Klimaoptimalt skogbruk

Transkript

1 Klimaoptimalt skogbruk Gunnhild Søgaard, Klimasenteret, Norsk institutt for skog og landskap Skogfaglig samling, Bardufoss, Troms, 8. april 2015 Foto: Finn-Arne Haugen

2 Skogen en del av løsningen - Skogens rolle i klimasammenheng - CO 2 og karbonkretsløpet - Andre klimadrivere som (kan) påvirkes av skogforvaltning - Avvirkning - Avvirkningsnivå, tilvekst, avvirkningspotensial - Tidspunkt for avvirkning en klimaoptimal omløpstid? - Valg av hogstform/forvaltningsregime (flatehogst, lukket hogst, vern) - Avskoging - Foryngelse - Treslagsskifte, planting på nye arealer - Plantetetthet og foredling av plantemateriale - Lavskjerm bjørk over granforyngelse - Andre skogtiltak - Gjødsling - Tynning - Bioenergi økt høsting av hogstrester/grot - Forholdet til andre økosystemtjenester GDDS

3 Since the beginning of the Industrial Era, fossil fuel extraction from geological reservoirs, and their combustion, has resulted in the transfer of significant amount of fossil carbon from the slow domain into the fast domain, thus causing an unprecedented, major human-induced perturbation in the carbon cycle. IPCC AR5 Ch Global Carbon Cycle Overview GDDS

4 Karbonkretsløpet Dalsgaard mfl. manuskript Dalsgaard L, Granhus A, Søgaard G, Andreassen K, Børja I, Clarke N, Kjønaas J og Stokland J. Karbondynamikk ved ulike hogstformer og avvirkningsstrategier en litteraturstudie med fokus på Oslo kommuneskog. Oppdragsrapport. Manuskript.

5 Skog og klima mer enn CO 2 Biogeofysisk Biogeokjemisk Reflektert og absorbert solstråling (kortbølge) Overført varme og fuktighet Varmeutstråling (langbølge) Metan (CH 4 ) Lystgass (N 2 O) Bright R Metrics for Biogeophysical Climate Forcings from Land Use and Land Cover Changes and Their Inclusion in Life Cycle Assessment: A Critical Review. Environ. Sci. Technol. 49:

6 Albedo Figur fra upublisert manuskript. Ryan Bright, Rasmus Astrup, mfl. Forventes publisert i løpet av 2015 Topografi Sørvendt (D) vs. nordvendt (E) Flat/slak li (E) vs. bratt li (B) Lokalklima Overskyet (A) vs. skyfritt (D) Lang eller kort snøsesong (A-E vs. C & F) Bright, Astrup mfl. (manuskript)

7 Albedo omregnet til tonn C-ekvivalenter per ha Global Warming Potential, GWP, er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming. Albedo og CO 2 har ulik levetid tidsperspektivet er derfor viktig CO 2 levetid = >10,000 år albedo levetid = år etter hogst for gran Figur fra upublisert manuskript. Ryan Bright, Rasmus Astrup, mfl. Forventes publisert i løpet av 2015

8 Skogforvaltning, albedo og karbon Karbonlager og albedo kan stå i et motsetningsforhold til hverandre. Barskog vil gi høyere karbonopptak, men lavere albedo, enn bjørk Flatehogst gir mer albedo enn ikkehogst Figur fra upublisert manuskript. Ryan Bright, Rasmus Astrup, mfl. Forventes publisert i løpet av 2015 Kortere omløpstid, og økt avvirkningsnivå, vil gi mer albedo enn forlenget omløpstid over et lenger tidsperspektiv

9 Oppsummering albedo 1. Albedo og skogstruktur er tett koblet sammen 2. Skogforvaltning kan gi både midlertidige (hogst) og permanente (treslagsskifte) endringer i albedo 3. Permanente albedoendringer gir større vedvarende klimaeffekt 4. Betydningen av albedopåvirkningen er styrt av lokale effekter: Topografi (helningsgrad og -retning) Solinnstråling (overskyet vs. klart) Bonitet/vokseforhold (påvirker albedo indirekte gjennom produktivitet) Lokalklima (snøsesong/snødekke) 5. De samme lokale faktorene som påvirker albedo påvirker i mange tilfeller karbonopptaket i motsatt F.eks.: høyere over havet, kaldere temperaturer høyere albedo, lavere produktivitet (lenger snøsesong, kortere vekstsesong) 6. Forvaltning tilpasset lokale forhold er essensielt

