Larvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer

Like dokumenter
«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

Hvordan heve etisk kompetanse? Gry Caroline Aarnes

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

ÅRSRAPPORT 2013 OG Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger:

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Samarbeid om Etisk kompetanseheving

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni Lars Helge Myrset

Risør kommune. Hjemmetjenesten

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

Vage Vera: SITAT: «På den ene siden og på den andre siden» MÅL: At alle skal ha et positivt utbytte av refleksjonsgruppen.

ÅRSRAPPORT Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune

ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Pårørendesamarbeid. Utarbeidet av: Linda Marie Kjøniksen, Gry Tjernshaugen Gjefle og Irena Stjepanovic

ÅRSRAPPORT Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Evaluering for avdelingsledere i prosjekt Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring 2017 og 2018.

:07 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 18,8% 20% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke

vvv Et levende øyrike ETISKE RETNINGSLINJER FOR KARLSØY KOMMUNE Behandling: AMU 5/ Vedtatt kommunestyret 15/

Vestby/Fellestjenesten

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Holdninger, etikk og ledelse

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Norsk Sykepleierforbund

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Strategisk kompetanseplan. Tove Nordli Selnes

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå

Årsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune.

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Etiske retningslinjer for. Kvinesdal kommune. Kvinesdal

Hva lærer man på tolkebrukerkurs?

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Kommunikasjon og Etikk

Etiske regler for ansatte og politikere i Molde kommune

Forsvarlige tjenester

Etiske regler. for. CatoSenteret

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Etikk og etisk refleksjon

ÅRSRAPPORT Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen

Etikk i en aktiv og flerkulturell hverdag på sykehjem

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: Arkitekt Eckhoffs gate STAVANGER

Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse

ETISKE RETNINGSLINJER

Hvordan forstå brukernes behov? Motivasjon, holdninger, bruk av verktøy Lyngdal 20.mars 2014 Anne-Britt Kjeldsberg

Refleksjon som tilnærming for økt etisk bevissthet i bruk av velferdsteknologi?

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking

Etiske retningslinjer for Kompetansesenter for bruker- erfaring og tjenesteutvikling - KBT

Har oversikt og er god til å samarbeide!

Glede Frøydis Høyem, Livsglede for Eldre Trondheim 9. februar 2018

Trivselsundersøkelse

MU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager.

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Etiske retningslinjer for TINE

Transkript:

Larvik 24.mai 2011 Etikk, ledelse og lederes utfordringer

Tønsberg kommune kom med i KS`prosjektgruppe 3. Prosjektet i Tønsberg startet opp i febr 2010 og varer i 16 mnd, til juni 2011. Styringsgruppe 3 medlemmer.(2 virksomhetsledere og en leder for forvaltning helse og sosial) Prosjektgruppe 5 medlemmer. Prosjektgruppens består av 5 medlemmer. To har hatt lederfunksjoner i mange år. En er soneleder i hjemmetjenesten En har en avdelingsleder funksjon. En arbeider som sykepleier. 37 ressurspersoner i 4 virksomheter innen Helseområdet. Ingen av ressurspersoner har i tilegg lederrolle men gruppen er sammensatt av miljøterapeuter, fagarbeidere og assistenter. Felles for alle var at de er spesielt opptatt av etiske dilemmaer og ønsket å være med i prosjektet. Økonomi: Kompetansehevingsfond i kommunen avsatt til helsevirksomhetene, etikkprosjektet fikk avsatt 360.000.

Våre erfaringer til nå : Det brukes ikke mer tid på etikk nå enn det tidligere ble brukt på frustrasjoner/ syting, praten over røyken osv osv Ressurspersoner jobber så bra med oppgaven og oppleves meningsfullt Godt å føle at mine egne ressurser og holdninger bidrar til utvikling av vårt arbeid. Vi lykkes kun dersom lederne støtter, prioriterer og legger til rette for etisk refleksjon Tar ikke med seg etiske dilemmaer hjem lenger. Egne erfaringer om etisk refleksjon og kompetanseheving fremmer forståelse for ansattes behov for refleksjon Etisk refleksjon skaper felles forståelse og deler ansvarsfølelse.

Eksempler på etiske dilemmaer for ledere har hos oss vært: - Økonomiske prioriteringer versus faglig forsvarlighet - Fordeling av ramme, gir jeg deg noe mer må jeg ta fra noen andre - Fordeling av brukere internt i kommunen. Virksomhetsmodellen legger opp til en dra / skyve kamp om hvem som skal eller må ta inn nye klienter / brukere hva gjør det med oss? Hvordan oppleves det utenifra? - Tjenestenivå, - hvor går grensen og hvor skal / bør den gå?. Faglig skjønn kontra ressurser? Eksempel a): Sende pasienter hjem fra - rehabiliteringsopphold som opplagt ikke er i stand til å ta vare på seg selv trenger da hjemmesykepleie og trenger egentlig sykehjemsplass. B) LOST sier at tilbud om fritidsaktiviteter skal gis til de som er avhengige av hjelp, men hvor mye er nok? Er det riktig at de som roper høyest får mest? - Valg gjøres ofte av leder og konsekvenser av beslutninger gir omdømme. Refleksjon om dette gir bevisstgjøring av egen rolle og omdømme. - Løfte og lufte hverdagsdilemmaer ved å dele erfaringer, holdninger og verdier gir trygghet om at vi er sammen og på rett spor - Drar vi i ledergruppen samme vei? Hva betyr samme vei for meg? - Hva betyr brukermedvirkning for oss i ledergruppen? - Hva betyr lojalitet for meg / oss her i virksomheten? - Enhetlig ledelse hva betyr det for meg? - Etiske refleksjoner gir utrykk for en reflektert og fundamentert tjeneste i møte med brukere og pårørende. - Enklere å få til en fellesfølelse om å se flere mulige løsninger - Ledere er ofte ensomme i sin rolle og travel hverdag ved å skape rom / arena for etisk refleksjon ledere imellom gir det en mer innsikt og forståelse i hverandres praksis og dilemmaer - Hva betyr rettferdighet for meg som leder? - Her må vi senke nivået på tjenesten om vi skal holde budsjettet hva er godt nok? godt nok for ansatte/kommunen oppleves ikke som tilstrekkelig og godt nok for brukeren. Spareordning på kort sikt vil vi få tilbake innsparingen etter hvert når ettervirkningene kommer? - Skvis : Ansatte melder nå er det for mye å gjøre nå er grensen nådd Leder: bemanner vi nå mer så går vi over ramma - Ansatte som tar seg noen friheter / tar seg til rette kollega kommer og melder ifra men vil ikke gi seg tilkjenne - Kommunen bør utvise ett ansikt ovenfor brukerne / innbyggerne hva da når virksomheter internt strider om hvilken virksomhet som skal få / overta bruker

Hvordan møte etiske dilemmaer som leder? Prioritere tid og rom, være en tilrettelegger for etisk refleksjon ( eget behov / kollegaers behov ) Sortere dilemmaet ut ifra hvilken refleksjongruppe som er hensiktsmessig ikke alle temaer egner seg for en leder å ta med sine ansatte. Ledere bør ha egne fora for refleksjon gjerne på tvers av virksomheter og etater. Som leder vil det være viktig å imøtekomme et dilemma med å sette en refleksjon i gang enten der og da i situasjonen eller at det henvises til etikk-postkassa / oppslagstavla.