Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen Hermann Hoë, som hadde et stort hvitt hus på denne plassen med mye tjenestefolk. Han hadde mahognybord og spiste stek og andebryst hver dag. Oppgaver: 1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. a) Nevn flere prominente familier som bodde i Trondheim på 1700-tallet. a)hva skriver forfatteren om de rike i byen på 1700-tallet? b)hva skriver han om Hermann Hoë? c)hvilket yrke har forfatteren til denne boken? Kilde 1. Paa Trondhjemsk vis av Jan-Lauritz Opstad
2. Alle som bodde i Norge skulle telles i år 1801. Lærerne fikk i oppdrag å gå fra dør til dør og banke på hos folk og skrive ned hvem som bodde i de ulike husene. Folketellingslisten som de skrev er bevart i Statsarkivet, men den har nå også blitt dataregistrert og lagt ut på Internett på www.digitalarkivet.no Gå inn på Digitalarkivet og finn folketellingen 1801. Velg Sør-Trøndelag under Fylke og velg Trondheim i midtre kolonne. Gå inn på Nytt personsøk og hake av for etternavn i første søkerute. I andre ruten haker du av for innheld. I tredje ruten skriver du Hoe. Klikk på søk. Når du har funnet Herman Hoes navn klikk da på tallet foran hans navn. Du får nå opp en oversikt over hvilke som bodde i hans husholdning. a) Hvor bodde han? b) Hadde han kone og barn? Hvor mange? c) Hvilke tjenestefolk hadde han? Kilde 2: Folketelling 1801 www.digitalarkivet.no
3. Kilde nr. 3 er et maleri som ble laget i 1805, altså mens Hermann Hoë bodde i Trondheim. a) Kjenner du igjen noen plasser/hus i byen på maleriet? b) Kan du peke ut hvor Hermann Hoës hus lå? c) Hva syns du er den største forskjellen mellom dette maleriet og byen slik den ser ut i dag? d) Ser du hvor varer ble transportert inn og ut av byen? e) Syns du at maleriet er en god kilde å bruke om man vil vite hvordan Trondheim så ut i 1813, og hvordan Hermann Hoës hus så ut? Hvorfor? Kilde 3 "Prospect af Trondheim, optaget fra Østre side, John Aas, ca. 1805. Statsarkivet i Trondheim, kartsamlingen. 4. Kilde nr. 4. er en kopi av Herman Hoes husholdningsbok fra desember 1792. Se i boken. a) Nevn 4 matvarer og drikker som Hermann Hoë kjøpte inn til sin husholdning. b) Nevn andre ting som han brukte penger på som kan fortelle noe om hans liv og vaner. c) Syns du at denne kilden bekrefter eller avkrefter at Hermann Hoe var en rik mann? Kilde nr. 4. Hermann Hoës privatarkiv (PA 280). Husholdningsbok 1775-1783, boks 4.24. Statsarkivet i Trondheim.
5. Blant Herman Hoes etterlatte papirer, i hans arkiv, har vi funnet en liste over hans møbler. Listen ble skrevet i 1799 i forbindelse med en slektnings død. Herman Hoë skrev listen slik at han gikk fra rom til rom og noterte møblene. Les listen som er kilde nr. 5. a) Hvor mange rom fantes i Herman Hoës hus? c) Hvilke materialer var de fleste møblene laget av? c) Hvilke tror du var de aller fineste møblene? Kilde nr. 5. Hermann Hoës privatarkiv (PA 280) Liste over møbler 1799, boks 16.8, Statsarkivet i Trondheim. 6. Gå inn på hjemmesiden til et stort museum i London som heter Victoria & Albert musuem. http://www.vam.ac.uk/ Der finnes en database over gjenstander og møbler fra eldre tid. -Velg collections - velg search the colletcions -Hak av for only records with images -skriv rococo i søkeruten Finn 6 gjenstander/møbler som du tror at Herman Hoë kan ha hatt i sitt hjem. Bruk møbellisten (kilde 5) som veiledning. Kopier disse og lim den inn i en wordfil. Print ut arket på pc-n i den lille lesesalen. Du kan også eventuelt sende bildene som vedlegg i en egen e-post til deg selv slik at du får en digital versjon til bruk i skolen etterpå.
7. Hva stemte og hva stemte eventuelt ikke med påstanden som på skiltet som du fant i byen? Var den noe i påstanden som ikke kunne bevises med hjelp av kildene? 8. Primærkilder og sekundærkilder Man kan dele inn kilder i to grupper primæarkilder og sekundærkilder Primærkilde er en kilde som ikke bygger på noen annen kilde. Den har blitt laget av noen som var med da hendelsen fant sted. En sekundærkilde bygger på andre kilder. Skolenes historiebøker er eksempel på sekundærkilder. Forfatteren til historiebøkene har lest kilder, som de har tolket, for eks. andre bøker, arkivdokumenter, intervjuer, avisartikler, dagbøker osv. a) Kan dere finne eksempel på primærkilder og sekundærkilder i mappen? b) Hva bør man tenke på når man bruker sekundærkilder? c) Hva bør man tenke på når man buker primærkilder? 9. Når du kommer tilbake til skolen skal du presentere resultatene av din forskning. Det kan gjøres på ulike måter det bestemmer dere sammen med læreren. Men uansett form så skal du i presentasjonen oppgi hvilke kilder du har brukt. a) Lag kildefortegnelsen nå etter malen som ligger vedlagt i forskningsboksen. b) Hvorfor er det viktig å oppgi sine kilder?