Planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Egnede arealer og miljøkriterier

Transkript

1 Planting av skog på nye arealer som klimatiltak Egnede arealer og miljøkriterier

2 Bakgrunn Meld. St. nr. 21( ) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette.»

3 Mandat Bruttoliste for hvilke arealer som egner seg for planting Vurdering av arealene gitt en avveining mellom hensynet til klima, naturmangfold og andre miljøverdier og næring Forslag til miljøkriterier Vurdering av virkemidler for å oppnå planting på nye arealer Vurderingene skal baseres på eksisterende lov- og regelverk

4 Skog og klima Audun Rosland, Miljødirektoratet

5 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging og skogforringelse Økt opptak av CO2 gjennom skogskjøtsel og nyplanting Bruk av produkter fra skogen som erstatter fossil energi

6 Skogen tar opp over 60 % av utslipp fra andre sektorer økende årlig opptak

7 Millioner tonn CO2 Klimaeffekt ved planting av skog Årlig opptak i norske skoger vil ha en nedadgående trend framover Klimakur 2020 viste at planting av skog på nye arealer kan bidra med betydelig økt opptak over en hundreårsperiode Historisk data Referansebane Planting på nye arealer 1 millioner dekar Planting på nye arealer 5 millioner dekar

8 Albedoeffekten endring av reflektert sollys Fortsatt usikkerheter når det gjelder nettoeffekten av karbonopptak og albedo for spesifikke typer arealer. Et skogkledd landskap vil ha lavere albedo enn et åpent landskap, spesielt i områder med langvarig snødekke. For åpne arealer som ellers ville hatt et hvitt snødekke om vinteren, kan albedoeffekten til en viss grad redusere eller oppveie effekten ved økt CO2-opptak.

9 Tonn CO 2 per dekar per år Rangering av arealer ut fra klimahensyn Åpne arealer og arealer i tidlig gjengroingsfase gir større nettoopptak av CO2 enn arealer i produksjonsfase (h.kl. III-IV) 2,5 Figur 4.6b: Årlig CO 2 -opptak bonitet 20 - tidlig gjengroing Arealer med høy til svært høy bonitet gir større opptak per arealenhet enn lavere boniteter 2 1,5 1 0,5 Planting av gran vil gi størst produksjonsøkning og opptak av CO2 0-0,5 Gran_20 Alauv_20 Bjørk_20 Klimaeffekten av treslagsskifte i hogstmoden skog (h.kl. V) vil avhenge av hvordan trevirket anvendes

10 Aktuelle arealer for skogplanting og næringseffekter Rasmus Astrup, Norsk institutt for skog og landskap

11 Bruttoliste - gjengroingsarealer Oppdrag i mandatet: Identifisere en bruttoliste over hvilke nye arealer (åpne arealer og gjengroingsarealer med underoptimal skogproduksjon) som kan egne seg for tilplanting som klimatiltak. Nye arealer er i St. meld.nr. 39 ( ) og i Klimakur 2020 definert som gjengroingsmark med underoptimal tetthet og mindreverdig virke. Beregningsgrunnlag: Data fra Landsskogtakseringen, supplert med informasjon fra Digitalt markslagskart (DMK) og overvåkningsprogrammet 3Q. Tor Myking, Norsk institutt for Skog og landskap

12 Gjengroingsmark Finnes ingen enhetlig definisjon på gjengroingsmark Mangler data om arealenes anvendelse lengre tilbake i tid Arealer i tidlig gjengroing kan fylle skogdefinisjonen Vanskelig både å definere og å identifisere Tor Myking, Norsk institutt for Skog og landskap

13 Gjengroingsmark: skog eller ikke skog? Vi skiller mellom gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen og arealer i gjengroing som ennå ikke fyller skogdefinisjonen Skog = 10 % kronedekning Tor Myking, Norsk institutt for Skog og landskap

14 Inkludert i bruttolista Gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen Dominert av pionertreslag (lauvskog og blandingsskog lauv/furu) Fravær av aktiv skjøtsel Utelatt vernede areal Fravær av MiS-livsmiljø som indikerer lang kontinuitet Arealer i gjengroing som ennå ikke fyller skogdefinisjonen Alle «treløse» utmarksarealer registrert som skogreisingsmark med middels til svært høy bonitet i DMK Fulldyrka mark/ innmarksbeite er inkludert forutsatt at arealet ikke er i hevd (villeng) Kun arealer som gir økt karbonopptak ved treslagsskifte

