Vannforskriften og forurensningsregnskap
Vanndirektivet
Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene er delegert til Miljødirektoratet Ingen påleggshjemler i vannforskriften, det er sektormyndighet som følger opp etter relevant lovgivning
Noen begreper Vannforekomst Elv, innsjø, grunnvann og kystvann SMVF: Sterkt modifisert vannforekomst Vannområde Fornuftig forvaltbar enhet Én eller flere vannforekomster Vannregion En administrativ enhet Én eller flere vannområder VRM Vannregionmyndighet VRU Vannregionutvalg Vannforekomst Vannområde Vannregion
Organisering VRM VRU Referansegruppe Rettighetshavere Private og allmenne brukerinteresser Vannområder Vannområder Vannområder
1 2
Indre Nordfjord Nordre Sunnmøre Romsdal Søre Nordmøre Glomma Glomma Mjøsa Glomma Hallingdal Valdres Randsfjorden Hurdalsv. Tyrifjorden Vannområdegrense Leira-Nitelva Bekkelagsbassenget
Karakterisering Møter med alle kommunene Identifisere påvirkninger Forurensning (landbruk, avløp, byer og tettsteder, industri, osv.) Biologisk påvirkning (fremmede arter) Fysiske inngrep (vannuttak, vannføringsendringer, forbygning) Vurdere risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 God tilstand (avhenger av type vannforekomst) Godt økologisk potensial (så bra som mulig, uten å fjerne det fysiske inngrepet) Påvirkningsoversikt
Mjøsa
Randsfjorden
Valdres
Risikovurdering Risiko Ingen risiko
Klassifisering - Tilstandsklasser Svært god God Ikke risiko Moderat Dårlig Risiko Svært dårlig
Mange «kvalitetselementer» Det dårligste styrer
Tilstandsvurdering - Mjøsa
Tilstandsvurdering - Randsfjorden
Tilstandsvurdering - Valdres
Kommunenes rolle Leverandør av VA-tjenester Gjør at kommunen også er en forurenser Forurensningsmyndighet Landbruksmyndighet Balansere arealbruken til det beste for vannmiljøet Deltaker vannområdeutvalg og vannregionutvalg (VRU)
Forvaltningsplaner 2.gangs høring Vest-Viken avsluttet 14. juli Glomma avsluttet 1. oktober Skal vedtas Fylkestingene i desember og til slutt godkjennes av Klima- og Miljødepartementet (tidligere vedtas av kongen i statsråd) Planen er veiledende og gir føringer for statlig, regional og kommunal aktivitet Arealplanlegging i strid med miljømålene gir innsigelsesgrunnlag Tiltaksprogram for å nå god tilstand Tiltak innen kommunalt og spredt avløp viktig Kommunene bør prioritere kartlegging av funksjon for avløp i spredt bebyggelse. Oppgradering av anlegg bør prioriteres etter funksjon, alder og resipient.
Kapittel 13 er ikke kapittel 12 Det er andre krav i kapittel 13 Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann. Prøvetaking etter slamavskiller er ikke representativt Enten 6 eller 12 prøver per år 12-10 Dokumentasjon av rensegrad Minirenseanlegg NS-EN 12566-3
Beregning av tilførsler og avlastning - TEOTIL Laget for å beregne tilførsler av fosfor og nitrogen til Norges kystområder Utviklet tidlig på 90-tallet av NIVA Benytter opplysninger om utslipp fra industri, befolkning, renseanlegg og arealavrenning Benytter Regine-felter som beregningsområde Vanntilsig per regine-enhet er beregnet via HBV-modellen og oppgitt som en normalverdi
«Ansvarsfraskrivelse» Alle modeller er feil, men noen er nyttige George Box
Kildefordeling Nord-Gudbrandsdalen
Kildefordeling Midt-Gudbrandsdalen
Kildefordeling Lillehammerregionen
Kildefordeling Gjøvikregionen
Kildefordeling Hadeland
Kildefordeling Valdres
Avlastningsbehov Mjøsa som eksempel
Avlastningsbehov Mjøsa som eksempel Mjøsa øst Mjøsa vest Mjøsa Gudbrandsdalen Natur Jordbruk Kommunalt avløp Spredt avløp Bebygd areal Industri Gausa 0 5 10 15 20 25 30 35 40
20000 Avlastningsbehov Mjøsa som eksempel 0-20000 Hunnselva Lenaelva Rinda Stokkelva Vismunda BrumundaFlagstadelva Mesna Moelva Svartelva GausaGudbrandsdalenMjøsa Mjøsa vest Mjøsa øst -40000-60000 -80000 Avlastningsbehov G/M Summer Avlast miljømål 00000 20000 40000 60000 80000
Gausa Hunnselva Lenaelva Rinda Stokkelva Vismunda Brumunda Flagstadelva Mesna Moelva Svartelva 14000 12000 Avlastningsbehov Mjøsa som eksempel 10000 8000 6000 4000 Fosfor Summer av Ledig kapasitet Summer av Dagens fosfor 2000 0-2000 -4000 Gausa Mjøsa vest Mjøsa øst -6000
Gausa Lågen Mjøsa Hunnselva Lenaelva Rinda Stokkelva Vismunda Brumunda Flagstadelva Mesna Moelva Svartelva 7000000 6000000 Avlastningsbehov Mjøsa som eksempel 5000000 4000000 3000000 2000000 Nitrogen Summer av Ledig kapasitet Summer av Dagens fosfor 1000000 0-1000000 Gausa Gudbrandsdalen Mjøsa Mjøsa vest Mjøsa øst -2000000
TEOTIL - Virkeligheten Gjennomsnitt 2005-2012 Teotil [ug/l] Differanse Vorma 5,03 3,30-1,73 Svartelva 39,46 44,61 5,15 Flagstadelva 33,15 28,12-5,03 Lågen 8,23 4,08-4,15 Gausa 21,36 11,13-10,23 Hunnselva 35,56 24,15-11,41 Lena 47,79 51,82 4,03
Oppsummering Vanndirektivet / Vannforskriften Mye god vannkvalitet i Oppland Kommunene har en viktig rolle Teotil som basis for kildefordeling og avlastningsbehov Avhengig av gode data inn. Usikkerheten i modellen reduserer ved større enheter Karakterisering og kildefordeling viser spredt avløp som en betydelig kilde Viktig med kartlegging