FORORD. Regjeringen la i oktober 2003 fram en plan for en helhetlig innovasjonspolitikk: Fra idé til verdi. Her lanserte Regjeringen sin visjon:

FORORD Regjeringen la i oktober 2003 fram en plan for en helhetlig innovasjonspolitikk: Fra idé til verdi. Her lanserte Regjeringen sin visjon: "Norge skal være ett av verdens mest nyskapende land, der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet." Entreprenørskap er ett av fem områder som omfattes av innovasjonsplanen. I de senere år er det rettet stadig større oppmerksomhet mot den betydning entreprenørskap har for verdiskapingen både på lokalt og nasjonalt nivå. Evnen til nyskaping er også avgjørende for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn i hele landet. For å fremme entreprenørskap, må vi skape en bedre kultur for innovasjon og nyskaping. For å klare dette, må vi satse på de unge. Barn og ungdom må få tro på egne skapende krefter og evnen til å se og bruke lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser. De må få se og oppleve at kreativitet, pågangsmot og samarbeidsevne er viktige elementer både på skolen, i hjemmet og i fritiden. Regjeringens mål er at stadig flere elever, lærlinger og studenter skal få både praktisk og teoretisk innsikt i entreprenørskap. Foreløpig er det for få elever og studenter som blir tilbudt entreprenørskapsopplæring. Det vil vi gjøre noe med. Som en del av Regjeringens satsing på en helhetlig innovasjonspolitikk legger vi nå fram en strategi for entreprenørskap i utdanningen. Regjeringens visjon: Det norske utdanningssystemet skal bli blant de beste i verden når det gjelder opplæring i entreprenørskap. Kristin Clemet Erna Solberg Ansgar Gabrielsen Utdannings- og Kommunal- og Nærings- og forskningsminister regionalminister handelsminister 1

2

Forord...1 1. Innledning...5 2. Entreprenørskap i utdanningssystemet...6 3. Aktører...8 4. Status for entreprenørskap i utdanningen...9 4.1 Grunnopplæringen...9 4.2 Høyere utdanning...12 4.3 Lærerutdanningen...15 4.4 Entreprenørskap i utdanningen i et EU-perspektiv...15 5. Utfordringer...17 6. Visjon...18 A. Mål på alle utdanningsnivå...18 B. Mål i grunnopplæringen...18 C. Mål i høyere utdanning...18 D. Mål i lærerutdanningen...18 7. Tiltak...19 A. Tiltak som gjelder alle utdanningsnivåer...19 B. Tiltak i grunnopplæringen...20 C. Tiltak i høyere utdanning...22 D. Tiltak i lærerutdanningen...23 8. Evaluering og oppfølging...24 8.1 Videre oppfølging...24 8.2 Finansiering...24 8.3 Evaluering...24 3

KAPITTEL 1 Innledning Den menneskelige kapitalen i form av kompetanse og arbeidskraft utgjør hoveddelen av Norges nasjonalformue. Det er dagens elever og studenter som skal skape framtidens arbeidsplasser og sikre videreføring og utvikling av velferd og velstand. En strategi for entreprenørskap i utdanningen er en strategi for å styrke individets evne til å utnytte muligheter i næringslivet og samfunnslivet for øvrig, og dermed legge grunnlaget for fremtidig økonomisk vekst og verdiskaping i Norge. Formålet med strategien er å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi, samt å motivere og inspirere opplæringsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner til å planlegge og forankre opplæring i entreprenørskap i samarbeid med næringslivet og andre relevante aktører i lokalmiljøet. En bevisst satsing på entreprenørskap vil bidra til utviklingen av en nyskapende kultur i Norge. Dette er en kultur som fremmer nytenkning og innovasjon samt evne og vilje til å ta initiativ og risiko. Utdanningssystemet har en rolle i å stimulere holdninger og adferd som fremmer kreativitet og nyskaping hos barn og unge. Dette må skje gjennom et langsiktig arbeid med god progresjon. De unge må få tro på egne skapende krefter og evnen til å se og bruke lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser. Målgruppen for strategien er i første rekke de ansvarlige for opplæringen på alle nivåer i utdanningssystemet fra barneskolen til universitets- og høyskolesektoren. Det overordnede ansvaret for entreprenørskap i utdanningen ligger hos eierne av utdanningsinstitusjonene. Se mulighetene og gjør noe med dem! er utarbeidet i samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Planen omfatter hele utdanningsløpet fra barneskole til universitet og høyskole inkludert lærerutdanningen. 5

KAPITTEL 2 Entreprenørskap i utdanningssystemet I økonomisk terminologi kan følgende definisjon av entreprenørskap legges til grunn: "Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer økonomiske muligheter og gjør noe med dem ved å etablere ny virksomhet." Entreprenørskap i utdanningssystemet må ha en bredere definisjon utover ren bedriftsetablering, og må omfatte både sosiale og kulturelle sammenhenger: "Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter, og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng." Til sammen vil disse to hovedelementene gi elevene/studentene entreprenørskapskompetanse. Entreprenørskapskompetanse Personlige egenskaper og holdninger Evne og vilje til å ta initiativ Nytenkning og kreativitet Risikovilje Selvtillit Kunnskap og ferdigheter Hva Hvordan Figur 1: Definisjon av entreprenørskapskompetanse Entreprenørskap i utdanningen omfatter utvikling både av personlige egenskaper og holdninger så vel som formelle kunnskaper og ferdigheter: Personlige egenskaper og holdninger som øker sannsynligheten for at en person ser muligheter og gjør noe med dem: Kreativitet, selvtillit, initiativrik innstilling, risikovilje, evne til å se konsekvensen av egne handlinger, samt evne og vilje til å finne nye løsninger bidrar til utvikling av en entreprenøriell holdning og adferd. Slike egenskaper og holdninger vil være nyttige i enhver arbeidssituasjon og i samfunnslivet generelt. Kunnskap og ferdigheter om hva som må gjøres for å etablere ny virksomhet og hvordan man lykkes med å utvikle en idé til praktisk og målrettet aktivitet. Utvikling av entreprenørskapskompetanse må inngå som en integrert del av utdanningen på alle nivåer. Pedagogiske hensyn tilsier at opplæring i entreprenørskap må innrettes ulikt avhengig av skoletrinn. I korthet innebærer dette en utvikling fra arbeidsformer konsentrert rundt lek og nysgjerrighet, via prosjektarbeid til elev-, ungdoms- og studentbedrifter. I høyere utdanning bør entreprenørskapsopplæring i større grad forstås som praktisk og teoretisk opplæring i bedriftsetablering. Med tilpasningsmuligheter til lokale forhold og det enkelte skoletrinn kan følgende oppsummerende beskrivelse av entreprenørskapsopplæring legges til grunn 1 : Barnetrinnet: Entreprenørskapsopplæringen på dette trinnet bør ha hovedfokus på å utvikle elevenes evne til å stole på seg selv, ta ansvar, tillate seg å prøve og feile og bygge opp under kreativitet og utforskertrang. Elevene bør lære om ressurser i lokalsamfunnet og arbeidsliv. Elevene bør også få en første forståelse av økonomiske relasjoner i samfunnet, og kan få øvelse i etablering av enkle elevbedrifter. 1 Hentet fra "Progresjonsmodellen", Læringssenteret 2002. Denne definisjonen er for øvrig også i tråd med definisjonen av entreprenørskapsopplæring i prosjektet "Education and Training for Entrepreneurship" under EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap. 6

