Helserett - bruk av rettslige virkemidler i helsetjenesten Tillitsvalgtkurs trinn II Lars Duvaland Avd dir, Jus og Arbeidsliv Hovedtema Begrunnelser for rettslig regulering Hvordan helsetjenesten er regulert - tendenser Ansvarsregulering, begrepsbruk Særlig om tilsyn med helsetjenesten styring av adferd Utvikling av regelverket - Ariansonutvalget Side 2 Begrunnelser for rettslig regulering Ulike typer virkemidler: Organisatoriske Økonomiske Juridiske Legalitetsprinsippet; lov som grunnlag for inngrep plikter og sanksjoner Side 3 1
Begrunnelser Styre adferd; brudd på normer kan medføre sanksjoner (rettsvirkninger) Eks taushetsplikt Snokeparagrafen Utvidelse av advarselsbestemmelsen etter «benådningsskandalen» Fordeling av goder, prioritering Side 4 Utviklingen av helseretten - tendenser Utviklingen av pasientrettigheter Pasientautonomi, rådighet over egne helseopplysninger. Høyesteretts rolle Prioritering og rett til helsehjelp Utviklingen av profesjonslovgivning Utviklingen av lovgrunnlaget for tjenestene som ytes Kvasijuridiske virkemidler eks «verdighetsgarantien» og «kvalitetsforskriften» Side 5 Reguleringen av helsetjenesten Personellovgivning; helsepersonelloven Pasientrettighetslovgivning; pasientrettighetsloven Tjenestelovgivning; helse- og omsorgstjenestelov og spesialisthelsetjenestelov Spesiallovgivning; eks Norsk pasientskadeerstatning, psykisk helsevernlov Side 6 2
Lov og forskrift som virkemiddel Tjenestelovgivning Personellovgivning Forsvarlighet og pasientsikkerhet Pasientrettighets lovgivning Særlovgivning Side 7 Lov/ forskrift vs avtaleregulering Eksempel arbeidstidsbestemmelser Eksempel plikt til legevakt Samfunnsmedisinsk beredskap Den norske modellen, trepartsavtaler, eks IA Avtaleregulering er fleksibelt og gir eierskap Side 8 Pasientrettigheter Kan deles i to hovedgrupper: Rett til ytelser fordelingsspm Rett til helsehjelp rett til informasjon og innsyn Rett til å klage Rett til kvalitet på ytelsene, pasientautonomi og tillit Forsvarlighetskrav god informasjon samtykketaushetsplikten Side 9 3
Ansvarsregulering Individ og system Individet helsepersonelloven som pliktgrunnlag. Autorisasjonsordningen og kravet til forsvarlighet System ansvar for innhold i tilbudet Side 10 Ansvar på systemnivå HVEM «Sørge for» ansvaret Kommune (primærhelsetjenester) Regionale helseforetak (spesialisthelsetjenester) HVA «Forsvarlige tjenester» - organisering HVA «Nødvendig helsehjelp» - tilbudet til den enkelte pasient, forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven Side 11 Spesialisthelsetjenesteloven 2-2. Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Side 12 4
Kommunens «sørge for» ansvar 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helseog omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Side 13 Ny helse- og omsorgstjenestelov 4-1. Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a.den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b.den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c.helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d.tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Side 14 Helsepersonelloven 4 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Side 15 5
Forsvarlighetskravet En rettslig standard - normen endrer innhold over tid En faglig minstestandard? Positivt: Gir rom for en faglig, skjønnsmessig vurdering Negativt: Skjønnet kan gjøre det vanskelig å forutsi om man er innenfor eller utenfor også vanskelig å overprøve Side 16 Forsvarlighetskravet i praksis NN hadde vært til konsultasjon hos bedriftslegen. Siste 6-7 uker plager med varierende intensitet. Anfallsvise smerter av to slag som oftest kom samtidig. Sterke sviende krampelignende smerter i håndflate til håndledd, samt smerter i magen øverst mot epigastriet. Raskere puls ifm smerteanfall. Uavhengig av fysisk aktivitet, måltid og stress. Hadde syklet og jogget uten plager fire dgr før konsultasjon. Side 17 Forsvarlighetskravet i praksis forts. Forelå familiær belastning ift coronar sykdom, pasienten røkte EKG og labprøver. EKG upåfallende. LD og CK - normale Legen konkluderte med sannsynlighetsovervekt for syreplager Instruerte pasienten om å ta kontakt ved forverring God journaldokumentasjon Pasienten døde dagen etter konsultasjonen etter hard sykkeltur. Side 18 6
