lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit

Like dokumenter
Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Nytt fra Miljødirektoratet. Fagsamling, Lista, , Olav Nord-Varhaug

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

En sammenslåing av Direktoratet for Naturforvaltning og Klima og forurensningsdirektoratet

Nytt fra Miljødirektoratet. Sentersamling, Jostedal, , Olav Nord-Varhaug

m Dette er Miljødirektoratet

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Naturmangfoldloven kapittel II

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Miljødirektoratet et nytt og samlet forvaltningsorgan. Ellen Hambro, nasjonalparkkonferansen 2013

Naturmangfoldloven 8-12

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Miljøhensyn i arealplanleggingen

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Gjennomgang av relevante bestemmelser i Naturmangfoldloven

Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen

Miljødirektoratets datasett i DOK. Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Naturforvaltning i sjø

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

M DETTE ER MILJØDIREKTORATET

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling

Naturmangfoldloven kapittel II

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert

Miljødirektoratets forventninger til bransjen. Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

M TILSYNS- STRATEGI FOR

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Prinsippene i naturmangfoldloven. Grete Elverum, Fylkesmannen Oslo og Akershus 24. november 2014

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Målsettinger med hjorteviltforskriften. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. oktober 2013

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Pelsdyrholdets betydning for naturmangfoldet

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper erfaringer og. v/ avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Helga Hjorth

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Kilder til miljøinformasjon. Landbrukskonferansen 2013

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland»

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Naturmangfoldloven i plan- og byggesaksbehandlingen

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging?

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud

Utredning av samlet belastning. Staffan Sandberg

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Stortingsmelding om naturmangfold

Transkript:

trenger ipsum dolor sit amet, consectetur elit Vi mer kunnskap! «Det slått fast vi amet, trengerconsectetur mer kunnskap om norsk eripsum doloratsit elitnatur. Hvordan skal vi forholde oss til naturmangfoldlovens krav om et godt kunnskapsgrunnlag, blant annet i 8, i framtiden?» Klikk for å redigere undertittelstil i malen Avdelingsdirektør Helge Klungland, Miljødirektoratet

Kapittel II, 8 Kunnskapsgrunnlaget 8. (kunnskapsgrunnlaget) ipsum dolor sit amet, consectetur elit Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på ipsum dolor sit amet, consectetur elit vitenskapelig kunnskap om ipsum dolor sit amet, consectetur arters elit bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt ipsum dolor sit amet, consectetur effekten elit av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Slåttemark med orkideer. Foto: John Bjarne Jordal.

Kunnskap

Platon s hulelignelse «den som lever får se» (jfr. GMO-mat)

Kunnskapen er uendelig

Kunnskap i Miljødirektoratet

Dette er oss KlikkMiljøvern-departementet ikonet for å Klikk ikonet forvaltningsorgan under ipsum dolor sit amet, consectetur elit for å legge til et bilde legge til et bilde etablert ipsum dolor sit amet, consectetur elit 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen og Karen Waagø

Miljøpolitiske mål vi jobber for Klikk ikonet for å legge ipsum dolorog sitstyrket amet, consectetur elit til et bilde stabilt klima tilpasningsevne ipsum dolor sit amet, consectetur elit mangfoldige skoger ipsumfjellandskap dolor sit amet, consectetur elit storslåtte ipsum dolor sit amet, consectetur elit frodige våtmarker giftfritt miljø aktivt friluftsliv verdifulle kulturlandskap levende hav og kyst livskraftige elver og innsjøer avfall og gjenvinning Foto: Marie Lier

Lover vi forvalter motorferdselloven produktkontrollov ipsum dolor sit amet, consectetur elit en genteknologiloven klimakvoteloven viltloven naturmangfoldlove småbåtloven ipsum dolor sit amet, consectetur elit n fjelloven ipsum dolor sit amet, consectetur elit lov om statlig svalbardmiljølove naturoppsyn n lakse- og innlandsfiskloven legge til et bilde Klikk ikonet friluftsloven forurensningsloven ipsum dolor sit amet, consectetur elit for å