Ungdomstrinnet: På dette trinnet bør det være fokus på utvikling av sentrale ferdigheter som idéutvikling, problemløsing, beslutningstaking og nettverksbygging. Elevene bør oppmuntres til å utnytte ressurser og muligheter lokalt, føle ansvar for felles arbeidsoppgaver og lære å ta konsekvenser av egne valg. På dette trinnet bør elevene bli fortrolige med at valg av yrke også kan innebære å skape sin egen arbeidsplass. Eksempler på aktiviteter på dette trinnet kan være undervisning i personlig økonomi, yrkesveiledning og elevbedrift. Videregående nivå: På dette trinnet bør opplæringen være preget av kobling av teori og praksis med fokus på læring gjennom praktisk arbeid, for eksempel i form av ungdomsbedrift. Arbeidslivskunnskap, etablererkunnskap, etikk/miljølære, økonomi og ressursbruk vil være viktige elementer i undervisningen. Universitets- og høyskolenivå: På dette trinnet bør fokus være på hvordan man etablerer og driver en virksomhet, inkludert evnen til å utarbeide en forretningsplan og de ferdighetene som er forbundet med metoder for identifisering og vurdering av forretningsmuligheter. Arbeidslivskunnskap, etablererkunnskap, kundeog markedsrelasjoner, studentbedrift, etikk/miljølære, økonomi og ressursbruk, kreativitet og innovasjon vil være viktige elementer i undervisningen. For å kunne satse målrettet på entreprenørskap i utdanningssystemet må man ta hensyn til tre overgripende faktorer som er gjeldende for samtlige nivåer i utdanningssystemet: samarbeid med næringslivet, lærernes kompetanse og skoleeiers og skoleleders holdninger: Samarbeid med næringslivet: Entreprenørskapsopplæring forutsetter et nært samarbeid mellom skole og lokalt samfunns- og næringsliv. Derfor er det behov for flere arenaer for kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. På slike arenaer vil utdanning og næringsliv lære om og bli kjent med hverandre og kulturelle barrierer vil kunne bygges ned. Dette vil gi gjensidig nytte ved at det øker utdanningens kvalitet og relevans, og styrker næringslivets rekruttering og kompetanseutvikling. Lærernes kompetanse: Lærere representerer viktige rollemodeller og formidlere av kunnskap til unge mennesker. En positiv holdning blant skoleungdom til næringsliv, entreprenørskap og verdiskaping krever at lærerne har kunnskap om dette. Det er derfor viktig å fokusere på entreprenørskap i lærerutdanningene, og samtidig formidle tilbud om kompetanseutvikling til lærere som er i arbeid. Skoleeiers og skolelederes holdninger: Skoleeier må følge opp satsing på entreprenørskap i planer og styringsdokumenter og bygge kompetanse og innsikt blant skoleledere. Skoleledere må være i stand til å følge opp, stimulere og motivere lærere til å være gode rollemodeller og formidlere av kunnskap. Både skoleeiere og skoleledere må være initiativtakere til samarbeid med næringslivet og andre instanser i kommunen. Noen sentrale begreper: Elevbedrift er et pedagogisk opplegg for grunnskolen hvor elevene lærer å drive egen bedrift med lærere og representanter fra næringslivet som veiledere. Gjennomføringen av elevbedrift kan variere fra noen få uker til å strekke seg over et helt skoleår, eventuelt flere skoleår. Ungdomsbedrift er et pedagogisk opplegg for videregående skole som skal gi ungdom kunnskap om, erfaring i og forståelse for arbeidslivet. Opplegget går ut på at ungdommer går sammen om å etablere en bedrift som avvikles når skoleåret er over. Lærerne på skolen og mentorer fra næringslivet bidrar til utvikling av forretningsidé, oppstart og drift. Studentbedrift er et pedagogisk opplegg for universitets- og høyskolesektoren der studenter gis muligheter til å starte og drive egen bedrift innenfor trygge rammer. Med egen kompetanse, ideer og talenter som bakgrunn, etablerer en gruppe studenter egen bedrift. Veiledere fra næringslivet bidrar med hjelp og støtte. Partnerskap er et langsiktig forpliktende samarbeid mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv. Bedriftsbesøk, prosjektarbeid for elever, hospitering for lærere, lærerdeltakelse på bedriftsinterne kurs og forelesere fra bedriftene på skolen er noe av det en avtale kan inneholde. 7

KAPITTEL 3 Aktører En satsing på entreprenørskap i utdanning involverer en rekke aktører. Aktørene består av skoleeiere, utdanningsinstitusjoner, lokale aktører, interesseorganisasjoner, departementene og andre 2. I tillegg til at entreprenørskapsopplæring utføres og organiseres av offentlige aktører finnes noen private, uavhengige organisasjoner. De offentlige og de private aktørene har i stor grad sammenfallende mål, men for liten grad av samhandling. For å oppnå en helhetlig og langsiktig satsning på dette området må de ulike aktørene samhandle og koordinere sin innsats. Departementene, ytre og underliggende etater: Utdannings- og forskningsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Nærings- og handelsdepartementet Utdanningsdirektoratet Innovasjon Norge Fylkesmannens utdanningskontor Norges forskningsråd Senter for internasjonalisering av høyere utdanning Skoleeiere: Kommuner Fylkeskommuner Andre Lokale aktører Lokalt arbeids- og næringsliv Lokalt kulturliv Lokalsamfunnet Internasjonale aktører EU UNESCO Nordiske samarbeidsorganer EINET Young Enterprise Elever Studenter Utdanningsinstitusjoner: Grunnskoler Videregående skoler Lærebedrifter Høyskoler generelt Lærerutdanninger spesielt Universitet Skoleledere og lærere Interesseorganisasjoner: NHO LO KS Elevorganisasjonene Lærerorganisasjonene Andre Selvstendige aktører Ungt Entreprenørskap Gründerskolen Europrise SIMU-bedrifter InnovationNet Teknologisk institutt 2 Når planen legges fram, er Læringssenteret UFDs underliggende etat. Fra 15.juni 2004 er Læringssenteret omdannet til et direktorat med navnet Utdanningsdirektoratet. Planen bruker Utdanningsdirektoratet i sin omtale av Utdannings- og forskningsdepartementets underliggende etat. 8

