Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDBOKA Kapittel 1 Gjennomgående problemstilling B: Innvandrere som strategisk ressurs. amhandlingen og arbeidsformene internt i kommunen, med statsetatene, med frivillig sektor og med næringslivet (mht. bosetting, kvalifisering og inkludering) Vi anbefaler kommunene å se innvandrerne som en ressurs i den strategiske utviklingen av kommunen, og at dette kommer til syne i kommunens planverk. For å lykkes med et strategisk perspektiv på innvandringen og å nå målene innen bosetting, kvalifisering og integrering kreves det grep fra mange aktører og samhandling mellom disse aktørene. For å skape helhetlige og mer sammenhengende tjenester må det samarbeides på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Da er det nødvendig at politisk ledelse, administrativ ledelse og de ulike fagtjenestene i kommunen avklarer en felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål. For å lykkes med dette trenger kommunen arenaer der de interne aktørene sammen skaper denne felles plattformen. Oppdateringer og justering av planer, mål og tiltak krever etablerte arenaer/møteplasser der disse aktørene samhandler godt. Når en skal utvikle eller justere felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål, blir arbeidsformene på disse møteplassene kritiske suksessfaktorer. Avstemming av felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål mellom kommunen, statsetatene, frivillig sektor og næringslivet er kritisk for å lykkes med det helhetlige arbeidet. Kommunen trenger derfor definerte arenaer for samhandling med de ulike eksterne samarbeidspartene. Hvilke arenaer har dere, og hvilke trenger dere internt og eksternt? Hva er formålet for hver av disse møteplassene? Hvilke arbeidsformer bidrar til at en oppnår formålet? Hvem skal delta på hver arena? Hvor ofte trenger man å møtes? Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Vi har ikke gjennomført dette tidligere, og bruker denne anledningen til å skaffe oss både bredere bakgrunnsinformasjo n og samtidig en dypdeinformasjon. Hvilke målbare ål vil vi definere? Bruke innvandrerreis er for hvordan vi kan forbedre tjenestetilbude t til nyankomne flyktninger. Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Gjennomføre innvandrerreisen ved å bruke en blanding av BL-metoden og LEAN. Vi har hatt et arbeidsmøte med representanter fra administrasjon og politikere for å Hvem skal ha hoved-ansvaret? Læringsnettverke t. Erik kaller inn til møter. gjennomfør t og mål være Nådd? Innen utgangen av april 2016. _Arbeidsboka1_2april2016 ide 1 av 6
planlegge dagen. Vi skal gjennomføre dagen 13.april kl 1700-2000 hvor vi totalt har invitert 13 personer som har fullført Introduksjonsprogramm et i tidsrommet 2010-2015. Problemstilling 1: ilhørighet er et 24 timers prosjekt! Hvordan nærmer vi oss dette i vår lokale samfunn? På samlingen hørte vi Jon Rogstad, Forskningsleder FAFO, snakke om et samfunnsperspektiv på innvandring som dreier seg om hvordan alle skal kunne delta og oppleve tilhørighet. I foredraget ble det lagt vekt på hva som er bærende idealer i det norske samfunnet og hvordan de tidvis kan komme i konflikt med store ambisjoner om inkludering. Et viktig aspekt her er hvordan arbeidsmarkedet, som er den viktige inkluderingsarenaen, må ses i sammenheng med andre sentrale samfunnsarenaer. Rogstad viste til Frøya kommune hvor definisjonen på det å være integrert er å eie egen bolig. En må ha fokus på tilhørighet og ikke bare å deltakelse. Folk må føle en tilhørighet! Rogstad utfordret oss på: hva betyr det å være norsk? Hvilke krav oppfylles når en kan si en er