Funksjonene våre Klikk ikonet for å legge miljøkunnskap ogsit formidling ipsum dolor amet, consectetur elit til et bilde myndighetsutøvelse ipsum dolor sit amet, consectetur elit styring veiledning av regionalt og kommunalt og ipsum dolor sit amet, consectetur elit nivå faglig rådgivning ipsum dolor sit amet, consectetur elit ipsum dolor sit amet, consectetur elit internasjonalt miljøarbeid Foto: Kim Abel, Naturarkivet

Noen ambisjoner Klikk ikonet for å legge til et bilde være en synlig ogsit tydelig autoritet ipsum dolor amet, consectetur elit følge opp beslutninger ipsum dolor sit amet, consectetur elit si tydelig ifra dolor sit amet, consectetur elit ipsum dialog samarbeid samfunnsaktører ogipsum dolor sit med amet,andre consectetur elit Foto: Kim Abel, Naturarkivet

«den viktigste Klikk ikonet for å legge premissleverandøre ipsum dolor sit amet, consectetur elit til et bilde n for ipsum dolor sit amet, consectetur elit ipsum dolor sit amet, miljøpolitikken i consectetur elit» ipsum dolor sit amet, consectetur elit Norge Kunnskapsbasert forvaltning er helt grunnleggende Foto: Miljødirektoratet, Bård Bredesen (Naturarkivet), John Petter Reinertsen og Georg Bangjord

Miljødirektoratet som kunnskapsformidler Klikk ikonet for legge ipsum dolor sit amet, consectetur elit til et bilde Vi overvåker miljøtilstanden og bidrar til åkartlegging av viktige miljøverdier. ipsum dolor sit amet, consectetur elit Vi systematiserer formidler aktuell og forståelig ipsum dolor sitog amet, consectetur elit miljøkunnskap. En hovedoppgave ipsum dolor sitsom amet,kunnskapsformidler consectetur elit er å levere dokumenterte og standardiserte data og tjenester til brukerne. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Sentrale tjenester Havmiljø Rovbase Lakseregisteret Grunnforurensing

Sentrale tjenester

Fyrlykt-prisen 2013 (NOKIOS) Klikk ikonet for å legge ipsum dolor sithar amet, consectetur elit til et bilde Miljødirektoratet arbeidet langsiktig med consectetur å ipsum dolor sit amet, elit samle, til-rettelegge, dokumentere og tilgjengeliggjøre ipsum dolor sit amet, consectetur elit data/kunnskap om naturressurser, miljø ogconsectetur elit ipsum dolor sit amet, klima. Tilrettelegging og formidling av kunnskap er viktige bidrag i arbeidet for å møte utfordringene knyttet til klimaendringer

Når/hvor trenger vi kunnskap? sit amet, consectetur Kartlegging Vi skalipsum baredolor etterspørre kunnskap som er avelit relevans for den aktuelle saken, og som vil kunne påvirke ipsum dolor sit amet, consectetur elit avgjørelsen. Overvåking Høringer/søknader Rapporter Tillatelser

Naturmiljø vs. produksjon Ko ns Stor Dårlige ipsum dolor sit amet, consectetur ekelit ve ipsum dolor sit amet, consectetur nselit mindre gode for na tur middels gode Middelstil mindre ipsum dolor sit amet, consectetur Middels elit mi gode mindre gode ljø (v middels ipsum dolor sit amet, consectetur elit er gode di * Gode ne Liten ga tiv på vir Lite Middels Stort kni ng Produksjonspotensial (GWh + energikvalitet + klimanytte) )

Innsigelser

Naturmangfold skal være et premiss i all myndighetsutøving ipsumiidolor amet, consectetur elit NML kap. skal sit sørge for at natur er en premiss i all myndighetsutøving og atconsectetur natur ikke ses isolert ipsum dolor sit amet, elit men i sammenheng på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Vi beholder oversikten og vi skal ideelt sett vite konsekvensene av alle inngrep i en større sammenheng Hvis vi velger å ofre natur, skal vi begrunne hvorfor ipsum dolor sit amet, consectetur elit Det skal være åpenhet om dette og det skal være etterprøvbart