10 Skogen en del av løsningen - Skogens rolle i klimasammenheng - CO 2 og karbonkretsløpet - Andre klimadrivere som (kan) påvirkes av skogforvaltning - Avvirkning - Avvirkningsnivå, tilvekst, avvirkningspotensial - Tidspunkt for avvirkning en klimaoptimal omløpstid? - Valg av hogstform/forvaltningsregime (flatehogst/lukket hogst, vern) - Avskoging - Foryngelse - Treslagsskifte, planting på nye arealer - Plantetetthet og foredling av plantemateriale - Lavskjerm bjørk over granforyngelse - Andre skogtiltak - Gjødsling - Tynning - Bioenergi økt høsting av hogstrester/grot - Forholdet til andre økosystemtjenester GDDS

11 Hva er et klimaoptimalt skogbruk?

12 Karbonoptimal omløpstid Unngå hogst av skog som enda ikke er hogstmoden (produksjonsskog) ÅLT Forlenget omløpstid avvirke senere enn normal hogstmodenhetsalder Gir høyere lager, men ikke maksimal produksjon ÅMT Maksimal volumproduksjon når årlig løpende tilvekst (ÅLT) er lik årlig middeltilvekst (ÅMT)

13 Avvirkning før hogstmodenhet 29 % av arealet avvirket før hogstmodenhetsalder, hvorav: H.kl. IV 25 % H.kl. III eller yngre 4 % Yngre skog (ref. PEFC skogstandard) 9 % Andelen avvirket i h.kl. V avtar med økende bonitet. Andelen avvirket før h.kl. V er høyere på Vestlandet enn i andre regioner. Søgaard G, Granhus A, Gizachew B, Clarke N, Andreassen K, og Eriksen R. Lavutslippssamfunnet en vurdering av utvalgte skogtiltak. Oppdragsrapport. Manuskript.

14 Valg av hogstregime åpen vs lukket hogst Lite kunnskap om effektene av bledning/lukket hogst Men ikke grunnlag for å si at det er mer klimaoptimalt enn flatehogst Dalsgaard L, Granhus A, Søgaard G, Andreassen K, Børja I, Clarke N, Kjønaas J og Stokland J. Karbondynamikk ved ulike hogstformer og avvirkningsstrategier en litteraturstudie med fokus på Oslo kommuneskog. Oppdragsrapport. Manuskript.

15 Vern som klimatiltak Høyere lager Men lavere opptak Dalsgaard L, Granhus A, Søgaard G, Andreassen K, Børja I, Clarke N, Kjønaas J og Stokland J. Karbondynamikk ved ulike hogstformer og avvirkningsstrategier en litteraturstudie med fokus på Oslo kommuneskog. Oppdragsrapport. Manuskript.

16 Skog som lager - Risikokapital? Foto: NRK Foto: Anders Granström Foto: Anders Møyner Eid Hole

17 Redusert avskoging Et areal tilsvarende 0,1 % av Norges skogareal avskoges hvert år. Det meste blir bygd ned, med veier, næringsparker, boliger og annet. Litt dyrkes opp, og en del omdisponeres til beite. Mye skog på god mark med høy produksjonsevne. Samtidig kommer ny skog til, gjennom naturlig gjengroing og planting

18 Skogen en del av løsningen - Skogens rolle i klimasammenheng - CO 2 og karbonkretsløpet - Andre klimadrivere som (kan) påvirkes av skogforvaltning - Avvirkning - Avvirkningsnivå, tilvekst, avvirkningspotensial - Tidspunkt for avvirkning en klimaoptimal omløpstid? - Valg av hogstform/forvaltningsregine (flatehogst, lukket hogst, vern) - Avskoging - Foryngelse - Planting på nye arealer - Plantetetthet og foredling av plantemateriale - Lavskjerm bjørk over granforyngelse - Andre skogtiltak - Gjødsling - Tynning - Bioenergi økt høsting av hogstrester/grot - Forholdet til andre økosystemtjenester GDDS

19 Skogreisingsarealene og treslag Skogreising hadde et betydelig omfang i perioden fra rundt 1950 fram til 1980-tallet. Økning fra 22 til 31 mill. daa , naturlig og plantet Primært vanlig norsk gran (Picea abies). Men også introduserte granarter, som sitkagran (Picea sitchensis) og lutzgran (Picea x lutzii) Foto: Dan Aamlid

20 Planting av skog på nye arealer Vil øke det produktive skogarealet Billig tiltak Tiltakskostnad på 50 kroner per tonn CO 2 (Klimakur 2020) Areal ikke begrensning Brutto: 1,3 mill. dekar nytt skogareal + 8,4 mill. dekar gjengroingsareal Granplanting Sørreisa Et omfang på minst dekar per år over en 20-års periode fullt mulig.