KAPITTEL 4 Status for entreprenørskap i utdanningen 4.1 Grunnopplæringen Status i grunnopplæringen Det er ikke foretatt en fullstendig kartlegging av entreprenørskapsopplæringen på nasjonalt plan. Entreprenørskap i grunnopplæringen blir praktisert i varierende grad i skolene, og utbredelsen i de enkelte fylker varierer mye. Hva som legges i begrepet "entreprenørskapsopplæring" vil også variere mellom de enkelte skoler og lærere. Regionale utviklingsprogrammer De fleste fylkeskommunene har satt i gang en prosess hvor flere aktører er involvert for å sette entreprenørskap på dagsorden. Dette skjer strategisk gjennom fylkesplanen og operasjonaliseres i årlige regionale handlingsprogrammer. Ulike initiativ Distriktsaktiv skole ved høyskolen i Stavanger har siden 1990 vært organisert som et nasjonalt utviklingstiltak med fem departementer som samarbeidspartnere. Entreprenørskap er blitt fremmet gjennom Distriktsaktiv skole både som et utdanningsgrunnlag for individet og som en strategi for utvikling av lokalsamfunn og regioner. Det faglige grunnlaget og initiativene fra denne satsingen har ført til mange elevbedrifter og godt samarbeid mellom skoler, skoleeiere og lokalsamfunn. Studietilbudet avsluttes i sin nåværende form i 2004, men blir erstattet av tilsvarende tilbud. Ungt Entreprenørskap (UE) peker seg ut som en stor tilbyder av entreprenørskapsopplæring i Norge. Som ledd i den offentlige satsningen på entreprenørskap i utdanning har KRD, UFD og NHD støttet Ungt Entreprenørskap finansielt siden 2002. Ungt Entreprenørskap har en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer og ansatte i alle landets fylker. Aktiviteten til Ungt Entreprenørskap har vokst kraftig etter at organisasjonen ble etablert i 1997 og tilbyr i dag programmer for samtlige utdanningstrinn. Spesielt utbredt er konseptet Ungdomsbedrift som tilbys for videregående skole. I skoleåret 2003/2004 deltar omlag 7800 elever i 1270 bedrifter ved 266 videregående skoler i landets 19 fylker. Dette er en økning på 1300 deltakende elever fra forrige skoleår. Konseptet har prosentvis størst utbredelse i Nord-Trøndelag, Oppland og Hedmark. En kartlegging av entreprenørskap i Nordland viser at 46 % av skolene gir uttrykk for at entreprenørskapsbegrepet brukes til å beskrive noe av den pedagogiske aktiviteten i skolen 3. Videre viste kartleggingen en jevn fordeling mellom både bedriftsetablering og det å utvikle mer elevaktive arbeidsformer som kan fostre den kreative, selvstendige og entreprenørielle elev. Kartleggingen slo fast at 42 % av skolene bruker elevbedrift som pedagogisk metode. I Nordland er det inngått en intensjonsavtale mellom fylkesmannen, fylkeskommunen, lokale høyskoler og Ungt Entreprenørskap. Partene i denne intensjonserklæringen forplikter seg til i fellesskap å samarbeide om å skape og videreutvikle et gjennomgående entreprenørskapstilbud på alle utdanningsnivåer. Visjonen er "Et Nordland som koker og syder av aktivitet, initiativ, kreativitet i skolene, i næringslivet og i lokalmiljøene med nyskaping som mål". Denne felles satsingen stammer fra erkjennelsen av at det er mange aktører med felles mål, og at det dermed er behov for samhandling og en felles arena. I Telemark har fylkeskommunen, fylkesmannen, Innovasjon Norge, kommunene, regionrådene, Ungt Entreprenørskap, KS, NHO, LO, Aetat og det lokale næringsliv gått sammen om å satse på entreprenørskap i fylket. Målet er å øke antall etableringer på kort sikt. På lengere sikt er målet gunstig nyskaping og næringsutvikling. Visjonen er "I et 10-års perspektiv skal Telemark ligge på landstoppen med hensyn til entreprenørskap". Dette skal oppnås ved styrking og samordning av entreprenørskapsarbeidet i Telemark, flere innovative bedrifter og et skoleverk som er tuftet på entreprenørskap som pedagogisk plattform. 3 Oppsummering kartlegging: "Entreprenørskap i Nordland 2002/2003" foretatt av fylkesmannen i Nordland, utdanningsavdelingen. 9

Utvikling 1997-2003 1400 1200 1000 800 600 Skoler Elever x 10 Ungdomsbedrifter 400 200 0 1997/98 1998/99 99/2000 2000/01 2001/2002 2002/2003 2003/2004 Ungt Entreprenørskap har også et stort internasjonalt nettverk med både europeiske og globale arrangementer og tilbud for elever og lærere. Det gjennomføres en egen prøve arrangert av University of Cambridge for elever i videregående skoler. I skoleåret 2003/04 deltok 1500 elever fra Norge. Entreprenørskap på Timeplanen var et treårig pilotprosjekt initiert av UFD som ble avsluttet våren 2002. Prosjektet ble gjennomført i 3 fylker. I Kvalitetsutvalgets utredning 4 blir følgende sagt om Entreprenørskap på Timeplanen: "Entreprenørskap på Timeplanen ser ut til å ha lykkes med å skape alternative opplæringsarenaer og mer elevaktive arbeidsformer. Skolene har arbeidet med å utvikle friere arbeidsformer generelt, elev- og ungdomsbedrifter og undervisnings- eller læringsopplegg knyttet til lokalmiljø og arbeids- og næringsliv spesielt." Nasjonal messe er et årlig 3-dagers arrangement som Ungt Entreprenørskap står bak. I 2004 ble messen avholdt i Norges Varemesse på Lillestrøm. 75 av Norges fremste ungdomsbedrifter stilte ut sine produkter i messehallen og deltok i kåringen av blant annet "beste ungdomsbedrift". SimuNor med sete på Bergland videregående skole i Rogaland organiserer Simubedrifter (simulerte bedrifter) knyttet til økonomisk-administrative fag i videregående skole. I dag finnes det finnes ca. 90 slike bedrifter i Norge som handler med hverandre i et eget internasjonalt nettverk. Varer og pengene i dette nettverket er fiktive. Partnerskap med næringslivet I grunnopplæringen foregår det et utstrakt samarbeid mellom skoler og lokalt arbeids- og næringsliv. Mye av samarbeidet er organisert gjennom NHOs partnerskapsavtaler, men stadig flere initiativ kommer fra skolene eller fra næringslivet selv. I skoleåret 2002/2003 ble det inngått ca. 350 nye partnerskapsavtaler i regi av NHO. 4 NOU 2003: 16 I første Rekke 10