15 Arealomfang i bruttolista 14 % av bruttoarealet vil representere nytt skogareal ved tilplanting Resten er skogarealer som i dag har underoptimal produksjon og mindreverdig virke

16 Informasjon om arealene (gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen 8,44 mill. daa) Ca. 1 mill. daa er «lett tilgjengelig» innen hver av gruppene <500 m driftsveilengde <33 % terrenghelning

17 Prioriteringskriterier for arealer ut fra skogbruksmessig nytteverdi Produksjonsevne Prioritere arealer som gir størst produksjon Ved treslagsskifte bør også produksjonsøkning vektlegges Tilgjengelighet Kort driftsveilengde og egnet for drift med hjulgående maskiner Utviklingsmuligheter i eksisterende skog Prioritere glisne arealer og skog med lite tilvekstpotensial Prioritere arealer med liten mulighet for produksjon av verdifulle sortimenter

18 Miljøeffekter av skogplanting på nye arealer Helge Klungland, Miljødirektoratet

19 Skogplanting og treslagsskifte kan gi betydelige effekter for: Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Landskapsopplevelse og friluftsliv Mulig konflikt med nasjonale mål innen disse områdene Foto: Riksantikvaren Foto: Lars Løfaldli Foto: Stein E Sørstrøm

20 Nødvendig med miljøkriterier Hvor skadelig skogetablering og treslagsskifte er for miljøverdiene avhenger av Hvor - det plantes Hvordan treslag og tetthet Omfang beliggenhet Effekter på bestandsnivå kontra effekter på landskapsnivå Stein E Sørstrøm Akse Østebrøt Vegar Gundersen

21 Forslag til miljøkriterier Vurdere: Delområder der lov- og regelverk tilsier at planting ikke er tillatt. Forekomst av naturtyper og kulturlandskap med høy verdi. Påvirkning av miljøverdier utenfor tiltaksområdet. Landskapsmessig verdi, og betydning for et aktivt friluftsliv. Tilpasning/avbøtende tiltak. Naturmangfoldloven kapittel II. Foto; Lise Hatten

22 Arealkategorier Arealer som normalt ikke skal plantes etter eksisterende lov- og regelverk Nasjonalparker og naturreservater Kulturmiljøer som er fredet Arealer som etter Norsk PEFC Skogstandard skal unntas for planting Foto: Asbjørn Moen Arealer som vurderes i henhold til miljøkriteriene Foto; Y Larsson

23 Verdifulle naturtyper Verdi Status for naturtype Kilder Utvalgte naturtyper (UN) kritisk truede (CR) og sterkt truede (EN) naturtyper Sårbare (VU) og nær truede (NT) naturtyper, utvalgt naturtype i prosess (tilråding sendt fra DN til MD) Forskrift om utvalgte naturtyper Gjeldende Norsk rødliste for naturtyper Øvrige truethetsvurderinger Gjeldende Norsk rødliste for naturtyper Øvrig truethetsvurderinger Miljodirektoratet.no Naturtyper etter DN Håndbok 13 A- og B-lokaliteter DN Håndbok 13 Naturbase Naturtyper etter DN Håndbok 13 C-lokaliteter DN Håndbok 13 Naturbase

24 Utfordringer arealer i gjengroing Generelt vil det være slik at: På skjøtselsbetingede åpne arealer vil naturmangfoldverdier ofte være større i tidlig gjengroingsfase enn senere i suksesjonen Foto: Peter Emil Kalland

25 Utfordringer gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen Generelt vil det være slik at: I skogområder vil det oftere være større naturmangfoldverdier i gammel skog enn i yngre skog Foto: Reidar Hindrum

26 Utfordringer gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen Generelt vil det være slik at: Sannsynligheten for spesielle naturmangfoldverdier er større på rikere vegetasjonstyper enn på fattigere vegetasjonstyper Foto: Dan Aamlid Kilde: Reidar Hindrum