21 Planting av skog på nye arealer - aktuelle arealer i Nordland og Troms Skogtypene bjørkeskog (ca 80 %) og annen lauvskog (ca 15 %) utgjør det vesentligste av arealet. Aktuell bonitet primært 6 11, kan forvente økning til G14 eller bedre på om lag halvparten av arealet. Primært høgstaudeskog (32 %), blåbærskog, småbregneskog og lågurtskog (alle %). Øvrige vegetasjonstyper utgjør beskjedne andeler. Mye driftsmessig utfordrende terreng, kun 36 % med gunstige forhold. Granplanting Sandsøya i Bjarkøy kommune

22 Valg av plantemateriale Lutzgran Lutz er kyst- og fjordalternativet til gran i Troms Foredlingsgevinst mulig Frø klart i løpet av 10 år Foredlet frø til planter årlig Gran I Nord-Norge, nord for Nordland, bør bare de nordligste proveniensmaterialene brukes (P1 P2, Rana). Lutzgran, foredlingsmateriale plantet i Nordland Kilde og foto Lutz: Arne Steffenrem Kilde gran: Tore Skrøppa mfl. manuskript, Bergan (1978, 1991, 1994)

23 Økt produksjon gjennom økt tetthet Oppfylling av foryngelsesplikten 14 % under minste lovlige 29 % under anbefalt nivå Økt plantetetthet: «klimaskog» Tetthet over anbefalt gir klimagevinst Sibirsk lerk, plantet i Troms

24 Lavskjerm bjørk over granforyngelse Figur fra Lundh og Josefsson 1989 Lavskjerm med bjørk kan bidra til bedre overlevelse og mindre skader på granforyngelsen (Bergan 1987). Foto: Gunnhild Søgaard

25 Skogen en del av løsningen - Skogens rolle i klimasammenheng - CO 2 og karbonkretsløpet - Andre klimadrivere som (kan) påvirkes av skogforvaltning - Avvirkning - Avvirkningsnivå, tilvekst, avvirkningspotensial - Tidspunkt for avvirkning en klimaoptimal omløpstid? - Valg av hogstform/forvaltningsregime (flatehogst/lukket hogst, vern) - Avskoging - Foryngelse - Planting på nye arealer - Plantetetthet og foredling av plantemateriale - Lavskjerm bjørk over granforyngelse - Andre skogtiltak - Gjødsling - Tynning - Bioenergi økt høsting av hogstrester/grot - Forholdet til andre økosystemtjenester GDDS

26 Gjødsling av skog Vil gi et økt ressursgrunnlag Primært økning i volum sagtømmer som gir høy substitusjonsverdi Brutto: 16,1 mill. dekar egnet skogareal Potensielt årlig areal dekar

27 Tynning Potensial for økt tynningsaktivitet Synergi med flere skogtiltak: Plantetetthet Forlenget omløpstid Økt høsting av GROT Foto: Gunnhild Søgaard Tynning med flertreaggregat

28 Bioenergi Tynning vil kunne gi økt tilgang på virke Uttak av heltrevirke Øke mengden hogstavfall (GROT) som benyttes Høsting av GROT

29 Er det synd på skogen?

30 Foto: John Y. Larsson Foto: Arne Steffenrem Foto: Oskar Puschmann Foto: Erik Christiansen Foto: Per K. Bjørklund

31 Skogen som grunnlag for grønn vekst Skog er den viktigste ressursen for grønn vekst i Norge Det er muligheter for økt bruk av skog Men, grønn omstilling krever en aktiv og bevisst politikk Foto: Gunnhild Søgaard

32 Takk til Ryan Bright (albedo), Arne Steffenrem og Tore Skrøppa (foryngelsesmateriale) Klimasenteret Lise Dalsgaard Fagmiljø for klimarelaterte spørsmål innen skog og arealbruk Ryan Bright Jogeir Stokland Signe K. Borgen Aaron Smith Belachew Gizachew Gunnhild Søgaard