8 - Kunnskapsgrunnlaget I kurante saker vil det være tilstrekkelig å sjekke ut ipsum dolor sit amet, elit Naturbase, Artskart og consectetur annen lett tilgjengelig kunnskap ipsum dolor sit amet, consectetur elit Klikk ikonet for å legge ipsum dolor sit amet, consectetur elit til et bilde dolor sit amet, som consectetur elit Jo meripsum naturmangfold berøres og jodolor mer truetconsectetur eller elit ipsum sit amet, verdifull dendolor er, sitjoamet, større ipsum consectetur elit grunn er det til å sjekke ut flere kilder Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

8 - Kunnskapsgrunnlaget Klikk ikonet for å legge til et bilde ipsumbåde dolor om sit amet, consectetur elittiltak Kunnskap status og konsekvenser av dolor sit amet, oppfylt consectetur 8 eripsum i utgangspunktet når man harelit fremskaffet eksisterende og tilgjengelig kunnskap om elit ipsum dolor sit amet, consectetur naturmangfoldet og synliggjør bruken av den i begrunnelsen for vedtaket

Strandeng i Vikøyevjo Klikk ikonet for å legge dolor sit amet, friområde consectetur elit til et bilde Avsattipsum til byggeområde med underformål park/idrett i arealdelen ipsum dolor sit amet, consectetur elit FM fremmer innsigelse reguleringsplan pga viktig ipsum dolor sit amet,til consectetur elit naturområde med naturtypen strandeng DN og MDipsum tilrår/tar ikkeconsectetur innsigelsen til følge dolor sit amet, elit Hvorfor? Planområdet med strandeng

Samlet belastning avgjørende God kunnskap om lokaliteten B-lokalitet ipsum dolor sit amet, consectetur elit Strandeng blir i denne perioden rødlistet med status nær truet 10 nedbygging av denne B-lokaliteten svekker ikke forvaltningsmålet for naturtypen strandeng Tilla også kommuneplanene vekt, samt godt formål Strandeng - Viernbukta naturreservat

Kunnskap i forvaltningen i Orkdal kommune! (Naturbase!)

En av fire «gapahuker» Klikk ikonet for ådolor leggesit til amet, et bildeconsectetur Klikk ikonet ipsum elit for å legge til et bilde

Tre andre eksempler Klikk ikonet for å Klikk ikonet for å Klikk ikonet ipsum dolor sit amet, consectetur elit for å legge til et bilde legge til et bilde legge til et bilde

Eksempel 1: Skogen

Mandat skogplanting som klimatiltak Bruttoliste hvilke som egner Klikk ikonet for å legge ipsumfor dolor sit arealer amet, consectetur elit til et bilde seg for planting Vurdering av arealene gitt en avveining hensynet ipsum dolor amet, consectetur elit mellom til sit klima, naturmangfold og andre miljøverdier og elit ipsum dolor sit amet, consectetur næring Forslag til miljøkriterier Vurdering av virkemidler for å oppnå planting på nye arealer Vurderingene skal baseres på eksisterende lov- og regelverk

Hva ønsker Miljødirektoratet? I sin rapport ønsker Miljødirektoratet å plante 50 000 dekar ny skog årlig, med en kostnad på 100 millioner ipsum dolor sit amet, consectetur kroner i året, i 20elit år.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

Eksempel 2: Nussir (gruvedeponi)

Dumping av gruveavfall til sjøs: Komplekst kunnskapsbehov Klikk ikonet for å legge ipsum dolor sit amet, consectetur elit til et bilde ipsum dolor sit amet, consectetur elit Miljøgifter og spredning Klikk ikonet for å legge til et ipsum dolor amet, consecteturbilde elit Påvirker arter ogsithabitater dolor sit amet, consectetur elit på alle ipsum livsstadier ipsum dolor sit amet, consectetur elit Påvirker lokalsamfunnet Strømningsmønster Fysikk, biologi og kjemi Verdisetting av allmennhetens felles arealer Ny metodikk for å redusere avgangsmasse og negative

