Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap
Insekter og klimaendringer Insektene er blant de organismene som vil reagere raskest på et varmere klima pga.: Kort generasjonstid Svært mobile Fysiologisk følsomme for temperatur
Insekter og kroppstemperatur Insekter (og andre ektoterme dyr) er avhengig av eksterne varmekilder (sola) for å holde høy kroppstemperatur
Det vil si at aktivitetsnivået avhenger av omgivelsenes temperatur Mindre aktivitet ved lave temperaturer Utviklingshastigheten til egg, larver, pupper og imago øker med temperaturen Raskere livssyklus ved høye temperaturer (Semivoltinisme: > 1 år per generasjon) Univoltinisme: 1 generasjon per år Bivoltinisme: 2 generasjon per år Multivoltinisme: flere generasjoner per år
Utviklingshastigheten øker omtrent rettlinjet med temperatur Eks. Granbarkbillen (Ips typographus) (Wermelinger & Seifert 1998, J. Appl. Entomol.)
Direkte og indirekte effekter av klimaendringer Direkte effekter på insektenes overlevelse, reproduksjon og spredning Indirekte effekter gjennom naturlige fiender, konkurrenter og trærnes motstandskraft Klima Fiender Konkurrenter Symbionter Direkte effekter Trærnes forsvarsevne
Fire kategorier av insekter som kan skape økte problemer ved en klimaendring Katogori 1: Gjør skade i Norge i dag, men kan bli enda verre i framtiden Katogori 2: I Norge i dag uten å gjøre skade, men er alvorlige skadeinsekter ellers i Europa Konkrete artslister Kategori 3: Ikke i Norge i dag, men er alvorlige skadeinsekter ellers i Europa Kategori 4: Ikke i Norge i dag, men kan komme hit og trives i et varmere klima Uforutsigbare jokere
Granbarkbillen: fra en til to generasjoner per år? Kategori 1: Skader skog i Norge i dag Kan bli enda verre framover
Med dagens klima Potensiale for 2 generasjoner i 1-2 av 10 år rundt Oslofjorden : (Lange et al. 2006, Interjournal for Complex Systems 1648)
Klimascenarier 2071-2100 2 generasjoner kan gjennomføres nesten hvert eneste år på Sør- og Østlandet: (Lange et al. 2006, Interjournal for Complex Systems 1648)
En generasjon per år = 1 angrepsbølge per sommer 8000 Antall biller 7000 6000 5000 4000 3000 2000 Hovedflukt om våren Søsterkullflukt Den nye generasjonen flyr til overvintring 1000 0 15. april 15. mai 15. juni 15. juli 15. august 15. sep. 15. okt.
To generasjoner per år = 2 angrepsbølger per sommer 8000 7000 6000 Hovedflukt om våren Antall biller 5000 4000 3000 1. generasjon flyr og legger egg 2. generasjon flyr til overvintring 2000 1000 0 15. april 15. mai 15. juni 15. juli 15. august 15. sep. 15. okt.
Grana er mer motakelig for angrep senere på sommeren Angrepstidspunkt for eventuell 2. generasjon Trærnes mottakelighet (%blåved) 50 40 30 20 10 0 Angrepstidspunkt for 1. generasjon 8. mai 7. juni 5. juli 6. august 5. sep. Inokuleringstidspunkt (Fra Horntvedt 1988, Scand. J. For. Res. 3: 107-114)
Hvor sannsynlig er en overgang fra 1 til 2 generasjoner per år? Er en funksjon av temperatur og er overveiende sannsynlig dersom klimaet blir varmere To generasjoner i Sør-Sverige i den varme sommeren 2006, påbegynt 2. gen. også i Norge Granbarkbillen har 2 generasjoner per år i Danmark og lenger sør i Europa
Katogori 2: I Norge i dag uten å gjøre skade, men alvorlige skadeinsekter ellers i Europa Barskognonnen (Lymantria monacha) Varmt & tørt Polen/Tyskland lavlandet S-Norge Gran Furu Furumåler (Bupalus piniaria) Sverige utbredt i S-Norge Furu Furuspinner (Dendrolimus pini) Tørke viktig i Europa sjeldne angrep i Norge Furu Furufly (Panolis flammea) Varmt & tørt Sverige/Europa S- Norge Furu Vanlig furubarveps (Diprion pini) Varmt & tørt Finland S-Norge Furu
Barskognonnen Lymantria monacha Kategori 2: I Norge uten å gjøre skade Alvorlig skadedyr i Europa Larve 40-50 mm D. Adam, Office National des Forêts, France J. Liska, For. Game Manag. Res. Inst., Czechia
Barskognonnen vil trolig gå nordover Funn i Norge artskart.artsdatabanken.no Nordgrense 500 km lenger nord ved klimaendringer? Vanhanen et al (2007) Silva Fennica 41: 621-38