Evalueringer og sammenliknede studier Nord-Trøndelagsforskning har foretatt en nasjonal evaluering av ungdomsbedriftene i videregående skole 5. Evalueringen viser en rekke positive resultater: Et flertall av elevene mente at deltakelsen i ungdomsbedrift har styrket deres selvtillit og egenskaper i problemløsning og ført til en mer interessant skolegang. Nesten to tredjedeler mente at fellesskapet mellom lærerne og elevene ble påvirket på en positiv måte. Videre viser det seg at de som har deltatt i en ungdomsbedrift i større grad enn andre starter opp sin egen bedrift. Undersøkelser i aldersgruppen 25-34 år viser at prosentandelen som starter egen bedrift er fra dobbelt så høy til fire ganger så høy blant dem som har deltatt i ungdomsbedrift i forhold til gjennomsnittet for øvrig. Nordlandsforskning har utarbeidet en nordisk sammenlignende studie over entreprenørskap i utdanningen i de nordiske landene for skoleåret 2000/2001 6. Et overordnet problem som fremheves i rapporten er fraværet av omforente begrepsoppfatninger og definisjoner. I tillegg til bedriftsetablering brukes begrepet om generell nyskaping, skoleutvikling og det å utvikle selvstendige elever. Forskerne valgte derfor kun å fokusere på konseptet elevbedrift. En overordnet konklusjon i rapporten er at det foregår lite bevisst entreprenørskapsopplæring i betydningen bedriftsetablering i Norden. I 2003 deltok Norge i en sammenliknende studie i regi av EU-kommisjonen 7. Studien omfatter både kvantitative og kvalitative indikatorer og inkluderer hele utdanningsløpet fra barneskole til universitets- og høyskolesektoren. Studien viser at Norge er kommet langt på en rekke områder sammenlignet med andre europeiske land, men at det gjenstår en rekke utfordringer. Entreprenørskap i læreplaner Læreplanene på alle nivå i grunnopplæringen gir stor grad av frihet til den enkelte skoleeier, skoleledelse og lærer til selv å bestemme hvordan undervisningen skal legges opp. Dagens læreplaner legger til rette for at skoler og lærere, i samarbeid med næringsliv og eventuelt eksterne organisasjoner, kan ta initiativ til å drive entreprenørskapsopplæring, blant annet gjennom prosjektarbeid. For videregående opplæring er det i gjeldende læreplaner følgende fag som er relevante for arbeidet med entreprenørskap: Studieretningsfag: Etablererkunnskap (3+5 timer) Valgfag: Etablererkunnskap (2+2 timer) I tillegg er det moduler i flere læreplaner som fokuserer på det å etablere elev-/ ungdomsbedrifter. 5 "Hva hendte siden? Ungdomsbedrifter i den videregående skolen" (2003). 6 Opplæring i entreprenørskap omfang, kvalitet og nasjonale forskjeller. Nordisk Ministerråd, København 2002. 7 "Education and Training for Entrepreneurship" ble iverksatt under EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap. Se egen hjemmeside for programmet på www.eic.no/map. 11

St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring ble lagt fram våren 2004. Meldingen legger opp til store endringer i innhold og struktur for hele grunnopplæringen, og læreplanene vil bli revidert både i grunnskolen og videregående opplæring. Stortingsmeldingen omtaler Se mulighetene og gjør noe med dem! i kapittel 9, Skolen og medspillerne, og viser til tiltakene for å styrke entreprenørskap i utdanningen i perioden 2004-2008. I meldingen heter det: "I denne perioden vil Regjeringen arbeide for å implementere tiltakene og innfri målsettingen i strategien". Entreprenørskap i voksenopplæring. Voksne har, under visse forutsetninger, krav på opplæring innenfor grunnskole eller videregående opplæring. UFD er nå i ferd med å utarbeide en ny, samlet strategi for denne opplæringen. Entreprenørskapsopplæring vil få fokus i dette arbeidet. Et nytt konsept innenfor voksenopplæringen er I-bedrifter. I- bedrift er knyttet til introduksjonsprogrammet og er et pedagogisk opplegg spesielt rettet mot innvandrere. Gjennom undervisningen i norsk og samfunnsfag får denne gruppen mulighet til å prøve ut sine evner til entreprenørskap under kyndig veiledning. Samtidig etablerer de kontakt med lokalt næringsliv og tilegner seg gode og nyttige norskkunnskaper. I-bedriftene er bygget opp etter samme modell som ungdomsbedrifter. For tiden prøves konseptet ut med piloter i seks forskjellige kommuner. 4.2 Høyere utdanning Status i høyere utdanning 8 Universiteter og høyskoler spiller en viktig rolle i å utvikle og bidra til nødvendig og relevant kompetanse innenfor entreprenørskap både til ansatte i opplæringssystemet og til studenter som ønsker å starte egen virksomhet. En rekke høyskoler og universiteter tilbyr både obligatoriske og valgfrie studieemner innen entreprenørskap, spesielt knyttet til økonomi- og teknologiutdanninger. Ved enkelte institusjoner er det i tillegg blitt mer fokus på entreprenørskap innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Flere av kursene som tilbys kombinerer teori og praksis, det vil si at reell bedriftsetablering inngår i konseptet. Universiteter og høyskoler samarbeider i stor grad med bedrifter, næringslivsorganisasjoner og lokale og nasjonale myndigheter i utvikling av kurs og utdanninger. 12 8 Entreprenørskapskompetanse inngår i rammeplanene for både lærerutdanning og ingeniørutdanning, men ikke i rammeplanene for helse- og sosialfagene.

