Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Kg EKM per dag Produksjonsrespons Kjemisk sammensetting (råprotein, råfett, sukker, stivelse, Fordøyelighet Tilskudd av kraftfôr (mengde og kvalitet) Næringsverdi av grovfôret Grovfôropptak Grovfôrkvalitet Metan Produktutbytte (melk, kjøtt) Egenskaper ved dyret (genetisk potensiale; mjølkeytelse, tilvekst) Potensialet til dyret Nitrogen Fosfor 52 48 44 40 36 32 28 24 20 16 12 8 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 Kg tørrstoff per dag 1 %-enhet økning i grovfôrfordøyeligheten øker melkeytelsen med 3,5 % ( 260 kg) eller reduserer kraftfôrmengden med 2,7 % Økt grovfôrfordøyelighet 1,5 %- enhet tilsvarer en produksjonsrespons som å øke proteininnholdet i fôrrasjonen med 1 %-enhet fra et proteinfôrmiddel
ECM, kg/d EKM/TSI,kg/kg Surfôr, kg TS/dag Effekt av høstetid på fôropptak og produksjon H_1 H_2 H_3 OMD, % 80,6 76,3 69,3 NDF, g/kg TS 477 533 601 indf, g/kg TS 44 68 126 CP, g/kg TS 166 145 113 6 Randby et al., 2012 20 18 16 14 12 10 8 H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H _3(OMD=69.3 %) 0 2 4 6 8 10 12 14 Kraftfôr, kg TS/dag H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H_3 (OMD=69.3 %) 34 32 1,55 1,50 H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H_3 (OMD=69.3 %) 30 1,45 28 1,40 26 24 22 20 0 2 4 6 8 10 12 14 Kraftfôr, kg TS/dag 1,35 1,30 1,25 0 2 4 6 8 10 12 14 Kraftfôr, kg TS/dag
Brutto grovfôrkostnad, kr per FEm Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Øre per MJ 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Forklaringsgrad: 12 % 0 200000 400000 600000 800000 1000000 Melkeproduksjon, kg EKM R² = 0,3398 0 200 400 600 800 1000 Grovfôravling, FEm/daa. Uten AK- tilskudd 60 50 40 30 20 10 0 Grovfôrkostnad Dyrking Høsting Avskrivninger, jordleie, eget arbeid Totakostnad Kraftfôrkostnad En av våre største utfordringer er kostnadsutviklingen på grovfôret Vi vet hvordan vi skal produsere grovfôr av høy kvalitet Vi vet hvordan vi skal utnytte ulike grovfôrkvaliteter for å optimalisere fôringa Vi har for liten bevissthet og fokus på samspillet mellom grovfôrkostnader og produksjonsverdi Fremtidig utnyttelse av grovfôrressursene er avgjørende for å sikre en høy andel norskprodusert fôr
innmarksareal, daa Årskyr per besetning Endring i besetningsstørrelse mjølkeproduksjo. 30 Kukontrollen 25 20 15 Besetningsstørrelse og innmarksareal 10 5 2500 2000 y = 9,8549x + 92,635 R² = 0,5706 0 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 År 1500 Vil en økt besetningsstørrelse føre til en rekanalisering? Arealbehov og ressursutnyttelse? 1000 500 0 0 20 40 60 80 100 120 140 Årskyr
kr per FEm Riktig mekaniseringsgrad og mekaniseringskostnader 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Dyrking + høsting A Dyrking + høsting B 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 Km fra driftsbygning Tall fra faktiske bruk viser en variasjon fra 1,5 til 8 kr per FEm
FEm kraftfôr pr. 100 kg EKM 8 Utvikling i mjølkeytelse og kraftfôrandel i mjølkeproduksjonen År Antall årskyr Besetningsstørrelse, årskyr Årsytelse, kg EKM Andel kraftfôr, % 1990 332411 13,0 6331 39,1 2000 285744 14,4 6166 36,4 2005 254365 16,7 6723 37,7 2010 240997 21,4 7373 41,0 32,0 31,0 2005-2015 2011 236414 22,1 7309 41,9 30,0 2012 237699 23,6 7509 42,9 2013 233501 24,2 7741 43,4 2014 229306 24.8 7919 43.9 2015 228417 25.7 8147 43.6 29,0 28,0 27,0 26,0 25,0 6500 6750 7000 7250 7500 7750 8000 8250 Årsavdrått, kg EKM