Tilsynssaken Helsetilsynet i fylket fant ikke grunn til å sende den videre til tilsynet sentralt Pårørende tok kontakt med tilsynet sentralt som tok opp saken. Ble gitt advarsel til legen. Ved mistanke om spasmeangina skulle pasienten vært innlagt tross liten sannsynlighet/ svak mistanke Side 19 Tilsynssaken forts. Legeforeningen påklaget på vegne av legen Pasienten døde mai 2009, Helsepersonellnemnda traff sin endelige avgjørelse i september 2011: Nemnda kan ikke se at klagerens handlemåte må anses uforsvarlig selv om klageren innledningsvis holdt muligheten åpen for at pasientens symptomer kunne skyldes coronar sykdom.. Det avgjørende for nemnda er at klageren var oppmerksom på at pasientens symptomer må anses atypiske, og at han, slik nemnda ser det, foretok adekvate undersøkelser for å avkrefte at dette var tilfellet. Side 20 Endringer i tilsynssystem - innspill til Ariansonutvalget 03.11.2014 Side 21 7
Overordnet Åpenhet og trygghet til å si ifra om feil og til å følge opp, er utgangspunktet for å øke sikkerheten for pasienter Systemet må innrettes slik at det ikke ««lønner seg» for ledelsen å unnlate å arbeide systematisk med kvalitet og pasientsikkerhet 03.11.2014 Side 22 Forholdet til kapasitet og ressurser Overordnet må tilretteleggingen omfatte kapasitet, kompetanse, forsvarlig ventetid, et tilstrekkelig antall sengeplasser, muligheter for oppfølgning, koordinering, i tillegg til forsvarlig utstyr, legemidler mv. Det må settes av tid til kompetanseutvikling og til å implementere ny kunnskap, herunder til å lære av feil. 03.11.2014 Side 23 Åpenhetskultur «Hele helsetjenesten må systematisk bygge en kultur for åpenhet internt og involvering av pasienter og pårørende etter at feil eller uheldige hendelser har skjedd. Dette er av langt større betydning enn ekstern innsamling av informasjon.» 03.11.2014 Side 24 8
Meldesystemer «Det er først og fremst virksomheten selv som skal stå for læring, forbedring og forebygging. Systemene for å forebygge og følge opp avvik, må med andre ord først og fremst utvikles og benyttes i tjenesten og ved informasjon overfor pasienter og pårørende. Samtidig er det behov for eksterne aktører som kan bistå med kompetanse, kunnskap og informasjon» 03.11.2014 Side 25 Arbeidsgiverideologi «For å oppnå en kultur i sykehus som gir trygghet og åpenhet om feil, som igjen gir grunnlag for læring, må det stilles krav til styringspolicy, arbeidsgiverpolicy og kultur i sykehusene. Legeforeningen får jevnlig meldinger om at det er vanskelig å varsle om kritikkverdige forhold i linjen.» 03.11.2014 Side 26 Økonomiske insentiver «I en situasjon med streng budsjettkontroll bør det vurderes incitamenter for dette arbeidet. Det bør vurderes om det økonomiske ansvaret for «medisinske svikt» skal flyttes tilbake til virksomhetene.» 03.11.2014 Side 27 9
Sterkt tilsyn mer systemfokus «Det advares mot en utvikling der mer ressurser «flyttes» fra helsetjenesten til langvarige prosesser i ulike systemer utenfor helsetjenesten. Helsetilsynets rolle bør være som i dag, men bør styrkes overfor systemer.» 03.11.2014 Side 28 Undersøkelseskommisjon Ressursbruk Behovet for et tilsyn som kjenner og fokuserer på systemet Manglende muligheter for anonymitet blant de involverte Uheldig med flere aktører og lengre saksbehandlingstid 03.11.2014 Side 29 10