Stortingets finanskomité Vår dato 20. oktober 2014 Stortinget Deres dato - 0026 OSLO Vår referanse 273-28780 Deres referanse - Kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2015. Næringslivets Hovedorganisasjon formidler i dette brevet våre viktigste kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2015. Vurderingene bygger på vår analyse av den økonomiske situasjonen. NHO mener regjeringens vurderinger av utsiktene for norsk økonomi er vel optimistiske. Samtidig peker budsjettforslaget på omstillingsutfordringene norsk økonomi nå står overfor. Den økonomiske politikken må bidra til vekstkraft og omstillingsevne, slik at norsk økonomi igjen kan returnere til en god vekstbane. NHO mener at budsjettet peker i riktig retning, men at man burde gått raskere frem for nettopp å legge til rette for de omstillingene økonomien må gjennom. Oppsummeringsvis mener NHO at det gjennom finansinnstillingen og innenfor budsjettets ramme bør legges opp til følgende endringer av forslaget til statsbudsjett for 2015: Den statlige delen av formuesskatten bør fjernes ved at satsen reduseres til 0,7 pst., og det bør klargjøres en nedtrappingsplan for resten av formuesskatten. Innstrammingene i permitteringsregelverket bør reverseres. Tilskuddet til lærebedrifter og til lærebedrifter med lærlinger med særskilte behov, bør økes. Timesatsen for SkatteFUNN bør økes. Bevilgningene til drift og vedlikehold i jernbanesektoren bør økes i tråd med forutsetningene i Nasjonal transportplan 2014-2023. Nøytral merverdiavgift i helseforetakene bør innføres senest fra 1. januar 2016. NHO vil på vanlig måte sende et brev til Stortingets finanskomité om skatte-, avgifts- og tollproposisjonen, og viser for øvrig til egne brev til Stortingets øvrige komiteer. I. Forutsetningene for budsjettet. For optimistiske vurderinger av situasjonen i norsk økonomi. NHO mener at det makroøkonomiske bildet som tegnes i Nasjonalbudsjettet 2015 er vel optimistisk. Det legges i prognosene bl.a. vekt på at den økte veksten ute etter hvert vil være med å trekke opp veksten her til lands gjennom økt eksport. IMF og OECD har nedjustert anslagene for den realøkonomiske veksten i 2014 og 2015. Særlig veksten i de største økonomiene i eurosonen er lavere enn hva man tidligere har
2 antatt. Rentene i euroområdet er justert ned til det laveste nivået noensinne. Arbeidsledigheten i mange europeiske land er fortsatt høy i historisk sammenheng, hvilket bremser tempoet i den europeiske økonomien i form av svekket kjøpekraft og lav vekst i det private forbruket hos store deler av befolkningen. NHOs medlemsundersøkelse, Næringslivets økonomibarometer, viser at medlemsbedriftene har svært forsiktige forventinger til eksportmarkedene den nærmeste tiden. Fallet i oljeinvesteringene vil ifølge Norsk Industri bli sterkere enn en nedgang på 8 pst. fra 2014 og 2015, som er Nasjonalbudsjettets anslag. Fortsatt lave investeringer i næringsvirksomhet på fastlandet. Konjunkturoppgangen i perioden 2010-2013 var i Norge preget av en sterk vekst i investeringene knyttet til petroleumssektoren og oppgang i boliginvesteringer, mens investeringsveksten uteble blant fastlandsbedriftene. Særlig industrien har hatt et svakt investeringsforløp de siste årene. Det er fortsatt flere medlemsbedrifter i NHO som planlegger å redusere fremfor å øke investeringene. Mye tyder på at kapitalslitet nå er større enn bruttoinvesteringene i mange deler av industrien. De investeringene som blir utført, er således knyttet til vedlikehold av eksisterende maskiner og utstyr, ikke til å utvide produksjonskapasiteten. Industribedriftene varsler dessuten redusert sysselsetting. Når den kraftige drahjelpen fra oljesektorene nå blir tydelig