Ulike initiativ I tillegg til det som tilbys av universiteter og høyskoler finnes noen uavhengige organisasjoner som opererer i universitets- og høyskolesektoren. I 1990 utviklet Høgskolen i Stavanger, i regi av Entreprenørskap i Norge 9, et høyskolestudium i arbeidslivskunnskap med vekt på entreprenørskap. Flere høyskoler har tatt i bruk dette studiet, som har vært bygd på at kommuner søkte om deltakelse. I 2002/2003 ble det gjennomført åtte studier for ca. 100 studenter. Gründerskolen ble etablert av Universitetet i Oslo i 1999. I 2003 hadde Gründerskolen 72 studenter fra seks høyskoler og samtlige universiteter i Norge. I kursets første del lærer studentene grunnleggende ferdigheter knyttet til oppstart av bedrifter. Deretter tilbringer de tre måneder ved en oppstartsbedrift i utlandet. Til nå har studenter vært i Singapore, San Francisco og Boston. Kurset gir 30 studiepoeng. Fra høsten 2004 vil Gründerskolen tilby et 2-årig mastergradsstudium i innovasjon og entreprenørskap. Formålet med mastergradsstudiet vil være å utdanne kandidater med ulik faglig bakgrunn til å lede eller delta i forskings-/kunnskapsbaserte innovasjons- og oppstartsprosesser. Gründerskolen tilbyr også et videre- og etterutdanningskurs i virksomhetsetablering som gir 10 studiepoeng. I tillegg tilbyr de et entreprenørskapskurs på 5 studiepoeng som er spesielt beregnet på humanister og statsvitere. Europrise er et konsept for praktisk entreprenørskapsopplæring som er utviklet innenfor EINET- nettverket 10. Målgruppen til Europrise er unge mellom 20 og 30, som har en forretningsidé samt noe erfaring fra næringslivet. Programmet går over 9 måneder (tilsvarer 30 studiepoeng) og omfatter praktisk etableringserfaring i en eksisterende bedrift. I dag deltar åtte høyskoler i Europrise. Ungt Entreprenørskap tilbyr konseptet "Studentbedrift" til universiteter og høyskoler. Konseptet tilbys både på norsk og engelsk og har en internasjonal dimensjon der åtte europeiske land inngår i et samarbeid. Studentbedriften kan drives i 12 måneder, og gir studiepoeng ved de fleste av de høyskolene som bruker konseptet. I 2003 er det registrert 27 studentbedrifter ved 11 høyskoler, med ca 150 studenter. 9 Tidligere navn på Distriktsaktiv skole. 10 EINET er et europeisk nettverk for entreprenørskapsutdanning, delvis finansiert gjennom Leonardo da Vinci.programmet. Nettverket har 34 partnere i 17 land. 13

Mange høyskoler deltar i "Norgesnett for Innovasjon og Virksomhetsutvikling InnovationNet"- et nettverk etablert av høyskolene. Nettverket har som formål å heve høyskolenes kompetanse gjennom å utvikle og tilby kurs til ansatte og studenter i fag som produktutvikling, innovasjonsteknikk, entreprenørskap, industrielle rettigheter og kvalitetsledelse. I tillegg til å utvikle "entreprenørielle miljøer" ved høyskolene har nettverket satt som resultatmål at det ved hver høyskole årlig skal etableres et visst antall virksomheter med utgangspunkt i ideer fra ansatte og studenter 11. En rekke av høyskolene deltar også i "Næringsrettet høyskoleprogram" som er et program etablert av Forskningsrådet 12. Programmet skal gjennom tettere samspill og gjensidig kompetanseutvikling mellom SMB og de statlige høyskolene bidra til bedre nyskapingsevne og utviklingskapasitet regionalt både i bedriftene og i høyskolene. Forskning på entreprenørskap Ved flere universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter foregår det forskning på innovasjon og entreprenørskap: Universitetet i Oslo, BI, Norges handelshøyskole, NTNU og høyskolene i blant annet Bodø og Buskerud, STEP-SINTEF, NORUT og NIBR er eksempler på slike institusjoner. Nordlandsforskning, Østlandsforskning og Nord-Trøndelagsforskning er også miljøer som jobber med entreprenørskap i utdanningen. Mange av institusjonene har egne enheter for kommersialisering og/eller inkubatorer. Her kan studenter og ansatte sette kunnskap om entreprenørskap og ideer til nye produkter ut i livet. Det finnes også studentdrevne enheter av denne typen ved flere institusjoner der det arrangeres kurs og gis veiledning i forbindelse med oppstart av eget foretak. Med endringene i arbeidstakeroppfinnelsesloven har institusjonene fått et større ansvar for å kommersialisere forskningsresultater. Som en følge av endring i arbeidstakeroppfinnelsesloven bygges det nå opp såkalte teknologioverføringskontorer eller Technology Transfer Offices (TTOs) ved de fire universitetene og ved Landbrukshøyskolen. I tiden framover vil det derfor bli et større fokus på entreprenørskap, og miljøer som står sentralt i dette arbeidet vil bli styrket. Disse miljøene vil også kunne bidra med praksis og kunnskap inn mot undervisning og utdanning. 14 11 Flere høyskoler har samarbeidet med Forskningsrådet gjennom programmene FORNY og BRO. 12 Næringsrettet høyskoleprogram er et delprogram under programmet for Mobilisering av FoUrelatert Innovasjon (MOBI).

4.3 Lærerutdanningen I lærerutdanningene er entreprenørskap vektlagt både i grunnutdanningen, samt i videre- og etterutdanningen av skolens personale. Rammeplanene for alle lærerutdanningene beskriver nødvendigheten av å utvikle læringsstrategier som stimulerer til pedagogisk bruk av entreprenørskap i opplæringen. Høyskolene er forpliktet til å sørge for at entreprenørskap blir et tverrfaglig emne i lærerutdanningen ved utarbeiding av egen fagplan. Entreprenørskap er imidlertid ikke et eget obligatorisk fag i lærerutdanningen, men den nye studiemodellen 13 gjør det mulig å tilby entreprenørskap eller arbeidslivskunnskap som et valgfritt fag innenfor allmennlærerutdanningen. Ved flere lærerutdanninger blir konseptet Elevbedrift og Studentbedrift brukt som metode. Ved Høgskolen i Bodø har lærere i forbindelse med studietilbudet "Arbeidslivskunnskap" etablert mer enn 40 elevbedrifter i Nordland fylke. I 2002/2003 arrangerte Ungt Entreprenørskap kurs for om lag 2000 lærere, der konseptet Studentbedrift er en sentral del av opplæringen. 4.4 Entreprenørskap i utdanningen i et EU-perspektiv I EU er entreprenørskap i utdanning anerkjent som et sentralt element i entreprenørskapspolitikken. Det fremheves at en kultur som virker støttende på entreprenørskap har betydning for innovasjon og verdiskaping i samfunnet. Våren 2000 vedtok EU den såkalte Lisboa-strategien. Det strategiske målet er at EU innen 2010 skal bli "den mest konkurransedyktige og dynamisk kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial tilhørighet". Entreprenørskap i utdanning har en sentral plass i EUs oppfølging av Lisboa-strategien, noe som gjenspeiles i de overordnede målsettingene for utdanningspolitikken som ble vedtatt på ministermøtet i Stockholm våren 2001. Norge deltar også i en rekke næringspolitiske fora i regi av EU 14. Erfaringsutveksling med andre europeiske land er nyttig lærdom i den offentlige satsingen på entreprenørskapsopplæring. Internasjonalt samarbeid om utveksling av lærlinger: EU-programmet Leonardo da Vinci skal fremme innovasjon og entreprenørskap i Europa gjennom endringstiltak knyttet til fag- og yrkesopplæring i de enkelte deltakerlandene. Samlet har det vært finansiert om lag 4000 større prosjekter for dette formålet siden 1995. Av dette har det vært ca 100 norskledede prosjekter. 13 Høsten 2003 ble det innført en ny studiemodell som gjorde en større del av lærerutdanningen valgfri. 14 Norge har deltatt i EU-prosjektet "Education and Training for Entrepreneurship" fram til høsten 2003, som er et prosjekt under EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap (2001-2005). For mer informasjon om prosjektet, se hjemmeside www.eic.no/map. 15