Melk og kjøtt på norske ressurser 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kraftfôr total, tusen tonn 1817 1822 1822 1944 1963 1991 1978 Norske råvarer, tusen tonn 1282 1155 1137 1003 1032 914 1080 Kraftfôr til storfe, tusen tonn 861 876 881 951 957 961 980 Kraftfôr til melkeku, tusen tonn 720 737 741 777 784 774 782 Andel kraftfôr i rasjonen, %, energibasis 39,8 41,0 41,9 42,9 43,4 43,9 43,6 Proteinkraftfôr til ku, tusen tonn 166 170 173 189 197 199 206 Andel norsk fôr til melkeku, % 86 86 85 85 84 83 82 Kilder: SSB, Landbruksdirektorat, Norske Felleskjøp, Husdyrkontrollen
Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått Middel kg EKM per årsku i besetningen Kg TS grovfôr Kg TS kraftfôr Kg TS i alt Kg TS per kg melk Norsk korn andel i kraftfôret, % 6000 4255 1227 5482 0,91 69 7000 4272 1587 5859 0,84 64 8000 4214 2065 6279 0,79 60 9000 4165 2848 7013 0,78 57 10000 4125 3027 7152 0,72 54 Volden, 2012
Eksempel på fremtidig arealbehov Middel kg EKM per årsku i besetningen Antall årskyr Millioner daa til grovfôr Milloner daa til norsk korn Millioner daa totalt 1,2 6000 275000 2,851 0,878 3,730 7000 235714 2,605 0,881 3,486 8000 206250 2,252 0,919 3,172 9000 183333 1,983 1,044 3,028 10000 165000 1,771 0,945 2,717 1) Forutsetter en meierileveranse på 1500 millioner liter per år, 2) Behovet for rekrutering (kvigeoppdrett) inkludert. Volden, 2012
Utslipp av klimagasser fra melkeproduksjonen kg CO 2 eq /kg FPCM Middel [min, maks] Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] Enterisk - CH 4 0.39 [0.36, 0.45] Gjødsel- CH 4,N 2 O 0.18 [0.13, 0.23] Jord- N 2 O 0.21 [0.11, 0.41] Karbonbalanse - jord -0.03 [-0.14, 0.10] Grovfôrkvalitet og utslipp av klimagasser. Beregnet med HolosNor (gård i Hedmark) 7,05 Mj NEL/kg TS Relativ verdi 6,35 Mj NEL/kg TS 5,65 Mj NEL/kg TS Mjølk 50 100 Kjøtt 45 100 Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] (Bonesmo et al., 2013) Grasmark som et nettolager for atmosfærisk CO 2
Kunnskap og formidlingsprosjekt grovfôrproduksjon Kompetanse PROSJEKTTITTEL Grovfôr 2020 Bedre lønnsomhet i norsk grovfôrproduksjon gjennom høyere avlinger og bedre kvalitet. Kommunikasjon Partnere TINE (prosjekteier) Yara Norsk landbruksrådgiving NIBIO Mære landbruksskole Virkemiddelbruk Faglige og økonomiske bidragsytere Felleskjøpet Agri Felleskjøpet Rogaland Agder Norgesfôr, Strand Unikorn Fiskå Mølle Addcon Graminor Agromiljø Utvikle og implementere en kompetanseplattform for effektiv og bærekraftig grovfôrproduksjon E-læring Erfaringsgrupper Demonstrasjoner Beste praksis
Grovfôr 2020 Målsetting Økonomisk optimal løsning Utvikle et konsept hvor sentrale aktører i næringen samarbeider for å sikre at relevant kompetanse blir gjort tilgjengelig og tatt i bruk i praksis, slik at avling, kvalitet og økonomien i norsk grovfôrproduksjon bli vesentlig forbedret. Areal Dyrking Høsting Fôring Produksjon Ta i bruk nye metoder og digitale plattformer for å sikre en effektiv kunnskapsdeling i grovfôrproduksjonen Ta i bruk metoder for å se på samspillet mellom agronomiske og tekniske tiltak innen grovfôrproduksjonen og effekten på økonomiske verdier.
Ta med hjem! Legitimiteten for vår matproduksjon ligger i utnyttelsen av nasjonale ressurser. Grovfôrarealene og utnyttelsen av grovfôret er nøkkelen Vekst og utnyttelse av produksjonspotensialtet kommer ved at forbrukeren velger norsk mat Økt avdrått vil føre til dårligere utnyttelse av grovfôret Økt fokus på kostnadseffektiv og lønnsom grovfôrproduksjon Tiltak følges kun av mål. Hvilke ambisjoner har vi som næring og som enkeltprodusenter for å øke utnyttelsen av grovfôret?
Takk for oppmerksomheten