Furuspinner Dendrolimus pini Kategori 2: I Norge uten å gjøre skade Alvorlig skadedyr i Europa Hunn Funn i Norge artskart.artsdatabanken.no 50-72 mm Hann Hårete larve Hannes Lemme Stanislaw Kinelski
Furumåler Bupalus piniaria Kategori 2: I Norge uten å gjøre skade Alvorlig skadedyr i Europa Hann Funn i Norge artskart.artsdatabanken.no Hunn Larve Hannes Lemme
Furufly Panolis flammea Kategori 2: I Norge uten å gjøre skade Alvorlig skadedyr i Europa Funn i Norge artskart.artsdatabanken.no 30 mm Egg på nål Stanislaw Kinelski Landesforstpräsidium Sachsen Arch. Larve Landesforstpräsidium Sachsen Archives Snauspist skog
Spredning mot nord er godt dokumentert for andre arter Argynnis paphia Utbredelse per 1997 Utbredelse per 1970 (Parmesan et al. 1999, Nature 399, 579-583)
23 av 35 undersøkte sommerfuglarter hadde spredd seg mot nord (35-240 km): Spredning nordover 23 2 10 Spredning sørover Ingen endring (Parmesan et al. 1999, Nature 399, 579-583)
Andre eksempler Heggspinnmøllet med masseangrep i Trøndelag Målerangrep i fjellbjørk i Troms og Finmark Kongleinsekter i Sør-Norge (Jepsen et al. 2008, J. Anim. Ecol. 77: 257 264)
Jokerne arter som kan komme hit med tømmerimport og annen handel Kategori 4: Finnes ikke i Norge i dag. Kan trives her i varmere klima Sibirfuruspinner (D. sibiricus) Tørke gran & furu Russland/Kina tømmerimport? Furuvednematoden Gran & furu Portugal tømmerimport? Vektor: Furubukk (Monochamus sutor)
Prince George, BC (Canada) Mountain pine beetle i British Columbia, Canada Tidenes største barkbilleutbrudd: Areal: > 140,000 km 2 Volum: > 435 millioner m 3 80% dødelighet innen 2013 C-utslipp: 270 Mt, 2000-2020 (Kurz et al. 2008, Nature 452: 987-90) R.F. Billings, USDA Forest Service, Bugwood.org
Konklusjoner: 1. Noen effekter av et varmere klima er tilnærmet sikre, slik som at mange insekter vil øke sin utbredelse mot nord, og få raskere utvikling fra egg til voksent insekt 2. Mer kunnskap om direkte effekter av klima på viktige skadeinsekter er helt nødvendig for å kunne si noe presist om skaderisikoen 3. Indirekte klimaeffekter kan få store konsekvenser, for eksempel gjennom redusert motstandskraft i gran, men er vanskeligere å forutsi enn de direkte effektene
RegClim (http://regclim.met.no)
Temperaturscenarier Norge 2000-2100 Hele landet: 2-3,5 C økning i årsmiddel Mest i innlandet og i nord Mest om vinteren (2,5-4 C) Minst vår/sommer (2-3 C) Eksempel fra Østlandet: Litt mildere hele året Mest om vinteren Flere varme sommerdager (> 20 C) (RegClim 2005)
Nedbørscenarier % endring i forhold til idag: Mindre om sommeren og mer om høsten Sommernedbør: Høstnedbør: (RegClim 2005)
Ekstrem vind Økning i antall døgn per år med vind > 15 m/s: Opptil +4 døgn (+8 i Skagerrak/Nordsjøen) Hele året: (RegClim 2005)
Endringer i vekstsesongen Definisjon av begreper Vekstsesongen (GS) = tidsperioden der døgnmiddeltemperaturen > 5 C Døgngradsum (D ) = Fysiologisk tid = døgnmiddeltemperatur minus 5 Eks.: for et døgn med 18 C er D = 13 Døgngradsummen for vekstsesongen (GDD) = summen av D for hele vekstsesongen, sier noe om intensiteten til vekstsesongen (Skaugen & Tveito, 2004)
Endringer i vekstsesongen Økning i vekstsesongens lengde (GS) 2020 2049 Idag (1961 1990): fra < 50 dager i høyfjellet i Sør-Norge til > 200 dager i smalt belte langs SVkysten Våren vil komme tidligere og høsten senere; 50% av Norge vil få ca. 4 uker lengre vekstsesong Størst økning i vestlige fjordstrøk +Nordland (31 til 87 dager lengre) Minst økning i Oslo- og Trondheims-området (0 til 20 dager lengre) (Skaugen & Tveito, 2004)
Endringer i vekstsesongen Økning i total varmesum (GDD) estimert fra nedskalerte modelldata (2020 2049) (Skaugen & Tveito, 2004) (Skaugen & Tveito, 2004)
Endringer i vekstsesongen Økning i total varmesum (GDD) 2020 2049 Store endringer vekstsesongens intensitet (GDD) Idag: varierer fra < 200 D til > 1.200 D ; høyest rundt Oslofjorden Økning på 300-480 D på Vestlandskysten og i Nordland 200-300 D økning på Østlandet store økologiske konsekvenser for skogsinsekter Deler av Sør-Norge vil få et lignende klima som Nederland, Nord-Tyskland og Sør-England! (Skaugen & Tveito, 2004)