16

KAPITTEL 5 Utfordringer Vi må ha bedre kunnskapsgrunnlag Det er behov for å kartlegge omfanget og evaluere resultatene av entreprenørskapsopplæringen på de ulike utdanningsnivåene. mer bevisstgjøring For å styrke entreprenørskap i utdanningen må nøkkelpersoner som lærere, studenter, elever, skoleledere og skoleeiere utvikle bevisste holdninger til verdien av entreprenørskap. styrket internasjonalt samarbeid For å sikre at entreprenørskap også ses i et internasjonalt perspektiv, er det nødvendig å utveksle erfaringer med andre land. bredere forankring Ledere og eiere av utdanningsinstitusjoner må kjenne sitt ansvar for å forankre og integrere entreprenørskap i undervisningen. mer kompetanse Kompetansen må heves både hos lærerstudenter og hos lærere som allerede er i jobb. økt kontakt med næringslivet Lokale bedrifter og øvrig samfunnsliv må trekkes inn som samarbeidspartnere. koordinert innsats En vellykket satsing på entreprenørskap i utdanningen krever langsiktighet og koordinert innsats fra fylkesmannen, fylkeskommuner, kommuner, skoler, lærere, arbeids- og næringslivsorganisasjoner og lokalt næringsliv. 17

KAPITTEL 6 Visjon og mål A.Mål på alle utdanningsnivå: en helhetlig og godt forankret entreprenørskapssatsning mellom offentlige og private aktører økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet entreprenørskapsfokus i regional utviklingspolitikk økt kontakt med utdanningssystemer i andre land, økt kontakt med internasjonale nettverk og større muligheter for elever og studenter til å få internasjonale erfaringer B.Mål i grunnopplæringen skoleeiere som legger til rette for entreprenørskap i opplæringen elever med ferdigheter og holdninger som fremmer kreativitet og nyskaping flere elev- og ungdomsbedrifter på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og flere elever som deltar i disse økt bruk av partnerskapsavtaler og lignende samarbeid med lokalt næringsliv Visjon: Det norske utdanningssystemet skal bli blant de beste i verden når det gjelder opplæring i entreprenørskap. Hovedmål: Utdanningssystemet skal bidra til verdiskaping, nyetableringer og innovasjon i Norge ved å stimulere holdninger, kunnskap og ferdigheter hos elever, studenter og lærere på alle nivåer og utvikle en kultur for entreprenørskap. C.Mål i høyere utdanning økt omfang og bredde på entreprenørskapstilbudet for studentene flere studentbedrifter og flere studenter som deltar i disse økt grad av samarbeid mellom universitetene/høyskolene og næringslivet økt grad av internasjonalt samarbeid og utveksling av studenter mastergrad i entreprenørskap og innovasjon flere doktorgradsstipendiater innen feltet entreprenørskap og innovasjon entreprenørskapsopplæring som et tilbud for flere studieretninger økt tilbud av entreprenørskapskurs for lærere D.Mål i lærerutdanningen økt kompetanse hos lærerne til å drive entreprenørskapsopplæring flere lærere som velger entreprenørskap som valgfritt emne i allmennlærerutdanningen økt samarbeid mellom lærerutdanningen og lokalt næringsliv flere lærere som tar entreprenørskapskurs 18

KAPITTEL 7 Tiltak A. Tiltak som gjelder alle utdanningsnivåer A1.Bedre kunnskapsgrunnlag Det samles inn kunnskap om omfang og praktisering av entreprenørskapsopplæring på alle nivåer i utdanningen. Det utarbeides en årlig rapport som benytter både kvalitative og kvantitative metoder. Hensikten er å danne et grunnlag for å måle fremgang, identifisere innsatsområder og spre informasjon. Eksisterende kunnskap må inngå i kartleggingen, for eksempel databasen til Ungt Entreprenørskap. Ansvarlig: UFD/ Utdanningsdirektoratet Tidsramme: 2004 Finansiering: Utdanningsdirektoratet A2.Årlig erfaringsspredningskonferanse Det arrangeres en årlig konferanse med tanke på å dele erfaringer og spre gode eksempler. Konferansen er landsomfattende og retter seg mot alle utdanningsnivå, men det vil også bli vurdert å arrangere regionale konferanser og konferanser rettet mot ulike trinn i utdanningssystemet. På disse konferansene vil det også være nyttig å se på erfaringer fra andre lands arbeid med entreprenørskap i utdanningen. Ansvarlig: UFD/Utdanningsdirektoratet, NHD og KRD Tidsramme: Årlig i tiltaksperioden, første gang høsten 2004 Finansiering: Utdanningsdirektoratet A3.Erfaringsutveksling og spredning av gode eksempler Informasjonen som samles inn om entreprenørskap må spres til de ulike aktørene gjennom eksisterende nettverk. Beskrivelse av gode nasjonale og internasjonale eksempler må inngå i denne informasjonsspredningen. Et godt kunnskapsgrunnlag om ulike metoder og modeller for entreprenørskapsopplæring vil styrke denne utviklingen i både grunnopplæringen og universitets- og høyskolesektoren. Som et ledd i dette arbeidet må informasjon gjøres tilgjengelig på skolenettet.ls.no, utdanning.no og andre relevante nettsteder hos de ulike aktørene. Demonstrasjonsskoler som er aktive innen entreprenørskap er viktige i erfaringsspredningen. Ansvarlig: UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme: kontinuerlig Finansiering: Utdanningsdirektoratet A4.Samarbeid med organisasjoner Det prioriteres å støtte landsdekkende organisasjoner/foreninger som arbeider med å fremme entreprenørskap i utdanningssystemet. I dag eksisterer det flere slike tiltak i regi av organisasjoner som har kompetanse og erfaring med å drive entreprenørskapsopplæring. Sentrale instanser som UFD/Utdanningsdirektoratet, KRD og NHD bør sikre videreføring av gode tiltak. Utøver/ansvarlig: UFD/Utdanningsdirektoratet, KRD og NHD Tidsramme: årlig i prosjektperioden Finansiering: UFD, NHD og KRD 19