redusert, er det ikke lett å se hvor vekstimpulsene skal komme fra. Arbeidsmarked og sysselsetting. Deler av arbeidsmarkedet preges av store omstillingsprosesser. Særlig oljenæringen har så langt i 2014 gått til flere oppsigelser sammenliknet med 2013. Sysselsettingsveksten i 2014 har holdt seg om lag uendret sammenliknet med fjoråret og ligger rundt 1 pst. I Nasjonalbudsjettet forventes en avtakende sysselsettingsvekst, i underkant av 1 pst. inneværende og kommende år. Arbeidsledigheten forventes å ligge på 3,4 pst. i 2014 og øke til 3,6 pst. i 2015. Næringslivets økonomibarometer understøtter denne utviklingen. Basert på undersøkelsen anslår NHO en noe høyere arbeidsledighet i 2015 på 4 pst. Sysselsettingsandelen har ikke tatt seg opp igjen etter finanskrisen. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at nesten hele sysselsettingsveksten i kjølvannet av krisen har kommet av bosatte arbeidsinnvandrere og arbeidsinnvandrere på korttidsopphold. NHO er tilfreds med at dette drøftes på en god måte i Nasjonalbudsjettet. Bruk av «oljepenger» i budsjettet. NHO mener at offentlige utgifter over tid ikke bør øke mer enn BNP for fastlands-norge, d.v.s. at utgiftsveksten holdes under trendvekst i BNP for fastlandsøkonomien. Økningene i underliggende utgifter på 2,3 pst. fra 2014 til 2015 er i ytterkant av hva dette prinsippet gir rom for. I valget mellom offentlige overføringer, konsum og investeringer er det særlig veksten i overføringer vi har vært kritiske til. Da handlingsregelen ble vedtatt i 2001 la Stortinget vekt på at vekstfremmende tiltak som utdanning og forskning, tidsavgrensede investeringer i infrastruktur og konkurranseevnefremmende skatte- og avgiftslettelser skulle prioriteres. NHO konstaterer at disse formålene er prioritert høyere i budsjettforslaget, og videre at regjeringen for første gang tydeliggjør hvordan handlingsrommet disponeres.
3 Gitt at det er fornuftig å ha en stimulerende effekt i år med lav vekst, og motsatt en innstrammende effekt i år med høyere vekst, at internasjonale konjunkturer er svake, at oljeinvesteringsfallet blir større enn regjeringen legger til grunn og vekstfremmende investeringer prioriteres, mener NHO budsjettet har en akseptabel innretning. II. Hovedprioriteringene i budsjettet. Statsbudsjettet må bidra til en vekstkraft og omstillingsevne som er nødvendig for at norsk økonomi skal returnere til en god vekstbane. NHO mener at mange tiltak i budsjettet peker i riktig retning, men at tempoet på flere områder burde vært høyere for å legge til rette for de omstillingene økonomien må gjennom. Tiltak som styrker konkurransekraften, øker investeringslysten og bidrar til mer effektiv ressursbruk må prioriteres. Vi vil i det følgende kommentere de områdene i budsjettet som etter vår oppfatning, er særlig viktig for vekstkraften i norsk økonomi, herunder også arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstiltak og permitteringsreglene. De økonomiske utsiktene for 2015 gjør at NHO mener det er uheldig at regjeringen har strammet inn permitteringsregelverket. Arbeidsmarkedssituasjonen er usikker, og en høyere egenandel gjør bruken av permitteringer dyrere og kan føre til at bedrifter går til oppsigelser fremfor bruk av permitteringer. De som permitterer får økte kostnader og svekket konkurransekraft. Tiltak for å sikre et høyt arbeidstilbud vil være avgjørende for arbeidsmarkedet. På tross av relativt lav arbeidsledighet er det i dag mange utenfor arbeidslivet. Noen av disse trenger hjelp for å komme i arbeid og da kan arbeidsmarkedstiltak være hensiktsmessige. Siden usikkerheten om utviklingen i arbeidsmarkedet er større nå enn tidligere, er det er grunn til å følge utviklingen for ordinære