Heidi Tessand, psykolog Hjelper n Ski Kommune Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no
Et tverrfaglig team som tilbyr lett tilgjengelig li psykisk k helsehjelp til b&u&fam. 0-20 i Ski kommune Lokalisert på helsestasjonen Telefontid tirsdag til fredag 12-13.30 Lavterskeltilbud e t Bistår ca 220 fam. med 3,75 årsverk, samt veiledning av annet personell, kurs og foredragsvirksomhet Fokus på pragmatikk, humanisme og normalisering 15 % 15 % 40 % 30 % fellesfaktorer klientvariabler teknikk placebo Prosess og utfallsvariabler, Hvor skal tiltaket settes inn? Lampert (2004)
En gutt på 12 hadde tvangshandlinger; g ekstreme vaskeritualer, toalettvegring g på grunn av frykt for basiller og skifting av sengetøy hver dag. Gutten var fortvilet og syntes livet var uutholdelig. Mange psykiske vansker utløses av og opprettholdes i samspill med miljøet, så psykologen py ønsket først å kartlegge årsaken til at gutten strevde. Tvangshandlinger brukes for å regulere negative følelser; hvorfor var gutten engstelig? Under kartlegging av miljøet kom det fram at foreldrene hadde store konflikter, guttens lærer var sykemeldt, han ble mobbet på fotballtreningen, og bestevennen skulle flytte. Summen av belastninger var større enn gutten klarte å takle. Han utviklet måter å håndtere følelsene på gjennom tvangshandlinger. Psykologen snakket med foreldrene om hvordan de kunne trygge gutten. Sosiallæreren ble støtteperson på skolen, fotballtreneren jobbet med miljøet på treningen, og det ble laget besøksgrupper for å utvide guttens bekjentskapskrets. Etter en tid var guttens symptomer betydelig redusert, selv om han ikke hadde fått en diagnose etterfulgt av individuell behandling. I en samtale med kommunepsykologen lærte gutten strategier for bedre håndtering av tanker og følelser, men han følte ikke lenger behov for hjelp ettersom situasjonen rundt ham var blitt bedre.
Antall samtaler: 0-3 samtaler: 4-5 samtaler: 6-10 samtaler: flere enn 10 samtaler: 11 % 22 % 42 % 25 % Behandlingstid: Mindre enn 1 måned 1-3 måneder 3-6 måneder 6-12 måneder 8% 18 % 33 % 41 %
Hjemme Andre arenaer Barnet Skole Fritid
Spes.helsetj: Kartlegge symptomer (CBCL, BDI, Screening) Kommunen: Kartlegge årsakssammenhenger Utredning Behandle symptomer Behandle årsakene Utforske årsakssammenhenger Observere symptomendring og/eller behandle Kan lede til utredning
Det har aldri vært ansatt flere i det psykiske helsevesenet, men forekomsten av lettere psykiske lidelser går ikke ned; bruker de ansatte på riktig måte? Behandling alene gir ikke bedre folkehelse, hvor er det universelle forebyggingsarbeidet? (men: vi kan ikke forebygge alle tilstander!) Helse produseres der livene leves; i barnehagen og på skolene Historisk pendel fra psykoanalyse til CBT og biomedisin? Hvor er pendelen på vei nå? Ut i systemet, anti-diagnostisk diagnostisk, pragmatisk, folkelig (KOR), kommer dette som et svar på frustrasjon over trange rammer og produksjonsterminologi? Hvilke faktorer bidrar vi med som opprettholder eller forsterker vanskene folk har? Hva slags fagetiske bevissthet har vi på egen samfunnsaktørrolle? (Madsen, O.J, 2010: Den terapeutiske kultur ) Vi behandler enn vi forbygger, hvis vi fortsetter med dette, blir vi da curlingterapeuter?
En skole vil henvise tre gutter i en klasse til utredning for ADHD. Fordi det kan være mange grunner til at barn er urolige, ønsker psykologen å møte guttene i sitt miljø. Det blir fort synlig at det er mye i miljøet som kan forklare at barna strever. Elevene har byttet lærer åtte ganger i løpet av seks skoleår, og det har vært lite forutsigbarhet hva gjelder etablering av klassekultur. Læreren fremstår usikker i håndtering av uro, og hun synes å ha en snever definisjon i på akseptabel atferd i klasserommet. Barna sier at de blir sett på som «verstinger». Kan det være systemet rundt barna som forklarer vanskene? Det blir iverksatt tiltak på systemnivå med fokus på ros og belønning og klassekultur. Etter kort tid er det mindre uro i klassen, og barna sier at de hadde fått et nytt «image». Lærerne på skolen diskuterer hvordan de selv kan håndtere vanskelige situasjoner. De fremmer et ønske om at ledelsen øker fokuset på å forstå uro som uttrykk for et miljøproblem og ikke utelukkende noe som noe som foregår inni i noen barn. Ledelsen inviterer til diskusjonsgrupper om utfordringer ved selve skolesystemet, og hva som skal til for at skolen fungerer bedre. To av guttene viser vesentlig mindre uro, og det blir bestemt ikke å henvise til ADHD- utredning. Den tredje gutten strever fortsatt på skolen i tillegg til store vansker hjemme. Han blir henvist til spesialisthelsetjenesten hvor han får en ADHDdiagnose. Han har god effekt både av medisiner og samtalebehandling