Ansvarlig: UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme: 2005-2008 Finansiering: UFD A5.Styrke internasjonalt samarbeid Internasjonalt entreprenørskapssamarbeid skal styrkes og stimuleres. Spesielt er det ønskelig å videreutvikle samarbeidet innenfor EUs utdanningsprogrammer og å styrke norsk innsats og deltakelse i UNESCOs yrkesopplæringsnettverk (UNEVOC). På grunnlag av innhentet informasjon iverksettes pilotprosjekter. Ansvarlige: UFD, NHD og KRD Tidsramme: fra og med 2004 Finansiering: UFD A6.Etablering av tverrdepartemental referansegruppe for oppfølging av strategien Samarbeidet mellom departementene videreføres i form av en tverrdepartemental referansegruppe. Denne referansegruppen bør ha en bred kontaktflate mot statlige aktører innenfor virkemiddelapparatet, aktører og institusjoner i utdanningssektoren, samt private organisasjoner. De mange aktørene og den store aktiviteten stiller store krav til overblikk og evne til koordinering hos dem som skal utforme politikk. Stabile rammer rundt et tverrdepartementalt samarbeid er nødvendig for å holde et vedvarende fokus på feltet. Ansvarlig: UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme: årlig Finansiering: krever ingen særskilt finansiering A7.Rapportering om arbeidet med entreprenørskap Arbeid med entreprenørskap etterspørres i årlig rapportering innenfor grunnopplæringen og høyere utdanning, for eksempel i den årlige tilstandsrapporten fra fylkesmennene. Ansvar: UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme: 2004-2005 Finansiering: Utdanningsdirektoratet B. Tiltak i grunnopplæringen B1.Utvikling av indikatorer på aktivitet og kvalitet i tidlig grunnopplæring Utvikling av kjennetegn/indikatorer på entreprenørskapsaktivitet i grunnskolen, i første rekke barnetrinnet, for å kunne vurdere omfang og kvalitet på iverksatte tiltak. Dette er viktig som grunnlag for mer målrettet innsats for utvikling av holdninger og ferdigheter hos de yngste elevene, blant annet for utvikling av undervisningsmateriell og entreprenørskapskulturens plass i de ulike fagene. Arbeidet bør bygge videre på det utviklingsarbeidet som allerede er utført med støtte av Utdanningsdirektoratet. Utøver/ansvarlig: Ungt Entreprenørskap Tidsramme: våren 2004, deretter årlig B2.Entreprenørskapsuke Etablere en nasjonal entreprenørskapsuke. Regjeringen støtter Ungt Entreprenørskaps initiativ til en første nasjonal markering av entreprenørskap i utdanning i mai 2004. Denne markeringen skal fungere som døråpner for framtidig og varig samarbeid mellom enkeltskoler og arbeidsliv i nærmiljøet. Tiltaket vil først gjennomføres i 3-4 fylker. I 2005 skal tiltaket utvides til å omfatte hele landet. 20

B3.Tiltak for å motivere skoleeiere Skoleeiere må legge til rette for samarbeid lokalt der nærmiljø, kulturliv, kulturskoler og næringsliv blir inkludert. Dette skjer både gjennom at elever får delta i prosjekter utenfor skolen, og at eksterne representanter kommer inn i skolen. Arbeidet må forankres i kommunale planer og styringsdokumenter. Tiltakene kan både være forpliktende avtaler over tid, og ad-hoc prosjekter. Utdanningsdirektoratet vil oppmuntre til dette i dialog med fylkesmennene. Det vil bli vurdert å sette av kvalitetsutviklingsmidler til slikt lokalt utviklingsarbeid, samt utvikle arenaer for erfaringsutveksling i samarbeid med de kommunene som har gjort mye på området. Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet Tidsramme: 2005 Finansiering: Utdanningsdirektoratet B4.Innovasjon, kvalitet og design i videregående opplæring. Ungdomsbedrifter på yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring får en utfordring om å sette fokus på innovasjon, kvalitet og design. Det velges ut ungdomsbedrifter til å delta på et nytt årlig tiltak med deltakelse fra andre europeiske land; "Norway Innovation and Design Trade Fair". Ansvarlig: Ungt Entreprenørskap Tidsramme: 2006, videreføring avhengig av evaluering Finansiering: Ungt Entreprenørskap B5.Entreprenørskap som kriterium i insentivordninger Arbeid med entreprenørskap, både internt i skolen og i samarbeid skole lokalmiljø/næringsliv skal tydeliggjøres som kriterium i nominasjon til skoleeierprisen, som deles ut av UFD i samarbeid med KS. Ansvarlig: UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme: årlig 2004-2008 Finansiering: krever ingen særskilt finansiering B6.Samarbeid skole kultur Det legges til rette for pilotprosjekter i noen regioner med samarbeid mellom grunnskolen og kulturskolen i utvikling av elevbedriftkonsept med kulturformidling. Pilotprosjektene kan også omfatte ungdomsbedrifter i videregående opplæring, for eksempel på linjer med studieretning musikk, dans og drama. For både grunnskole og videregående opplæring er samarbeid med kulturskolen sentralt, men også samarbeid med øvrig lokalt kulturliv. Pilotprosjektene tar sikte på samarbeid med Den kulturelle skolesekken. Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet Tidsramme: 2005 Finansiering: Utdanningsdirektoratet 21

