Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014
Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging og skogforringelse Økt opptak av CO 2 gjennom skogskjøtsel og nyplanting Bruk av produkter fra skogen som erstatter fossil energi Alle lavutslippsbaner i de nye IPCC rapportene forutsetter at LULUCF sektoren bidrar med mye energi og store karbonopptak (LULUCF = Land Use, Land Use Change and Forestry)
Skogen tar opp CO 2 -mengde tilsvarende 60% av nasjonale utslipp Økende opptak i skog pga: Skjøtsel Aldersstruktur Lav avvirkning Det meste av økningen skyldes opptak i levende biomasse
Fokus på skog og skogbruk i Klimakur 2020 og Klimameldingen Klimakur 2020 - Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020 Sektorvise vurderinger Klimameldingen (Meld. St. 21, 2011-2012) Foredlet plantemateriale Økt plantetetthet Gjødsling av skog Uttak av råstoff til bioenergi Planting på nye arealer (skogreising/treslagskifte)
Medieinnslag og debattinnlegg Noen avisutklipp om skog og klima
Prosjektet «Klimaoptimalt skogbruk i Akershus» Et prosjekt initiert av Akershus Fylkeskommune Formål: Belyse ulike tiltak i skogskjøtselen som kan være aktuelle for Akershus fylke ved et klimaoptimalt skogbruk. Tiltak: Økt plantetetthet Økt omløpstid Tynning Uttak av hogstavfall til energiformål Gjødsling Fokus på: Effekter på CO 2 -opptak i trebiomasse Ressursgrunnlaget for energiuttak
Nøkkeltall: Skogressursene i Akershus Kilde: Landskogtakseringen, fylkestakst 1995-1999 Skogareal: 3,22 millioner dekar («Skogbruksmark»: 3,00 millioner dekar) Stående volum: 31,9 millioner m 3 CO 2 -ekvivalenter: 54,5 millioner tonn (inkl. stamme, bark, krone, røtter) Tilvekst 1,3 millioner m 3 CO 2 -ekvivalenter: 1,9 millioner tonn Relativt ung skog sammenlignet med landsgjennomsnittet H.kl. II V utgjør hver 24 %, mens h.kl. I utgjør 4 % Middels og høy bonitet dominerer
Plantetetthet - prognoser Scenarier i prognosene: 1. «Dagens» plantetetthet - gjennomsnitt fra resultatkontrollen i Akershus 2. «Anbefalt» planteantall i ny standard for Innlandet (SKI 2011) 3. «Klimaskog» 400 planter/daa (!) Forutsetninger Konstant avvirkningsnivå (dagens) Utvikling stående biomasse for hele skogarealet, omregnet til CO 2
Stående karbonlager og tilvekst etter 100 år Prognose AVVIRK2000 uendret avvirkningsnivå Stående karbonlager: «Dagens»: 90,2 millioner tonn (=100) «Anbefalt»: 95,2 millioner tonn (=106) «Klimaskog»: 101,7 millioner tonn (=113) Årlig tilvekst ved slutten av prognoseperiden: «Dagens»: 0,95 millioner m 3 (=100) «Anbefalt»: 1,03 millioner m 3 (=109) «Klimaskog»: 1,12 millioner m 3 (=118)
Volumproduksjon og plantetetthet i granbestand: (Gizachew, Brunner & Øyen 2012) Nye modeller som gir stående volum og grunnflate i utynnede bestand ved ulik bestandsalder og utgangstetthet Datagrunnlag: ni norske avstandsforsøk Dekker middels og høy bonitet i skogstrøkene 10 % reduksjon mhp stående volum ved hogstmodenhet - når en sammenligner 3 m planteavstand med 2 m avstand (111 og 250 planter/daa)
Differanse hogstalder - bestandsalder Hogstklasse 5 i Akershus Treslag Bonitet Differanse i alder Gran Lav 24 år Middels 17 år Høy 8 år Furu Lav 33 år Middels 24 år Majoriteten av skogarealet i hogstklasse 5 i Akershus har en «overårighet» på under 30 år Skog eldre enn hogstmodenhet +30 år er først og fremst furu på lav bonitet Kulminasjon for midlere karbonbinding 30-50 år etter normal omløpstid på midlere boniteter - tidligere på gode boniteter Tilsier at moderat overholdelse kan øke den årlige karbonbindingen