norsk? Hvor god må en være i norsk? Hva er relevant kompetanse? Hva betyr det å ha tilstrekkelig kjennskap til norsk arbeidsliv? Handler ikke alt til slutt om kommunikasjon og ikke språk? Bør ikke kompetansekravene stå i forhold til den jobben en skal tilsette i? Hva av dette er relevant for deres kommune? Hva må dere ta tak i? Hva er situasjonen i kommunen deres pr i dag? Hvordan burde det ha vært, og hvordan vil dere beskrive kjennetegnene på en framtidig ønsket situasjon? Hva blir da målene deres, og hvilke tiltak / handlinger skal dere iverksette for å nå målene deres? Analyse hvordan ser vår situasjon ut nå? har drevet med bosetting av flyktninger i flere år og har god kompetanse innenfor området. I tillegg så har kommunen i flere vært en vekst kommune slik at man har god Hvilke målbare mål vil vi definere? skal utvikle en tverrfaglig metodikk for bosetting av flyktninger som vil danne grunnlag for hvordan man skal organisere arbeidet. Hvilke tiltak vil vi sette i verk for å nå måla? oppretter en prosjektorganisasjon med en tverrfaglig prosjektgruppe som skal ha hovedansvar for å utvikle metodikk og kompetanse. tyringsgruppen er forankret i rådmannsnivået og enhetsledere. Og vi Hvem skal ha hoved-ansvaret? gjennomført og mål være nådd? Erik (PL). Høsten 2017 må det legges frem et forslag som inngår i budsjettet for 2018. _Arbeidsboka1_2april2016 ide 2 av 6
kompetanse på å ta i mot nye innbyggere. I 2016 så har med et vedtak på å bosette 32 personer hvorav minst 8 er enslige mindreårige. Dette innebærer at vi må øke kapasiteten på bosetting og bygge opp kompetanse for enslige mindreårige. skal etablere metodikk for å systematisere erfaring fra tidligere bosatte. bruker HOKU som referansegruppe, jmf notat Bosetting og integrering av flyktninger. Gjennomføre minst 1 dialogmøte med tema Innvandrerreisen. Deltakere i læringsnettverket. Det betyr også at vi må benytte kompetansen og ressurser i hele kommunen for å utvikle arbeidet med bosetting og integrering av innvandrere. lik at vil være i stand til å bosette på en kvalitativ god måte samtidig som vi utnytter ressursene effektivt. Problemstilling 3: Hvilke muligheter og utfordringer representerer innvandrernes kompetansenivå og forutsetning for deltakelse i arbeidslivet i vår kommune? Hva krever dette av oss? Hvordan kan vi utnytte mulighetene og hvordan skal vi møte utfordringene? På samlingen hørte vi Hanne Kavli, eniorforsker i FAFO, snakke om innvandreres kompetansenivå og forutsetning for deltakelse i arbeidslivet. Det er svært store variasjoner i utdanningsnivået blant innvandrere. Fra enkelte land er det også store forskjeller mellom menn og kvinner. I tilgjengelig stistikk ser det ut til å være en tendens til at innvandrere fra yria har noe høyere utdanningsnivå enn innvandrere fra andre land, unntatt innvandrerne som kom fra Bosnia der en klart større andel hadde høyere utdanning. De yngre kommer i større grad ut i arbeid enn de eldre. Ufrivillige deltidsstillinger ser ut til å være en større utfordring for innvandrere enn for etniske norske. Innvandrere i ufrivillige delstillinger har en klart høyere tendens til å forsvinne ut av arbeidslivet enn etnisk norske i ufrivillige delstillinger. en i tillegg er det viktig å merke seg at bevegelsen ut av arbeidslivet er langt større for innvandrere enn for norske uavhengig av arbeidstid. _Arbeidsboka1_2april2016 ide 3 av 6