C. Tiltak i høyere utdanning Universiteter og høyskoler har stor grad av faglig autonomi, og det vil derfor i stor grad være opp til den enkelte institusjon hvordan den vil forholde seg til etablering av ulike studier. Ansvarlig: UFD/Forskningsrådet Tidsramme: 2005/2006 Finansiering: UFD C1.Bedre samarbeid mellom næringslivet og universitetsog høyskolesektoren Institusjonene har blant annet gjennom endringer i universitetsog høgskoleloven fått et tydeligere ansvar for samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, for formidling av kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Forskningsrådet dokumenterte i rapporten Kompetanseoverføring "motsatt vei" 15 at bruk av professorer i bistilling (professor II) med sitt hovedvirke i næringslivet gir kompetanseoverføring i begge retninger og at den kompetanse som overføres fra næringsliv til universitet er betydelig for de institutter det gjelder. Økt bruk av professor II-stillinger vil kunne være et viktig virkemiddel for universiteter og høgskoler i oppfølging av lovendringene, og UFD vil stimulere til dette. Motsatt bør vitenskapelig ansatte som arbeider med entreprenørskap få praktisk erfaring ved hospiteringsordninger osv. i næringslivet. Ansvarlig: UFD/Forskningsrådet Tidsramme: 2005/2006 Finansiering: UFD C2.Utvidelse av kunnskapsgrunnlaget i entreprenørskap UFD vil vurdere hvordan man kan utvide kunnskapsgrunnlaget for entreprenørskapsopplæring innenfor grunnutdanningen, herunder styrking eller utvikling av forskningsmiljøer bl.a. gjennom doktorgradsarbeider. Eventuelle prosjekter må være koordinert i forhold til eksisterende tiltak og bør utvikles i samarbeid med Forskningsrådet. Ansvarlig: UFD/Forskningsrådet Tidsramme: 2004/2005 Finansiering: UFD C3.Utredning av ordning med "næringslivs- doktorgrad" I Danmark finnes en ordning med "ervervs-ph.d.", der det skrives doktoravhandlinger i samarbeid mellom universiteter og næringsliv. Formålet er å utdanne forskere med innsikt i næringslivmessige aspekter ved forskning og utvikling, å bygge personlige nettverk for å styrke samspillet mellom virksomheter og danske/utenlandske forskningsinstitusjoner, samt å fremme utviklingsmuligheter for næringslivet. Dette skjer i en samfinansiering mellom næringslivet og universitetene, og doktorgradskandidatene skal dele tiden sin mellom universitetet og næringslivet. Det utredes om og hvordan en kan få etablert en tilsvarende ordning i Norge. 15 Inge Johansen og Randi Nordlie, Kompetanseoverføring "motsatt vei", Norges forskningsråd, 2002. 22

C4.Samarbeid med studenter Tiltak: Det arbeides for at offentlige virksomheter som arbeider med entreprenørskap i utdanningen knytter til seg studenter på masternivå for å få belyst ulike faglige problemstillinger. Dette vil bedre kunnskapsgrunnlaget i departementer og etater, og det vil øke interessen for og kunnskapen om entreprenørskap hos fremtidige akademikere. Ansvarlig: UFD, NHD, KRD, Utdanningsdirektoratet, m.fl. Tidsramme: fra 2004 og fremover Finansiering: UFD, NHD, KRD C5.Samarbeid mellom høyere utdanning innenfor kultur/kunstfag og kulturinstitusjoner/næringsliv Institusjonene har blant annet gjennom endringer i universitetsog høgskoleloven fått et tydeligere ansvar for samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, for formidling av kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Universiteter og høgskoler med utdanninger innen kultur, kunst, design og grafisk uttrykksformer vil kunne bidra særlig innenfor kulturentreprenørskap og design/formgiving av produkter. Ansvarlig: UFD Tidsramme: 2006/2007 Finansiering: Dekkes innenfor eksisterende rammer D. Tiltak i lærerutdanningen D1.Etablering av studier innen entreprenørskap / innovasjon/arbeidslivskunnskap Studiet arbeidslivskunnskap med vekt på entreprenørskap arrangert i samarbeid mellom kommuner og høyskoler videreføres, men i fornyet form. Det utlyses midler til et studium der kommunene forplikter seg til å delta med midler og påtar seg samarbeid med en høyskole. Målgruppe for studiet er lærere, lærerstudenter og personer fra lokalt arbeids- og næringsliv. Ansvarlig: UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme: fra 2004 Finansiering: UFD D2.Kompetanseutvikling for lærere i grunnopplæringen Det legges til rette for kompetanseheving av lærere i grunnopplæringen organisert av universitet og høyskoler. Dette skjer i hovedsak ved kortere etterutdanningskurs, men kan også omfatte hospiteringsordninger og erfaringsutveksling. Ansvarlig: UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme: 2005/2006 Finansiering: UFD 23

8.1 Videre oppfølging KAPITTEL 8 Evaluering og oppfølging Det er viktig at det skapes stabile rammer rundt politikkutviklingen og oppfølgingen av strategiplanen. Entreprenørskap i utdanningen er et felt som kjennetegnes av mange aktører og interessenter. UFD, KRD og NHD har over tid utviklet et godt samarbeid på dette feltet. Den interdepartementale referansegruppen som etableres (jf. tiltak A5) får en sentral rolle i å følge planen. Utdanningsdirektoratet blir ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av planen, i samarbeid med de involverte aktørene. Se mulighetene og gjør noe med dem! skal være en dynamisk plan, og bør revideres hvert år for å vurdere status for tiltakene og justere disse. 8.2 Finansiering Tiltakene i planen er ikke ferdig kalkulert og finansiert. Det årlige budsjettarbeidet i de tre departementene vil så langt råd sikre finansiering av arbeidet. De siste årene har både UFD, NHD og KRD avsatt betydelige summer til arbeid med entreprenørskap i opplæringen, slik at det innenfor eksisterende rammer er rom for mange av tiltakene i planen. I arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen blir det viktig for skoler og skoleeiere å se ulike områder i sammenheng, slik at midler til kompetanseutvikling og annet utviklingsarbeid også kommer entreprenørskapsarbeidet til gode. Arbeid med entreprenørskap er blitt stimulert ved hjelp av disse midlene både i 2003 og 2004, og vil også bli det i den perioden som omfattes av denne strategiplanen. 8.3 Evaluering For å kunne vurdere effektene av strategien for entreprenørskap i utdanningen, er det nødvendig med evaluering. En evaluering vil kunne si noe om hva slags effekter som er oppnådd, hvor langt man er unna målsetningene og hvor innsatsen bør styrkes ytterligere. En evaluering er nødvendig for å begrunne en eventuell videre innsats for å øke omfanget av entreprenørskap i utdanningen. Strategiplanen og effekten av de foreslåtte tiltakene evalueres Et frittstående forskningsinstitutt gis oppgaven med å evaluere satsingen på entreprenørskap i utdanningen. For å kunne utføre en meningsfylt evaluering er det behov for utvidet kunnskap om dagens situasjon, jf. tiltak A1. Evalueringen skal være til støtte for referansegruppen i vurdering av arbeidet mens strategiplanen fortsatt er virksom. Evalueringen må vurdere kvaliteten på entreprenørskapsopplæringen både i det formelle utdanningssystemet og tiltak som tilbys av eksterne organisasjoner. 24