Millioner tonn CO2-ekv. Forlenget omløpstid Prognoser for: 1. Avvirkning tillatt ved hogstmodenhet 2. + 30 år 3. + 50 år Forutsetninger Konstant avvirkningsnivå (dagens) Sammenlignet utvikling stående biomasse for hele skogarealet, omregnet til CO 2 Økt karbonlager redusert tilvekst Vesentlig reduksjon i avvirkningsmuligheter Modeller usikre i gammel skog - stor usikkerhet i prognosene Millioner m 3 120 100 80 60 40 20 0 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 CO2 lager Normal alder Normal + 30 år Normal +50 år Laveste tillatte hogstalder Tilvekst 90 år Normal alder Normal + 30 år Normal +50 år Laveste tillatte hogstalder
Skoggjødsling Dagens PEFC standard åpner for gjødsling av barskog på vegetasjonstypene blokkebær, bærlyngog blåbærskog Mest lønnsomt å gjødsle arealer på en gang ca. 10 år før slutthogst Årlig tilvekstøkning ca, 0,15 m 3 per dekar over en periode på 6-10 år Furu av god kvalitet på middels bonitet mest aktuelt/lønnsomt, men også gran Ca. 8 000 dekar årlig siste fem år Sverige: 590 000 dekar Finland: 450 000 dekar Foto: J.Y. Larsson Skog & landskap Akershus: 100 000 dekar furuskog i hogstklasse 5 på bonitet 11-14, og til sammen ca. 300 000 dekar gran og furuskog i hogstklasse 4
Om gjødsling i klimameldingen Meld. St. nr. (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom målrettet gjødsling av skog. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette.» Oppdrag fra LMD og MD gitt i felleskap til Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Skog og landskap, med følgende mandat: Utarbeide en bruttoliste for hvilke arealer som egner seg for gjødsling Samlet vurdering av arealer etter en avveining mellom hensynet til klima, næring og miljø Forslag til miljøkriterier Vurdering av virkemidler for å oppnå økt gjødsling Foreslå en mulig kontrollmekanisme Foto: A. Mæhlum, Mjøsen Skog RAPPORT MED TILRÅDINGER FRAMLEGGES PÅ FROKOSTSEMINAR HOS MILJØDIREKTORATET 22. MAI
Tynning Tynningsbehov på om lag 400 000 dekar i Akershus Dagens uttak på ca. 60 000 m 3 i året kan femdobles Omregnet til energipotensial: økning fra dagens 0,12 TWh/år til 0,62 TWh Potensialet for substitusjon ved bruk av tynningsvirket til energi utgjør inntil 0,15 millioner tonn CO 2 ekvivalenter per år
Tynning Langsiktig produksjonsnivå: Liten effekt ved en gangs tynning i tette bestand, noe reduksjon ved flere/sterkere tynninger Stående volum og karbonlager: Reduksjon - avhengig av plantetetthet
Hogstavfall Hogst av 1 m 3 stammevirke muliggjør ivaretakelse av 0,63 m 3 hogstavfall GROT, nylig dødt virke, småtrær og virke uegnet for andre sortiment 70% teoretisk uttak Potensial basert på dagens avvirkning estimert til 261 000 m 3 årlig Tilsvarer et energipotensial på 0,53 TWh (ved 30 % fukt) Vil kunne redusere årlig utslipp tilsvarende 0,13 millioner tonn CO 2
Oppsummering Skog og skogbruk har en viktig rolle i klimasammenheng, både gjennom karbonlagring i skog, og gjennom bruk av råstoff fra skogen som substitusjon for ikke-fornybare kilder Stort potensial for tettere planting! Vil gi både økt binding av CO 2 og økt virkestilgang. Kan øke omløpstiden. Vil binde mer CO 2 lagret i skogen, men vil redusere virkestilgangen på kort sikt, og redusere tilvekst på lang sikt. Gjødsling er et vinn-vinn tiltak for økt verdiskaping og klima med umiddelbar effekt Tynningsvirke og hogstavfall representerer et betydelig potensiale for bioenergi tilsvarende 0,3 mill. tonn CO 2 - ekvivalenter.
Kunnskap for miljø og verdiskaping Takk for meg! agr@