arbeidssøkere nøye og vurdere hvorvidt det er behov for å drive en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Utdanning og forskning. Regjeringen har i hovedsak lagt frem et godt budsjettforslag når det gjelder kompetanse, utdanning og forskning. NHO er særlig tilfreds med vektleggingen av kvalitet og profilen hva gjelder realfag. Tilskudd til lærebedrifter. Opptrappingen av det generelle tilskuddet til lærebedrifter som kom i Revidert nasjonalbudsjett 2014, burde vært fulgt opp i budsjettet for 2015. Rammetilskuddet til lærebedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov, burde også økes betydelig. SkatteFUNN. Det er positivt at regjeringen foreslår å øke grensene for fradragsgrunnlaget fra 8 til 15 millioner kroner for bedriftenes egenutførte prosjekter, og fra 22 til 33 millioner kroner for bedriftenes samarbeid med eksterne forskningsinstitusjoner. Dette vil gjøre SkatteFUNNordningen mer gunstig for mellomstore og store bedrifter. NHO mener likevel at regjeringen burde prioritert en heving av timesatsen fremfor å utvide fradragsgrunnlaget. Dagens timesats på 600 kroner er altfor lav i forhold til bedriftenes reelle prosjektkostnader. Timesatsen bør tilsvare satsen i innovasjonsprosjektene i Norges Forskningsråd, d.v.s. over tid heves til 1.110 kroner.
4 Samferdsel. Samferdselsbudsjettet viser en klar økning i bevilgningene. Likevel vil det samlede økonomiske etterslepet etter to år av inneværende nasjonale transportplan være om lag 2,7 milliarder kroner. Skal ambisjonen om å overoppfylle NTP realiseres, må investeringsrammene økes kraftig i 2016 og 2017. Investeringer. Det totale investeringsetterslepet for vei og bane er på vel 2,2 mrd. kroner. Jernbaneinvesteringene ligger foran NTP, men det er skuffende at investeringsetterslepet for vei er på om lag 4,7 mrd. kroner. Her er det nødvendig med en rask opptrapping for å unngå at viktige veiprosjekter blir utsatt. Drift og vedlikehold. Når det gjelder bevilgninger til drift og vedlikehold, er NHO fornøyd med at bevilgningene til veisektoren fører til at forfallet stopper og at man nå for første gang på mange år kan begynne å ta igjen deler av et stort etterslep. Vedlikeholdsetterslepet er stort, og det vil kreve store løft også i årene fremover. For jernbanesektoren er det urovekkende at drift og vedlikehold prioriteres så lavt i budsjettforslaget. Det økonomiske etterslepet på dette området vil være 800 millioner kroner etter de to første årene av NTP. I lys av at situasjonen for godstransport på jernbane allerede er kritisk med fallende godsvolum, bl.a. som følge av dårlig driftsstabilitet, mener NHO at det bør være rom for å prioritere ytterligere budsjettrammer til drift og vedlikehold i jernbanesektoren. Skatter og avgifter. NHO vil som nevnt innledningsvis, på vanlig måte gi vår vurdering av skatte-, avgifts- og tollproposisjonen i et eget brev til Stortingets finanskomité. Vi vil imidlertid kommentere to saksområder som er særlig prioritert fra vår side. Formuesskatt Regjeringens forslag om å redusere formuesskatten, i første rekke gjennom redusert skattesats, er i tråd med NHOs anbefaling, og har vår støtte. Reduksjonen er likevel mindre enn forventet, og NHO mener at hele den statlige delen burde vært fjernet, d.v.s. en reduksjon til 0,7 pst. De uheldige virkningene av formuesskatten på sparing og investeringer motvirkes bedre med redusert sats enn med økt bunnfradrag, som i praksis kun er å regne som en flat kontantytelse på 1.500 kroner til alle i formuesskatteposisjon. Det bør også klargjøres en tydelig nedtrappingsplan for den resterende delen av formuesskatten. Nøytral merverdiavgift Det er positivt at NHO har fått gjennomslag for nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene. Helseforetakene burde imidlertid vært inkludert parallelt med resten av statsforvaltningen, og vi imøteser at dette gjøres ikke senere enn fra 1. januar 2016. III. Andre saker. Avgiftsfri import fra utlandet. Regjeringen foreslår å øke grensen for merverdiavgiftsfri import fra utlandet fra 200 kroner til 500 kroner. Dette vil svekke norsk handelsnærings kostnadsmessige konkurranseevne
