FNH, NHO og KS infrastrukturkonferanse, 21. januar 2014 KLP og infrastrukturinvesteringer v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP
KLPs bakgrunn Norges største livsforsikringsselskap, med over 300 milliarder kroner i pensjonsfond Eiet av kundene på offentlig tjenestepensjon: Kommuner, fylker, helseforetak, og virksomhetene deres Er allerede stor långiver til kommunal sektor, med 63 milliarder kroner Kommunal sektor har store investeringsutfordringer innen infrastruktur KLP ønsker å være en framtidig kilde til egenkapital så vel som lånekapital til infrastruktur 2
Infrastrukturinvesteringer Kjennetegn ved infrastrukturinvesteringer Forsyner samfunnet med viktige basistjenester Kapitalkrevende De underliggende kontantstrømmer er linket til inflasjon Stabil etterspørsel etter infrastrukturtjenester Langsiktige prosjekt med lange og stabile kontantstrømmer Lav korrelasjon med andre aktiva Gode egenskaper for langsiktige investorer Stabil avkastning og lav volatilitet Porteføljediversifisering Inflasjonssikring Langsiktige investeringer -langsiktig pensjonssparing 3
Stort behov for infrastrukturinvesteringer i kommunal sektor, men begrenset finansiell handlefrihet Investeringsbehovet; - Vedlikeholdsetterslep vei; 45-75 milliarder kroner - Riksveinettet; 400-500 milliarder kroner - Kraftnettet; 1 690 millioner kroner årlig neste 20 år - Vann- og avløp; 110 milliarder kroner - Også i bane, havner og flyplasser Kommunenes gjeld er allerede høy med ca 450 milliarder kroner, som begrenser evnen til egenfinansiering Flere ønsker finansiell partner som muliggjør ønskede investeringer 4
Livselskapenes forvaltning er regulert av rammer fra myndighetene Minimum 90 % må bestå av aktiva i følge «spesifisert liste» fra Finansdep. Maximum 10 % (sekkepost) kan være andre investeringer Aksjeinvesteringer i infrastruktur er på den «spesifiserte listen» og kan utgjøre maksimalt 5 % av forsikringstekniske reserver. Dette utgjør ca 15 milliarder kroner for KLP Infrastrukturinvesteringer må oppfylle følgende krav for ikke å havne i sekkeposten begrenset til 10 %; - Må være i form av «fysiske installasjoner og anlegg» - Eierskap forutsetter at infrastrukturselskapet ikke har gjeld - Lån til infrastrukturselskaper skal sikres med pant i et realpantregister 5
Et for stramt regelverk for livselskap har stoppet flere av KLPs investeringer innenfor infrastruktur i Norge! 1. Vi søkte om erverv av 35 % av aksjene i Trønder Energi Nett AS Anbefalt av Finanstilsynet, avslått av Finansdepartementet 2. Investering i bilferger og hurtigbåter med et lavrisiko «bareboat charter» til Nordland Fylkeskommune for bruk i «en viktig del av den kommunale infrastruktur for transport» (sitat Fylkeskommunen) har blitt vurdert av KLP ikke å være «fysisk installasjon eller anlegg» 3. Lån til mindre nettselskap i Telemark med pant i kraftnettet Realpantregister for kraftnett eksisterer i teorien, men på angjeldende tidspunkt kunne Statens kartverk ikke registrere fordringer mot kraftnett i noe realpantregister. 6
Mange praktiske hindringer Investeringer i kraftverknett er begrenset av; - Kompetanseforskriften i konflikt med Forsikringsvirksomhetsloven for eierskap - Manglende realpantregister for lån Investeringer i veiprosjekt også utfordrende fordi; - Offentlige veier skal ligge på offentlig grunn, vanskeliggjør pant - Veiprosjekter har lån, i konflikt ved krav om gjeldfrihet ved eierskap Investeringer i vann, avløp, jernbane, skinner og telenett er også begrenset av; - Gjeld i selskap og problem med realpantregister Ny ramme for eierskap i infrastruktur blir ikke benyttet. Åpning for lån til infrastruktur er for strenge. 7
Oppsummering Det er nødvendig med tilpasninger i regelverket for å få livselskapene til å investere mer i infrastruktur Mulige endringer: Forsikringsvirksomhetslovens definisjon av forsikringsfremmed virksomhet o o Tillate gjeld Nødvendig drift Etablere eller fjerne krav om realpantregister Utvide sikkerhetsgrunnlaget for lån ut over «fysiske installasjoner og anlegg» 8