En stor andel innvandrere går ut av introduksjonsprogrammet uten grunnleggende ferdigheter, og får i realiteten ikke mulighet til å ta videregående opplæring disse loses som regel over i NAV. Hva av dette er relevant for deres kommune? Hva må dere ta tak i? Hva er situasjonen i kommunen deres pr i dag? Hvordan burde det ha vært, og hvordan vil dere beskrive kjennetegnene på en framtidig ønsket situasjon? Hva blir da målene deres, og hvilke tiltak / handlinger skal dere iverksette for å nå målene deres? Analyse hvordan ser vår situasjon ut nå? har kjøpt voksenopplæring hos Orkdal kommune, men i fra høsten 2016 skal vi overta og drifte denne tjenesten selv. Hvilke målbare mål vil vi definere? Alle deltakere på Introduksjonsprogrammet skal delta aktivt for å utarbeide sin egen kompetanse og karriere plan. Alle deltakere på Introduksjonsprogrammet skal ha språkpraksis hos en arbeidsgiver. Hvilke tiltak vil vi sette i verk for å nå målene? Etablere faste møtepunkter mellom VO, Flyktningekonsulent og NAV. Hvem skal ha hovedansvaret? gjennomført og mål være nådd? Problemstilling 4: Hva er vår kommunes strategi for bosetting av innvandrere, og hvordan er denne synliggjort i vårt planverk? På samlingen tok Audun Kvale, pesialrådgiver i K, utgangspunkt i egne erfaringer med bosetting av flyktninger i en mellomstor norsk kommune, fokuserte på muligheter og utfordringer knyttet til bosetting i kommunen, både mht. å utvikle en boligpolitisk handlingsplan, framskaffelse av boliger og ulike strategier for dette, og videre integreringsløp i kommunen etter bosetting. Audun satte også fokus på betydningen av å hjelpe innvandreren med utviklingen av egen boligkarriere. Viktigheten av gode integreringsresultater som motivasjon og grobunn for videre satsing på bosetting står helt sentralt i dette. Hva av dette er relevant for deres kommune? Hva må dere ta tak i? Hva er situasjonen i kommunen deres pr i dag? Hvordan burde det ha vært, og hvordan vil dere beskrive kjennetegnene på en framtidig ønsket situasjon? Hva blir da målene deres, og hvilke tiltak / handlinger skal dere iverksette for å nå målene deres? Analyse hvordan ser vår situasjon ut nå? har som visjon å være en aktiv og attraktiv bo kommune, og Hvilke målbare mål vil vi definere? skal være et inkluderende lokalsamfunn for alle sine Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå målene? - Frivillighet - Folkehelse - Innbyggerdialog Hvem skal ha hovedansvaret? Erik? gjennomfø rt og mål være nådd? _Arbeidsboka1_2april2016 ide 4 av 6
som er et lokalsamfunn som legger til rette for aktiv deltagelse, positive helsevalg og en sunn livsstil (Boligsosial handlingsplan 2014-2017). har pr i dag 115 kommunalt eide boliger. KORA tall for 2013 viser kommunen har lavere antall disponerte boliger pr 1000 innbyggere enn fylket for øvrig, og som sannsynligvis skyldes økningen i folketallet de siste årene. Boligene har ujevn funksjonalitet, og henger sammen med boligstandarden på det tidspunkt hvor de ble bygd. innbyggere. skal legge til rette for aktiv bruk av Husbankensvirkemidler slik at hovedregelen blir fra «leie til eie» for den enkelte. må mobilisere kommunens utleiemarked for boliger. må utrede mulighetene for å sette i gang egne utbyggingsprosjekt er ved aktiv bruk av Husbankens tilskuddsordninger for å ha tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet for kommunale eide boliger. - Bruke startlån - Bostøtte - Innbyggerdialog - ette av midler i ØR1 til å gjennomføre dette, enten med egne ressurser eller innleie. Grethe Læringsnettver k? Erik/Grethe I tillegg til kommunale boliger så benyttes også utleiemarkedet i kommunen. I 2015 bevilget kommunestyret 8 mill til kjøp av boliger og ba samtidig _Arbeidsboka1_2april2016 ide 5 av 6
rådmannen vurdere muligheten for å sette i gang egne utbyggingsprosje kt _Arbeidsboka1_2april2016 ide 6 av 6