Hva er alternativene? Klikk ikonet for å legge dolor sit amet, consectetur elit til et bilde Ingenipsum gruvedrift ipsum krav dolor sit amet, consectetur elit Strengere Landdeponi I denne saken Mer kunnskap Som skal ha relevans i forhold til avgjørelsen Forurensingsloven

Gruvedrift i Engebøfjellet Klikk ikonet for ådolor leggesit til amet, et bildeconsectetur elit ipsum

Klikk ikonet for ådolor leggesit til amet, et bildeconsectetur elit ipsum

Klikk ikonet for ådolor leggesit til amet, et bildeconsectetur elit ipsum

Hva har Miljødirektoratet sagt om NUSSIR? Reppafjorden, Kvalsund kommune i Finnmark ipsum dolor sit behandlingen amet, consectetur elit I forbindelse med av innsigelsessaken ber Miljøverndepartementet om Miljødirektoratets ipsum dolor sit amet, consectetur elit faglige vurdering av følgende forhold, i lys av blant annet Fiskeri- og kystdepartementets uttalelser og Nussir ASAs ipsum dolor amet, consectetur elit kommentarer til sit disse: ipsum dolor sit amet, elit Strømningsforhold ogconsectetur eventuell spredning av ipsum dolor sit arealet amet, consectetur elit til deponi partikler utover som er satt av Utlekking av tungmetaller fra deponiet med vekt på ny rapport om utlekking som er kommet etter at saken har vært på høring etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven Om marint naturmangfold er tilstrekkelig utredet i forbindelse med reguleringsplanen

Eksempel 3: Kråkeboller

Taren som forsvant før ipsum dolor sit amet, Der det var mil etterconsectetur mil med frodigelit yrende «jungel», er det nå mudderbunn eller nakent fjell dominert av trådalger i sør og kråkeboller i nord. I Nord-Norge har enorme mengder kråkeboller beitet ned tareskogen siden 1970-tallet. Ingen kjenner årsaken til dette. Fra svenskegrensa til Lindesnes har 90 % av

Kråkebollenedbeiting av tare Klikk ikonet for å legge ipsum dolor sit amet, consectetur elit til et bilde ipsum dolor sit amet, consectetur elit Legger havbunnen øde og ødelegger gyte ipsum dolor og sit amet, consectetur elit oppvekstområdene for kystfisk og andre kystrelaterte organismer. Vi kjenner ikke årsaken, etter 40 år med kråkebolleinvasjon

Kunnskap om gjenetablering av tareskogen Klikk ikonet for å legge ipsum dolor sit amet, consectetur elit til et bilde Brentipsum kalk dolor som sit amet, consectetur elit virkemiddel ipsum dolor sit amet, consectetur elit Ikke forvaltning Miljødirektoratet sa ja til forurensing Fordeler vs. ulemper

Politikk og kunnskap

Kilde: Foto: Bjørn Frantzen

Endrer politikken kunnskapen? Klikk ikonet for å legge til et bilde ipsum dolor sit amet, consectetur elit Nei (?) dolor sit amet, consectetur elit Men, ipsum spørsmålene vi får vilipsum endre dolorseg sit amet, consectetur elit Kunnskap vs.dolor sit amet, consectetur elit ipsum kunnskapsønsker

Kunnskap helt til slutt dolor consectetur elit Og såipsum er det sliksitatamet, vi aldri vil være enige om Å ikke ville vite har jeg aldri sans for! kunnskapen. (å ha bestemt seg på dolor forhånd ersit ikkeamet, så mye bedre) ipsum consectetur elit GMO Det gjelder ipsum både dolor sit miljøforvaltning amet, consectetur og politikk! elit Menneskeskapte klimaendringer ipsum dolor sit amet, elitbiler? Er dyrene mer redde forconsectetur mennesker enn for Er grønne sertifikat bra for miljø/klima? Kraftutbygging og NM(L)

Takk for meg...