5 overfor utlandet. Med dette forslaget er det stor risiko for at enda flere arbeidsplasser vil bli flyttet ut av Norge. Omsetningsgrensen for registrering i Merverdiavgiftregisteret bør fjernes. Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftregisteret fra 50.000 til 150.000 kroner, og forslaget omtales som en forenkling for små næringsdrivende. NHO er uenig i forslaget. For de aller fleste oppstartbedrifter innebærer ikke forslaget en forenkling, men minst like mye administrasjon som ved dagens registreringsordning. Videre innebærer også en likviditetsbelastning for næringsdrivende i en sårbar fase ved å utsette muligheten for fradragsføring. Det viktigste motargumentet er likevel kampen mot svart økonomi. Ved å tredoble beløpsgrensen for registrering, åpner regjeringen for at flere næringsdrivende kan drive uregistrert virksomhet som er vanskelig å kontrollere. Forslaget bør derfor ikke gjennomføres. Omsetningsgrensen for registrering bør heller fjernes. Finanstilsyn. I Nasjonalbudsjettet er det blant annet gitt en omtale av EUs tilsynsbyråer og viktigheten av å sikre en norsk tilslutning til disse. Regjeringen offentliggjorde den 14. oktober 2014 at det nå er oppnådd enighet internt i EØS/EFTA og med EU om et avgrenset samarbeid som kan løse de utestående utfordringene på tilsynsområdet. Løsningen som foreligger, vil tillate at om lag 90 EU-rettsakter som til nå har ligget på vent, kan innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Regjeringens avtale med EØS EFTA-landene og EU er inngått med forbehold om Stortingets samtykke. NHO er derfor tilfreds med at det synes å være funnet en løsning på denne viktige saken. Reglene er nødvendige for å gi norske bedrifter sikker adgang til det europeiske markedet for finansielle tjenester, og gjelder også bedrifter utenfor finansiell sektor, eksempelvis i energisektoren. Det er derfor viktig for næringslivet at Stortinget gir sitt samtykke til den fremforhandlede løsningen. Energi og klima. Næringslivet spiller en sentral rolle for å utvikle løsninger for lavutslippssamfunnet. Norge har et godt utgangspunkt i «det grønne kappløpet» som pågår. Klima, næringsutvikling og konkurransekraft er i økende grad sider av samme sak. Både store teknologiskift og økt bruk av eksisterende miljøvennlige løsninger er nødvendig for å innfri klimamålene. Drivstoffavgifter NHO konstaterer at det gjennom at det gis en reell lettelse i drivstoffavgiftene og veibruksavgiften siden disse ikke prisjusteres samtidig som biodieselavgiften videreføres. Siden transportsektoren bidrar til de største utslippene av klimagasser i Norge, burde avgiftene vært utformet slik at de bidrar til valg av mer bærekraftige drivstoffer. NHO har merket seg at regjeringen skal vurdere disse avgiftene, men vil samtidig peke på at det er nødvendig med raskere handling dersom Norge skal nå regjeringens egne ambisjoner i klimapolitikken. Investeringer i fornybar energi. Det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Det er positivt at regjeringen foreslår mer likeverdige konkurransevilkår for investeringer i fornybar energi i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Det hefter imidlertid stor usikkerhet med hensyn til hvor mye av gapet som skal kompenseres, hvilke investeringer som omfattes,