27 Organisering og finansiering av arbeidet med skogplanting Geir Grønningsæter, Statens landbruksforvaltning

28 Et klimatiltak ønsket i Klimaforliket Planting i stort omfang forutsetter finansiering og organisering av arbeidet, fordi: De mest aktuelle arealene er i områder med svært lav skogbruksaktivitet i dag Mange aktuelle grunneierne betrakter seg ikke som skogeiere Grunneiernes insentiver for å investere i dette tiltaket er lave Mulige inntekter ligger langt fram i tid; år

29 Hva kreves for å lykkes? Tilskudd til skogplanting på nye arealer Garantier til planteprodusentene Ekstra personalressurser i fylker med stor andel av aktuelt areal Kommunene må involveres Organisering/planlegging/motivering ved egne rådgivere/ pådrivere lokalt

30 Prosedyrer som sikrer at riktige arealer velges ut til planting Kriterier for klimaeffekt, miljø og næring klarlegges i en strategi på regionalt nivå i tråd med føringer i denne rapporten. Arealer vurderes og velges ut på lokalt nivå og samordnes i kommunale arealplaner for planting prosesser lokalt som sikrer at ulike interesser blir hørt. Kommunale arealplaner for planting godkjennes hos Fylkesmannen. Lokale rådgivere motiverer og organiserer grunneiere til å melde arealer de ønsker å plante til kommunen og påser at arealene er i tråd med forutsetningene Evt. søknader om bruk av utenlandske treslag behandles av Fylkesmannen, i tråd med forskrift om utenlandske treslag Kommunen godkjenner innmeldt areal og setter eventuelle vilkår

31 Raskeste iverksetting forutsatt bevilgning År 1: Planarbeid regionalt og lokalt starter i løpet av vinteren Plantebehov anslås på høsten År 2: Frøbestilling innen januar (garantier til planteprodusenter) Kommunale planer for planting godkjennes på våren/sommeren År 3: Rådgivere engasjeres i løpet av vinteren/våren Innmelding og godkjenning av plantearealer i løpet av året År 4: Utplanting starter på våren Tilskuddsutbetaling starter på høsten

32 Oppsummerte kostnader i oppstartårene ved et omfang på dekar per år År Planlegging og godkjenning Planteproduksjon Rådgivere Klargjøring plantefelt Utplanting Sum Mill kr Fra år 5 og videre forutsettes det at de årlige kostnadene blir likt som i år 4. Forskjellen er at mer ressurser vil pense over til oppfølging og kontroll av tiltakene.

33 Samlet anbefaling og oppsummering Audun Rosland, Miljødirektoratet

34 Samlet anbefaling Arealer i gjengroing som ennå ikke fyller skogdefinisjonen: Ut fra klimahensyn bør arealer med høy til svært høy bonitet prioriteres Ut fra næringshensyn bør arealene i tillegg ha god tilgjengelighet Vi antar at disse kriteriene normalt vil være oppfylt for arealer som tidligere har vært jordbruksmark Ut fra hensyn til naturmangfold og andre miljøverdier vil etablering av skog i kunstmark som oftest være akseptabelt. Skogreising i Vesterålen. Foto: Arne Steffenrem, Norsk institutt for skog og landskap

35 Samlet anbefaling (forts.) Gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen: Ut fra klimahensyn bør arealer i tidlig gjengroing med høy til svært høy bonitet prioriteres Ut fra næringshensyn bør arealene i tillegg ha god tilgjengelighet Ut fra miljøhensyn bør arealer uten store miljøverdier prioriteres Plantefelt. Foto: John Y. Larsson, Norsk institutt for skog og landskap

36 Samlet anbefaling (forts.) Mulig omfang: minst dekar per år i 20 år som vil nå det laveste alternativet i Klimakur 2020 (1 mill. dekar) Jo større areal som plantes til, jo større behov for avveining mellom de ulike hensynene må forventes Planting kommer ikke av seg selv Implementering av tiltaket krever økonomiske virkemidler fra det offentlige, samt informasjon og opplæring ute blant grunneiere og i forvaltningen

37 Takk for oppmerksomheten! Granskog h.kl. III. Foto: John Y. Larsson, Norsk institutt for skog og landskap