gir status og egenverdi *Gleden over å huske opplevelser og å kunne arbeide videre med dem *Styrker selvbildet og setter ofte i gang nye tankeprosesser 27

Planlegging, vurdering og evaluering Barnehagens pedagogiske virksomhet skal planlegges og vurderes. Omfang og metoder bestemmes av den enkelte barnehage jmf. Rammeplan for barnehager. I Sølvstuffen barnehage har vi 5 planleggingsdager i løpet av et barnehageår hvor personalet blant annet kurses, planlegger og evaluerer barnehagens innhold og gjennomfører praktisk arbeidet i barnehagen. Vi har jevnlig ledermøter, møter for de som har ansvar for de ulike aldersinndelte gruppene, for de som har ansvar for aktivitetene på de ulike rommene i barnehagen og personalmøter hvor hverdagen i barnehagen planlegges og evalueres. 28

AKTIVITETSPLAN OG MØTEOVERSIKT AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI 5. august - Personalmøte 16. august Planleggingsdag barnehagen holder stengt 17. august - Planleggingsdag for de ansatte 4. september - Første møte i Samarbeidsutvalget 5. september Førstehjelpskurs for de ansatte 12. september - Foreldrerådsmøte og foreldremøte 17.september - Personalmøte 15. oktober Personalmøte 15 oktober Fotografering av alle barna i barnehagen 24. oktober Barn hjelper barn-aksjon for barn og foreldre 18. november - Personalmøte Foreldresamtaler gjennomføres 13. desember - Luciamarkering for barn og foreldre 6. januar - Planleggingsdag barnehagen holder stengt 20. januar - Personalmøte 18. februar - Personalmøte 19. mars - Personalmøte 4. april - Planleggingsdag barnehagen holder stengt 5. april - Planleggingsdag for de ansatte 15. april - Personalmøte 29. april - Foreldremøte 2. mai - Planleggingsdag barnehagen holder stengt 20. mai - Personalmøte 30. mai - Planleggingsdag barnehagen holder stengt Foreldresamtaler gjennomføres 5. juni - Foreldremøte for foreldre som har barn som skal begynne i barnehagen høsten 2014 12. juni - Sommerfest for barn og foreldre 16. juni - Personalmøte 29